I dag var det min tur å vaksineres. Og jeg må innrømme at jeg hadde litt sånn usikker følelse før det hele satte i gang. Usikker, fordi jeg er redd for alt som sprøytes inn i kroppen. Men også redd for tabletter og annen type medisin. Redd for hvilke komplikasjoner eventuelle bivirkninger kan utløse. Pluss at jeg er redd både for nyrene mine, og leveren. Pr. i dag, så har jeg faste medisiner jeg må gå på livet ut. Og så i tillegg har jeg da også fått MS, som gjør at jeg må få sterke medisiner (en form for cellegift) hvert halvår. Og det vrir seg i meg ved tanken. Men sånn er det. Man må vite å prioritere riktig. Så gjelder det å krysse fingrene og håpe at de fleste bivirkningene holder seg borte.

Jeg valgte å gå ned til vaksinasjonsstasjonen. Og jeg synes det er så fint her når solen skinner fra rette vinkelen, mønsteret i porten speiler seg så fint i asfalten.

Her sitter jeg skrekkslagen og venter på at nåla skal komme og stikke meg i armen.
Jeg er ikke redd for sprøyter. Ikke redd for blodprøver eller noe. Ikke redd for stikket. Har aldri vært redd for sånne ting. Frykten her gjenspeiler egentlig bare usikkerheten i det som skal sprøytes inn i armen. Det vi kjenner veldig lite til så langt. Men gleden over at jeg nå skal bli hakket tryggere i kampen mot Corona, seirer absolutt over frykten og usikkerheten. Denne kampen skal, må og vil vi vinne ♥

Etter å ha sittet 20 minutter til observasjon etter sprøyten var satt, kom jeg ut her. Og jeg må virkelig si at den vaksinasjonen var en ordentlig effektiv samlebåndsordning. Jeg er imponert. Og samtidig, uten å snakke med noen andre der, satt jeg der og så folk komme og sette seg på henviste plasser, og jeg følte virkelig jeg var med på en massemønstring, jeg var en del av noe stort.

Etterpå gikk jeg en tur på apoteket, og så en tur på Egon, hvor jeg unnet meg en kaffe mocha, og en pommes frites. Det ble dagens “middag”. Og så gikk jeg hjem igjen, opp alle bakkene. Og det var for meg mestring. Det er første gang i år jeg har gått ned til Sandnes sentrum etter alt jeg har opplevd i løpet av siste halvår. What doesn’t kill you, makes you stronger! Det var følelsen jeg satt med i dag. Men guri hvor sliten jeg er nå. Da jeg kom hjem var jeg ganske skjelven, akkurat sånn som jeg har vært etter alle anstrengelser de siste månedene. Men jeg klarte det, og jeg er så stolt

Sliten og fornøyd. Fornøyd både med gåing og at jeg har gjennomført 1. vaksinasjonen. Litt rødsprengt i ansiktet her etter turen

Nå er det 3 uker til neste dose. Normalt 6 uker, men siden jeg tar immundempende medisiner, må jeg komme tilbake om 3 uker. Godt hva som er gjort.

Kanskje vi snart kan begynne å leve normalt igjen ♥ Jeg gleder meg til det ♥

På den ukentlige venninneutflukten gikk vi i dag til Rogaland Arboret. Det er vår, og vi har nettopp unnagjort årets til nå, varmeste dager, hvor det også gikk an å sole seg. Men dagen i dag, var det å iføre seg full ullhabitt igjen, for det var bitende kaldt. Og til og med når jeg var vinterkledd frøs jeg. Men jeg begynner å lure på om noe har skjedd/endret seg, for jeg fryser mye lettere nå enn tidligere virker det som. Det gir liksom ikke mening at jeg skal fryse mer i dag enn jeg gjorde i vinter, med samme type klær på.

Turen i dag var fin uansett ♥ Vi koste oss blant blomstrende kirsebær og blomstrende rhododendron, og turen ble 2,8 km lang. Jeg gjør som kroppen min sier, tar det med ro. Det hjelper også at venninnene mine minner meg på at jeg skal ta det med ro. For jeg kan lett bli litt ivrig.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Det er et vakkert syn når vi kommer til de blomstrende kirsebærtrærne. De er ikke i full blomst enda, men delvis, og det rosa skjæret er magisk å bivåne der vi går og ser. Her er det Kristine og Monica som beundrer synet.

Og med den temperaturen vi hadde i dag, 6 grader og nordavind, så var det nesten litt surrealistisk å se all denne vakkerheten i blomst ♥

Det var i utgangspunktet bare rhododendronen vi forventet å se i blomst. Ikke alle, men et par stykker. Og ja, det var et par stykker som hadde begynt å blomstre. Fikk ikke alle med på bildet her, men et vakkert skue uansett ♥

Herr og Fru And feiret også våren, men jeg tror de også syntes det var i kaldeste laget denne vårdagen.

Vi gikk på med friskt mot, og så på det som var å se, mens vi skuttet oss mot den kalde vinden.

Vi kom til et syn vi ikke forventet, nemlig en kløvd stein. Er det den tøffe vinteren sitt verk, eller er det gjort med menneskevilje? Det fant vi ikke ut av. Men faktum er at det skal bygges et nytt bygg i arboretet, så teorien var om denne steinen var i veien? Ikke at jeg klarer å se hvorfor den skulle måtte kløyves uansett? Fasinerende var det i alle fall.

Disse nakne trærne var også fasinerende, med sine bleke trestammer.

Måtte jo ha en selfie der må vite

Da vi hadde gått langt nok for dagen, rigget vi oss til under tak på kafébygget. Kaféen er bare åpen om søndagene. Og jeg tror nå under pandemien at det helst har vært helt stengt. Men vi trengte jo ikke den åpen for å spise vår lunsj

Min lunsj var et rundstykke, en salat, og et par potetlomper, pluss noe varmt i koppen så klart

Mette og gode, og litt kalde, var det på tide å gå mot bilen og komme seg hjem. Her er et ganske tøft vedlager. Og det fristet å fyre i ovnen i dag kan jeg love.

Bilen viste seg å være “nedsnødd” av barnåler. Men det var jo ikke akkurat noen krise, de blåste av når vi begynte å kjøre likevel

Det var en fin tur, selv om den var kald, og jeg takker så mye for laget med dere to, Kristine og Monica ♥ Gleder meg allerede til neste tur i neste uke, og forhåpentlig er det litt varmere da, eller i alle fall litt mindre kald vind

På onsdag gikk jeg og mine to faste turvenninner, Monica og Kristine, tur i Paradis.
For å komme oss til Paradis måtte vi passere denne døren her. Den var utfordrende, og godt låst. Men vi klarte det til slutt ♥

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Nå var det jo heldigvis sånn at vi ikke måtte gjennom døren, vi måtte ikke engang åpne den. Men vi måtte passere den
Og Paradiset, heter altså Bakernes Paradis. Jeg har skrevet om stedet tidligere også et par ganger.

Bakernes Paradis er et landsted som i riktig gamle dager var et feriested for Bakerlauget i Stavanger. Hvis jeg nå husker dette riktig da. Nå er stedet tatt vare på av Kronengruppen, som har laget til selskapssted, kafé, og gjestgiveri.
Det er et vakkert sted med store grønne gressplener og hytte- og turområde like ved.

Vi satte kursen mot turområdet, og derfra fikk vi god utsikt over stedet.
Turen ble ikke så lang, jeg må ta hensyn til at formen min er ganske dårlig for tiden. Og da snakker jeg om helsen. Men helt klart, turformen blir jo også kraftig redusert når turene er på et minimum. Men det var fint vær, så vi ruslet sakte avgårde, på grusvei, og i utmark. Men da vi kom til en bratt nedstigning, satte mine venninner foten ned. De så vel ikke syn på å kanskje måtte bære meg opp igjen. Så vi ble enige om å snu.
Jeg har bilder fra terrenget, men har ikke lastet dem ned fra mobilen enda. Så da viser jeg kun frem idyllen ved paradiset.

På veien langs fjorden oppdaget Monica niser som boltret seg i sjøen. Jeg var selvsagt for sen med kameraet, så det ble kun bilder av ringene i vannet, delvis skjult bak treet. Men vi så nisene helt tydelig i korte glimt.

Tilbake i paradiset kikket vi oss litt rundt, og fant denne store hånda som ga oss en liten pust i bakken.

Og så fant vi veien opp til kaféen, som kun har åpent i helgene i sommersesongen. I alle fall har det vært sånn før. Der sto et bord med benker, som vi fritt kunne benytte til å spise vår medbragte lunsj. Og jeg ble så lykkelig da jeg så at en av benkene hadde ryggstøtte. Og da jeg satte meg ned der, kjente jeg at turen jammen hadde vært anstrengende nok, selv om vi ikke gikk langt.

Vi spiste vår lunsj, og pratet og strikket. Og koste oss. Men det var en kjølig trekk, som gjorde at vi ikke satt der så lenge som vi normalt ville ha gjort.

Så ble det et siste glimt av sjøen for denne gang, før vi begynte å gå mot bilene. Denne gangen gikk vi ikke ned til sjøen. Men det er veldig fint der også. I sannhet et paradis, hele dette stedet ♥

Vel oppe ved bilene sto vi og pratet bittelitt til før vi skulle kjøre avgårde. Jeg var så heldig at jeg var passasjer. Og det viste seg å være veldig fornuftig. For mens vi sto der og pratet, begynte hele verden å gå rundt for meg, og jeg gikk ned i knestående. Jeg husker ikke egentlig så mye. Men la merke til etterpå at jeg også hadde bitt meg i leppa i fallet, for jeg hadde plutselig et lite sår der som jeg ikke hadde hatt før fallet.
Venninnene mine fikk meg inn i bilen til Monica, som var en stor taxi. Jeg husker at jeg skalv som et ospeløv. Kan ikke huske at jeg har vært så skjelven noen gang før.
Så fikk jeg en jakke over meg, for at jeg ikke skulle fryse.
Mye er helt borte fra denne hendelsen. Men da vi kom hjem, fulgte Kristine meg inn, og var med meg til jeg følte meg litt bedre.

Jammen godt jeg ikke var alene der når dette skjedde. Og så gikk det jo veldig bra da. Ingen ambulanse denne gangen

Etter dette har jeg ikke gått noen turer, bortsett fra en liten strandtur i dag sammen med datteren min. Og den var veldig liten også. Det endte med at vi heller gikk og kjøpte softis

Jeg gleder meg til sesongen begynner og de åpner kaféen i Bakernes Paradis, for der har de mye godt. Og så håper jeg at ikke corona ødelegger for mye. For det å kunne dra på sånne utflukter er gull verdt ♥
Og så gleder jeg meg sykt til jeg kan begynne å gå tur på ordentlig, uten disse nye konsekvensene. Jeg klarer meg helt fint med de konsekvensene jeg hadde tidligere, som var store nok.

Herlig vær denne helgen, i hele landet visstnok.
Håper du har gjort noe kjekt ♥

Endelig, etter egentlig nokså lang tid, har jeg blitt ferdig med denne genseren som jeg har gledet meg veldig til. Jeg har strikket flere prosjekter innimellom, hvor denne genseren da ble nedprioritert. Men nå når våren endelig er her, så passer det helt perfekt å bli ferdig med denne ♥

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Genseren heter Lydia, og er et Vikinggarn design. Genseren er strikket i Viking Bambino, som er en blanding av bomull og bambus.

Tynt garn og tynne pinner, gjorde også at det tok tid. Men jeg liker tynne gensere. De er behagelige å ha på, og jeg føler meg ikke tykk og klumpete i dem. Jeg liker så godt dette mønsteret på bærestykket. Fin kontrast med blått og hvitt.

Raglanfelling først, og deretter rundfelling. Det ble et fint resultat og fin passform.

Genseren er helt lik bak og fremme, og dermed kan jeg jo bruke den hvilken vei jeg vil
Det passer fint for meg med kraftig hjernetåke til tider. Jeg trenger ikke å fundere hvilken vei som er den rette når jeg skal kle på meg

Det eneste jeg følte kunne være hakket bedre, var ermelengden. Den kunne vært et par centimeter kortere. Men det var litt vanskelig å beregne, tydeligvis Jeg har ikke så enormt lange armer, men strikket ermelengden tilsvarende størrelse liten. Men til og med det ble for stort Resten er strikket i medium. Et par små skjønnhetsfeil et par steder synes ikke så godt. Så jeg er fornøyd

Nå er jeg selvsagt i gang med noe nytt. Det skal bli en topp, og strikkes i Tynn Line fra Sandnes Garn.

Men også den må vente litt innimellom, fordi jeg har 2 andre prosjekter som også skal ferdigstilles ganske så snart. Men å strikke er yoga for meg, så da strikker jeg når jeg kan og når jeg trenger det

Tynn Line passer fint å strikke med ute når solen har begynt å varme litt. Den toppen bør bli ferdig til sommeren begynner

Men uansett, stor glede i å strikke. Så lenge jeg har et strikketøy for hånden, er lykken gjort.

Det ble en 2-ukers pause fra turgåing på meg. Helt ufrivillig. For egentlig var planen at jeg skulle gå turer og kose meg i påsken. Men istedet fikk jeg en betennelse i hofteområdet, som satte meg ut av spill. Og som om ikke det var nok, så havnet jeg på sykehuset med blålys igjen også. Jeg hadde jo en sånn tur 2. juledag, og lå inne 5 døgn. Nå fikk jeg en sånn tur igjen 2. påskedag. Men denne gangen slapp jeg unna med 2 døgn.

Så har jeg lovet både i øst og i vest at jeg skal begynne turgåingen igjen forsiktig. Veldig forsiktig. Og jeg grublet fælt på hvor jeg da skulle gå tur, uten at det ble kjedelig?

Svaret ga seg selv da jeg skulle kjøre sønnen min til universitetet i morges. Turen bare MÅTTE bli i Stavanger botaniske hage, som ligger rett ved universitetet. Det er år og dag siden jeg var der sist. Og selv om våren har hatt en tung start, så tenkte jeg at det helt sikkert var noe som var begynt å spire i den botaniske hagen.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Og jeg fikk rett ♥

Det ble noen bilder fra denne turen. Og jeg beklager at min hukommelse på alle plantenavnene er så og si fraværende. Men vakre er de likevel
Bare se her ⇓

Disse her er jo ikke helt nyutsprungne. Det er jo juleroser. Sånne har jeg hatt til pynt på vinterstid på trappa mi selv. Men ikke denne vinteren da. Nydelig farge på dette eksemplaret her ♥

Det var flere eksemplarer av Rhododendron som var i full gang.

Denne her har jeg sett på hagesentrene i alle fall, men jeg vet ikke hva den heter. Den er allerede i en fin rosa knopp.

Innimellom var det også et yrende fugleliv. De er travelt opptatt nå om dagen, fuglene

Fine benker var det også stilt opp noen plasser. Her ser det fint ut å ha med lunsj og spise Jeg var jo litt tidlig da, så jeg måtte hatt med frokost Og solen var ikke kommet til akkurat dette punktet så tidlig på denne dagen

Det var også mange benker langs veiene, hvor man kunne ta seg en liten hvil, og bare nyte landskapet.

Og landskapet er et vakkert skue, selv på denne tiden av året

Sukk….vakre farger ♥

Og se på denne skjønnasen her da ♥ Det løp flere sånne rundt omkring. Ja, noen sov fortsatt, mens andre var i full sving med dagens aktiviteter.

Søte, ikke sant?

Ser man godt etter, vokste det mye fint imellom visne blader fra forrige året.

Disse syntes jeg også var så vakre. Vet ikke hva de heter. Men det så ut som de allerede var begynt å visne, så kanskje dette er noe ala julerose det også?

Disse kjenner jo alle. Nydelige og gule, og et sikkert tegn på en vår som er godt i gang

Disse her er i samme familie. En sort Narsisser. De var litt kule synes jeg

Denne her, som jeg tror heter ett eller annet med Timian, har jeg selv i hagen min. Jeg ble imponert når jeg så hvor stor denne på bildet er. Håper min også blir så stor en gang

Denne her skjønnasen her var ikke helt våken enda. Den våknet først når jeg forsøkte å gå helt innpå. Da hoppet og spratt den raskt avgårde.

En paviljong fant jeg også. Og den kan være fin å søke ly inni hvis været ikke er på sitt beste.

Her er jeg mot slutten av turen. Nå har solen begynt å komme over lia.

Jeg synes disse skiltene her var så fine. De står plassert ved de forskjellige inngangene til hagen.

Jeg ruslet litt oppover skogsveiene også. Bare for å kikke litt, og få litt friluftsfølelse. Men etterhvert kjente jeg at nå var det på tide å runde av og kjøre hjem. For jeg hadde jo lovet å starte opp igjen forsiktig.

Turen opp i skogen ble belønnet med enda et syn jeg ikke ser hver dag. En hakkespett. Ja, jeg vet det finnes forskjellige. Men jeg er ikke noen fuglekjenner. Og denne røpet seg med hakkingen i denne stolpen. Så da er det en hakkespett av en eller annen sort. Og for meg ble det i grunnen toppen på en eksotisk opplevelse. Det å få se dyr og fugler jeg ikke vanligvis ser ♥ Veldig gøy var det. Zoomet maks inn på denne, som jeg ikke hadde lagt merke til hvis det ikke var fordi den hakket iherdig på stolpen, og det ga gjenklang i lia

Så var dagens tur over, og jeg kan si meg vel fornøyd med det. Jeg koste meg med å se at våren begynner å få farge. Det var jammen på tide.

I dag har det vært nydelig vær. Og sånn skal visst så og si resten av uka bli også. Enn så lenge. Så her nytes hver solstråle maks ♥

Har våren kommet til deg?

Ha en herlig fin uke ♥

Jeg tror det begynner å bli tradisjon at i høytidene, da skal alle planer endres sånn at jeg blir alene, og så skal jeg havne innom en eller annen helseinstans.

Ja, jeg må jo bare le altså. Det er galgenhumor dette, og ikke noe sutring.

Opprinnelig skulle påsken tilbringes på hytta sammen med min datter, og min bror og hans familie. Men sånn gikk det jo ikke, siden pandemien nyter å stikke kjepper i julene for alle sosiale planer

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Så da ble det hjemme-alene-påske på meg.

Og jeg er så heldig å ha gode venner, som har forsynt meg med påskeegg ♥

Men så er det denne skjebnens ironi da, at siden det er høytid, og jeg er alene, så må det jo skje noe, som det gjorde i julen. For i julen havnet jeg på sykehuset, det har jeg skrevet om tidligere.
Denne gangen, nå i påskehøytiden, klarte jeg i det minste å holde meg borte fra sykehuset. Men en tur innom legevakten måtte jeg, dessverre.

Om kvelden på Skjærtorsdag fikk jeg fryktelig vondt i venste side i hofteområdet. Og det kom brått og plutselig, og ble skikkelig ille i løpet av kort tid. Etter råd fra min datter (som kjenner sin mamma godt), så ringte jeg legevakten. Jeg hadde tenkt å vente til dagen etter. Men jeg er glad jeg ikke ventet. Datteren min kjørte meg dit, og støttet meg inn. Undersøkelsen hos legen var grundig, og han konstaterte betennelse i en slimpose. Jeg fortalte at dette kom veldig brått. Og legen svarte at ja, det er helt normalt at en sånn betennelse kommer brått.

Denne slimposen er en støtdemper mellom ben, sener og muskler, og da legen spurte om jeg hadde falt, eller sittet på veldig hardt underlag, måtte jeg si at jeg har sittet veldig mykt og behagelig, og jeg har gått turer, men har ikke falt. Han kunne ikke skjønne hvordan jeg kunne ha fått denne betennelsen, som vanligvis utløses av de to nevnte tingene. Jeg kunne jo da fortelle ham at det er helt normalt at jeg får en haug med rare betennelser som ikke er av logisk opphav. Men at det er lenge siden sist.

Han skrev ut betennelsesdempende. Og så fikk jeg beskjed om å holde meg i ro i en ukes tid, og helst ikke sitte. Hvis jeg ikke var på bena, skulle jeg helst ligge. Eller sitte på den gode siden, altså høyre side. Men det har jeg funnet ut gjør at jeg overbelaster litt, og ryggen blir vond hvis jeg sitter sånn for lenge.

Så da ble det en liggende påske for meg

Og jeg har da ligget og hvilt, jeg har strikket litt (men det ga jeg fort opp), og jeg har lest en del.

Og så har jeg hatt en del besøk. Og da har jeg sittet, på den gode siden

Og jeg begynner nå å føle meg bedre. I dag har jeg ikke behøvd å ta smertestillende. Men jeg er flink å ta betennelsesdempende.
Jeg koser meg jeg, selv om jeg ligger mye. Må jo være luksus for dem som liker det Men jeg kunne veldig gjerne ønsket meg å gå noen turer. Men dem får jeg ha til gode

Været er rufsete akkurat nå, men vi har hatt fine dager også, hvor jeg har kost meg på terrassen.

Jeg har hatt besøk alle dagene til nå. Veldig koselig. Så kanskje dette egentlig er en av de beste påskene jeg har hatt?

Jeg skal ikke klage i alle fall, for her er det aldri tid til å kjede seg ♥

Kos på terrassen ♥

Fint, lunt og gult om kveldene ♥

Og så håper jeg du også har en fin påske ♥ At du koser deg masse, at du er frisk og rask, og får gjøre de tingene DU har lyst å gjøre ♥ Jeg unnet meg gule roser til påske ♥