TUSEN TAKK TIL DERE

Tusen takk for at du er du, for at akkurat du kommer innom og leser hos meg. Tusen takk for all støtte jeg får i fine kommentarer og tilbakemeldinger. Det varmer så utrolig godt. 

Livet består seg av oppturer og nedturer, men som regel går det jo greit, sånn midt i mellom. Jeg er nok der at jeg skriver om det meste. Kan hende jeg er litt for åpen av og til? Noen vil sikkert synes det, og vegre seg for selv å være så åpen, mens andre synes det er flott og bifaller det. Det er jo uansett opp til hver enkelt hvor åpen man ønsker å være.

Selv har jeg erfart flere ganger at åpenhet skaper forståelse og utelukker misforståelser og baksnakking. Så for min del er åpenhet en viktig greie.

Noen ganger er det litt skremmende da, når man ser hvor mange lesere et enkelt innlegg kan få. Et innlegg hvor jeg har valgt å være åpen. Og samtidig er det så viktig, for åpenhet kan også hjelpe andre i lignende situasjoner. 

Og så har man de gangene hvor mennesker man ikke har møtt på over 20 år kommer bort en dag man tilfeldigvis møtes, og forteller at de leser bloggen min. Det har skjedd flere ganger. Det er veldig koselig, og det varmer. Tusen takk for det ♥

Og så har man de gangene hvor kjæresten får spørsmål om det er han som er kjæresten til Eva? For det har de lest i bloggen min 😀 Tusen takk ♥

Tusen takk til alle som er innom her og kikker. Også de dagene hvor kreftene ikke strekker til og bloggen blir forsømt. Likevel har jeg mange besøk på bloggen. Det varmer ♥

Jeg havner sjelden på Topplisten med kun ett innlegg pr dag. Veldig sjelden med to innlegg også. Men hvilken rolle spiller det? Jeg har mine trofaste lesere, som er innom jevnt og trutt. Som regel lander jeg på 102. plass kanskje. Og dermed synes jeg ikke på lista. Da varmer det ekstra når jeg likevel ser at jeg har over 200 sidevisninger. Det gjør liksom ikke noe. Det å skulle henge med å jage etter en plass på topplista, gjør at bloggen blir en jobb. Og jeg blir fryktelig sliten av det. Det fant jeg ut tidligere i år. Og det er jo en grunn til at jeg ikke har en jobb, det er fordi jeg har ME, og blir sliten av det meste. Jeg blir sliten av stress, av “må”-ting, av travelhet, av for mange aktiviteter på en dag….. Osv. Jeg blir ikke bare sliten, jeg får kroppen full av smerter også. Noen ganger blir jeg sengeliggende. Og jeg blir forvirret og rar, sånn at andre kikker usikkert på meg (det skjedde ved et par tilfeller i går). Rett og slett skal det lite til før jeg faller litt utenfor. Så jeg kan ikke jobbe. Og derfor har jeg landet på at bloggen er et fristed, ikke en jobb. Og da får toppliste være toppliste. Kjekt om man får kikke innom en gang i blant, men ingen krise om man havner utenfor. For de faste leserne kikker innom bloggen likevel, som regel ♥ Tusen hjertelig takk for det til alle dere flotte mennesker ♥ 

Dere er uvurderlige ♥ Og jeg føler meg rik!

 


Bildet er tatt utenfor Tinghuset her i byen i sommer.

Tusen takk ♥

 

#tusentakk #takk #hilsen #beundring #følgere #glede

 

 

EN EKTE KOSEGENSER

Da var jeg endelig ferdig med den stripete kosegenseren. Strikket i tykt garn, burde gå fort. Komplikasjonen kom da jeg fant ut at det ville bli vanskelig å feste trådene.

Men jeg løste den oppgaven også jeg, så nå er genseren ferdig. Det tok litt lenger tid enn først anslått, men etter noen dagers hvile var jeg klar til å ta fatt på avslutningen av arbeidet.

 

Genseren er strikket til min datter etter et bilde av en kjøpegenser som var til salgs for et års tid siden. Den ble slett ikke lik, for fargene er noen helt andre, og garnet er mye tykkere enn den genseren vi så et bilde av. Vi fikk ikke tak i de fargene (grønn og aprikos) og det garnet som hadde vært ideelt. Men med tykt garn i forskjellige blå valører, sammen med syrin og hvit, så fikk jeg jammen designet en fin genser likevel.

Genseren er strikket i et velourgarn fra Mayflower. Utrolig mykt og deilig som ferdig plagg. Men et mareritt å feste tråder. Etterhvert forsto jeg at jeg burde strikke trådene inn i arbeidet der hvor det var mulig. Så om jeg noen gang strikker noe sånt igjen, så skal jeg gjør det fra begynnelsen.

 

Men jeg er fornøyd, og genserens nye eier er fornøyd, så da er det bare for henne å nyte tilværelsen i denne myke kosegenseren, laget til henne, kun en av sitt slag i verden 🙂 Det er eksklusivt det ♥

Liker du koseklær i velour?

 

#strikkedilla #strikkegenser #kosegenser #striper #blåfarger

BLOGGBOBLA

Jeg er veldig glad i lørdagskvelden når Skal Vi Danse går på TV. Jeg bare MÅ ha det med meg. Og nå er det jo noe på Sumo som heter Dansebobla eller noe sånt. Det får jeg ikke med meg, fordi jeg ikke har Sumo.

Men det gjør jo ikke noe, for jeg har jo full tilgang til Bloggbobla jeg, min egen private Bloggboble 😀 Og Bloggbobla er jo minst like fin, for der er jeg jo deltaker selv 🙂

Jeg koser meg med å lese blogg, og å skrive blogg. Og de periodene jeg har hvor jeg klarer å følge med, og klarer å være med, så er jeg til de grader inni den bobla, og det er jo riktig gøy. Men så har jeg jo også perioder hvor blogg er vanskelig og helsa krøller ting ekstra til, da er det kjipt.

Bloggbobla er min egen private lille boble som jeg kan flykte inn i når jeg trenger impulser, eller trenger å rømme litt bort. Jeg finner jo det meste i Bloggboblas verden 🙂 Det har blitt en viktig ingrediens i tilværelsen for meg. For da føler jeg at jeg er med litt jeg også. Og jeg får innblikk i andres liv, noe jeg ellers ikke gjør når jeg er så mye hjemme alene. Jeg får inspirasjon, latter og glede. Og alt sånt er viktige ingredienser i livet.

Derfor koser jeg meg med det. Og sånn vil det nok fortsette lenge 🙂

Tusen takk for at det finnes blogg, og tusen takk for dere jeg følger, og alle dere som følger meg. Det har hjulpet meg masse 🙂

Jeg er takknemlig for den lille Bloggbobla mi, der er det godt å være.

Med ønsker om en god natt og fortsatt god helg ♥

 

#blogg #bloggboble

 

HELT DYRISK (Frodith’s Catwalk utfordring)

Da har dagen kommet for den vanskeligste og siste fargeutfordringen i Frodith’s Catwalk. Og fargen er oransje, dag 6.

Jeg eier ikke et eneste plagg i oransje, og jeg synes heller ikke at fargen er spesielt kledelig til meg, så dette her måtte jeg gruble nøye på.

Løsningen kom jeg på sånn helt plutselig. Jeg måtte ut på lån. Og det var ikke hva som helst jeg ville låne til denne utfordringen.

For å si det sånn, utfordringen ble til en dobbelt utfordring, i ordets rette forstand, og sjelden har det kriblet mer i magen enn hva det gjorde da denne photoshooten foregikk 😉

 

Jeg valgte å gå for oransje i tilbehøret. Det mest oransje jeg eier er denne toppen med dyreprint. Den er vel mer brun enn oransje, men enkelte partier går jo ganske mot oransje. Jeg elsker denne toppen, og bruker den mye om sommeren. Den har dyp utringning bak, men det hadde jeg ikke tid til å vise frem her, fordi tilbehøret var en smule mer eksotisk på ekte vis.
Og som du ser, tilbehøret, som her er dandert som et smykke, eller en brosje, er en levende snok, med fine oransje farger. De som er redde for denne type skapninger ser på snoken som en slange. Men den er ganske liten da. En artig liten krabat.

 

Legg merke til øynene mine her og videre på de andre bildene. Det står skrevet i blikket mitt at nå nærmer det seg panikk. For jeg merket at snoken ikke lå stille på skulderen min. Jeg ville jo at den skulle ligge stille. Men det ville ikke den.

Jeg hadde den liggende i hånden min noen dager tidligere, og da var den mye roligere, så hva det var som utgjorde utforskingslysten dens nå, det kunne jeg bare gjette på?

 

Men jeg prøver å være så elegant som jeg klarer likevel, siden dette tross alt var en fotoseanse 🙂 Og samtidig merker jeg at snoken beveger seg, og er borti småhårene som stikker ut og frem fra frisyren min, det kiler. Så jeg skjønner at noe er i ferd med å skje, men jeg er usikker på hva?

 

Like etter at dette bilde ble tatt, utbryter jeg med sjelven røst: “Kan noen ta ham bort nå?” Klangen i stemmen min forteller at det haster. Panikken er i ferd med å få overtaket. Og når jeg ser på bildet etterpå, så skjønner jeg hva som er i ferd med å hende….snoken vil inn i håret mitt. Han leter nok etter en inngang, sånn at han kan stikke og gjemme seg der.

 

Heldigvis reageres det fort, og snoken blir forsiktig løftet bort og lagt tilbake i buret sitt.

Jeg selv står frydefullt sjelven og prøver å bearbeide følelsene denne opplevelsen ga meg. Jeg sier det bare: Alt for et vellykket bilde, alt for moten, og alt for Frodith og utfordringen hennes ♥

Og jeg synes jeg var supertøff som gjorde dette. Jeg er ikke vant til å omgås sånne kryp som dette, men jeg er veldig fascinert av dem, og jeg er stolt over at jeg gjorde dette. Det tror jeg ikke alle ville turt. Jeg tror ikke jeg ville turt selv. Men i galskapens øyeblikk så turte jeg likevel 🙂 Det var gøy, og det var skikkelig skummelt. For akkurat halsregionen er jo litt sårbar. Og tenk om snoken hadde klart å smyge seg inn i håret mitt? Da skulle det ikke vært så lett å få den ut igjen 😮

Men det gikk bra 🙂 

 

Og nå erklærer jeg mine bidrag til Frodith’s utfordring som vel utført.

Ville du turt å ha denne lille slangen/snoken på skulderen din?

Ha en dyrisk herlig lørdag ♥

 

Har du lyst å se de andre fargene jeg har lagt ut, kan du klikke på linken til fargene under:

BLÅ
RØD
GUL
GRØNN
ROSA

 

#farger #utfordring #challenge #mote #catwalk

FRISK TURFARGE (Frodith’s Catwalk utfordring)

Så har jeg kommet til dag 5 og rosa i Frodiths Catwalk utfordring. Rosa har nok vært den fargen jeg alltid har elsket, samme hvilken alder jeg har hatt, samme hvilke venner jeg har hatt, samme hvilken livssituasjon jeg har hatt. Det var en periode over et par år for ca 10 år siden, hvor jeg slet med farger, og det meste var sort. Men da var jeg tungt deprimert, så det er min unnskyldning. For ellers elsker jeg farger. Og rosa, den fargen har vært med meg helt siden jeg var liten.

Jeg har ikke så veldig mye rosa klær egentlig. I alle fall ikke så mye dagligantrekk. Men nesten alt jeg har av turtøy er rosa. Litt lilla og, og ørlite turkis. Men rosa er favoritten når det gjelder turtøy, og regntøy.

Her er det regntøyet som er på. Og turen var i går. Den har jeg skrevet om HER.
Regntøy er alfa og omega her i regionen. Det regner ofte. Nesten som i Bergen. Kanskje vi har en regndag mindre enn de har i Bergen.
Regnjakke og regnbukse er mye i bruk, og jeg har ikke bare dette ene settet, jeg har et par sett til, med litt nyansevariasjoner 🙂

 

Det er ganske viktig synes jeg, med fargerikt turtøy og regntøy. Sett at noe skulle skje, da er man lettere å få øye på. Og med tanke på alt regnet vi har, som er relativt grått og kaldt, da frisker det jo grundig opp med knallrosa eller andre knallfarger 🙂

 

Jeg synes det er bra å ha godt regntøy, men jeg foretrekker de dagene man ikke trenger regntøy. For det er litt i trangeste laget nå mitt regntøy, når jeg har lagt meg ut litt. Men håpet er å kanskje snart gå litt inn igjen. Det blir en gledens dag i så fall. Men enn så lenge, så får jeg på meg dette fortsatt, så jeg er fornøyd jeg.

 

Nå er det bare en fargedag igjen, og det er i morgen. Og morgendagen bringer den vanskeligste fargen for meg. Men jeg synes jeg har løst den genialt, så om du nå ble litt nysgjerrig, så må du følge med i morgen når jeg legger ut det oransje innlegget 🙂

I morgen kommer også en oversikt over de andre fargeinnleggene om du ikke har sett dem allerede.

Så var dagens utfordring i boks. Nå koser jeg med å kikke hos andre som også er med i fargeutfordringen.

Ha en fin ettermiddag og kveld ♥

 

 

#catwalk #mote #klær #utfordring #farger

GODT GJORT (Frodith’s Catwalk utfordring)

Nå skal ikke jeg skryte på meg noe altså, men jeg er ganske stolt over å ha flere strikkekjoler på samvittigheten. Dvs. jeg har strikket flere kjoler oppigjennom. Alle tenker at det må være så mye arbeid, men jeg føler ikke det er mer arbeid med en enkel kjole enn en avansert topp.

Jeg har kommet til dag 4, og fargen er grønn i Frodiths Catwalk utfordring.

 

Og her er jeg med min siste ferdigstrikkede kjole, som er grønn 🙂 Den ble ferdig i sommer, og er strikket i bomullsgarn. Sandalene kjøpte jeg i fjor sommer på salg. Armbåndet er en gave jeg har fått fra en brevvenninne for mange år siden. Hun er fra, og bor i Brunei.

 

Kjolen er glattstrikket med et gjennombrutt mønster på rundfellingen.

 

Jeg har fått en forkjærlighet for grønn i løpet av dette året her, og har etterhvert flere grønne topper i garderoben min. Denne kjolen er den lyseste av alt det grønne jeg har. Man blir glad og lett av en sånn farge 🙂

 

Så da avslutter jeg den grønne bølgen med denne collagen, og håper alle har kost seg med showet så langt 😀

Liker du strikkede plagg? Strikker du eller noen i din nærmeste kjernefamilie selv?

 

Har du lyst å se hva jeg presenterte de foregående catwalk-dagene, klikk på linkene under:

Dag 1 Blå
Dag 2 Rød
Dag 3 Gul

 

Klikk deg inn HER for å se hvem andre som er med i utfordringen 🙂

 

 

#catwalk #mote #klær #utfordring

 

MODELLEN FALT PÅ CATWALKEN (Frodith’s Catwalk utfordring)

Da har jeg kommet til dag 3 i Frodith’s Catwalk utfordring.

Og dagens gjeldende farge for meg er Gul.

Gul er en farge jeg ikke har mye av i mine overfylte klesskap, men nå i sommer kjøpte jeg meg en gul topp som jeg har brukt en del. Det er en gul som passer meg bra og er passe kjølig til min hudtone. Jeg kler best kalde farger. Og når plagget i tillegg har feminine blonder, da er ikke veien lang fra butikk til overfylt klesskap her i gården 🙂

 

Den gule toppen var et impulskjøp på tilbud i sommer. De hadde kun en igjen, og den kjøpte jeg. Det er kraftige blonder i kantene, noe som gir den feminine følelsen jeg liker så godt. Skjørtet strikket jeg selv for flere år siden. Det er et Klumpelumpemønster. Det er mye brukt, men nå når jeg har lagt meg ut litt, så var skjørtet jammen i trangeste laget. Men det gikk jo fint likevel. Sandalene kjøpte jeg for et par år siden en eller annen plass. Ørepynten kjøpte jeg for et par år siden i Lisboa. De er av typen tradisjonelle, altså den sorten som brukes til nasjonaldrakten i Portugal.

 

Omgivelsene er min egen stue som jeg trives veldig godt i 🙂 Ser du at jeg har pyntet til høst….det er jo gultoner det også 🙂

 

 

Og mens jeg satt og balanserte på armlenet, mistet jeg kontrollen, og falt bakover så lange jeg var. Og nå er jeg ikke så veldig lang da, men dramatisk var det likevel.
Jeg var jo heldig tross alt. De modellene som vanligvis faller på Catwalken, de er iført høye sko med syltynne hæler, og lander på hardt gulv. Min luksus var jo å lande i den myke sofaen. Så ingen grunn til bekymring, det gikk bra! Puh 🙂

 

Siden jeg som modell tydeligvis hadde en litt ubalansert dag, så fant jeg det best å ha resten av photoshooten sittende. Det fungerer jo det også 😀

 

Og etterhvert blir alle modeller slitne. Noen mer enn andre. Så da begynner man å sige litt sammen. Det gjorde jeg. Så da er det avslutningen på den gule Catwalken. 

 

Oppsamlingscollage av de gule blinkskuddene, uten fallet (det fikk sin egen collage) 🙂

Hva synes du om antrekket? Liker du blonder og feminint stæsj?

 

#catwalk #klær #mote #feminint #blonder #gul #strikk

 

 

RØD HJEMMESTRIKKET TOPP (Frodith’s Catwalk utfordring)

Så tar jeg andre fargen også i dag i Frodith’s Catwalkutfordring, siden de fleste begynte i går, og jeg må gjøre det mens jeg kan og har helse til det 🙂

Jeg hadde en fotoseanse i dag, hvor jeg har fått knipset masse bilder i flere farger. Veldig kjekt synes jeg det er dette her.

Så uten så mye annet dill, så presenterer jeg dag 2, farge rød:

 

Toppen har jeg strikket selv i rødt bommullsgarn. Det er faktisk den 3. toppen jeg har strikket i dette mønsteret. Bare i forskjellige farger og til forskjellige tider. Jeg holder faktisk på med en til, men den har jeg lagt bort litt.
Skjørtet kjøpte jeg i fjor sommer, og det har mange farger og passer til mange slags topper. Sandalene kjøpte jeg for mange år siden. De var dyre. Jeg blir 8 cm høyere i dem, og de er veldig gode å gå på 🙂
Ørepynten er formet som slanger med røde stener. Jeg liker slanger, for jeg har et par solbriller også med slanger på. Men de passet ikke til dette antrekket 🙂 Smykket fikk jeg av barna mine da jeg fylte 50 i fjor.

 

Jeg er veldig glad i rødt. Det er en glad farge, en dramatisk farge, kjærlighetens farge og en wow farge. Vil man ha oppmerksomhet, så stiller man i rødt 🙂

 

Jeg sender avgårde et vennskapelig kyss til alle sammen i denne røde runden også, mens jeg takker Frodith for at hun er full av ideer til artige ting vi bloggere kan være med på ♥

 

Og så en collage med det røde antrekket. 

 

Liker du fargen rød?
Hvilket inntrykk får du av mennesker som kler seg i rødt?

 

#catwalk #klær #moteshow #farge #rød #utfordring

 

HUN SA JEG MÅTTE HA NOE UNDER (Frodith’s Catwalk utfordring)

Så hiver jeg meg med på Frodith’s Catwalk utfordring. Og dag 1 er Blå/turkis. Siden mange begynte i går, så blir det to innlegg fra meg i dag. Det andre kommer litt senere.

Blå er en nydelig farge, som jeg liker veldig godt. Og jeg har både blått og turkis i klessamlingen min, men valget i dag falt på dette blå her. 

Blusen har detaljer som volanger, snøring i halsen (som jeg velger å ikke bruke) og små blomster i forskjellige blå nyanser. Buksen er en vid blå modell, med glitter innvevd i tøyet. Jeg har en helt lik svart bukse også, men den har litt mindre glitter. Jeg liker best denne blå 🙂 Skoene er mørkeblå med et flettet mønster oppå, det sees ikke så godt på bildet. De kjøpte jeg i Gdansk, Polen, for noen år siden.
I håret har jeg en klemme med en blå blomst. I ørene har jeg øredobber med en blå sten, og smykket er et nydelig hjerte som jeg fikk av ungene mine i 50 årsgave i fjor 🙂

 

Da jeg kjøpte denne blusen for noen år siden, så prøvde jeg den så klart i prøverommet først. Og selv om den var litt vel tynn i tøyet, valgte jeg likevel å ta den, for jeg kunne jo bare ha en singlet eller noe sånt under.
Jeg gikk til kassen for å betale, og det sto ei litt eldre dame der klar til å ta imot betalingen.
Jeg la blusen på disken og fant frem kortet jeg skulle betale med. Damen kikket litt kritisk på meg, og sa: “Du må ha noe under denne altså!”

Jeg ble litt forvirret, for selvsagt skulle jeg ha noe under, hva tok hun meg for? Jeg svarte at jeg er klar over at den er tynn og jeg lover å ha noe under.

Og som du ser på bildet her, så har jeg noe under 😉 Men ikke en singlet som jeg tidligere har brukt. For med pent undertøy, så er denne toppen like fin som med en singlet under 🙂 Eller hva tenker du? Er jeg fryktelig uanstendig når jeg dropper singleten?

Jeg er jo egentlig i rundeste laget til å droppe singlet synes jeg selv. Men når jeg bare skal stå opp ned, så synes det ikke så godt 🙂

 

Men klart jeg kan sitte også 🙂 Alt blir hva man gjør det til så klart 🙂 

 

Så avrunder jeg den blå catwalken med et slengkyss og en collage av alle de blå bildene.

 

Jeg håper du har kost deg mens jeg var på scenen og beviste for hun butikkdama at jeg faktisk har noe under 🙂 

Hva synes du om antrekket? Hvilke anledning synes du dette passer best til?

 

#catwalk #klær #mote #blå

JEG ER EGENTLIG NOKSÅ FORNØYD MED BLOGG.NO

For tiden pågår det flere meningsytringer i blogger, om hvor ting her i blogg.no ikke fungerer optimalt.

F.eks. så er dette med Topplisten en snakkis. Veldig mange ønsker seg inn dit. Og det forstår jeg jo veldig godt. For det er på den lista man er mest synlig. Og så er det jo dette med konkurranseinnstinktet da, det å ha flest lesere. Akkurat det gjelder kanskje mest for dem som får betalt for bloggingen sin. Da er det jo om å gjøre å holde seg i teten. Og det skjønner jeg også veldig godt.

Tidligere, før vi ble flyttet over til ny plattform, så var det et utall av lister på blogg.no. Jeg ble ganske forvirret, og kikket aldri på dem. De betydde ikke noe for meg. Nå med det nye blogg.no, så er det kun en liste, og den leser jeg hver dag, fra 100 og opp til sånn ca. 50. Høyere opp skumleser jeg bare, for å se om noen av de faste jeg leser ligger der.

Noen ganger er jeg på lista selv, andre ganger er jeg det ikke. Tidligere så var det en kamp….det ble liksom et nederlag om man havnet akkurat utenfor listen. Nå bryr det meg lite. Men det er alltid kjekt likevel å lese meg selv på den lista. Det skal jeg slett ikke nekte for. Jeg var så høyt oppe som noenogfemti en periode, og det var galkjekt 😀

Men så er det en annen sak. Mange leser blogger via mobilen sin. Og når man går inn på blogg.no med mobilen, så vises kun topp 50. Så alle vi 50 andre som ligger lavere enn topp 50, synes jo ikke likevel. Så derfor ble den kampen min redusert. Det spilte ingen rolle lenger, noen er jo innom og leser hos meg likevel, selv om jeg har pause og ikke står på lista i det hele tatt. Og jeg har aldri, tror jeg, vært høyere enn nr 52 🙂 I nye blogg.no altså. Den gamle vet jeg ikke…..

En endring jeg faktisk synes blogg.no kunne laget, var å utvide Topplisten. Kanskje til så mange som 300. Det synes jeg alle har fortjent, å få være på en liste hvor man synes igjen litt. Det er tross alt en del arbeid å lage blogginnlegg.

 

Så var det forsiden da. Den er ikke alltid så grei den heller i manges øyne. Også i mine. Spesielt når man sliter og ikke får opp bloggen i det hele tatt når man har tatt seg bryet med å lage et fint innlegg. Men jeg må likevel innrømme at jeg liker denne forsiden mye bedre enn den gamle som var før vi ble flyttet. Dette fordi den er oversiktlig og grei, og man kan jo bare scrolle seg nedover for å se innlegg som har havnet utenfor forsiden. Hvis man ønsker å ha et innlegg liggende lenge på forsiden, er det lurt å legge dette ut sent om kvelden, for da ligger det der til morgenen som regel. Sikkert fordi da sover de fleste travle bloggerne. Men det er jo ikke sikkert at alle som leser blogg sover da. Noen ganger ser jeg at jeg har mange lesere nattestid hvis jeg har lagt ut et innlegg om kvelden.

Så frustrasjonen min er når innlegget mitt ikke engang havner der på forsiden i sine tilmålte minutter. Men til og med det har jeg kommet over. For jeg har jo nå andre steder hvor jeg deler mine blogginnlegg, i diverse grupper på diverse sosiale medier. Og det fungerer mye bedre enn forsiden. Så ja takk, begge deler egentlig 🙂

 

En periode var mulighetene her for oss bloggere ganske minimale når vi skulle lage blogginnlegg. Og vi klaget jo på det også, i alle fall oss i mellom. Men nå har jo flere ting kommet på plass. Analytics var en av dem. Flere skrifttyper og størrelser er på plass. Man har flere muligheter til å velge layout alt etter hvilken stil man ønsker (ikke at jeg syntes noen av dem var bedre enn den jeg fortsatt holder meg til), og det er jo en smakssak. Man kan endre toppbildet så ofte man vil. Og det har sikkert kommet mer, men jeg har ikke satt meg inn i alt.

En ting jeg kunne ønsket meg endret, var bildet/avataren som kommer i kommentarfeltet. Noen får bilde frem, men jeg har ikke funnet ut hvordan de får det til. Man kan velge forskjellige typer avatar…monster heter en type vet jeg, tror en annen heter generell. Men hvorfor kan vi ikke få ha profilbildet vårt som avatar heller når vi kommenterer hos noen, og noen kommenterer hos oss? Det ville gjort det hele mye mer gjenkjennelig og dekorativt. I alle fall når bloggere kommenterer. Men kanskje kommer det også etterhvert. Det var profilbilder til kommentarene på den gamle plattformen, så det savner jeg fortsatt.

 

Og så er det jo dette med å få varsel når man har fått svar på en kommentar. Jeg tror ikke det er så veldig mange som går inn og ser etter om de har fått svar på kommentaren sin. Jeg gjør det noen ganger, alt ettersom, men ikke konsekvent. Jeg forsøker selv å svare de fleste kommentarer som kommer til meg, men helsa har noen ganger kludret til akkurat det. Og det beklager jeg. Men sånn er det bare.
På gamle plattformen fikk vi jo et varsel, og det syntes jeg var utrolig kjekt. På den måten fikk man faktisk også muligheten til å bli kjent, og blogg ble et slags sosialt nettverk i tillegg. Og i tillegg, hvis vi fulgte hverandre, en funksjon vi heller ikke har lenger, så kunne man gå inn på “bakrommet” å sende melding til hverandre, som ikke resten av verden trengte å lese. Så mye av de funksjonene savner jeg dypt, og jeg vet at mange er enige.

Så jeg ønsker meg tilbake varslingssystemet som forteller ikke bare når noen har kommentert hos meg, men også når jeg har fått svar på en kommentar jeg har lagt inn hos andre. Men kanskje er det også en funksjon som kan komme på sikt? Jeg håper det.

 

Men enn så lenge, så har jeg jo vennet meg til det nye, og jeg trives med blogg.no nå. Til tross for enkelte komplikasjoner og oppstartsproblemer. Jeg finner faktisk lett frem, jeg synes forsiden er kjekk å bla gjennom. Jeg trenger ikke å sette noen i bås, for jeg liker å lese variert, og på forsiden finner jeg jo alle kategorier. Man finner sine, som man liker å lese hos. Noen har fengende overskrifter eller fine bilder, så titter man inn der også. For meg er det litt dagsformen som bestemmer også. Og den er ikke alltid på topp. Men da har faktisk det å lese blogg hjulpet meg mer enn en gang. Da har jeg kanskje sittet og surfet, og funnet nye jeg ikke har sett tidligere, som jeg også har blitt å følge når jeg ser nye innlegg. Og det hele er veldig kjekt 🙂

Så er jo mange av oss litt sånn at vi ikke liker endringer. Fy og skam altså hvis det er noe som plutselig er endret. Spesielt på Facebook ser jeg det. Der sytes og klages det når noe nytt har skjedd. Men vi er jo også vanedyr, og venner oss til det nye, og synes det er supert, helt til noe endres igjen. Jeg synes det er spennende med endringer. Men det må jo være endringer som gjør ting enklere for oss som skal bruke dette. Ting kan synes komplisert med det samme, men det er helt til det lyse øyeblikket dukker opp, og etter det blir det jo en selvfølge det som tidligere var komplisert. Så om det kommer noen endringer, så er det flott, og jeg venner meg helt sikkert til det også 🙂

 

Jeg skjønner at andre kan ha andre behov enn meg. Og jeg heier på alle sammen, og håper at alle ønsker blir innfridd. Det som gleder meg mest, er de som faktisk skriver inn til blogg.no og forteller hva de ønsker. Det er supre initiativ, selv om kanskje ikke alt er det samme som jeg selv ønsker meg. Men jeg synes det er godt at det er tak og tiltakslyst i noen. Heia alle dere. Skulle ønske jeg var like flink.

Jeg er ikke så flink å klage hvis noe er galt heller. Sorry. Det krever for mye energi, når jeg har brukt energien til å lage innlegg. Så da blir det som regel ikke. Men jeg har faktisk gjort det ved et par anledninger, når formen var grei. Så jeg er ikke helt katastrofe heller, heldigvis 🙂

Det er kjekt å blogge, og det er kjekt å lese blogg. Det har vært mye selskap i det i årenes løp for meg. Og da er det også kjekt om alt fungerer som det skal for hver enkelt blogger. Så der krysser jeg fingrene for at alt ordner seg til det beste for alle sammen ♥

 

 

#blogging #problemer #ønsker #løsninger