På den ukentlige venninneutflukten gikk vi i dag til Rogaland Arboret. Det er vår, og vi har nettopp unnagjort årets til nå, varmeste dager, hvor det også gikk an å sole seg. Men dagen i dag, var det å iføre seg full ullhabitt igjen, for det var bitende kaldt. Og til og med når jeg var vinterkledd frøs jeg. Men jeg begynner å lure på om noe har skjedd/endret seg, for jeg fryser mye lettere nå enn tidligere virker det som. Det gir liksom ikke mening at jeg skal fryse mer i dag enn jeg gjorde i vinter, med samme type klær på.

Turen i dag var fin uansett ♥ Vi koste oss blant blomstrende kirsebær og blomstrende rhododendron, og turen ble 2,8 km lang. Jeg gjør som kroppen min sier, tar det med ro. Det hjelper også at venninnene mine minner meg på at jeg skal ta det med ro. For jeg kan lett bli litt ivrig.

 

Det er et vakkert syn når vi kommer til de blomstrende kirsebærtrærne. De er ikke i full blomst enda, men delvis, og det rosa skjæret er magisk å bivåne der vi går og ser. Her er det Kristine og Monica som beundrer synet.

 

Og med den temperaturen vi hadde i dag, 6 grader og nordavind, så var det nesten litt surrealistisk å se all denne vakkerheten i blomst ♥

 

Det var i utgangspunktet bare rhododendronen vi forventet å se i blomst. Ikke alle, men et par stykker. Og ja, det var et par stykker som hadde begynt å blomstre. Fikk ikke alle med på bildet her, men et vakkert skue uansett ♥

 

Herr og Fru And feiret også våren, men jeg tror de også syntes det var i kaldeste laget denne vårdagen.

 

Vi gikk på med friskt mot, og så på det som var å se, mens vi skuttet oss mot den kalde vinden.

 

Vi kom til et syn vi ikke forventet, nemlig en kløvd stein. Er det den tøffe vinteren sitt verk, eller er det gjort med menneskevilje? Det fant vi ikke ut av. Men faktum er at det skal bygges et nytt bygg i arboretet, så teorien var om denne steinen var i veien? Ikke at jeg klarer å se hvorfor den skulle måtte kløyves uansett? Fasinerende var det i alle fall.

 

Disse nakne trærne var også fasinerende, med sine bleke trestammer.

 

Måtte jo ha en selfie der må vite 😉

 

Da vi hadde gått langt nok for dagen, rigget vi oss til under tak på kafébygget. Kaféen er bare åpen om søndagene. Og jeg tror nå under pandemien at det helst har vært helt stengt. Men vi trengte jo ikke den åpen for å spise vår lunsj 🙂

 

Min lunsj var et rundstykke, en salat, og et par potetlomper, pluss noe varmt i koppen så klart 😉

 

Mette og gode, og litt kalde, var det på tide å gå mot bilen og komme seg hjem. Her er et ganske tøft vedlager. Og det fristet å fyre i ovnen i dag kan jeg love.

 

Bilen viste seg å være “nedsnødd” av barnåler. Men det var jo ikke akkurat noen krise, de blåste av når vi begynte å kjøre likevel 🙂

Det var en fin tur, selv om den var kald, og jeg takker så mye for laget med dere to, Kristine og Monica ♥ Gleder meg allerede til neste tur i neste uke, og forhåpentlig er det litt varmere da, eller i alle fall litt mindre kald vind 🙂