PEM – MEDALJENS BAKSIDE

Jeg skrev tidligere i dag om den kjekke og sorgfrie lørdagen. Og litt om bravadene jeg har vært gjennom de siste par ukene. Og jeg lovet å skrive om medaljens bakside litt senere. Og nå er tiden inne for det.

For som ME-syk, så har hver eneste lille ting man velger å gjøre, en konsekvens som er mindre kjekk. Man kan ha det kjekt der og da, men det kommer for de fleste til å slå tilbake i en eller annen form som kan gi mye ubehag senere.

Forløpet er litt forskjellig for de forskjellige ME-syke, man reagerer på forskjellig måte. Men fellesbenevnelsen for opplevelsen kalles PEM. På engelsk står dette for post-exertional malaise. Ikke så lett å begripe sånne engelske faguttrykk, men på norsk kan man oversette det til anstrengelsesutløst sykdomsfølelse/symptomforverring.

I dag har jeg PEM. Jeg hadde det i går også, og jeg håper jeg er ferdig med det til i morgen. Men det er ingen garanti for det.

For meg og dagen i dag er dagen som følger: Jeg har det best i sengen, eller på sofaen under et pledd. Jeg fryser og føler meg influensasyk. Influensafølelsen var verre i går kveld. I dag har akkurat den følelsen vært bedre, heldigvis. Men er tung i hodet. En liten tur fra sofaen og ut på kjøkkenet og tilbake gjør at jeg blir klam og anpusten. Og det er ikke mange metrene det er snakk om. Tur i dag ville vært en umulighet, da jeg blir sliten bare av å reise meg opp og gå et par skritt. Feber har jeg også, litt på og av. Men den feberen har jeg omtrent hver dag, etter alle små ting jeg finner på å gjøre, som å gå i butikken f.eks.
Alle ledd er vonde, og ryggen har slått seg helt vrang. Vondt nede i korsryggen. Og jeg beveger meg som om jeg er 95 i dag. Jeg føler noen har brukt meg som bokseball, og hamret løs på meg. Hjernetåke er også et problem. Faktisk er den ofte et problem, også til hverdags på rolige dager. Men blir litt ekstra surrete og glemsk under PEM.

Jeg har blitt litt bedre nå i kveldinga. F.eks. er det ikke fullt så slitsomt å gå noen meter nå. Så jeg føler meg litt kvikkere. Men to dager som dette er faktisk haugen på nok for meg altså. Jeg holder på å gå på veggene. Jeg orker ikke å lese så mye, og jeg orker ikke å strikke. Det gjør faktisk vondt.

Jeg var en tur i butikken, for å handle et par nødvendige toalettartikler nå i kveld, og endte opp med å handle inn til i tilfelle krise. Og da tenker jeg corona-krise. Ikke at jeg tror at jeg vil få corona, men jeg ser jo at enkelte artikler begynner det å tømmes for i butikkene, og da er det greit å ha litt på mitt eget lager, sånn i tilfelle butikkhyllene går helt tomme. Men jeg har ikke overdrevet, det kan jeg love deg. Og jeg er jo alene hjemme også, så jeg forbruker jo ikke så mye. Så ingen grunn til å gå helt av skaftet. Men jeg tror det likevel kan være lurt, siden det ser ut til at flere og flere får corona påvist. Og om jeg skulle være så uheldig at jeg må stenge meg inne i to uker, så er det greit å ha nok toalettpapir og mat, og nødvendige småting som vi ellers tar for gitt.

Og da jeg var hjemme igjen fra butikken, måtte jeg ta meg en hvil før jeg kunne rydde ut av posene. For da var jeg totalt gåen. Så den anstrengelsen burde jeg nok ha ventet med. Men det er rart med det, når man først er i gang, så tenker man ikke alltid så logisk.

Så nå vet du litt om PEM, i alle fall hvordan det virker på meg.

Så er jo spørsmålet: Er de kjekke tingene verdt det når man får PEM i etterkant?

Svaret mitt er ja. Man skal jo tross alt leve også, selv om man er kronisk syk. Og helt klart, så velger jeg mine “kamper” med omhu. Med god planlegging, så går det faktisk an å ha noen kjekke og sosiale ting innimellom, som man vet man vil bli ekstra syk av. Man må bare ta tiden til hjelp, spesielt i etterkant. Jeg kunne ikke hatt en sånn helg hver helg, det hadde kanskje forverret sykdommen betraktelig i lengden. Men en sjelden gang må man faktisk kunne unne seg sånne ting. Selv om det er nok av hverdagsting som gir samme negative etter-effekt.
Vi har bare ett liv, og det gjelder å gjøre det beste utav det ♥

Nå er det kvelden her. Jeg håper du har en fin kveld, og så snakkes vi snart igjen ♥

EN HELT SORGFRI DAG

I det siste har det jammen vært mye som har stått på synes jeg. Men, det skal ikke mye til for at jeg får den følelsen da.

Jeg er spent på utfallet for min uførsøknad som jeg vet er til behandling i disse dager. Og i den forbindelse sendte NAV meg til en lege de hadde valgt. En spesialist på sitt felt. De mente de hadde for lite utfyllende om meg og min helse. Og det er her følelsen av at det er mye som står på kommer inn.

I løpet av de siste to ukene har jeg vært 3 ganger hos denne legen som NAV ville jeg skulle gå til. Og det endte med enda en diagnose, bare sånn for sikkerhetsskyld. Jeg har jo allerede en lang liste diagnoser, og jeg syntes ikke jeg trengte flere nå. Men det fikk jeg likevel, enten jeg ville det eller ei.

Siste gangen jeg var hos denne legen, var på torsdag. Da kom jeg ut med diagnosen surrende rundt i hodet. Og det sendte meg faktisk rett i seng. Jeg ble så sliten av hele greia. Og selvsagt, å gruble på ting, gjør ikke følelsen noe bedre.

Fredagen var rolig, veldig rolig. Jeg brukte dagen til å fordøye den siste tidens hendelser, og til å hvile ut. For uken var jo travel sånn ellers også. Høydepunktet var tur med en venninne på onsdagen.

Så fredagen, da følte jeg at jeg hadde fått skikkelig juling.

Så kom lørdagen. Og den var bare av det gode. Den skulle bli en helt sorgfri dag, helt uten grubling og bekymringer. Da valgte jeg å legge alt til sides, og bare kose meg.

Den dagen hadde jeg og Pål en dag i Stavanger med et vennepar, Kristine og Thorfinn. Og nå snakker vi på dagtid altså. Og sånt er helt perfekt for meg. For det er jo om dagen jeg har de beste forutsetningene for å faktisk kose meg.

Vi tok båten fra Hommersåk (barndomsbygda mi) til Stavanger. En båttur på ca. en halv time. Det var ruskevær denne dagen, så vi bestemte at det var best å holde seg mest mulig innendørs.

Om dette bildet er en dugende illustrasjon for en helt sorgfri dag skal jeg ikke påstå, men det er liten tvil om at elegante glass og glade farger hjelper på både humøret og stemningen.
Jeg fikk faktisk et spørsmål av (NAV)legen, om jeg drakk alkohol? Og da måtte jeg svare at jeg drikker svært sjelden, og at jeg ikke har for vane å overdrive. Så da må jeg jo bare presisere overfor deg som leser her, at kun det ene glasset her er mitt 😉
Det ble noen glass til av ymse drikke. Men ikke mange når man tenker over antallet timer vi tilbrakte denne dagen i storbyen Stavanger.

Vi startet dagen forsiktig. Vi ankom byen i 12 tiden, og da var det jo lunsjtid. Så vi fant veien inn til en plass som serverer deilige bakervarer, Våland Dampbakeri og conditori. Jeg unnet meg en solid blings med ost og skinke, et suksesskakestykke og en kaffe mocca. Pluss et glass vann 🙂 Pål var litt mer forsiktig, med kun et kakestykke…ostekake ser det ut til 🙂

Jeg hadde faktisk ikke vært her før, så nå vet jeg at her inne smaker maten godt. Men jeg har jo flere gode steder det smaker godt å spise i Stavanger, så egentlig burde jeg vel ta turen litt oftere 🙂

Etter lunsjen beveget vi oss mot Fargegata i Stavanger. Det var såpass ruskevær at jeg ikke tok bilde av selve gata i dag. Drinkene her får være fargebidraget til gata denne gangen. Og drinkene fant vi på et sted som het Pjolter og Punsj. Jeg hadde ikke vært der før. Men de aller fleste drinkene deres hadde akevitt i seg. Og akevitt er jo ikke noe man akkurat sitter og drikker på utover dagen, men den er jo god til å hjelpe å fordøye maten. Så det var kanskje det vi forsøkte på når vi bestilte disse drinkene 😉
Gode var de i alle fall, og bartenderen var hyggelig. Det eneste vi kanskje hadde å utsette på stedet var at det kom en trekk akkurat der vi satt, sånn at vi ble litt småkalde. Så da de fargeglade drikkene var drukket opp, beveget vi oss videre.

Det neste stedet vi trakk inn på hadde dette mottoet: Always be a fat unicorn. Og ja…man kan jo saktens føle seg litt sånn når man virrer rundt i storbyen og inntar både mat og drikke 🙂
Alle utesteder har sin dekor. Noen har mye, noen har lite. Men akkurat dette stedet har litt av hvert.

De hadde også et bord med to stoler ved et stort bilde av mitt idol, Marilyn Monroe. Men vi var jo fire, så vi trengte et større bord.

Og da endte vi opp rett ved baren, et høyt bord med barstoler. Og det passet jo bra for lille meg, for da fikk jeg jo litt oversikten. Og pynten rundt her var også nokså spekulativ, og artig. Og flotte Kristine poserer her med et glass vin.
Selv valgte jeg meg en kaffe mocca igjen. For da var jeg litt frossen etter den forrige plassen, så jeg trengte noe å varme meg litt på.

Så gikk vi videre, og endte på Hanekam. Det var ikke mye hanekammer å spore, men et digert hai-gebiss truet med å ta en jafs av meg der jeg satt.

På dette stedet satt de andre med varm drikke ala kaffe og te, mens jeg skålte lystig med et glass vin 🙂

Og heldige var vi damene, for doen var nær. Og siden herredoen var litt lenger borte, så var det flere herrer vi så, som benyttet seg av damedoen. Jeg skjønner dem godt, jeg, i nødens stund 😉

Så kom vi til middagstid, og da bestemte vi oss for gresk mat. Og lykkelige ble vi der, for vi fikk bord ved peisen. Og den varmet helt vidunderlig. Og med et glass rødvin kunne jeg virkelig innbille meg at jeg satt på en gresk taverna og slappet av sammen med gode venner i solen.

Gresk mat varmer også, uten å være tøft krydret. Jeg valgte Stifado, som ga gode minner fra tidligere ferier på de greske øyer.

Etter å ha varmet oss med den greske maten, begynte vi å tenke på hjemveien. Og båten går ikke akkurat når det passer oss, så vi valgte å gå innom ett sted til før båten skulle føre oss hjemover igjen. Der fikk vi jammen en “selfie” ved hjelp av en av de andre gjestene på etablissementet 🙂

På båten var det godt å lene seg litt inntil kjæresten. Jeg begynte å merke at timene var blitt mange, og at jeg hadde hatt det veldig kjekt 🙂 Man blir sliten av sånt 🙂

Et aldri så lite kappløp hadde vi også mens vi satt på båten, via Snap. Ironisk nok satt vi ikke i samme båt, og Pål har ledelsen mens jeg er på siste plass.

Pål ble ordentlig giret og måtte feire. Og jeg halte innpå og kom meg til land jeg også 😉

Vel i land gikk vi innom Bistroen på Hommersåk. Jeg hadde ikke vært her før. Den var ikke der når jeg bodde der. Og her tok jeg meg en Irish Coffee mens vi ventet på transporten helt hjem. Det var min datter som hentet oss.

Dagen var helt perfekt og minnerik for meg. Jeg storkoste meg, og klarte å slippe taket i alle vanskelige tanker. Disse timene hadde jeg ikke en bekymring i verden. Og det føltes som å ha vært på ferie. Å tilbringe tiden i hyggelig lag, på en tid av døgnet som er fredelig og rolig, og med venner jeg slapper helt av sammen med. Det er unikt, og gjorde dagen god. Jeg tar gjerne en reprise på den en gang i fremtiden ♥

 

Medaljens bakside skriver jeg om litt senere i dag 🙂

KOM OG STEM PÅ BIDRAGENE I FOTOKONKURRANSEN BLACK AND WHITE

Stunden har kommet…….

15 konkurrenter har det blitt. 15 flotte mennesker, med flotte bilder i svart og hvitt. 15 flotte mennesker som fant tid og bilder til å sende inn til denne lille konkurransen. Dere som ikke nådde å sende inn, fortvil ikke, jeg kommer nok helt sikkert med flere konkurranser ♥

 

Det ble en flott samling, og her er litt av hvert å velge blant for dere som skal avgi stemme på deres favoritt. Det kan bli vanskelig.

Ja, for det er jo sånn her i mine fotokonkurranser, det er dere lesere som skal bestemme. Og det bildet som flest stemmer, kåres til vinneren ♥

 

Reglene for avstemming gjøres på følgende måte:

Skriv i kommentarfeltet i dette innlegget, nummeret på det bildet du liker best. Du kan kun stemme på ett (1) bilde. 

Stem ikke på ditt eget bilde. Det er usporty, er du ikke enig? Men del gjerne innlegget, og be dine venner om å komme inn og stemme 🙂

Jeg teller kun stemmene som kommer inn i kommentarfeltet i akkurat dette innlegget. Stemmer du andre steder, blir de ikke regnet med.

Du kan stemme frem til tirsdag 28. januar kl. 19.00.
Vinneren presenteres samme kvelden. 

Vinneren får tilsendt en liten premie, og hva det er, det vet jeg ikke selv enda 🙂 

Her kommer alle de flotte bildene på rad og rekke. Det står et nummer under hvert bilde. Finn det bildet du liker best, skriv bildets nummer i kommentarfeltet, og kos deg ellers med å nyte synet av så mange flotte bilder.

Og til dere som er med i konkurransen, masse lykke til ♥

 


1.


2.


3.


4.

 

5.


6.

 


7.

8.


9.


10.


11.


12.


13.


14.


15.

 

 

#fotokonkurranse #deltakere #konkurrenter #sort/hvitt

TUSEN TAKK TIL DERE

Tusen takk for at du er du, for at akkurat du kommer innom og leser hos meg. Tusen takk for all støtte jeg får i fine kommentarer og tilbakemeldinger. Det varmer så utrolig godt. 

Livet består seg av oppturer og nedturer, men som regel går det jo greit, sånn midt i mellom. Jeg er nok der at jeg skriver om det meste. Kan hende jeg er litt for åpen av og til? Noen vil sikkert synes det, og vegre seg for selv å være så åpen, mens andre synes det er flott og bifaller det. Det er jo uansett opp til hver enkelt hvor åpen man ønsker å være.

Selv har jeg erfart flere ganger at åpenhet skaper forståelse og utelukker misforståelser og baksnakking. Så for min del er åpenhet en viktig greie.

Noen ganger er det litt skremmende da, når man ser hvor mange lesere et enkelt innlegg kan få. Et innlegg hvor jeg har valgt å være åpen. Og samtidig er det så viktig, for åpenhet kan også hjelpe andre i lignende situasjoner. 

Og så har man de gangene hvor mennesker man ikke har møtt på over 20 år kommer bort en dag man tilfeldigvis møtes, og forteller at de leser bloggen min. Det har skjedd flere ganger. Det er veldig koselig, og det varmer. Tusen takk for det ♥

Og så har man de gangene hvor kjæresten får spørsmål om det er han som er kjæresten til Eva? For det har de lest i bloggen min 😀 Tusen takk ♥

Tusen takk til alle som er innom her og kikker. Også de dagene hvor kreftene ikke strekker til og bloggen blir forsømt. Likevel har jeg mange besøk på bloggen. Det varmer ♥

Jeg havner sjelden på Topplisten med kun ett innlegg pr dag. Veldig sjelden med to innlegg også. Men hvilken rolle spiller det? Jeg har mine trofaste lesere, som er innom jevnt og trutt. Som regel lander jeg på 102. plass kanskje. Og dermed synes jeg ikke på lista. Da varmer det ekstra når jeg likevel ser at jeg har over 200 sidevisninger. Det gjør liksom ikke noe. Det å skulle henge med å jage etter en plass på topplista, gjør at bloggen blir en jobb. Og jeg blir fryktelig sliten av det. Det fant jeg ut tidligere i år. Og det er jo en grunn til at jeg ikke har en jobb, det er fordi jeg har ME, og blir sliten av det meste. Jeg blir sliten av stress, av “må”-ting, av travelhet, av for mange aktiviteter på en dag….. Osv. Jeg blir ikke bare sliten, jeg får kroppen full av smerter også. Noen ganger blir jeg sengeliggende. Og jeg blir forvirret og rar, sånn at andre kikker usikkert på meg (det skjedde ved et par tilfeller i går). Rett og slett skal det lite til før jeg faller litt utenfor. Så jeg kan ikke jobbe. Og derfor har jeg landet på at bloggen er et fristed, ikke en jobb. Og da får toppliste være toppliste. Kjekt om man får kikke innom en gang i blant, men ingen krise om man havner utenfor. For de faste leserne kikker innom bloggen likevel, som regel ♥ Tusen hjertelig takk for det til alle dere flotte mennesker ♥ 

Dere er uvurderlige ♥ Og jeg føler meg rik!

 


Bildet er tatt utenfor Tinghuset her i byen i sommer.

Tusen takk ♥

 

#tusentakk #takk #hilsen #beundring #følgere #glede

 

 

EN EKTE KOSEGENSER

Da var jeg endelig ferdig med den stripete kosegenseren. Strikket i tykt garn, burde gå fort. Komplikasjonen kom da jeg fant ut at det ville bli vanskelig å feste trådene.

Men jeg løste den oppgaven også jeg, så nå er genseren ferdig. Det tok litt lenger tid enn først anslått, men etter noen dagers hvile var jeg klar til å ta fatt på avslutningen av arbeidet.

 

Genseren er strikket til min datter etter et bilde av en kjøpegenser som var til salgs for et års tid siden. Den ble slett ikke lik, for fargene er noen helt andre, og garnet er mye tykkere enn den genseren vi så et bilde av. Vi fikk ikke tak i de fargene (grønn og aprikos) og det garnet som hadde vært ideelt. Men med tykt garn i forskjellige blå valører, sammen med syrin og hvit, så fikk jeg jammen designet en fin genser likevel.

Genseren er strikket i et velourgarn fra Mayflower. Utrolig mykt og deilig som ferdig plagg. Men et mareritt å feste tråder. Etterhvert forsto jeg at jeg burde strikke trådene inn i arbeidet der hvor det var mulig. Så om jeg noen gang strikker noe sånt igjen, så skal jeg gjør det fra begynnelsen.

 

Men jeg er fornøyd, og genserens nye eier er fornøyd, så da er det bare for henne å nyte tilværelsen i denne myke kosegenseren, laget til henne, kun en av sitt slag i verden 🙂 Det er eksklusivt det ♥

Liker du koseklær i velour?

 

#strikkedilla #strikkegenser #kosegenser #striper #blåfarger

BLOGGBOBLA

Jeg er veldig glad i lørdagskvelden når Skal Vi Danse går på TV. Jeg bare MÅ ha det med meg. Og nå er det jo noe på Sumo som heter Dansebobla eller noe sånt. Det får jeg ikke med meg, fordi jeg ikke har Sumo.

Men det gjør jo ikke noe, for jeg har jo full tilgang til Bloggbobla jeg, min egen private Bloggboble 😀 Og Bloggbobla er jo minst like fin, for der er jeg jo deltaker selv 🙂

Jeg koser meg med å lese blogg, og å skrive blogg. Og de periodene jeg har hvor jeg klarer å følge med, og klarer å være med, så er jeg til de grader inni den bobla, og det er jo riktig gøy. Men så har jeg jo også perioder hvor blogg er vanskelig og helsa krøller ting ekstra til, da er det kjipt.

Bloggbobla er min egen private lille boble som jeg kan flykte inn i når jeg trenger impulser, eller trenger å rømme litt bort. Jeg finner jo det meste i Bloggboblas verden 🙂 Det har blitt en viktig ingrediens i tilværelsen for meg. For da føler jeg at jeg er med litt jeg også. Og jeg får innblikk i andres liv, noe jeg ellers ikke gjør når jeg er så mye hjemme alene. Jeg får inspirasjon, latter og glede. Og alt sånt er viktige ingredienser i livet.

Derfor koser jeg meg med det. Og sånn vil det nok fortsette lenge 🙂

Tusen takk for at det finnes blogg, og tusen takk for dere jeg følger, og alle dere som følger meg. Det har hjulpet meg masse 🙂

Jeg er takknemlig for den lille Bloggbobla mi, der er det godt å være.

Med ønsker om en god natt og fortsatt god helg ♥

 

#blogg #bloggboble

 

HELT DYRISK (Frodith’s Catwalk utfordring)

Da har dagen kommet for den vanskeligste og siste fargeutfordringen i Frodith’s Catwalk. Og fargen er oransje, dag 6.

Jeg eier ikke et eneste plagg i oransje, og jeg synes heller ikke at fargen er spesielt kledelig til meg, så dette her måtte jeg gruble nøye på.

Løsningen kom jeg på sånn helt plutselig. Jeg måtte ut på lån. Og det var ikke hva som helst jeg ville låne til denne utfordringen.

For å si det sånn, utfordringen ble til en dobbelt utfordring, i ordets rette forstand, og sjelden har det kriblet mer i magen enn hva det gjorde da denne photoshooten foregikk 😉

 

Jeg valgte å gå for oransje i tilbehøret. Det mest oransje jeg eier er denne toppen med dyreprint. Den er vel mer brun enn oransje, men enkelte partier går jo ganske mot oransje. Jeg elsker denne toppen, og bruker den mye om sommeren. Den har dyp utringning bak, men det hadde jeg ikke tid til å vise frem her, fordi tilbehøret var en smule mer eksotisk på ekte vis.
Og som du ser, tilbehøret, som her er dandert som et smykke, eller en brosje, er en levende snok, med fine oransje farger. De som er redde for denne type skapninger ser på snoken som en slange. Men den er ganske liten da. En artig liten krabat.

 

Legg merke til øynene mine her og videre på de andre bildene. Det står skrevet i blikket mitt at nå nærmer det seg panikk. For jeg merket at snoken ikke lå stille på skulderen min. Jeg ville jo at den skulle ligge stille. Men det ville ikke den.

Jeg hadde den liggende i hånden min noen dager tidligere, og da var den mye roligere, så hva det var som utgjorde utforskingslysten dens nå, det kunne jeg bare gjette på?

 

Men jeg prøver å være så elegant som jeg klarer likevel, siden dette tross alt var en fotoseanse 🙂 Og samtidig merker jeg at snoken beveger seg, og er borti småhårene som stikker ut og frem fra frisyren min, det kiler. Så jeg skjønner at noe er i ferd med å skje, men jeg er usikker på hva?

 

Like etter at dette bilde ble tatt, utbryter jeg med sjelven røst: “Kan noen ta ham bort nå?” Klangen i stemmen min forteller at det haster. Panikken er i ferd med å få overtaket. Og når jeg ser på bildet etterpå, så skjønner jeg hva som er i ferd med å hende….snoken vil inn i håret mitt. Han leter nok etter en inngang, sånn at han kan stikke og gjemme seg der.

 

Heldigvis reageres det fort, og snoken blir forsiktig løftet bort og lagt tilbake i buret sitt.

Jeg selv står frydefullt sjelven og prøver å bearbeide følelsene denne opplevelsen ga meg. Jeg sier det bare: Alt for et vellykket bilde, alt for moten, og alt for Frodith og utfordringen hennes ♥

Og jeg synes jeg var supertøff som gjorde dette. Jeg er ikke vant til å omgås sånne kryp som dette, men jeg er veldig fascinert av dem, og jeg er stolt over at jeg gjorde dette. Det tror jeg ikke alle ville turt. Jeg tror ikke jeg ville turt selv. Men i galskapens øyeblikk så turte jeg likevel 🙂 Det var gøy, og det var skikkelig skummelt. For akkurat halsregionen er jo litt sårbar. Og tenk om snoken hadde klart å smyge seg inn i håret mitt? Da skulle det ikke vært så lett å få den ut igjen 😮

Men det gikk bra 🙂 

 

Og nå erklærer jeg mine bidrag til Frodith’s utfordring som vel utført.

Ville du turt å ha denne lille slangen/snoken på skulderen din?

Ha en dyrisk herlig lørdag ♥

 

Har du lyst å se de andre fargene jeg har lagt ut, kan du klikke på linken til fargene under:

BLÅ
RØD
GUL
GRØNN
ROSA

 

#farger #utfordring #challenge #mote #catwalk

FRISK TURFARGE (Frodith’s Catwalk utfordring)

Så har jeg kommet til dag 5 og rosa i Frodiths Catwalk utfordring. Rosa har nok vært den fargen jeg alltid har elsket, samme hvilken alder jeg har hatt, samme hvilke venner jeg har hatt, samme hvilken livssituasjon jeg har hatt. Det var en periode over et par år for ca 10 år siden, hvor jeg slet med farger, og det meste var sort. Men da var jeg tungt deprimert, så det er min unnskyldning. For ellers elsker jeg farger. Og rosa, den fargen har vært med meg helt siden jeg var liten.

Jeg har ikke så veldig mye rosa klær egentlig. I alle fall ikke så mye dagligantrekk. Men nesten alt jeg har av turtøy er rosa. Litt lilla og, og ørlite turkis. Men rosa er favoritten når det gjelder turtøy, og regntøy.

Her er det regntøyet som er på. Og turen var i går. Den har jeg skrevet om HER.
Regntøy er alfa og omega her i regionen. Det regner ofte. Nesten som i Bergen. Kanskje vi har en regndag mindre enn de har i Bergen.
Regnjakke og regnbukse er mye i bruk, og jeg har ikke bare dette ene settet, jeg har et par sett til, med litt nyansevariasjoner 🙂

 

Det er ganske viktig synes jeg, med fargerikt turtøy og regntøy. Sett at noe skulle skje, da er man lettere å få øye på. Og med tanke på alt regnet vi har, som er relativt grått og kaldt, da frisker det jo grundig opp med knallrosa eller andre knallfarger 🙂

 

Jeg synes det er bra å ha godt regntøy, men jeg foretrekker de dagene man ikke trenger regntøy. For det er litt i trangeste laget nå mitt regntøy, når jeg har lagt meg ut litt. Men håpet er å kanskje snart gå litt inn igjen. Det blir en gledens dag i så fall. Men enn så lenge, så får jeg på meg dette fortsatt, så jeg er fornøyd jeg.

 

Nå er det bare en fargedag igjen, og det er i morgen. Og morgendagen bringer den vanskeligste fargen for meg. Men jeg synes jeg har løst den genialt, så om du nå ble litt nysgjerrig, så må du følge med i morgen når jeg legger ut det oransje innlegget 🙂

I morgen kommer også en oversikt over de andre fargeinnleggene om du ikke har sett dem allerede.

Så var dagens utfordring i boks. Nå koser jeg med å kikke hos andre som også er med i fargeutfordringen.

Ha en fin ettermiddag og kveld ♥

 

 

#catwalk #mote #klær #utfordring #farger

GODT GJORT (Frodith’s Catwalk utfordring)

Nå skal ikke jeg skryte på meg noe altså, men jeg er ganske stolt over å ha flere strikkekjoler på samvittigheten. Dvs. jeg har strikket flere kjoler oppigjennom. Alle tenker at det må være så mye arbeid, men jeg føler ikke det er mer arbeid med en enkel kjole enn en avansert topp.

Jeg har kommet til dag 4, og fargen er grønn i Frodiths Catwalk utfordring.

 

Og her er jeg med min siste ferdigstrikkede kjole, som er grønn 🙂 Den ble ferdig i sommer, og er strikket i bomullsgarn. Sandalene kjøpte jeg i fjor sommer på salg. Armbåndet er en gave jeg har fått fra en brevvenninne for mange år siden. Hun er fra, og bor i Brunei.

 

Kjolen er glattstrikket med et gjennombrutt mønster på rundfellingen.

 

Jeg har fått en forkjærlighet for grønn i løpet av dette året her, og har etterhvert flere grønne topper i garderoben min. Denne kjolen er den lyseste av alt det grønne jeg har. Man blir glad og lett av en sånn farge 🙂

 

Så da avslutter jeg den grønne bølgen med denne collagen, og håper alle har kost seg med showet så langt 😀

Liker du strikkede plagg? Strikker du eller noen i din nærmeste kjernefamilie selv?

 

Har du lyst å se hva jeg presenterte de foregående catwalk-dagene, klikk på linkene under:

Dag 1 Blå
Dag 2 Rød
Dag 3 Gul

 

Klikk deg inn HER for å se hvem andre som er med i utfordringen 🙂

 

 

#catwalk #mote #klær #utfordring

 

MODELLEN FALT PÅ CATWALKEN (Frodith’s Catwalk utfordring)

Da har jeg kommet til dag 3 i Frodith’s Catwalk utfordring.

Og dagens gjeldende farge for meg er Gul.

Gul er en farge jeg ikke har mye av i mine overfylte klesskap, men nå i sommer kjøpte jeg meg en gul topp som jeg har brukt en del. Det er en gul som passer meg bra og er passe kjølig til min hudtone. Jeg kler best kalde farger. Og når plagget i tillegg har feminine blonder, da er ikke veien lang fra butikk til overfylt klesskap her i gården 🙂

 

Den gule toppen var et impulskjøp på tilbud i sommer. De hadde kun en igjen, og den kjøpte jeg. Det er kraftige blonder i kantene, noe som gir den feminine følelsen jeg liker så godt. Skjørtet strikket jeg selv for flere år siden. Det er et Klumpelumpemønster. Det er mye brukt, men nå når jeg har lagt meg ut litt, så var skjørtet jammen i trangeste laget. Men det gikk jo fint likevel. Sandalene kjøpte jeg for et par år siden en eller annen plass. Ørepynten kjøpte jeg for et par år siden i Lisboa. De er av typen tradisjonelle, altså den sorten som brukes til nasjonaldrakten i Portugal.

 

Omgivelsene er min egen stue som jeg trives veldig godt i 🙂 Ser du at jeg har pyntet til høst….det er jo gultoner det også 🙂

 

 

Og mens jeg satt og balanserte på armlenet, mistet jeg kontrollen, og falt bakover så lange jeg var. Og nå er jeg ikke så veldig lang da, men dramatisk var det likevel.
Jeg var jo heldig tross alt. De modellene som vanligvis faller på Catwalken, de er iført høye sko med syltynne hæler, og lander på hardt gulv. Min luksus var jo å lande i den myke sofaen. Så ingen grunn til bekymring, det gikk bra! Puh 🙂

 

Siden jeg som modell tydeligvis hadde en litt ubalansert dag, så fant jeg det best å ha resten av photoshooten sittende. Det fungerer jo det også 😀

 

Og etterhvert blir alle modeller slitne. Noen mer enn andre. Så da begynner man å sige litt sammen. Det gjorde jeg. Så da er det avslutningen på den gule Catwalken. 

 

Oppsamlingscollage av de gule blinkskuddene, uten fallet (det fikk sin egen collage) 🙂

Hva synes du om antrekket? Liker du blonder og feminint stæsj?

 

#catwalk #klær #mote #feminint #blonder #gul #strikk