MITT NYTTÅRSFORSETT

Nå når alle er midt i jula, så hopper jeg glatt over jula, og går direkte til nyttår 😉

Jeg pleier ikke å ha nyttårsforsetter egentlig. Det er jo sånt man har vanskelig for å holde, tradisjonen tro 😉 Men likevel har jeg nå sett meg lei på en del ting, og kommet på et nyttårsforsett.

Hvor smart det er, kan helt sikkert diskuteres?!

Jeg merker at matlysten er på vei ned. Og det er ganske så fortvilende, nå når vi går inn i den sesongen med flere av mine favorittretter. Pluss at jeg er vel i grunnen tynn nok nå. Blir jeg tynnere enn dette, så vil jeg jo risikere å bli mager. Og det har jeg ikke lyst til.

I dag gikk jeg rett og slett ut og spiste lunsj. Jeg tvang i meg maten. Det smakte godt, men jeg hadde ikke egentlig lyst på. I går spiste jeg svært lite. Det kom jeg ikke på før om kvelden.


Jeg gikk en tur til byen, handlet litt, og spiste lunsj på Jordbærpikene 🙂

Men tilbake til Nyttårsforsettet…..Matlysten begynner å gå ned, når trivselen blir dårlig. Det har jeg merket meg. Og akkurat nå begynner jeg å trives direkte dårlig i enkelte deler av livet mitt.

Jeg begynner nemlig å se meg mektig lei av folk som sprer rykter, og finner på dritt for å slenge ut til andre, i håp om å ha den beste historien å virke interessant med. Det er virkelig ikke voksent, og totalt på fjortis-stadiet.

Og noen av ryktene jeg hører, er direkte ondsinnede. For utrolige til å være sanne. Likevel virker det som at folk tror på det!

Jeg kan bare ikke skjønne det. Noen av ryktene er jeg også med i. Og jeg kjenner ikke meg selv igjen. Og heldigvis er det andre også som sier de ikke kjenner meg igjen. Men likevel. Hva er poenget?????? Jeg kan ikke forstå at voksne folk skal ha behov for å gjøre sånt? Jeg kan ikke forstå at ikke voksne folk har bedre ting å gjøre? Jeg kan ikke forstå at voksne folk ikke kan begynne å leve sitt eget liv, istedet for å leve livet sitt gjennom andre?

Så mitt Nyttårsforsett er i grunnen svært enkelt:

Jeg skal melde meg ut av alle gruppene jeg er medlem i på Facebook. Jeg skal slutte å være sosial. Jeg skal mure meg inne i mitt eget hus, og la alle andre slippe å se meg. På den måten vil jeg beskytte både meg selv og andre som måtte være så uheldige å komme i min vei. De vil i alle fall slippe rykter hvor jeg er innblandet.

Jeg snakker om de sosiale gruppene….vennegruppene, singelgruppene…osv.

Jeg skal, enn så lenge, fortsatt være med i strikkegruppene, matgruppene, og fotogruppene. For der handler det jo om mine interesserfelt. Men mitt største interessefelt, vennskap, der må jeg nok kutte ned kraftig. Jeg er så lei. Og det sliter meg så enormt ut. Jeg må bare innse det, jeg har ikke helse til å omgås så mange mennesker, hvor en del av dem elsker å meske seg i slemt sladder om andre. Og det er akkurat det som sliter meg ut….sladder, rykter, drittslenging. Jeg kunne akseptert det om alle sammen var 16 åringer. Men de er jo ikke det. De er jo langt over 30 de aller fleste.

Jeg blir så lei meg. Jeg klarer ikke å late som ingenting. Jeg mister min bevegelsesfrihet. Jeg er et sårbart menneske. Et følelsesmenneske. Og mye kan gå inn på meg. Jeg er ikke hardhudet nok. Ikke engang når det ikke gjelder meg selv. For dette handler ikke alltid om meg selv. Neida…jeg har bare foreløpig lightversjon av ryktene om meg selv. Men har venner som har det litt tøffere. Og jeg blir lei meg for det også jeg.

Jeg synes bare det er så hårreisende tåpelig, og uendelig trist.

Jeg kan rett og slett ikke la meg ødelegge av dette. Jeg kan ikke tillate det. Derfor må jeg melde meg ut.

Dessverre, vet jeg godt at en depresjon fort kan være konsekvensen for min del. Men jeg får heller forsøke å gå så mye tur som mulig, for å veie opp for det andre jeg da vil savne. Kanskje klarer jeg å holde depresjonen på avstand. I alle fall en stund.

Jeg er ikke sterk nok…enda, til å leve og være sosial. Jeg er ikke slem nok!


Jeg får til dette av og til. Men nå har jeg nådd et metningspunkt.

 

Det positive er jo at jeg vil få mye bedre tid her på bloggen, både til å lese og å skrive 😉

Ikke så galt at det ikke er godt for noe 😉

 

 

#rykter #løgner #venner #facebook #ryktespredning 

 

 

 

STRIKKEDILLA

Strikkedilla, det skulle man tro jeg har for tiden. Men det er en veldig enkel forklaring.

Jeg har nemlig laget meg en provisorisk stue i kjelleren, sånn i mangel av min vanlige stue.

Og det å ha en stue på et knøttlite rom i kjelleren, gir ikke mulighetene til de store bevegelsene. Og siden jeg ikke har TV heller her, og helst litt dårlig lys, så har jeg plassert den bærbare PC’en i en stol, satt på noen TV-serier, samtidig med at strikketøyet har fått sin renessanse her i dette rommet 🙂 

Så nå har jeg sett en serie på NRK sine nettsider, samtidig som jeg har strikket ferdig 3 prosjekter.
Utrolig kjekt å få så mye nytt på en gang 😉


Pleddet er til min datter. Det passer inn på rommet hennes, tror jeg. Ikke sikkert hun synes det selv, men mykt og godt er det i alle fall 🙂
Skjørtet er Klompelompe. Det var veldig enkelt å strikke. Og jeg brukte litt tykt restegarn. Det er nok litt tykkere enn originalen, men jeg synes at akkurat det var veldig fint 🙂
Lua er også restegarn. Det er Marius saggelue, strikket i Alfa fra Sandnesgarn.

Skjørtet har jeg brukt ved 2 anledninger allerede 🙂 Jeg elsker kjoler og skjørt 🙂 Og veldig kjekt å kunne bruke noe man har laget selv 🙂

Lua vil være god på kalde og sure dager. Den ble ferdig nå i kveld 🙂 Måtte jo ut og prøve den 🙂

Nå må jeg finne noe nytt å strikke. Jeg har noen planer, men mangler litt garn etterhvert 🙂

Sånn går dagene her hos meg, når jeg ikke orker å gjøre stort annet 🙂

 

 

#strikketøy #strikkeprodukter #garn #strikkedilla #garnglede #skjørt #pledd #lue

ÅRETS RYKTE

Forrige fredag var jeg på julebord.
Det var ikke jobbrelatert. Det var et julebord arrangert i Venneklubben jeg er med i på facebook.

Der skulle det komme rundt 50 mennesker. Noen jeg kjente, og mange jeg ikke kjente.

Og det rare er når folk vet hvem jeg er, og jeg ikke aner hvem de er 😉

Så da jeg og min venninne sto i garderoben for å henge av oss yttertøyet, kom det to andre damer, som også skulle på det samme julebordet.

Og da blir det jo til at man presenterer seg for hverandre 🙂

Jeg presenterer meg oftest med kun fornavn i sånne sammenhenger. Og jeg foretrekker jo at den jeg hilser på også gjør det. Det har noe med at det er så vanskelig å huske så mange navn. Og lettere når det kun er fornavn å huske på.

Så jeg sier fornavnet mitt. Og den ene damen utbryter: “Eva G…….?”
Ja, det er mitt navn, og jeg kikker spørrende på henne, og lurer på hvordan hun vet hvem jeg er? 

Da forteller hun at hun hadde hørt at jeg hadde vært sammen med en fyr, og så nevnte hun stedsnavnet hvor han bor.

Jeg mistet munn og mæle. Sto bare der med måpende ansikt, mens tankene mine virvlet i et fullstendig kaos.

Hæ? Hadde jeg vært sammen med en fyr der? Jeg spurte henne hvem det var for en type, mens jeg sa at jeg har aldri vært sammen med noen som bor der.

Etter litt tankevirksomhet kom hun på navnet hans. Hun hadde pratet med ham, og han hadde sagt at han og jeg hadde vært sammen i et par år!

Jeg holdt på å svime av da hun fortalte dette!

Utrolig men sant, dette er en type jeg ikke engang har møtt!
Jeg har sett ham en gang, i samme lokalet som meg. Men jeg har ikke møtt ham.

For en tid tilbake hadde jeg en stalker.
Jeg trodde jeg ble kvitt ham. For jeg gikk hardt ut på facebook, og skrev om respekt. Dette leste han, og skjønte med det samme at jeg skrev om ham. Selv om jeg ikke nevnte hverken navn eller sted.

Dermed blokket han meg på facebook. Blokket meg? Det var jeg som burde blokke han. Men jeg pleier ikke drive med blokkeringer. Hvis folk ikke kan oppføre seg, tar jeg igjen med mitt skrivetalent!

Og det virket jo det. Jeg hørte jo ikke mer fra ham. Lenge.

Men så en dag tok han kontakt igjen. Og var veldig spak. Jeg svarer kort, og er ytterst forsiktig. Jeg er jo høflig 🙂

Men så var det dette ryktet da, som jeg plutselig fikk servert. Om dette forholdet jeg skulle ha hatt i et par år. Det var med ham, stalkeren.


Da jeg fikk høre hele historien, kunne jeg ikke annet enn å le. Og samtidig undrer jeg meg over hvem andre han har fortalt dette til? Men jeg tror ikke det kan være så mange, ellers burde jeg vel ha hørt om det før tenker jeg 🙂

Inni meg synes jeg synd på ham. Han er nok en person som ikke har det alt for godt med seg selv. Men jeg synes ikke det er rettferdig at jeg skal ta støyten. Jeg har da nok å slite med selv. Jeg trenger ikke å ha et forhold jeg ikke engang kjente til selv 😛
Men mest av alt, så er det dumt av ham å lage sånne historier som ikke er sanne, og utgi dem som en sannhet. Det skader kun ham selv.

De fleste som kjenner meg, eller vet hvem jeg er, skjønner jo at det forholdet ikke er tilfellet. Men det er jo ikke alle som kjenner til meg så godt. Og de tror jo på det.

Jeg får høre av og til at jeg er en profilert person der inne i de gruppene jeg er medlem i.
Og det er jo helt klart, at som “kjendis”, vil man jo oppleve en del merkelige hendelser, og det vil dannes rykter.
Og det erfarer jeg jo for tiden.

Men jeg overlever det også. Så lenge jeg selv kjenner sannheten, så er det vel ingen fare 🙂

 

 

#rykter #sannhet #løgn #kjendis

EXTREME MAKEOVER PÅ GANG I STUA MI

Dagene går fort nå. Egentlig ikke noe fortere enn de dagene som har vært. Men det føles bare sånn.

Jeg har mye å styre med for tiden. Slapp og trøtt. Men hviler når jeg kan.

Nå om dagen holder jeg på å rydde stua. Alt skal ut. For i neste uke skal stuen få en aldri så liten oppgradering. 
Jeg bor i en horisontaldelt tomannsbolig. Leiligheten min er i 1. etasje. Dette er et hus bygget i 1960. Altså litt eldre enn meg selv 😉

Huset har ingen lydisolasjon. Og det er fryktelig plagsomt når man bor i den nederste leiligheten.
Og nå velger jeg å gjøre noe med det. I alle fall å begynne med det.
Og stua er først ut.


Her er spisestuedelen av stua mi 🙂 Her sitter vi og spiser alle våre måltider.
Taket er noe gammelt rask, som sikkert har vært kledd med papp en gang i tiden. Det er ingen varmeisolasjon i mellom etasjene, og heller ingen lydisolasjon. Dette skal gjøres noe med. Her blir det både varme- og lydisolasjon, pluss fine takplater.
Gulvet har jeg aldri likt. Jeg er ikke så glad i sånne plankebord. Og det er store mellomrom mellom noen av dem også. Jeg har mer enn en gang mistet ting (nåler og strikkepinner) mellom bordene 😉 Plagsomme greier. I tillegg er gulvet så slitt, at å få flis i foten når man går over det, er en dagligdags hendelse.
Nå har jeg bestilt vinylgulv. Ja…faktisk. Det høres veldig 60-70 talls ut, men det er toppmoderne biter, som klikkes sammen akkurat som laminat og parkett 🙂 

Jeg har bestilt valnøttoverflate.
Vinylparkett, eller hva jeg nå skal kalle det, er slitesterkt, passe demping (som parkett), og lunt. I tillegg tåler det litt vannsøl. Egner seg veldig godt i rom som kjøkken og gang, i tillegg til alle de vanlige rommene man ville velge parkett til 🙂 Den sorten jeg har bestilt, har også lyddemping. Noe som vil være gunstig for barna mine, som begge har soverom under stua 🙂

Jeg ser sånn frem til dette her ♥

Det er jo ikke noe som skal gjøres med veggene i denne omgangen. Men likevel vil resultatet bli et helt annet enn dagens utgangspunkt 😀

Og så ser jeg frem til å få litt mindre lyd fra naboene ovenpå 🙂

Jeg sliter med hvor jeg skal plassere alle møblene underveis, men skal nok få det til på en eller annen måte 🙂

Blir ikke mindre sliten og utmattet av dette. Men jeg vet at tilværelsen vil bli mer behagelig når det er ferdig. Både med tanke på å slippe å risikere flis i foten, og lyd fra naboen 🙂

Men aller først, skal jeg på julebord i kveld.
Er egentlig ikke i form til det. Men gleder meg likevel 🙂
Og mat må man jo ha uansett, og herlig å slippe å lage den selv 🙂

Ønsker alle en fin fredag 🙂

 

#interiør #oppussing #makeover #stue #oppholdsrom

MONICA OG BARBARISTA I BERGEN, ET HERLIG GJENSYN :D

Jeg er ikke ferdig å skrive om Bergen enda 😉 Har planer om noen innlegg til 🙂

Jeg er fortsatt på lørdagen.

Etter mitt møte med maikensnattblogg, går ferden innom Galleriet, i jakten på en ny paraply, etter at den jeg hadde, blåste på sjøen.

Galleriet er egentlig ganske stort. I alle fall når man leter etter en liten ting. Og selvsagt klarte jeg ikke å komme meg ut derfra, uten litt mer i posen enn kun en paraply!

Jeg fikk nemlig også kjøpt meg en bluse, og et smykke til blusen.

For det hadde seg nemlig slik, at jeg hadde glemt et klesplagg igjen hjemme. Og da måtte jeg jo ha noe fint, som passet til noe av det jeg ikke hadde glemt igjen 😉

Og da ble det en bluse.

Målet med pene klær, var at jeg skulle møte min skjønne og gode venninne, Monica ♥ Og siden dette var om lørdagskvelden, og vi skulle møtes på et utested, så var det naturlig å kle seg opp litt 😉

Vi skulle møtes på BarBarista. Det var der vi møttes aller første gang også. For noen år siden nå.

BarBarista hadde jeg ikke oppdaget om det ikke var for Monica. Og jeg klarer ikke å være i Bergen, uten å se om det er åpent der. For da vil jeg selvsagt innom. Der kan jeg sitte lenge, og bare ta inn over meg alle inntrykkene av kaos satt i system 🙂
I fjord vår skrev jeg et innlegg om BarBarista. Og det kan du lese om HER!

Monica ble jeg kjent med på et nettsted for noen år siden. Vi fant fort tonen i skrift, og hadde følelsen av at vi ville trives godt sammen in real life også. Og vi fikk rett.

For meg er en tur til Bergen, uten å møte Monica, en slags form for bomtur. Monica ER Bergen….liksom. For meg da 🙂


Endelig gjensyn med Monica ♥

Vi er veldig forskjellige jeg og Monica. Hun er høy og mørk, jeg er liten og lys. Også personlighetene våre, og ikke minst livene våre, er veldig forskjellige.
Men så er det vel sånn da, at motsetninger tiltrekker hverandre 😀
I alle fall i dette tilfellet 😀
Jeg er ganske sikker på at vi har et trygt og godt vennskap, livet ut. Det er ikke mye vi ikke vet om hverandre 😉

Da jeg var på vei til BarBarista for å møte Monica, gikk jeg forbi en demonstrasjon på Torgalmenningen.

Jeg tenkte først at det kanskje handlet om grusomhetene i Paris dagen før. Men etter å ha forsøkt å lese banneret, fant jeg ut at det handlet ikke om det. Men jeg klarte heller ikke å tyde hva det dreide seg om. Det var i alle fall mange mennesker som gikk i fakkeltog, og samlet seg her. De ropte slagord og sånt. Jeg har aldri sett noe sånt jeg. Så ble litt fascinert av hele greia.

Men jeg hadde dårlig tid. Jeg var allerede sent ute, og hastet videre etter å ha kikket litt på eventen.

Vel fremme, var det ikke bare Monica som var tilstede. Men også hennes samboer, og en felles venn av dem.

Samboeren hadde jeg ikke hilst på før. Han heter Bjørn, og er fra dejlige Danmark ♥

Jeg synes det var veldig kjekt å møte ham. Jeg har jo hørt veldig mye om han da, og det var kjekt å se om inntrykket jeg hadde fått av ham, stemte. Og det gjorde det altså 🙂 Jeg synes de to var veldig søte i sammen, og jeg tror det er et forhold med en veldig lys fremtid ♥

Nå har jeg ikke bilde av Bjørn da. Men jeg knipset noen snapshots fra BarBarista, fra vinkler jeg ikke har knipset før.


Taket er like spennende å kikke på, som veggene, eller møblene eller alt annet av pynt og krimskrams. En variert samling av “kunst” i alle slags kategorier, er hengt opp til pynt. Og fargene i lokalet er dype, klare og behagelige.


Det må være et mareritt å tørke støv her. Så jeg er glad jeg ikke har den jobben. Men som gjest, er det en artig opplevelse å se seg rundt. Man oppdager stadig noe nytt som man ikke så forrige gang man kastet et blikk i den retningen 🙂


Det er et mangfold av møbler i lokalet. En blanding av hummer og kanari. Vi satt i en sittegruppe med noe som sikkert hadde passet inn i victoriatiden eller noe sånt. Gode møbler var det. Men de hadde ikke passet inn i min stue 😉


Å kaste et lite blikk mot baren, viser mangfoldet i dekoren. Det er et sammensurium. Men det er også veldig behagelig å kaste øynene på. Man føler ikke at det er kaotisk. Det er spennende og levende, og delikat på samme tid.

Dessverre yter ikke bildene mine rettferdighet til lokalet. Jeg hadde kun mobilen, og det lille kompaktkameraet med meg, og brukte ikke blits. (Vil ikke trekke til meg for mye oppmerksomhet da, vet du) 😉 🙂

Møtet med Monica varte til sene kvelden. Men til slutt måtte jeg kaste inn årene, og trekke meg tilbake.
Det hadde vært en utrolig kjekk kveld. Og jeg storkoste meg. Og jeg gledet meg til neste gang, allerede før jeg gikk derfra.

Monica er det alltid en glede å møte. Og jeg savner henne mye når det går for lang tid.

Og Monica, hun er blogger hun også 🙂 Hun er ikke alltid så aktiv. Det kommer an på hva som skjer i livet hennes. Men har du lyst å ta en kikk, kan du finne bloggen hennes HER 🙂

Jeg gleder meg til neste Bergenstur, da jeg har lyst å møte igjen alle jeg møtte denne turen også 🙂

 

 

 

#bergen #barbarista #uteliv #venninner #vennskap #interiør #reise

BLOGGVENNINNETREFF I BERGEN

Som mange av dere har fått med dere, ble det aldri så lite bloggvenninnetreff når jeg var i Bergen i helgen 😀

Jeg var på forhånd ganske spent, og skulle sjonglere tiden min fra å være tilskuer på stavdrillkonkurransen på Askøy, til å møte bloggvenninne inne i Bergen. 

Og så er det jo engang sånn, at jeg er meget stedblind. Eier ikke stedsans, og er utrolig takknemlig for mobiltelefoner og GPS.

Men ikke engang mobiltelefonen klarte å veilede meg skikkelig inne i Bergen sentrum. Til og med den ble litt stedvill.
En fortvilende situasjon.
Jeg er glad jeg er av den tålmodige sorten, for hvis ikke, så hadde telefonen havnet veggimellom. Det var like før 😉

Men til slutt klarte både telefonen og jeg å skjerpe oss, og fant frem til ønsket parkeringshus 🙂 Og så måtte jeg en rask tur innom hotellet, for å legge fra meg diverse fotoutstyrstilbehør osv.

Til slutt var jeg klar for å rusle til Galleriet kjøpesenter for et møte med maikensnattblogg 🙂

Meeeen…jeg er jo ikke så veldig kjent i alle delene av byen, og dette var en litt ukjent del av byen for min del. Jeg bodde ikke veldig langt fra Grieghallen. Så da var det frem med mobilen og GPS igjen. Og tror du at det gikk noe bedre enn da vi var i bilen?
Nei, jeg kan ikke si det!

Men jeg følte likevel at jeg måtte være på sånn noenlunde rett vei, siden jeg så ting etterhvert, som jeg gjenkjente fra tidligere besøk.

En hyggelig mann kommenterte at jeg drev og navigerte med GPS, og jeg fortalte at det gikk litt dårlig. Så da fikk han vist meg veien, og glad var jeg for det, for da var klokken blitt lovlig sent 😉 Men jeg hadde sendt henne melding om at jeg var litt forsinket.

Jeg gikk til avtalt møtested, og fikk øye på en nydelig, søt dame som så ut som hun ventet og så etter noen. Jeg tippet det var meg hun så etter 😉
Og jeg fikk rett 😀

Her er vi i beste selfiemodus 🙂

Vi ble fort kjent. Sånn er det jo når man treffer på noen man har lest mye om, og kommunisert litt med i kommentarer osv. Og vi fant tonen umiddelbart 🙂

Vi besluttet å gå og spise, og siden jeg ikke er så kjent i byen, så var det helt klart hvem som fikk lov til å guide 🙂 Og jeg er med på alt som er gøy 🙂

Vi fant bord der vi hadde besluttet å gå. Stedet heter Pygmalion, og var en koselig liten café med lun atmosfære og økologisk mat visstnok.


Menyen var innholdsrik, med mange spennende retter jeg ikke hadde hørt om engang 😉


Mitt valg falt på Pygmalion Classic, som var pannekaker fylt med Brie og bacon, og toppet med en avocadodressing. Det smakte veldig godt, og jeg ble mer enn god og mett 🙂

Praten gikk lett, og vi koste oss veldig. Men til slutt brøt vi opp, og våget oss ut i det bergenske ruskeværet igjen.

Selvsagt måtte vi ned på Bryggen, og se på den varslede, mulige stormfloen. Men, den glimret med sitt fravær.


For å få en aldri så liten følelse av sjøvann, våget vi oss ned til vannflaten, med fare for å bli våt på bena 😉

Og det gikk som det måtte gå….ingen av oss falt på sjøen, men det gjorde paraplyen min. Ute av stand til å tenke, sto vi begge og så på at paraplyen gikk til bunns. Jeg kom ikke på å ta bilde engang 😉

Ferden vår gikk videre til Bondens marked og Torghallen. Og på veien bort dit, gikk vi forbi en “syngende” sjørøver.


Vi er jo alle kjent med Kaptein Sabeltann, men jeg tror likevel han her var av et annet kaliber 😉

Bondens marked var en rekke med boder hvor man kunne få kjøpt litt av hvert av mat og drikke. Selv endte jeg opp med en rabarbrachutney. Det var kjekt å stå der og få smaksprøver av de forskjellige smakene 🙂


Det var mye vi hadde lyst å smake på, men vi var fortsatt mette etter det gode måltidet på Pygmalion.


I Torghallen var det mye spennende, og det luktet sjø og godt 🙂 Vi tittet inn til disse, og det så ikke ut til at de alle var i like god form.

Vi hadde noen kjekke timer sammen, og tiden gikk fort. Vi avsluttet det hele i andre etasjen på et etablissement som het Lido(?), hvis jeg ikke husker feil.


Jeg hadde aldri kommet på å gå inn hit, hvis jeg ikke hadde vært i følge med noen som hadde vært her før. Jeg hadde nok trodd at det kun var kontorlokaler i bygget. Men så feil kan man ta. Det ble ikke så mye bilder herfra, men et bilde av veggdekoren i gangen innenfor døren ble det jo. Og det var et gammelt bergensmotiv 🙂

Ute var det ruskevær, mens vi satt inne med fin utsikt, og hadde kaffe, og jeg hadde noe søtt til kaffen 🙂


Jeg vil gjerne takke så mye for følget, for praten, og for at du tok meg med på steder jeg ikke visste om 🙂 Du gjorde så mye for at Bergensoppholdet mitt ble minnerikt og en stor glede. Og jeg vil gjerne møte deg igjen, i Bergen eller i Stavanger/Sandnes 🙂
♥♥♥

 

#blogg #møte #treff #venninner #bergen #opplevelser #mat #glede #ruskevær #sjørøver #sjø #bryggen

TERROR OG KRITIKK

I dag så jeg meg lei på det man nå kan lese i media, og som deles på Facebook i relativt stor skala, om kritikken til oss mennesker som visstnok bryr oss mer om Paris enn Beirut.

Jeg klarte ikke å la være å skrive om mine tanker, i et langt innlegg på Facebook.

En aldri så liten “tordentale” 😉
Jeg referer den her:

God morgen 🙂

Med helgens opplevelser friskt i minne om terror og uro rundt om i verden, blir jeg bestyrtet over kritikken som nå diskuteres i media og andre steder. Kritikken som beskylder folk for å kun bry seg om det som skjer i umiddelbar nærhet, hvor Paris er viktigere enn Beirut etc.
Sånn er det jo bare ikke. Vi bryr oss om alle. Men all grusomheten er vanskelig å ta inn over seg. Og skulle vi gjøre det ( noe som da ville skje daglig, all den tid det skjer noe grusomt ett eller annet sted i verden hver dag), så ville vi alle sittet her som deprimerte, bitre og mørke mennesker alle som en.

Forskjellen mellom Paris og Beirut er at Paris er nærmere oss i avstand og liv. Det er større sansynlighet for at vi selv, eller noen vi kjenner, kunne være der akkurat da det skjedde. Sannsynligheten for at noen av våre er i Beirut, er veldig liten. Derfor er sjokket større, når grusomhetene begynner å komme så nært at det faktisk kan ramme oss direkte!

Jeg synes kritikken og diskusjonen er smålig. Selv unngår jeg å lese så mye nyheter, for all grusomheten som kommer frem, gjør meg deprimert og lei meg. Ja, det er viktig å vite hva som skjer i verden, men jeg får det med meg på ett eller annet vis uansett. Jeg dør ikke om jeg ikke får vite om den siste selvmordsbomben i Syria akkurat den dagen det skjer. Jeg blir lei meg når jeg hører om det, men velger å ikke la det synke så dypt inn. Og det er for min egen beskyttelse. Skal jeg kunne fungere her i verden selv, kan jeg ikke la alt gå inn på meg. Og det tror jeg gjelder alle mennesker. Noen har litt mer å gå på enn andre. Det er viktig å huske på. Vi er alle medmennesker….Og vi er alle menneskelige. Og vi er alle redde for hva som kan skje. Og vi er redde for at noe skal skje oss selv eller våre nærmeste. Det er helt normalt, og ikke noe man har noen rett til å kritisere, hverken i media eller andre steder!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Selv har jeg et forhold til både Paris og Beirut. Paris har jeg vært i 12 ganger, og jeg giftet meg til og med der. Beirut kjenner jeg godt gjennom pappaen min, som var der i over et halvt år. Jeg har mange minner fra Libanon og Israel, som han sendte hjem til oss med fly, i form av gaver og historier ♥
Jeg har også et forhold til Afghanistan. Det skjer mye grusomt der også med jevne mellomrom. Mitt forhold til det landet er fordi jeg har vært samboer med en fra Afghanistan. En flott mann, med gode verdier.
Jeg har et forhold til Kongo også. For jeg har venner som reiser dit både titt og ofte, og hjelper nødstilte barn. Og grusomheter skjer også der i landet, hver eneste dag.

Jeg er lei meg for at det skjer så mye terror og ufred rundt om i verden, men verden kan ikke hjelpes samme hvor mange flagg vi dekker ansiktene våre til med. Vissheten om at vi alle bryr oss, er god nok mener jeg. Og vi gjør det vi kan, på hver vår måte. Og vi markerer det på hver vår måte.

Da terroren rammet oss selv, ble rosen et symbol. Når terroren rammet Paris, ble det franske flagget et symbol. Disse hendelsene er nære. Det betyr ikke at vi ikke bryr oss om resten av verden også. Men jeg vet at jeg ville bli fryktelig deprimert hvis man skulle markere alle grusomme hendelser i verden her på facebook. Da kunne vi glemme å poste bilder og statusoppdateringer om latter og glede. For så mye grusomt skjer tross alt hver dag en eller annen plass. Da ville facebook blitt oversvømt av grusomheter. Og jeg mener det er en fin balanse allerede her inne. Nyhetsmediene tar seg av resten av grusomhetene. Det trenger ikke å oversvømme facebook også!

Ønsker alle sammen, kjente og ukjente, en fin og fredfull dag. Pass godt på hverandre, og send noen tanker til de som ikke har det så bra også ♥ Verden kan kun reddes med kjærlighet, ikke kritikk, krig og hat.

Eva Gaudland sitt bilde.

 

 

#terror #krig #hat #tårer #kritikk #kjærlighet #omsorg #omtanke

FREMME I BERGEN

Det er rart med det, men med en gang jeg er på tur, stiger energien litt.

Ikke at jeg er noen energibombe akkurat nå. For jeg er passelig sliten etter å ha kjørt bil i mange mange timer. Men jeg er glad i å kjøre bil 🙂 Det er ikke noe jeg stresser med. Det er noe jeg føler jeg behersker ganske godt, og jeg koser meg.

Men været kunne absolutt vært bedre.

For like etter vi hadde startet, ble været dårlig. Allerede på motorveien mot Stavanger, kom det et tett og heftig haglvær. Veien ble helt hvit, og trafikken gled sakte. Jeg tipper det var mange som meg, som enda kjører på sommerdekk.

I bilen hadde jeg dyrebar last. 3 jenter i alderen 14 og 15 år gamle. De skulle jeg kjøre trygt frem til Askøy, og stavdrillkonkurransen som skal foregå der denne helgen.


Meg og datteren min mens vi sitter i bilen og venter på den siste ferga 🙂 Det er regn på bilvinduene, og utelyset lar regndråpene kaste skygge 🙂

Mange timer, mil og to ferger senere, kunne jeg kjøre inn på parkeringen på Kleppestø Ungdomsskole på Askøy. Jeg fulgte de 3 jentene inn til klasserommet de skulle sove på. Ikke at jeg trengte det, de klarer seg utmerket på egenhånd. Men klart jeg er litt nysgjerrig på hvordan de skulle rigge seg til 🙂

Da de var ferdige å re opp sengene, var det tid for å gå og spise. Og tid for meg å reise til Bergen.

I Bergen rotet jeg rundt en god stund, før jeg endelig fant frem til hotellet og den anviste parkeringen. Jeg har liksom GPS på mobiltelefonen min. Men den oppførte seg like forvirret som jeg følte meg 😉 Det var mørkt, det regnet og Bergen har ganske mange enveiskjørte gater. Det tok litt tid. Men til slutt kunne jeg parkere bilen tørt og godt nederst i kjelleren i et av parkeringshusene 🙂

Rusleturen til hotellet, var våt. Men jeg klarte likevel å komme tørrskodd frem, og kunne til slutt, ganske sliten og trøtt, gå inn døren på et bitte lite hotellrom i øverste etasje, med skråtak og takvindu og det hele. Veldig enkel standard, og koselig synes jeg 🙂


Koselig lite rom, akkurat passe for kun meg 🙂

Nå er jeg veldig sliten, men i grunnen på en god måte. Jeg fikk jentene trygt frem, jeg fikk meg selv trygt frem, og jeg har nå fått sittet 3 timer og slappet av og kost meg, sett på TV og strikket litt.
Nå skal jeg finne sengen, og lade opp til en kjekk dag i morgen.

Og hvem vet, kanskje jeg får se stormfloen på Bryggen i morgen, om jeg er der akkurat da 🙂

Men viktigst av alt, se veslejenta mi utføre sin One baton i stavdrillkonkurransen, og møte min bloggvenninne, og min venninne 🙂
Gjett om jeg gleder meg? 😀

 

 

#bergen #reise #biltur #vær #uvær #stavdrill #skole #hotell #overnatting

 

TUR TIL BERGEN

Om noen ganske få timer reiser jeg til Bergen ♥

Jeg har brukt hele uken til å lade opp. Det trengs. For jeg er rimelig sliten for tiden.

Denne uken har jeg forsøkt å ha få avtaler, og få planer. Og det gikk sånn noenlunde greit 🙂 Men samme hva, så er kroppen og hodet ikke helt samkjørt for tiden. Hodet vil, kroppen vil ikke.

Jeg gleder meg veldig til et par dager i Bergen. Og det handler om ferie og fritid for min del 🙂
Jeg skal følge denne nydelige gjengen til Askøy, og heie dem frem til pallplass ♥


Hana skolekorps drilltropp. Min datter er nummer 2 fra venstre 🙂

Jeg har booket hotellrom i Bergen, og blir å pendle litt mellom Bergen og Askøy på lørdagen og søndagen.

I Bergen skal jeg møte mennesker jeg gleder meg veldig til å møte 🙂
Blant annet en veldig god venninne, som jeg har savnet mye ♥
Og så skal jeg møte en av bloggvennene mine for første gang 🙂 Det gleder jeg meg ekstra mye til 🙂

Og så håper jeg å få anledning til å gå tur også. Det er en turvei jeg har gått en gang før, og har lyst å gå den omigjen. Vi får se om jeg finner den 🙂

Dette kommer til å bli en veldig god helg. Jeg er sliten, men ønsker fortsatt å ha et liv. Og det har jeg faktisk. Det hjelper å ha jernvilje, og å ville unngå depresjon 🙂 Det jobber jeg aktivt med 🙂

Og kanskje, hvis jeg har godt nett på hotellet, får jeg muligens anledning til å lese meg litt opp på bloggen igjen. Og det gleder jeg meg også til 🙂 Har savnet dere bloggvenner. Jeg sliter litt med å lese for tiden. Pga. at jeg er så sliten, og det er vanskelig å konsentrere seg. Men håper at roen skal senke seg litt nå, omsider 🙂

Ønsker dere alle en riktig god helg ♥

NEDE FOR TELLING!

Jeg er innom ganske kjapt, for å si at jeg har ikke glemt dere. Tvert imot.

Men jeg er rett og slett ikke helt oppegående for tiden. Mye har skjedd i det siste, og det toppet seg denne uken, da moren min igjen måtte flytte, fordi behovene hennes ikke kunne dekkes der hun var og trivdes.

Heldigvis ser det ut til at hun trives på den nye plassen også 🙂


Dette bildet tok jeg i dag, i Sansehagen på det nye hjemmet.

Nå bor hun litt nærmere der hvor jeg bor 🙂

Men jeg er så sliten, at jeg snart ikke vet opp og ned på meg selv. Verden snurrer rett og slett litt for fort rundt for meg nå.
En del ting har jeg måttet sette på vent…. Bl.a. blogg. Både å skrive og lese. Pluss et par andre ting også.
Jeg håper inderlig at ting skal snu snart, og at jeg snart kommer i gjenge igjen. For dette her er meget slitsomt.

Jeg har flere blogginnlegg jeg har lyst å skrive, som jeg har samlet bilder til. Men enn så lenge, orker jeg ikke å tenke på det engang.
Jeg har mange blogginnlegg jeg ønsker å lese. Alle dere som jeg følger, og jevnlig kommenterer hos. Men jeg klarer ikke å henge med. Jeg leser og leser, og klarer ikke å konsentrere meg. Så jeg skal heller gå tilbake å lese når jeg kommer meg “på bena” igjen. Og inntil da har jeg fått samlet opp litt lesestoff iallefall 😀

Neste helg skal jeg til Bergen 🙂 Jeg skal kjøre en gjeng drillpiker som skal konkurrere i drill på Askøy. Jeg får endel fritid, så da skal jeg bruke denne kommende uken til å spekulere litt i hva jeg skal gjøre mens jeg er i en av mine favorittbyer 🙂 Noen har kanskje noen gode forslag?
Jeg satser på at jeg får en relativt rolig uke, sånn at jeg i alle fall har litt energi til koselige ting mens jeg er i Bergen 🙂 Og selvsagt, blir det et påfølgende blogginnlegg etter endt tur 🙂

Men først skal jeg nyte denne helgen, her hjemme 🙂

Kjempegod helg til alle dere der ute i de 100vis av hjem 🙂
God og nokså sliten klem til dere ♥

 

 

#utslitt #sliten #utmattet #blogg #sansehage