For meg har det blitt viktig å nyte livet, å finne gledene i tilværelsen, små og store. Viktig å ikke la helsa tynge, og å grave seg ned i det som kan være negativt. Det er best å holde fokus på det som er godt og positivt i tilværelsen.

Det gode liv, handler om å leve i nuet er min tanke. Det å være bevisst på at ingen kjenner morgendagen. Legg gjerne planer for fremtiden, men ha i bakhodet at ting kan skje som du ikke hadde kontroll på, og dermed kan fremtiden plutselig inneholde helt andre ting enn de planene du la.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Mine fremtidsplaner ble helt anderledes enn hva jeg hadde planlagt. Ikke visste jeg at jeg skulle bli skilt, ikke visste jeg at alvorlig sykdom skulle ramme meg.
Men når disse tingene skjedde, som jeg ikke engang hadde drømt om i mine verste mareritt, så har jeg likevel kommet dit at jeg nå feirer livet….og det gjør jeg mye sterkere enn tidligere.

For tidligere, så tok jeg livet som en selvfølge. Nå har jeg lært at livet er en gave. Det er ikke opp til meg alt som skjer i livet, men jeg kan velge å leve det. Og det valget har jeg nå virkelig tatt. Jeg vil leve livet, som best det er mulig.

Jeg har strevd for å komme dit jeg er i dag. Motgangen har vært nokså tøff. Men etter jeg fikk diagnosen MS (Multippel Sklerose) i januar, har jeg vært skikkelig i tenkeboksen. Vil jeg fortsette å streve og legge mye oppmerksomhet på det som ikke er så bra, eller vil jeg ha det så bra som det er mulig i min situasjon?
Nå synes jeg at jeg har vært flink å ikke fokusere for mye på det negative tidligere også. Men inni meg har jeg nok grublet ganske så mye, og det har ikke vært så lett å se utenpå. Og gruble kan jeg fortsatt gjøre. Men nå er grublingen mer i positive baner.

Å få diagnosen MS var skremmende, og jeg undrer meg og frykter litt av og til for hva fremtiden vil bringe? Men frem til den dagen kommer, har jeg tenkt å utnytte alle gode dager på mest mulig positivt vis. Jeg vil leve og feire livet. For jeg elsker livet og alt det gode det inneholder, og det er ganske mye. Nå har jeg blitt så tøff at jeg faktisk unner meg ting jeg ikke ville gjort tidligere. Kanskje jeg har blitt litt mer ego?
I alle fall har jeg nok mye mer igjen for det, enn å være et ja-menneske på fulltid, som jeg var tidligere. Det er viktig å ta vare på seg selv. Det har jeg lært på den tøffe måten. Og samme hva, så ville jeg nok fått MS uansett. Men når situasjonen faktisk er sånn, og jeg har de utfordringene jeg har, så må jeg leve deretter. Det handler om balanse, om å aktivitetsavpasse, om å ta vare på de gode stundene, om å være med dem jeg er glad i, om å nyte stundene alene, og å omfavne kjærligheten jeg er omgitt av ♥

Jeg skulle gjerne vært foruten en alvorlig diagnose. Jeg skulle gjerne vært i stand til å ha en jobb, jeg skulle gjerne så mye. Men jeg har min diagnose, og jeg skal leve godt med den. Jeg velger å leve godt med den. Da tar jeg hver dag som den kommer, og tilpasser meg etter det. Og nyter alle gode ting som dagene inneholder, enten det er gode dager eller dårlige dager. Alle dager har noe godt i seg, uansett. For jeg lever jo ♥

Jeg sier som mitt forbilde Marilyn Monroe:

Sånn velger jeg å se på det nå ♥