TERROR OG KRITIKK

I dag så jeg meg lei på det man nå kan lese i media, og som deles på Facebook i relativt stor skala, om kritikken til oss mennesker som visstnok bryr oss mer om Paris enn Beirut.

Jeg klarte ikke å la være å skrive om mine tanker, i et langt innlegg på Facebook.

En aldri så liten “tordentale” 😉
Jeg referer den her:

God morgen 🙂

Med helgens opplevelser friskt i minne om terror og uro rundt om i verden, blir jeg bestyrtet over kritikken som nå diskuteres i media og andre steder. Kritikken som beskylder folk for å kun bry seg om det som skjer i umiddelbar nærhet, hvor Paris er viktigere enn Beirut etc.
Sånn er det jo bare ikke. Vi bryr oss om alle. Men all grusomheten er vanskelig å ta inn over seg. Og skulle vi gjøre det ( noe som da ville skje daglig, all den tid det skjer noe grusomt ett eller annet sted i verden hver dag), så ville vi alle sittet her som deprimerte, bitre og mørke mennesker alle som en.

Forskjellen mellom Paris og Beirut er at Paris er nærmere oss i avstand og liv. Det er større sansynlighet for at vi selv, eller noen vi kjenner, kunne være der akkurat da det skjedde. Sannsynligheten for at noen av våre er i Beirut, er veldig liten. Derfor er sjokket større, når grusomhetene begynner å komme så nært at det faktisk kan ramme oss direkte!

Jeg synes kritikken og diskusjonen er smålig. Selv unngår jeg å lese så mye nyheter, for all grusomheten som kommer frem, gjør meg deprimert og lei meg. Ja, det er viktig å vite hva som skjer i verden, men jeg får det med meg på ett eller annet vis uansett. Jeg dør ikke om jeg ikke får vite om den siste selvmordsbomben i Syria akkurat den dagen det skjer. Jeg blir lei meg når jeg hører om det, men velger å ikke la det synke så dypt inn. Og det er for min egen beskyttelse. Skal jeg kunne fungere her i verden selv, kan jeg ikke la alt gå inn på meg. Og det tror jeg gjelder alle mennesker. Noen har litt mer å gå på enn andre. Det er viktig å huske på. Vi er alle medmennesker….Og vi er alle menneskelige. Og vi er alle redde for hva som kan skje. Og vi er redde for at noe skal skje oss selv eller våre nærmeste. Det er helt normalt, og ikke noe man har noen rett til å kritisere, hverken i media eller andre steder!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Selv har jeg et forhold til både Paris og Beirut. Paris har jeg vært i 12 ganger, og jeg giftet meg til og med der. Beirut kjenner jeg godt gjennom pappaen min, som var der i over et halvt år. Jeg har mange minner fra Libanon og Israel, som han sendte hjem til oss med fly, i form av gaver og historier ♥
Jeg har også et forhold til Afghanistan. Det skjer mye grusomt der også med jevne mellomrom. Mitt forhold til det landet er fordi jeg har vært samboer med en fra Afghanistan. En flott mann, med gode verdier.
Jeg har et forhold til Kongo også. For jeg har venner som reiser dit både titt og ofte, og hjelper nødstilte barn. Og grusomheter skjer også der i landet, hver eneste dag.

Jeg er lei meg for at det skjer så mye terror og ufred rundt om i verden, men verden kan ikke hjelpes samme hvor mange flagg vi dekker ansiktene våre til med. Vissheten om at vi alle bryr oss, er god nok mener jeg. Og vi gjør det vi kan, på hver vår måte. Og vi markerer det på hver vår måte.

Da terroren rammet oss selv, ble rosen et symbol. Når terroren rammet Paris, ble det franske flagget et symbol. Disse hendelsene er nære. Det betyr ikke at vi ikke bryr oss om resten av verden også. Men jeg vet at jeg ville bli fryktelig deprimert hvis man skulle markere alle grusomme hendelser i verden her på facebook. Da kunne vi glemme å poste bilder og statusoppdateringer om latter og glede. For så mye grusomt skjer tross alt hver dag en eller annen plass. Da ville facebook blitt oversvømt av grusomheter. Og jeg mener det er en fin balanse allerede her inne. Nyhetsmediene tar seg av resten av grusomhetene. Det trenger ikke å oversvømme facebook også!

Ønsker alle sammen, kjente og ukjente, en fin og fredfull dag. Pass godt på hverandre, og send noen tanker til de som ikke har det så bra også ♥ Verden kan kun reddes med kjærlighet, ikke kritikk, krig og hat.

Eva Gaudland sitt bilde.

 

 

#terror #krig #hat #tårer #kritikk #kjærlighet #omsorg #omtanke

21 kommentarer
    1. Kloke ord Eva….Det er viktig å få belyst flere side av en sak! Og verden blir definitivt ikke bedre av at vi dekker profilbildet med et flagg på facebook…… Ikke av at vi lar barten gro heller. Det blir et symbol på noe, men…….. OG ja. verden kan reddes av kjærlighet – ikke av kritikk og hat!:)

    2. Veldig fint skrevet Eva og jeg er så enig med deg. Dessuten er det ikke bare vår skyld, men også media, for Beirut ble knappt nevnt. Som deg ser jeg veldig lite nyheter for jeg kan ikke ta inn alt, så det med Libanon, hadde jeg ikke fått med meg. Dessuten kan vi rett og slett ikke klare å ta inn alt, vi må distansere oss litt. For meg er det viktigst å forstå at terror ikke har noe med religion å gjøre som Erna Solberg da. Dette er ekstremister og de finnes både blant islam og kristne.

    3. på generelt grunnlag, uavhengig av hva som har skjedd i verden ila helgen, vil jeg hevde at media er grunnlaget for den moralske panikken som brer seg når hendelser – store katastrofer eller små enkelthendelser – skjer. Enhver er alltid seg selv nærmest, og det er klart at det som skjer nært oss, påvirker oss mer enn det som skjer mer perifert. Hadde vi skulle tatt innover oss alt som skjer i verden like mye til enhver tid, tror jeg vi hadde gått rundt i en depressiv tilstand og frykt hele tiden.
      Ting vil skje igjen og igjen, og noen ganger vil det påvirke oss i større grad, særlig om vi er knyttet til et sted, personer eller situasjoner. Ett liv tatt er alltid ett for mye, enten det er i arbeidsulykker, drap eller på annen måte. At det er flere som dør i samme hendelse gjør ikke trøsten bedre for de etterlatte.

    4. Flott skrevet:) Det er lett å la seg rive med av all elendigheten som skjer. Men det er også viktig å huske å leve og være takknemlig for det livet en har. Både på godt og på vondt. En må gå rundt å være deprimert bestandig da hvis en skal engasjere seg helt inn i alt som skjer i verden:) Ønsker deg en flott dag fine du:)

    5. karidansen: Tusen takk 🙂 Jeg pleier vanligvis ikke å skrive om politiske eller religiøse standpunkter, for det er så mye følelser i det. Men akkurat i dag følte jeg at jeg måtte si noe. da jeg følte at ting begynte å ta litt over. Ikke at min mening gjør noen stor forskjell, men jeg vil heller ha kjærlighet enn elendighet 🙂 Symboler finnes jo i alle ting…Det gjør jo følelsene og standpunktene mer visuelle. Men det endrer jo ikke noe på årsaken til hendelsene likevel.

      Hat avler ikke annet enn fordommer.

      Og jeg kommer aldri til å la barten gro jeg altså….bare så det er sagt 😉 😛 Hehe 😀

    6. missmommy.blogg.no: Tusen takk 🙂 Ja, akkurat sånn bør vi gjøre, det er den sterkeste motstanden mot ondskapen 🙂

      En god uke til deg <3

    7. Mariann Sæther Tokle: Tusen takk 🙂
      Ja, det er sant, det er ikke vår skyld. Media er eksperter i å hause ting opp, og så henger mange seg på, helt uskyldig.
      Jeg må innrømme at jeg ikke heller hadde fått med meg det med Beirut, før det ble nevnt i disse kritiske nyhetsartiklene. Og glad jeg ikke er alene om det 😉 Vi trenger litt distanse til alt det vonde og vanskelige. Og på den måten kan vi klare å være friske og spre godhet og glede 🙂

      En av de største ekstremistene er jo norsk….hva han klarte helt alene, sitter enda som et sjokk i meg. Forferdelig 🙁 Synd det finnes noen av den sorten, og at man ikke vet det, før de slår til….

    8. rteworld: Ja, media er en uting mange ganger. Men vi er jo opplyste da, i det minste. Men ofte er opplysningene en smule villedende eller ensformige.

      Jeg distanserer meg fra mye i nyhetene, nettopp fordi jeg lar være å lese eller se på TV. Og på den måten tror jeg at jeg klarer å holde min kjærlighet og empati på plass, sammen med forstanden 🙂

      Man aner ikke hva som vil skje neste gang, eller hvor det vil skje. Men når det skjer, vil vi garantert få det med oss 😉 Og som du jo sier….Ett liv tatt, er alltid ett for mye, og samme hva årsaken er. Og alle er vi uerstattelige, det vil alltid være et tap, et savn.

    9. birdbay: Tusen takk 🙂 Ja, det er nemlig det, viktig å leve, og være takknemlig for det livet vi har. Og vi bor jo her, og må ta vare på det vi har her. Vi kan klare å ha empati med andre også, uten å nødvendigvis sette seg inn i alt det grusomme. De som jobber under slike forhold, enten de er journalister, hjelpearbeidere eller andre, de blir jo preget. Og det ville vi bli også, om vi skulle tatt innover oss alt som skjer på denne kloden. Det må være en balanse synes jeg…mellom det som er vondt og vanskelig, og det som er godt og morsomt 🙂

      En flott dag videre til deg også <3

    10. Så fint du skriver om dette 🙂 Jeg holder meg litt anonym på fb i slike “diskusjoner”..men det er jo bare slik at ting en har et “forhold” til går mer innpå en ..og det betyr jo absolutt ikke at en ikke bryr seg om alt det andre vonde som skjer..
      Leste det forrige innlegget også..bra det ble en fin tur til Bergen..og greit du ikke gjør så mye av å kjøre bil..og hyggelig med bloggveninetreff også :)) Klem til søte deg <3

    11. Flott skrevet Eva. Det har satt ord på mye av det vi andre tenker også. Vi klarer bare å ta inn over oss en viss mengde grusomheter om gangen tror jeg, ellers blir vi også litt ødelagte i sjelen. Men følge med gjør vi da alle sammen. Klem fra meg 🙂

    12. Veldig godt innlegg. Jeg er så enig med slik rteworld kommenterer. Og så må vi ikke la frykten ta slik overhånd at det går utover dagliglivet vårt. Som du også sier noe om, så har vi forskjellig grense for hva vi tåler ta inn av alt dette forferdelige. Vi må faktisk beskytte oss selv, for å unngå å bli deprimert og overmannet av frykt.

    13. Ser på måten du skriv at dette var viktig for deg å få ut 🙂 Eg får heilt vondt uansett når det er uskuldige som vert råka, det er meiningslaust og ufatteleg at nokon er i stand til å gjere sånt mot andre.

    14. annebe: Jeg pleier heller ikke å buse ut med ting som kanskje kan støte andre, pga politisk eller religiøse meningsforskjeller, men her følte jeg at ting ble tatt litt ut av proporsjoner. Man skal ikke kritisere folks følelser på den måten synes jeg.

      Bergensturen gikk veldig fint, og nå har også jeg fått skrevet om bloggvenninnetreffet 🙂 Litt treg her, som vanlig 😉 Hihi 🙂

      Men er skikkelig sliten, så ting får komme i den farten som passer best 🙂

      Ønsker deg en fortsatt god kveld fine du 🙂 Klem <3

    15. natheless: Takk for det 🙂 Ja, vi kan ikke ta innover oss alt. Da ville verden blitt alt for grå og trist. Men helt klart følger vi med, og har omtanke og empati med dem som rammes av noe vondt.

      Klemmer tilbake, med ønske om en fin kveld 🙂

    16. maiken: Jeg er enig…vi må ikke la frykten ta overhånd. Det er jo det de vil, de som bedriver grusomhetene. Og klart vi skal ha medfølelse, men det må ikke ta overhånd, for da vil det ta over dagliglivet vårt, og det er ingen tjent med.

    17. renate1981: Ja, dette var viktig for meg. Jeg pleier ellers ikke å ytre meg høylytt om saker som har med politikk eller religion å gjøre. For jeg vet at det finnes så mange meninger, og hver av dem er riktig for dem som mener det. Meningsløst er sånne handlinger så til de grader. At man kan ikke fatte hva som spinner rundt i hodet på dem som gjør sånne ting…..

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg