POPULÆRT INNLEGG

Da jeg skrev blogginnlegg om showet jeg var på, på fredag, hadde jeg ikke drømt om at det skulle ta helt av.
Tanken streifet meg ikke engang. Jeg tenkte bare at jeg hadde lyst å dele noe jeg syntes var veldig positivt.

Så jeg skrev innlegget på fredag etter showet. Og om du ikke har sett det, så kan du se det HER!

Jeg sendte link til min venn på Facebook, som hadde invitert meg og gjort meg oppmerskom på showet.

Dagen etterpå begynte det. Jeg fikk takkehilsen fra min venn. Hans kone, som holdt showet sammen med en musiker, kommenterte. Og jeg fikk forespørsel om det var greit å dele innlegget på siden til arrangøren.

Selvsagt har jeg ikke noe imot det.

Men allerede før det, så jeg at noe skjedde her inne. Plutselig fikk jeg maaaange besøk.

Senere så jeg at innlegget var delt på siden til arrangøren.


Med dette kikket jeg jo innom bloggen igjen, og så da at jeg hadde gruelig mange visninger. Veldig mye mer enn jeg pleier å ha 🙂 Mange kommentarer også. Og ekstra hyggelig, at jeg fikk kommentar fra begge de to i forestillingen 🙂 Sånt varmer 🙂

Plutselig føler man seg litt stor og viktig…hehe 😀 
Og ekstra stas, når jeg så at facebook knappene, stoppet på tallet 92!!! Wow. Utrolig kjekt 😀

Sånt gir jo en liten boost. Spesielt når man føler seg rimelig trøtt og lei for tiden. Da blir dette et lyspunkt som man kan leve en stund på.
Og så totalt uforventet dette, hele greia 🙂 Men veldig, veldig kjekt med respons ♥

Til vanlig skriver jeg ikke blogg med formål om å få mest mulig lesere. Jeg skriver fordi det er kjekt å skrive, fordi det holder meg oppegående på et vis, og fordi det hjelper meg til å sortere. Og så er det kjekt å ha fått venner her inne også. Og om jeg får respons på det jeg skriver, så er det jo en kjempekjekk bonus 🙂 Det viser at jeg skriver noe som noen har orket å lese 😀
Og med en boost som denne, så er det en ekstra glede jeg kan leve en stund på 😀

 

Hva gjør blogging for deg?
Leser du mange blogger?
Kommenterer du ofte hos andre?
Hvilken respons håper du på i din egen blogg?

 

#blogg #lesere #kommentarstrøm #respons #tema

HANADAGEN 2015

I går, 29. august 2015, ble den første Hanadagen arrangert.

Det er kjekt når det lages til arrangementer der man bor. Og denne dagen er med på å knytte folk litt mer sammen.

Til alt overmål, var været strålende fint mens arrangementet pågikk. Det var ikke forventet, men desto mer gledelig.

Jeg som er drillmamma, måtte selvsagt bidra med litt dugnadsånd. Og var blant dem som var tildelt oppgaven å kjøpe premie til fiskedammen.

Korps og drill barna fikk oppgaver å stå på stand, noen med hoppetau, noen med sekkeløp, noen med ringspill….osv.

I tillegg var både idrettslaget og speidere representert med sine aktiviteter.

Innendørs så jeg også at det var en sjakk klubb representert, hvor man kunne ta en slag sjakk. Og så var det kafé, salg av pølser, lapper og annet godt. Og loddsalg.

Om kvelden skulle det være Venners venner fest. 

Jeg var dessverre i dårlig form. Og valgte å droppe festen. Men var et par timer på selve arrangementet om dagen, siden datteren min også hadde sine plikter der, med å bestyre hoppetauene , pluss at hun skulle drille med korpset:)


Hana skolekorps hadde flere aktiviteter på tapetet, i tillegg til å steke lapper 🙂


Blant annet kunne man hoppe med hoppetau. Og de som bestyrte den aktiviteten, var noen av jentene i drillen.


Sjøspeiderne hadde pølsebod. Her kunne man få pølser og pinnebrød, og grille selv.


Andre speidere hadde rigget seg til med Spykasse. Jeg var vel blant de første til å stå over akkurat den. Det handlet om å sitte inni, mens speiderne snurret kassen fort rundt. Så ble man sluppet ut igjen, med et “nytt” syn på verden 😉


Rapellering var også en aktivitet, som noen lot seg friste av. Forhåpentlig før spykassen 😉


Til og med en gullfisk hadde forvillet seg hit i go’været.


Det var en del folk som var her på den første Hanadagen. Men jeg tipper at mange nok ikke hadde fått med seg at dette var noe de faktisk gikk glipp av. Så jeg håper det blir bedre til neste år, hvis de skal gjøre dette til en årlig tradisjon 🙂


Korpset lot alle prøve seg som musikkanter. Det var et tvilsomt orkester, og med litt øvelse, ville det nok blitt veldig flott 🙂


Det ble også litt underholdning, bl.a. av korps og drill 🙂


Og helt til slutt, korps uten drill 🙂

En kjekk dag, jeg håper vil gå inn i tradisjonens rekker, og som vil forbedres og utvides de neste årene 🙂

 

 

#hanadagen #marked #leker #underholdning #korps #idrettslag #speider #drill #musikk

 

OMSTILLING, NØD OG SULT

O.N.S. er tittelen på et show jeg var på i Stavanger nå i kveld. Det står for omstilling, nød og sult.

Og hvis man leser det sånn rett ut, så begynner man automatisk å tenke fattigdom, krig og den 3. verden.
Men neida, dette her handlet om mental helse, sett fra et humoristisk perspektiv.

Og det at jeg gikk på det showet, var også et stort skritt for meg, hvor jeg nok en gang gikk utenfor min komfortsone. Jeg gikk nemlig dit alene, uten å ha noen kjente å “støtte” meg til.

Jeg har aldri en gang vært på kino alene. Og det er jo ikke farlig å gå på kino alene, men jeg har en sperre. Og det gjelder å bryte den. Som jeg gjorde da jeg gikk ut og spiste på restaurant alene noen ganger i sommer.

Vel, det er ikke heeeelt riktig at jeg ikke hadde noen kjente å støtte meg til. For jeg visste om en som skulle dit, som jeg kjenner fra barndommen. Pluss at kona hans, skriver blogg, og jeg følger hennes blogg. Og det var henne, med utgangspunkt fra bloggen og livet hennes, showet handlet om. Og det var hun som var en av 2 som holdt showet
Og det var nok disse tingene (bekjentskapene), som var utslagsgivende for at jeg valgte denne anledningen å ta steget ut av komfortsonen, nok en gang. Det var en slags usynlig trygghet i det.

Bloggen anbefaler jeg absolutt et besøk, og den heter entittovergjerdet, og skrives av Linda Øye.

Det er nesten rart, at jeg som skal være blant publikum på showet er nervøs. Men sånn er det bare når man gjør noe man ikke helt føler man har kontroll over. For bare det å finne frem, og gå inn den rette døren, er jo en utfordring for meg nå til dags. Jeg er jo i tillegg sjenert, noe som kommer tydelig frem når jeg føler meg mutters alene ute i den store verden.

Men alt gikk bra. Jeg fant frem, takket være at jeg hadde fulgt datteren min til Pre-Cast for Norske Talenter der for et par år siden.

Salen forestillingen skulle holdes i, var sikkert noe som vanligvis blir brukt til kurs. Det så ut som en forelesningssal. Stoler, med bord foran. Og på bordet foran hver stol, lå det noe artig:

En penn formet som en sprøyte! Det var nok med hensikt 😉

Fra offer til kriger, kan du lese om HER.

Jeg kjøpte meg noe å drikke, og fant meg en plass mot midtgangen. Jeg orket ikke å risikere at noen høye og brede ble sittende foran meg å sperre utsikten. Og jeg var heldig, for der jeg satt, kunne jeg se alt, hele tiden. 
Nå er det jo ikke sånn at det skjedde så mye på scenen, annet enn sang/musikk, og prat med snert. Men jeg synes det er viktig å se noe også, for å føle at jeg tar del i det hele.

Jeg er jo en betrakter, så jeg satt og betraktet alle som kom og fant seg plass. Jeg lurte på om jeg var overpyntet til å begynne med, men etterhvert kom det flere som hadde pyntet seg. Jeg synes det også er kjekt jeg, å pynte seg, å gjøre ære på dem som skal opptre.

Showet begynte herlig presis 😀 

“I 1965 bestemte Stavanger å løsrive seg fra Hetland kommune. Hommersåk måtte se på at Stavanger ville bli by og klare seg selv. Det har jo i grunnen gått fint det. Helt til nå.

50 år kunne blitt et pent jubileum som selvstendig, men i stedet leser vi i avisene at «Stordalen sitt blod flyter i gatene», og vi ser flere eksempler på at det er sjelden at vi har hatt kriser som handler om noe mer dramatisk enn smør. Vi leser om at dette rammer, noen har til og med fortalt til media at i verste fall må de selge hytta.

Selv om vi begge selv er innflyttere til Hommersåk har vi allerede fått den ansvarsfølelsen det følger med å være «Riska-bu». Vi føler ansvar for å hjelpe. Vi henter mye av vår kunnskap fra media å har fått med oss at det er viktig å hjelpe folk «der de er», derfor ønsker vi i løpet av kvelden å dele erfaringer fra omstilling, nød og sult.

Linda Øye har mange års erfaring som katastrofetenker og Jossi Markhus har mange års erfaring som spillemann.

Vi lover latter og musikk. Dere kan vente dere alt fra U2 til Grønnsakspisersang av Thorbjørn Egner. Er ikke det variert så vet vi jammen ikke hva som er?? Dette vil bli en ny type forestilling. Vi vet ikke engang selv hvilken kategori dette hører hjemme i.”

Ja, dette var da presentasjonen av forestillingen, som man kunne lese på Facebooksiden fra billettsalget ble startet.

Jeg koste meg på showet jeg. Og ja, latter det ble det 😀 


Katastrofetenkeren og spillemannen holdt gang i showet, med morsomme historier og fin musikk.

Artig når publikum fikk være med å synge. Det skjedde et par ganger. Og publikum var engasjert, og da blir det jo enda kjekkere 🙂

Jeg kjente igjen noe av historiene fra bloggen til Linda. Og jeg flirte like mye nå, som da jeg leste det 🙂

Veldig bra gjort, tøft å stå på en scene sånn som dette. Det bare MÅ beundres ♥

Det var en ting jeg ikke gjorde, som jeg var spurt om å gjøre. Jeg tilkjennega meg ikke.
Her kommer sjenansen min nok en gang inn. Og det skrittet ble for stort å ta akkurat i kveld.
Det var nemlig Linda selv som hadde spurt meg, i en kommentar på bloggen sin.

Men artisten, bloggeren, den nydelige kvinnen, var omsvermet etter showet. Og jeg ønsket ikke å presse meg på der og da. Jeg tenker nemlig sånn jeg, at hun, Linda, bor på Hommersåk. Jeg er fra Hommersåk, men bor på Hana. Jeg er innom Hommersåk flere ganger i uken, og med mindre ikke Linda tar båtveien når hun skal ut på noe, så MÅ hun forbi meg uansett. Så kanskje vi en dag møtes på annet vis 🙂 Det hadde i såfall vært veldig hyggelig. Jeg hadde virkelig sansen for henne 😀

Tusen takk for et kjempefint show. Og tusen takk for at jeg ble gjort oppmerksom på det 😀

 

MED HODET FULLT AV TANKER

Dagens tur gjorde jeg unna i de tidlige morgentimene. Jeg hadde en rimelig søvnløs natt, og etter å ha ligget våken i flere timer mot morgenkvisten, bestemte jeg meg for å stå opp klokken 6.

Jeg var litt støl fremme på lårene etter toppturen jeg hadde i går, og bestemte meg for å ta en litt nærmere topptur, nemlig opp til Ulvanuten, og besøke Store-Ulf.

Idet jeg begynte turen oppover fjellet, begynte også tankene mine å kverne. Og med ett, begynte jeg å gjøre opp status 1,5 uker etter besøket mitt hos spesialisten.


Mens jeg vandret inn i skogen, tenkte jeg på hvordan spesialisten hadde tolket meg. Han brukte ikke mindre enn 2 timer på meg da jeg var der. Så noe fikk han nok ut av meg. Konklusjonen hans var at jeg ikke hadde angst, og jeg var ikke deprimert. Men mest sannsynlig var det en stressreaksjon. Jeg hadde symptomer på ME, men de var ikke alvorlige, og kunne like gjerne være andre ting.

Der og da føltes det logisk det han sa. Og spesielt da han trakk frem stoffskiftet mitt. Han hadde nemlig fått en rapport av hvordan thyroxin nivået mitt var. Og han var ikke fornøyd med det. Det kunne se ut som at jeg trengte en litt høyere dose Levaxin enn det jeg nå fikk. Og det ville han anbefale.

Jeg fikk hakaslepp. Var det faktisk noen, en fagmann, som var enig med meg i akkurat det? For det har nemlig jeg påstått overfor legen min i flere år, at jeg er undermedisinert. Men legen min har ikke villet ta i den saken med ildtang engang. Siden jeg har ligget innenfor normalen med den medisineringen jeg allerede har.


Jeg var et lite øyeblikk overlykkelig over denne uttalelsen fra spesialisten. Og skal i morgen til legen min. Forhåpentlig vil han øke dosen, under nøye overvåkning.

Men det skjedde mer hos spesialisten. Siden jeg har slitt i mange år med søvnen, mente han at jeg kunne ha hjelp av sovemedisin. Så han foreskrev en melatonin variant, hvor jeg skulle begynne med en tablett om kvelden, en time før jeg skulle legge meg. Hvis det ikke virket, så skulle jeg øke til 2 tabletter, og til slutt til 3, sånn i ytterste konsekvens.

Joda, så langt er alt vel og bra, tenkte jeg. 
Han ga meg også en liste over hvordan jeg skulle legge opp mine daglige rutiner. Med faste tider for når jeg legger meg og står opp. Faste måltider, 4 ganger om dagen, pluss mellom måltider. Ikke være foran TV, PC, eller mobil siste timen før jeg legger meg. Gå tur 1 time hver dag, uten unntak. Bare for å nevne noe.

Han konkluderte med at jeg ikke var veldig syk, i forhold til mange andre. Men ja, jeg var syk, og jeg trengte hjelp, og det ville ta tid.

Da jeg reiste hjem etter å ha vært hos spesialisten, var jeg veldig optimsitisk. Jeg synes det føltes godt at noen endelig lyttet til meg, og faktisk var interessert i å forsøke å løse problemet mitt.

Jeg begynte jo straks å følge anvisningene han hadde gitt. Faktisk så jeg at det kun var 1,5 ting på lista, som jeg måtte endre på i forhold til hvordan mine dagsrutiner var i utgangspunktet.
De tingene var leggerutinene, og det med å ikke være foran TV og de tingene så nært leggetid. Utenom det, var jo alt annet av rutiner allerede godt innarbeidet.

Joda, jeg har vært dårlig med å gå turer i sommer. Jeg har bare ikke vært i form. Men før det, gikk jeg jo tur hver dag i over 1 år.


Så nå, 1,5 uke etter jeg var hos han, kan jeg på en måte gjøre opp en foreløpig status. Og den er at jeg har ikke kommet et eneste skritt videre så langt.
Sovemedisinen virker ikke etter sin hensikt. Jeg er nå oppe i 2 tabletter, og er like søvnløs. Jeg sovner fort. Der har det jo skjedd noe positivt allerede etter første tablett. Men hva hjelper det når jeg våkner etter et par timer, og fortsetter natten uten særlig søvn?
Jeg kan sovne igjen. Men da sover jeg veldig lett, veldig urolig, og føler at jeg kun har blundet. Og jeg våkner opp omtrent trøttere enn jeg var da jeg la meg.
Ergo, søvnen er like dårlig som før. Så fra i kveld av, øker jeg til 3 tabletter (grøss og gru, liker det ikke).


Når det gjelder turene, så er de en kjempeutfordring for meg nå. Jeg føler jeg tvinger meg til noe jeg har lyst til, men ikke er i form til hver dag. Så jeg går og går, og for hvert skritt jeg tar, sleper jeg bena mer og mer etter meg. Hadde det ikke vært for stoltheten og staheten min, ville jeg nok ha kollapset da jeg gikk tur i dag. Men jeg er jo pliktoppfyllende, og vil i alle fall gjøre det som legen har sagt. Og gi det litt tid for å se etter resultater. Men akkurat nå er jeg ikke særlig optimistisk lenger.
Jeg er i ferd med å møte veggen! Jeg kjenner det i hver fiber i kroppen. At nå makter jeg ikke mer.

Men likevel, gir jeg meg ikke.


Det beste med turene mine, er at de ikke trenger å organiseres. Jeg kan gå ut akkurat når jeg føler for det i løpet av dagen. Jeg kan være impulsiv. Det kreves ingen avtaler eller planlegging.

Men det er vanvittig mye annet som kreves av meg for tiden. Og det går dårlig. For hver ting, hver avtale, hvert minutt jeg må huske noe, jo mer “panikk” får jeg. Og jeg kjenner at jeg har bare lyst å sette meg ned å gråte, hyle og skrike. Og innimellom alt sammen, skal jeg jo faktisk orke å gå tur. Og det er da kroppen streiker. Og skrittene på turen min, høres ut som skrittene til en døende. Sånn føltes det i alle fall i dag.


Mens jeg gikk turen i dag, tok jeg en liten oversikt over meg selv, sammen med alt det andre jeg funderte på. Og jeg kom frem til at jeg faktisk er alt for positiv, og jeg har alt for mye stolthet, og jeg får ikke til å vise meg svak. Det må være en ufattelig dårlig egenskap synes jeg. Det å ikke få til å vise seg svak.

For det er jo nemlig sånn da, at når jeg ikke vil vise meg svak, så presser jeg meg så langt, at folk får feil inntrykk av meg. De tror jeg har så masse energi. Jeg går jo så mye tur. Og jeg smiler jo alltid. Jeg er alltid positiv.

Vel, jeg beklager å si det, men det er ikke fakta. Jeg går mye tur, men det er fordi jeg må. For hver tur, må jeg ha en lang hvilepause, og jeg sliter hele resten av dagen, med de gjøremålene jeg burde ha gjort, som jo ikke blir gjort, for jeg har brukt opp det lille jeg hadde av energi.

Jeg smiler mye, ikke fordi jeg nødvendigvis er så glad, men fordi jeg finner glede i de små ting, og jeg mener at det er viktig å smile til verden, for er jeg heldig, smiler den tilbake 🙂 

Jeg er positiv. Ellers ville jeg nok vært deprimert. Men å være positiv, er også en måte å komme seg gjennom alt det vanskelige på. Men noen ganger føler jeg at positiviteten slår tilbake på meg på en negativ måte. Nemlig at jeg blir mistrodd.
Det er en veldig vanskelig balansegang.

Det å gå til lege er et mareritt. For jeg er så utrolig flink til å bagatellisere når jeg sitter der i stolen. Jeg pynter på sannheten. Det er jo bare så idiotisk altså. At jeg aldri lærer.


Det er viktig å ta grep om sykdommen min. Å se om jeg kan få meg selv på rett kjøl. Men akkurat nå lurer jeg på om de grepene som er tatt, er de riktige. Det føles ikke sånn faktisk. Jeg er mer sliten nå enn jeg var for 2 uker siden. Og jeg synes faktisk at jeg burde ha blitt bedre, i alle fall ikke dårligere. Det verker inni hele meg, helt inn til margen. Ikke en verk som kan lindres med massasje, eller smertestillende. Men en verk som kommer fra det indre, som ikke kan la seg forklare og beskrive.

Men nå har jeg ett halmstrå igjen. Og det er å øke dosen på stoffskiftemedisinen min. Og så får vi ta tiden til hjelp, og håpe at det skjer noe positivt snart. For ellers er jeg redd jeg gir opp.


Nå skal jeg ikke svartmale totalt. Men vær så snill, gi meg albuerom, gi meg forståelse, gi meg støtte. Forstå at jeg kjemper en kamp her. Jeg må ta vare på meg selv og mine nå. Jeg har ikke kapasitet til å omfavne så mange andre som trenger støtte nå. Jeg må bruke energien på å få meg selv ovenpå. De dagene jeg er litt ovenpå (det skjer jo overraskende nok, en gang i blant), så er jeg med på det jeg orker. Men utenom det, så makter jeg ikke stort. Familien min kommer først. Uansett! For dem kan jeg strekke meg uendelig langt. Alltid.

Og ellers, setter jeg pris på alle gode venner, all omtanke, og alle samtaler. Og jeg elsker å blogge, jeg elsker å holde på med bilder, og jeg elsker å skrive. I tillegg til lesing, strikking og foto. Men jeg må begrense det litt innimellom.

Snart skal jeg ha meg en velfortjent uke uten en eneste bekymring. Det ser jeg virkelig frem til. Den uken skal nytes max 🙂 Jeg tror jeg trenger det nå. Håper jeg holder ut frem til den uken begynner 🙂

Hvordan håndterer du hverdagens stress og jag?
Hva er terapi for deg, altså, hva slapper du av med?

 

#tanker #tur #stress #utmattelse #helse #depresjon #optimisme #stoffskifte #fordømmelse #forståelse #terapi

TOPPTUR PÅ HOMMERSANDFJELLET

I dag bestemte jeg meg for en topptur jeg ikke har gått før. Trygg på at beskrivelsen broren min ga meg, var riktig, og at jeg ville få det til, selv med mitt lave energinivå for tiden.

Jeg bestemte meg for å bruke god tid. Og ta mange pauser på veien opp.

Målet for turen var Hommersandfjellet. Men på skiltet sto det Hommersåkfjellet.
Det er nå samme navn, sagt på to forskjellige måter…gammel og ny, sånn omtrent 🙂


Vel vel….to fjell samme veien. Jeg regner med jeg nådde det ene. De geografiske evnene mine er ikke helt på topp 😉


Stien som gikk oppover var tidvis våt og lignet mer på en bekk. Men med gode sko, så var ikke dette noe problem.


Underveis var det mye pent å se, og å ta bilde av 🙂


Og stien var mangfoldig. Tidvis jord og røtter, og andre ganger berg.


Lyngen laget et vakkert lilla teppe utenfor stien 🙂


Stien gikk etterhvert brattere oppover, og jeg begynte å grue for nedturen. Men jeg visste jo at det ville gå greit da 🙂


Til slutt kom jeg opp. Og der sto det til og med bord og benk 🙂 For en luksus 😀


Utsikten til min barndoms hjemsted var upåklagelig. Og på dette bildet kan jeg til og med se huset jeg vokste opp i. Skulle gjerne satt en pil, men den funksjonen var tatt bort i redigeringsprogrammet jeg bruker. Så det får bli til en annen gang 😉


Her er Hommersåkvågen. Det er det som er bygdas sentrum, der hvor butikker og kjøpesenter befinner seg 🙂


Dette bildet laget jeg i sort/hvitt. Jeg synes det ble klarere da. Men det ligger en del holmer og øyer der ute, så det er populært med båt i disse trakter 🙂


En sliten selfie i dag også 😉


Men det hjalp på med inntak av en god lunsj. Da ble formen litt bedre 🙂


Nedover igjen gikk greit, og både jeg og knærne mine overlevde 🙂 Og turen var fin den. Litt regn ble det på toppen. Men det var kun en liten skur.

Kan gjerne ta den turen igjen en gang 🙂

#topptur #tur #turglede #lunsj #topp #hommersåk #sandnes 

PRAHA – BYGNINGSUTSMYKNING

Da jeg var i Praha i juni, sammen med min bror og vår mamma, ble jeg overveldet av hvor vakker byen var. Overveldet over utsmykning og dekor på de aller fleste bygninger. Det var overdådig, og en fryd for øyet. Og tanken min gikk da til krig og elendighet, og hvor heldig byen har vært som har klart å bevare så mye av det gamle og vakre.

Jeg skrev et innlegg like etter jeg kom hjem, som ga en liten oversikt over våre eventer i Praha. Det kan du lese om HER!

Men dette innlegget vil jeg vie til all dekoren og utsmykningen på og i enkelte bygninger.


Jeg kan jo begynne med hotellet. Hotel Central. Det er et gammelt og velholdt hotell. Og det som slo meg på vår vandring rundt i byen, var hvor mye de bruker gull i dekoren. Man får en følelse av storhet og glamour på en gammeldags og ærverdig måte. Men vanligst var den dekoren som er utskjært i intrikate mønster og figurer. Det er utrolig flott og forseggjort, og man kan bli overveldet når man ser det. Tenke seg til at dette ble gjort for fryktelig lenge siden, og garantert for hånd. Det var nok ikke noen “kjære mor” den gangen. Det var hardt arbeid.


Min bror, Tom, og vår mamma, foran Kruttårnet, som lå like bortenfor hotellet vårt. 

Kruttårnet er 65 meter høyt og tjente som inngang til den kongelige veien som ledet gjennom gamblebyen, over Karlsbroa og hele veien opp til slottet. Helt fram til 1836 ble denne veien brukt av konger som var på vei til Vitus katedralen for å bli kronet. Kruttårnet ble bygget i 1475 og var en av 13 lignende tårn som ledet inn i gamlebyen. Tårnet fikk navnet sitt på 1600-tallet da de begynte å bruke det som lager for krutt, et kruttårn.

I dag er det mulig å gå opp trappene til toppen på tårnet. Derfra får du fin utsikt over Prahas gamleby. Men vi gjorde ikke det denne gangen, siden mamma er dårlig til bens.


Vi brukte bena i byens gater. Ruslet stille og rolig, tok mange pauser. Og for min del, var blikket mye rettet oppover, mot de flotte bygningsfasadene.


Det var alle slags bygninger i skjønn forening. Noen var også forsøkt tagget på, men stort sett var det rent og pent over det meste 🙂


Jeg ble også veldig betatt av lyktestolpene. Og de er med på flere av bildene. Noe så romantisk altså. Helt i min smak ♥


Dette bygget hadde en dekor som skilte seg litt ut. Men det var pent det også. 
Jeg tenker at det er litt nitidig arbeid å holde det pent 🙂


Det gamle Rådhuset ble grunnlagt i 1338. Det er også mulig her å gå inn, og klatre trappene opp til tårnet og få en fin utsikt over byen. Det gjorde min bror, men vi andre to droppet den turen 🙂

Jeg synes det er så flott å beundre detaljene fra utsiden.

Påbygget på Rådhuset er det Astronomiske Uret, som er en stor turistattraksjon i Praha.

Den Astronomiske klokken stammer fra 1410. Og er et av de mest nøyaktige etter alderen å dømme. Jeg leste i guideboken jeg kjøpte før vi reiste til Praha, at en del av “belønningen” til han som lagde uret, var at de fjernet øynene hans, sånn at han aldri noen sinne skulle kunne lage et likt ur. Grusom skjebne. Det var vel sånn de viste sin takknemlighet på den tiden antakelig.


Hver time fra klokken 09.00 til 21.00, slår klokken mens de 12 apostlene viser seg i vinduene over. Det samler 100vis av skuelystne ved hver hele time.


En av dagene vi hadde en pause på en benk i gatene, ble jeg nysgjerrig på en bygning det gikk mange mennesker inn og ut av. Jeg besluttet mens min bror og mamma hvilte, at jeg skulle gå og se hva det var. Det viste seg å være en kirke. Det så ikke sånn ut fra utsiden. Men inni var kirken rikt utsmykket.


Det var blant annet et bilde av den nåværende Paven. Pave Benedict.


Store og vakre altertavler var plassert langs veggene, rikt utsmykket på forskjellige måter.


Det var brukt mye gull i kirken. Og det er både storslått og antakelig tidsriktig. Men jeg synes det kan bli litt vel mye gull, sånn etter min smak da 😉


Det var ganske variert i utsmykningen. Vi holdt oss stort sett i gamle byen, og mye gikk i det samme, men likevel noe nytt å se hvor man enn snudde seg.


En dag skulle vi gå til TV tårnet. Da måtte vi med undergrunnen, og kom inn i en annen bydel. Men likevel var også byggene i denne bydelen utsmykket. Byggene var gjerne litt lysere her. Jeg synes dette var så pent, med den klokken i toppen. Men aner ikke hvilken funksjon bygget har.


På vår vei mot TV tårnet, gikk vi forbi denne kirken, som var helt ulik de andre kirkene vi hadde sett. Den holdt en litt streng og kantet fasade, men var et imponerende og pent bygg. Jeg likte det i alle fall godt. Skulle likt å gå inn dit, og se hvordan det så ut inni 🙂


TV tårnet var vel det mest “moderne” bygget vi så. Og det hadde jo også en veldig spesiell utsmykning til forskjell fra det andre vi til da hadde sett. Bygget var satt opp med 3 søyler, med kuber høyt oppe, hvor man kunne ta heisen opp til, og beundre utsikten, eller spise en bedre middag. Dekoren er krypende babyer. Nesten litt makabert, på samme tid som det var stilig 🙂


Det var krypende babyer over alt 😉


Utsikten fra TV tårnet var upåklagelig. Her kunne man se langt avgårde. Og det kjekkeste var at man kunne se ned i bygårdene. Også der så det veldig velholdt og ordentlig ut. Det så trivelig ut å bo her 🙂


En av dagene gikk vi over Karlsbroen. Det skal jeg vise litt mer av i et annet innlegg. Men i hver ende av broen, er det port/inngang med et tårn. Også disse var utsmykket, men litt mindre prangende, og litt mer grått og preget av tidens tann. Men absolutt vakkert å se på 🙂
Før vi tok turen over broen, satte vi oss og tok en forfriskning på kaféen på bildet 🙂


Fra kaféen hadde vi utsikt til denne påfuglen, som pyntet fasaden på det bygget.


Sånn tar tårnet seg ut sett fra broen.


På veien over broen, går man litt før man kommer til elven. Og her kunne man se ned i koselige smug…..


….og små elvetarmer med møller og møllehjul.

Alt i alt, mye pent å se 🙂 Og jeg koste meg med å fotografere.

Hva liker du å gjøre når du besøker store byer?

 

 

PÅ TUR I HJEMBYGDA MI

Enda et turinnlegg fra denne kanten. Denne gangen fra en tur jeg gikk i formiddag, på mitt barndomshjemsted, Hommersåk.

Det vil si, jeg gikk ikke over hele Hommersåk. Det blir litt for mye for den labre formen jeg har nå. Men jeg fokuserte på området Stemmen, kirkegården og den gamle mølla.

Været var nydelig og varmt. 21 grader i formiddag.


Jeg begynte ved Stemmen, som er et vann/lite parkområde like ved den gamle kirken. Det er populært der, med fugler i vannet, som alltid blir glad for noen brødsmuler, det er lekepark der, og mange benker å sitte på.


Jeg tok ikke bilde av lekeplassen, siden det var noen der og lekte. Men den ligger altså rett utenfor bildet, til høyre. Vannet ligger utenfor bildet til venstre 🙂


Det er mange ender i vannet, og her er det noen som kom bort, i håp om noe godt. Det finnes også svaner der. Men jeg så ikke noe til dem i dag.


Denne her er litt snurt, fordi jeg ikke hadde noe å friste med, annet enn et kjedelig kamera 😉 Den snudde bare rumpa til og svømte bort.


Pussig nok har det blitt så populært å kle på trærne. Jeg aner ikke hva det kommer av, men noen gjør seg stort besvær med dette tydeligvis 🙂


Jeg ruslet videre fra vannet, og inn i “skogen”. Måtte gjennom litt bebyggelse innimellom. Men det var fint å gå her. Stille og fredelig. De eneste jeg møtte på min vei, var en barnehagegjeng på tur 🙂


Det var flere områder langs veien, hvor det så ut til å gå stier inn i skogen. Men hvor de ender, det vet ikke jeg. Det er så lenge siden jeg sist gikk her, at jeg har i grunnen ingen minner.


Etter å ha gått et lite stykke, i ro og mak, kom jeg til et gammelt møllehus. Jeg tenker meg at her må det være fint å ta julekortbilde om vinteren 🙂 Det lå så idyllisk til, med skog rundt, og bekken som pludret lystig på baksiden.


Bekken blir ledet bak møllehuset nå, så hjulet og renna får stå i fred.


Dagens selfie er tatt med selvutløser, og kameraet trygt plassert på en flat stein 🙂


På veien tilbake gikk jeg gjennom kirkegården, og besøkte graven til pappa ♥ 
Måtte finne litt vann og vanne, for det var ganske tørt. Men ellers synes jeg det er så fredfullt og godt på kirkegårder, og jeg liker spesielt denne her med mange trær og alléer.

Dagens tur var ikke lang. Men likevel innholdsrik. Og det var mer enn nok for meg. For jeg hadde allerede hatt noen timer sammen med min mamma i forkant av turen 🙂
Jeg tok meg god tid, og nøt været, naturen og alt jeg så rundt meg 🙂

 

#tur #hommersåk #sandnes #kirkegård #mølle #vann #ender #fugler

SKOGSTUR TIL KUBBETJØRN

I går gikk jeg en tur jeg sjelden går. Det er mange år siden sist faktisk.

Turen er et populært utfartsmål for familier, siden det ikke er veldig langt å gå, og man kan ha med barnevogn osv. Det går helt sikkert med rullestol også.

Det går an å gå fra flere andre kanter også, men da gjennom skog og utmark i ulendt terreng.

Jeg valgte den letteste løypa, siden det er den jeg kjenner. Og for å komme dit, må jeg sette meg i bilen og kjøre et lite stykke.

Men det går også en løype fra Ulvanuten, der hvor jeg ofte går tur. Men den er jeg ikke sikker på, og tør ikke gå den alene. Og i alle fall ikke tidlig om morgenen.

Turen fra parkeringsplassen tar for meg ca. 20 minutter. Jeg går ikke fort nå om dagen. Har nok med å holde meg på bena, om jeg ikke skal spurte avgårde som om en “viss en” var i hælene på meg 😉


Som du ser, må man bruke bena. Kjøring og hester er forbudt. Og da er jeg jo trygg. For jeg risikerer ikke å bli påkjørt. 

Jeg begynte å tusle avgårde. Nøt det varme været klokken 09.00 om morgenen. Det er en luksus jegt har ventet hele sommeren på, og endelig ble det den varmen jeg har lengtet etter. Jeg var ikke ute etter å gå trimtur. Jeg var mer ute for å sanse og for å nyte skog og naturens lyder.


Langs veien sto flere oppslag. Noen som dette, og andre som opplyste om hvilke trær og planter man kunne finne i skogen. Jeg stoppet opp og leste. Tok meg god tid.


Etter en stund kom jeg til denne feristen. Der valgte jeg å gå gjennom porten, for mellomrommene i risten var så store, at jeg så for meg å kunne tråkke over. Veien slynger seg fint videre oppover. Ikke så bratt, men akkurat passe til den formen jeg har nå for tiden 🙂


Målet for turen er Kubbetjørn. Og her viser vei til et par av bydelene nær der jeg selv bor. Litt lenger fremme fant jeg et skilt som viste til min bydel også 🙂 Men altså, jeg skulle til Kubbetjørn 🙂 Må ikke rote meg bort, jeg som ikke eier stedsans 😉


Underveis sto benker med bord hvor man kunne hvile, eller raste. Men denne stolen her var det kun en av. Den tror jeg hører til et av skogens troll!


Det er så lenge siden jeg har gått her, at jeg ikke husker hva som skjuler seg bak neste sving. Men det var fint å gå her. Møtte ikke mange mennesker denne morgenstunden 🙂


Når man er nesten fremme, kommer man til en gammel husmannsplass. Det er kun restene etter den som er igjen. Gården ble drevet fra 1851 til 1891. Og jeg kan bare tenke meg til hvordan det må ha vært å bo her ute, langt fra folk, midt i skogen, blant tusser og troll.


Og mens man passerer den gamle gården, kan vi skimte tjernet der fremme ved enden av veien 🙂


Det er fredelig og idyllisk her. Men jeg har også vært her når det har vrimlet med mennesker. Foretrekker roen når jeg er alene 🙂


Det er benker og plass for mange å sette seg ned og innta en god nistepakke.


Og det er også flere ildsteder, for dem som vil grille pølser eller lage annen bålmat.


Vakkert når solen står lavt en tidlig morgenstund 🙂


Her er kjekt å ha med barna. En slengdisse er hengt opp. Men ellers er det jo masse fin natur og utforske 🙂


Det går en sti videre et stykke langs tjernet. Den skal jeg gå en annen gang 🙂


Ellers er det et fint område for piknikk og oppdagelsesferd. Veldig familievennlig og kjekt sted 🙂

En veldig fin tur var dette. Og selvsagt enda bedre når været var så varmt, 21 grader den morgenstunden jeg gikk der.

Jeg skal gå dit flere ganger, og jeg har lyst å prøve å gå fra hjemmet mitt også. Da må jeg ha god energi den dagen, og god tid 🙂


Til slutt en liten selfie, som vel sier sitt om hvor trøtt og sliten jeg er for tiden 😉

 

 

Hvilket “terreng” liker du best å gå tur i?
Tar du deg tid til å se og nyte naturen mens du går?

 

 

#tur #sandnes #kubbetjørn #tjern #skog #vann #piknikk #bål #natur

MORGENTUR TIL ULVANUTEN

Nå forsøker jeg å komme i gang igjen med turene mine som jeg hadde så mange og gode av i vinter og vår.
Jeg var jo støtt og stadig på tur da.

Nå har vi virkelig flotte og varme dager her, endelig. Når skolene og jobbene begynte igjen, og ferien var slutt, da kom sommeren!

Jeg har vært veldig utmattet og sliten i sommer. Og har nesten ikke orket tanken på å gå tur av og til. Men nå skal jeg forsøke å snu på det.

Jeg begynte i dag morges, ved å gå opp til Ulvanuten, hvor jeg har vært mange ganger før.

I dag var det ekstra kjekt, for lyngen strålte mot meg da jeg kom litt opp i høyden 🙂 Og den lilla fargen er den fineste jeg vet ♥


Utsikten fra Ulvanuten er upåklagelig. Og på en sånn fin dag, blir det litt magisk å speide utover jorder og fjell ♥


Jeg var ikke alene på Ulvanuten i dag. En hel skoleklasse hadde tur dit, og det var opptatt over alt. Men jeg fant meg en fin plass helt på kanten av fjellet, der hvor elevene ikke fikk lov til å gå.
De var ikke der så lenge etter jeg kom, før de måtte tilbake til skolen.


Jeg hadde med meg litt niste….


…..og kaldt og godt vann på en flaske 🙂

Det ble min frokost.

Og på instagram la jeg ut dette bildet:


Jeg kalte det: Late breakfast with a view 🙂

Etter denne gode starten, var jeg ganske så utslitt. Men glad og fornøyd er jeg likevel 🙂

 

Har du nistepakke med når du går tur?

Min instagram:
eva_gaud

 

 

#ulvanuten #sandnes #tur #frokost #nistepakke #topptur #lyng #lilla

LAPPER

For meg er ikke utseende på lappene det viktige. Men smaken derimot, den er viktig den 🙂 

Forleden dag lagde jeg lapper. Det er sjelden jeg gjør det, for lappetakken er stor og tung, og omtrent like gammel som meg selv. Men av og til, så får man bare så innmari lyst på nystekte, store, luftige, saftige lapper 🙂

3 egg
330 g sukker
1/3 lokk vaniljesukker
1 l kulturmelk
1 ss natron
120 g smør
830 g mel

Visp egg og sukker sammen. Tilsett kulturmelk, mel og vaniljesukker. Bland dette godt sammen.
Ha i natron, og rør det inn.
Tilsett smeltet smør, og rør det forsiktig inn med en slikkepott eller lignende.
Rører du for hardt, knuser du luftboblene som natronen danner.
La røren svelle i et par minutter, og stek gyldne lapper i valgfri størrelse, enten på steketakke eller i en stor stekepanne.

Kan fint spises uten noe på, men tipper alle har sin favoritt-topping 🙂

Hva liker du på dine lapper?

 

 

 

#lapper #bakst #bake #sveler #godt #søtt