Denne krabaten her fant jeg i sofaen på terrassen min en dag. Man kan vel trygt si at den ser sprekkmett ut.
Frykten er jo borreliasmitten en sånn type kan bringe med seg. Jeg har venner og bekjente som har vært utsatt for den, og det unner jeg virkelig ikke noen.
Det er jo Pus som tar med flåtten hjem til oss. Til mine STORE fortvilelse.
Og selv har jeg fobi mot flåtten. Det er noe av det desidert vemmeligste jeg vet om. Og jeg sliter veldig når jeg ser en. Og har ved et par anledninger trådd uforvarende på feite og mette eksemplarer Usj!
Her er synderen. Lang og fluffy pels på Pus. Stakkars Pus. Det kommer alltid flått i den pelsen, selv om vi behandler med antiflåttmiddel. Selvsagt blir det færre flått da, men likevel, aldri helt flåttfritt. Og jeg sliter med å fjerne dem. Det må datteren min gjøre. Jeg får det ikke til
Men samme hva, man kan ikke unngå å støte på flåtten i skog og mark. Og slett ikke når man har dyr i hus. Da får vi bare gjøre det beste vi kan, og fjerne den etter beste evne. Og ikke minst, sjekke egen kropp og hud, for å slippe unna.
Så har jeg kommet til siste episode om turen jeg hadde til Oslo tidligere denne uken.
Jeg hoppet litt frem for et par innlegg siden, men nå går jeg litt tilbake. For i forrige Oslo innlegg, skrev jeg om mitt møte med to andre flotte bloggere, og det kan du jo lese om HER hvis du har lyst
Men tidligere den dagen, var jeg mutters alene, for første gang i den byen. Og da hadde jeg planlagt at jeg skulle rundt og knipse litt bilder, finne sjelen til byen.
Men dagen før, hadde jeg kommet forbi Historisk Museum. Og da hadde jeg jo lyst å se litt av det også. Så det var det som ble gjort denne dagen Sjelen til Oslo får jeg fange en annen gang
Jeg har sansen for historie, selv om jeg har lett for å glemme. Og jeg liker å se på gamle ting.
Min vandring gjennom museet, endte i å lese en del, se på gjenstandene, og glemme å fotografere. Men et par bilder ble det jo uansett
Det første jeg bet meg merke i, var i avdelingen om indianere, samer og urbefolkning i Asia, Europa og Amerika. Her hadde de en scene som jeg syntes var veldig representativ for sommeren vi har hatt dette året.
Sånn har jeg følt det hele sommeren. At jeg har bodd i en verden av is. Jeg har frøset hele sommeren, og har pakket meg inn i varme klær og pledd av ymse slag. Det kan hende det er fordi jeg ikke er helt i form at jeg har frøset så mye, men jeg tror ikke det er så langt fra sannheten at andre også har tenkt i lignende baner
Så var det noe annet som også gjorde at jeg kom i veldig tenksomt modus. Og det var i avdelingen for hva smykker og pynt på oss mennesker har betydd oppigjennom tidene. Og en del av avdelingen var viet stener, og dets bruk i smykker og ringer. Denne ringen fascinerte meg veldig. Faktisk så mye at jeg fikk frysninger på ryggen. Dessverre klarte jeg ikke å få til et skikkelig bilde. Men det ser ut som en diamantring. Riktig vakker var den faktisk. Men “diamanten” er laget av asken fra et menneske. Nærmere forklaring i bildet under. Så hva tenker du om dette? Ville du ønsket å lage en diamant av din kjære?
Det finnes tydeligvis noe for alle i denne verdenen
Ferdig med Historisk Museum, tok jeg meg en liten shoppingrunde, hvor jeg bl.a. kjøpte meg noen bøker. Jeg er jo lesehest, og posen inneholdt til slutt 4 bøker som jeg skal kose meg med i løpet av høsten
Og i tillegg kjøpte jeg en rød jakke (pyntejakke altså) på Zara. Vi har jo ikke enda Zara her i distriktet, så jeg må alltid innom der når jeg er på steder hvor den butikken finnes
Etter dette dro jeg til hotellrommet for å hvile en stund, før jeg skulle gjøre meg klar til å møte Karidansen og Frodith Men det linket jeg til øverst i innlegget
Alt i alt en kjempekjekk tur til Oslo. Jeg har kost meg masse, og møtt fantastisk kjekke mennesker ♥
Og snart blir det faktisk ny Oslotur. Nå til høsten allerede Så kanskje jeg da får gleden av et nytt møte med bloggvenner igjen
Jeg hadde vært ute som turist om dagen, og kom til hotellet for å hvile litt. Og da jeg hadde hvilt, og gjort meg klar, gikk jeg til plassen vi skulle møtes.
Jeg var spent, men ikke urolig eller nervøs.
Vi skulle møtes på en kaffebar på et kjøpesenter.
Jeg var først dit. Og gikk rundt og kikket, og fikk bekreftet at ingen av dem var der. Så begynte jeg å vente. Og jeg kikket spent på alle lyshårede kvinner, og alle rødhårede kvinner. Studerte dem inngående når de passerte meg. Men uten gjenkjennelse.
Til slutt fikk jeg øye på en rødhåret dame et stykke lenger borte. Og da var jeg slett ikke i tvil….det var Frodith
Og på de sekundene som gikk før vi fikk kontakt, så lurte jeg på hvorfor i alle dager jeg hadde studert alle andre som kunne minne om henne, når det tross alt var så lett å se hvem hun var da hun viste seg? Jeg så det jo med en gang. Hun var akkurat lik som på bildene. Helt seg selv. En herlig flott dame ♥
Vi fant oss et bord, og ventet på Karidansen
Og hun så oss først, og kom bort og satte seg med oss. Og det var liksom ikke noen tvil om henne heller. Hun var helt seg selv som på bildene i bloggen. En fargerik flott dame ♥
Siden vi alle er så fargerike, så fant jeg det best å tone oss ned litt, med sort/hvite farger
Med en gang fant vi tonen. Og praten gikk lekent og lett, med både alvor og humor. Og jeg følte meg hjemme fra første øyeblikk. Den vanlige sjenansen jeg har en tendens til å drasse på, følte jeg ikke så enormt behov for å hente frem. Det var akkurat som at vi hadde kjent hverandre hele livet.
Jeg kunne til og med lene meg tilbake, og “hvile” litt mens de to pratet, hvor jeg kun var litt stille tilskuer. Det har jeg litt behov for av og til. En aldri så liten time out. Og det føltes helt naturlig å gjøre det når jeg var i lag med disse to damene Ingen reagerte på det, og samtalen fløt lett og utvunget
Og som seg hør og bør, må vi jo ha med oss bildeminner hjem Og det ble det en del moro ut av. For det er litt av en kunst å ta selfier og bruke selvutløser, og få alle til å bli like fine på samme bildet. Og så skulle vi jo alle tre knipse også. Så det var en photoshoot, som nok ikke gikk upåaktet hen hos dem som var i nærheten. Mye latter, mye dirigering, armer og føtter om hverandre. Men til slutt fikk vi alle tatt bilder som vi var rimelig fornøyde med
Her vises bilder frem for “godkjennelse”. Til latter for oss alle 3. Det skal bare ikke være lett
Det ble noen fine timer med disse damene ♥ Og jeg er så glad for at jeg fikk muligheten til å møte dem. Det ga absolutt mersmak. Og det må slett ikke bli lenge til neste gang.
Karidansen danset seg videre med meg utover kvelden, mens Frodith ikke var helt i form, og måtte hjem og ta en tidlig kveld.
God middag, en god prat, og en god frokost dagen etter, med Kari, var en flott finale på min tur til Oslo.
Det kjekkeste nå er å tenke tilbake på at når vi blogger, og er oss selv i bloggen, så er vi faktisk sånn når vi møtes også. Vi har allerede dannet grunnlaget for å bli kjent med hverandre gjennom bloggene våre. Og det er noe vi faktisk kan bygge videre på i det virkelige liv også. En gylden mulighet til å utvide skattkammeret som består av gode venner man føler seg bekvem med
Helt til slutt vil jeg vise en liten gave….som Karidansen hadde med. Den passet meg helt perfekt Tusen takk for den ♥
Innholdet var en te til å sovne på ( kan ikke skjønne hvordan hun visste at jeg sliter med å sove? ), og en sjampo som luktet friskt og godt. Og et fint kort ♥
Selv var jeg ikke så fremsynt at jeg hadde med noe annet enn meg selv Men jeg vet godt hva jeg har lyst å ha med en annen gang, om vi møtes igjen
Tusen takk til dere to flotte, supre, fargerike, livlige damer for denne stunden sammen. Vi sees nok snart igjen ♥
Om du ikke har besøkt bloggene til disse to fantastiske damene, så er det på høy tid Frodith Karidansen
Har du noen gang møtt bloggvenner, brevvenner, eller venner du har blitt kjent med på nett?
De siste årene har jeg besøkt Oslo sånn omtrent en gang i året. Og som regel pga. konserter. Denne gangen var det pga. en fotballkamp.
Og når man først er i Oslo, så reiser man jo ikke hjem igjen med det samme. Da har man lyst å være noen dager, for å oppleve litt.
Denne andre dagen, mandagen, skulle egentlig Daniel reise hjem. Men ikke før om kvelden. For han skulle nemlig hjem og begynne på Stavanger Universitet dagen etter. Men siden vi hadde hele dagen på oss, bestemte vi oss for å gjøre/se et par ting, og spise en god middag før han reiste.
Jeg hadde nemlig funnet ut at Stortinget hadde omvisning en gang om dagen. Og de kunne max ta inn 30 gjester om gangen. Dvs. 30 gjester med omvisning på engelsk, og 30 med omvisning på norsk.
Da vi kom frem, var det to køer. Vi stilte oss selvsagt i den norske køen. Og ventet.
Til slutt kom en mann og startet å telle alle i den engelsktalende køen. Der var flere enn 30. Så noen måtte gå og heller komme igjen en annen dag.
I den norske køen var vi 22 stykk. Så vi var alle heldige, og fikk komme inn.
Først gjennom sikkerhetskontroll, som på flyplassen, deretter måtte vi henge fra oss jakker og vesker. Men vi fikk ha med mobil uten lyd, og vi fikk også lov å ha med kamera. Jakkene og veskene ble behørig låst inn i et skap.
Vel inne fikk en liten historisk oppfriskning om Stortingets historie og bygg. Jeg lærte at Stortinget ble bygget mens vi var i union med Sverige, og at Stortingsrepresentantene kun møttes hvert 3. år. Det ble ganske mye artig lærdom. Bare så synd at jeg er så gammel at jeg ikke husker så godt lenger
Der var også en utstilling som handlet om unionsoppløsningen, og riksforsamlingen i 1814, pluss andre viktige hendelser. Vi fikk litt små historier om hendelser den gangen. Det er litt kjekkere å lære sånne ting når man står midt oppi det, om jeg skal si det sånn.
Stortingssalen var en av tingene jeg husket igjen fra den gang jeg som 17 åring var på samme runden sammen med klassen jeg gikk i den gangen. Det er et veldig rødt og gullete rom. Med mange stoler, som vi ikke fikk lov til å sitte i. Men det var litt kjekt å få forklart hvordan saker og ting fungerte, og hvem som fikk sitte hvor av Stortingsrepresentanene.
Her er det Vestfold som har 3 stoler de kan bruke.
Tak fascinerer meg ofte i sånne gamle bygg. For det er som regel storslått utsmykket.
Her har jeg fått med litt av galleriet også. Der kan publikum få lov til å sitte. Den eneste som ikke får lov til å være tilstede her, er Kongen.
Her kommer min dårlige hukommelse inn i bildet, for jeg klarer ikke helt å huske hva denne salen heter. Men jeg tror det er Vandresalen, sånn på folkemunne i alle fall. Det er som regel her journalistene gjør intervjuer når det er noe som skal ut i nyhetene. Jeg kjente straks igjen dette fra TV.
Vi fikk også komme inn i det gamle Lagtinget. Og her fikk vi til og med lov til å prøve stolene. Og det føltes nesten som å sitte på skolebenken i riktig gamle dager
Vi fikk se malerier av alle de 3 siste Kongene våre, og fikk servert litt historikk om dem. Vi fikk også se bilde av den første kvinnelige Stortingsrepresentanen. Og hun var den 2. kvinnen i verden som fikk en sånn rolle. Men hva hun het og sånt, det husker jeg ikke
Synd at de holder på å renovere, for Stortinget er et veldig vakkert bygg. Men det er jo ikke vanskelig å se det uansett.
Det var en kjekk omvisning, som jeg føler at jeg gjerne kan gjøre omigjen.
Og så kom vi over denne politikeren. Vi oppdaget han da han ble intervjuet med TV kamera og det hele. Og det er vel en overhengende fare for at jeg og Daniel er med i bakgrunnen sånn i forbifarten. Men der og da la vi ikke merke til at det skjedde noe der. Men på dette bildet her ble han stoppet av noen som gjerne ville ta bilde med han. Og så kommer mitt spørsmål da, for jeg er så lite inne i politikk og kjendiser nå, at det er ganske flaut. Hvem er denne politikeren? Jeg kjente igjen ansiktet, men aner hverken navn eller parti. Og kanskje jeg tar totalt feil, kanskje han ikke engang er politiker
Og så en aldri så liten selfie igjen, før vi vandret nedover mot Rådhuset.
Rådhuset ville jeg også kikke litt på. Og der kunne man visst også få omvisning. Men det ble ikke tid til det. For plutselig bestemte vi oss for å se Oslo på kortest mulig tid, via en Hop on, hop off buss.
Vi fikk oss en 90 minutters rundtur til de mest kjente stedene, og også ut på Bygdøy. Og der så jeg ting jeg kunne ønske meg å kikke nærmere på en annen gang jeg besøker byen
Da bussturen var vel overstått, ruslet vi ned på Aker Brygge, og tok en liten hvil. Jeg var på dette tidspunktet ganske sliten og tørst. Så vi kjøpte hver vår brus, mens vi slappet av og kikket på folkelivet
Etter vår lille siesta, gikk vi for å ta Akershus Slott og Festning i nærmere øyesyn.
Vi valgte å betale billett for å komme inn og kikke, selv om det bare var 25 minutter igjen til stengetid. Vi fikk sett det meste, i full fart Det som nok gjorde størst inntrykk på meg, var Krypten. Her er våre forrige Konger med hustruer gravlagt.
Ellers var det jo mye spennende å se, og mye jeg gjerne ville dvele litt lenger ved. Men det gikk ikke på den korte tiden vi hadde. Så det ble en del hastige bilder, så får jeg heller kikke litt i etterkant Utenfor måtte vi også kikke litt raskt, men kunne tross alt ta oss litt bedre tid til å beundre både utsikt, flotte menn i uniform, og små fugler som håpet på en liten snack.
Vi valgte å spise middagen vår på Akershus Festning. På restauranten Festningen, som hadde laget til et fint uteområde. Det passet bra, da været begynte å få en nokså god temperatur. Det ble entrecote på oss denne gangen
Så kom timen for Daniels hjemreise. Det var med et visst vemod jeg sto og ventet til jeg ikke kunne se han mer, da han gikk ombord i flytoget. Vi hadde tross alt hatt et par kjekke dager sammen, med kjekke opplevelser, god mat, og relativt godt vær. God minner som jeg skal ta frem og tenke på med jevne mellomrom. Jeg vet at han var litt vemodig han også da han reiste. Men, vi får trøste oss med at det kommer flere turer vi kan dra på sammen
Vel tilbake på hotellet om kvelden, kjøpte jeg meg et glass vin og tok med på rommet, og slappet av med det og boken jeg leser akkurat nå. Det var avslappende og godt. Og jeg fikk ladet godt opp til dagen etter, da jeg skulle oppleve nye ting, og møte nye mennesker Men det kommer det mer om i neste innlegg
På søndag var den STORE dagen. Grunnen til at vi kom hit til Oslo, jeg og sønnen min, Daniel Vi skulle nemlig på fotballkamp.
Kampen var historisk. Første gang Real Madrid kom til Norge. De skulle spille oppvisningskamp mot Vålerenga. Og første gang jeg gikk på fotballkamp. Så to historiske ting under en og samme kamp
Her sitter vi, forventningsfulle og venter på at kampen skal begynne
Det ble etterhvert fullt på stadion, og spenningen var til å ta og føle på. Først var det oppvarming. Og så kom lagene inn, og spillerne ble presentert. Og for et jubelbrus da Martin Ødegaard ble presentert, med sitt spillernummer 41. Jeg tror de aller fleste var der for å se han spille
Kampen begynte, og jeg var spent. Spent for hvordan det ville bli å se det på ordentlig, og ikke på TV.
Selv om det ble dårlig med mål, så var det kjekt å se denne kampen. I alle fall for meg som hadde en førstegangsopplevelse. Tiden gikk fort, og jeg merket meg at jeg engasjerte meg selv når det skjedde noe spennende. Det var nesten det artigste Spiller nummer 41 er nærmest i bildet til høyre Etter kampen sto vi en stund i kø for å komme på T-banen inn til Oslo igjen. Og deretter ruslet vi nedover Karl Johan og fant oss en plass å spise. Deretter dro vi til hotellet, for å hvile. Vi var begge to rimelig trøtte og slitne etter en lang dag
Vi bor på Scandic Byporten, og fikk ikke den type sengeløsning vi ønsket oss. Men pytt pytt, vi kjenner jo hverandre godt nok Rommene er lyse og trivelige.
Dekoren over skrivebordet.
Utsikten fra hotellrommet. Den synes jeg er ganske ok
Jeg skal være her til onsdag, mens min sønn reiser hjem i morgen. For han skal begynne på universitetet på tirsdag.
Jeg får nok noen kjekke dager likevel Planene er ganske klare
Blogglesing har det blitt så som så med i det siste. Det har vært ganske pent vær hjemme, og jeg har brukt tiden til å være ute, og ikke inne foran PC skjermen så mye.
Men jeg leser litt innimellom. Og nå når jeg er i Oslo er det jo kjekt å skrive litt også, når jeg har tid.
Nå skal jeg hvile litt, forhåpentlig sove litt. Og om en times tid skal vi vende nesen mot Ullevål
Jeg og venninnen min, Siv, hadde nok engang planer om først å gå og spise middag, før konserten. Og det gjorde vi.
Dagen var våt. Veldig våt. Og vi hadde planlagt regntøy og det hele, for å slippe å bli våte og kalde. Vi hadde det hele med oss i pose og sekk. Og etter at middagen var fortært, kledde vi oss om, klar til konsert.
På veien ned til festområdet og scenen, måtte vi gå et par omveier, i og med at det var skiløyper over alt, og man måtte gå litt på tvers, litt under, og litt over. På vei mot en undergang under skiløypa, traff vi på et kjent ansikt. For å si det sånn, han var i farta, i motsatt retning av oss. Og sneiet armen min på sin vei. Det var Petter Northug. Så nå kan jeg si at jeg har sett han på nært hold. Veldig nært hold Men noe fotografering ble det ikke noe av, for kameraet mitt hadde jeg pakket godt ned i sekken, pga det fuktige været.
Vel fremme ved scenen, og uten flere “nesten krasj” med kjente skiløpere, kunne vi konstatere at muligens været ville holde mange fra å gå på konsert. Det var så og si tomt foran scenen. Det var nesten så det føltes litt pinlig, som om vi var veldig tidlig ute. Overivrig tidlig ute
Men så kom vi på at skiarrangementet nok var i sin avsluttende fase, og at det nok ville strømme på om kort tid.
Kortvokst som jeg er, fant vi oss en plass helt fremst, ved scenen. Så nært har jeg aldri stått før, og det var litt småpinlig, samtidig som det var godt, fordi nå visste jeg at sikten ville bli upåklagelig
Etterhvert begynte folk å strømme på, og stilte seg bak oss. Og så begynte det virkelig å regne. Himmelens sluser åpnet seg, bokstavelig talt! Jeg var overlykkelig for at jeg sto fremst, og for at jeg hadde regntøy, og ikke paraply. Paraply ville ikke ha holdt hele meg tørr. Pluss at den ville sjenert dem som sto bak.
Meg og Siv klar for konsertopplevelse nummer 2 denne helgen
Så, et par minutter etter skjema, kom Morten Abel på scenen, iført rød dress, hatt, og hvite sko. Over hodet holdt han en rød paraply som han kastet ut til publikum rett etterpå. Og da slutter det å regne
Og hva skjer? Jeg sto klar med kamera. Men så vil det ikke virke???????
Fortvilelsen min er til å ta og føle på. Og jeg blir irritert og lei meg.
Men så kommer jeg jo på det lykkefaktum, at jeg faktisk står helt fremst, og jeg har jo mobil med et ganske godt kamera. Så det blir redningen. Jeg får ikke med meg paraplystuntet på bilder, men det gjør ikke noe. Ble mange andre fine bilder likevel
Noe av det jeg liker godt her på denne konserten, er at de fleste på scenen hadde dress på seg. Jeg synes det er pent med dress. Og så synes jeg også at en rød dress var stilig, fordi den vises igjen. Til og med de som står langt bak, kan se hvem som er hovedpersonen
De brukte litt røyk på scenen, og da ble bildene naturlig nok litt “grå”. Men tøffe likevel
Det kom en hane på scnene også….han var amerikansk, og ganske kjekk under masken
Og så er det over.
Jeg synes det var en flott konsert. Men opplevelsen ble jo ekstra flott når man nesten var med på scenen
Jeg har også flere videosnutter fra denne konserten, men fikk ikke til å laste de over på PC,en. Må vente til noen av ekspertvennene mine kommer hjem fra ferie
2 gratiskonserter med store artister på en og samme helg, er luksus. Og jeg har storkost meg med dette. Ikke engang orkan ville holdt meg fra å gå. Men regner med en orkan ville stoppet konsertene uansett. Det handler vel mest om å kle seg etter forholdene, spesielt her på Vestlandet
Så kom fredag, og første Blink dag. Eller egentlig andre. For Blink begynner vanligvis på torsdagen, men da i Lysefjordbakkene. Det har jeg ikke bilder av. For Lysefjord er et stykke herfra
Men jeg er heller ikke så overhengende interessert i å se løpene heller. Jeg er mer opptatt av folkelivet rundt. Kikket litt på løp, i sånn cirka 10 minutter til sammen kanskje. Pluss oppvarming for noen av deltakerene.
Jeg hadde kledd meg i vintertøy denne dagen, for å slippe å fryse som jeg gjorde dagen før. Men solen varmet om dagen, og gjorde at det nesten ble litt for varmt under dunjakken Men folkelivet og alt som skjer, er kjekt, enten man er kald eller varm. Og for dem som ikke ville se løpene langs løypa, gikk det fint an å se det på storskjermer som var plassert strategisk rundtomkring
For meg handler det jo mest om folkelivet. Og alt som skjer over alt. Så denne dagen spaserte jeg ned til sentrum, og møtte først en venn. Vi satt en stund på benkene på festområdet, og pratet, før han skulle videre å gå tur, mens jeg skulle møte en annen venn over en kopp kaffe
Etterpå skulle jeg møte min venninne, Siv. Og vi skulle spise middag, og deretter gå på gratiskonserten med Bjørn Eidsvåg.
Jeg skulle gjerne sett litt av løpene med de store og kjente skiløperene, men denne gangen var middag viktigere
Da vi kom til konsertområdet, var det allerede fullt av folk der. Så vi havnet langt bak. Men først etterpå, da jeg så et oversiktsbilde, så jeg at vi egentlig sto ganske langt fremme
Bildet her har jeg funnet på Blink sin side på Facebook. Jeg har satt en pil der i området hvor jeg sto. Og jeg står vel omtrent bak pipa, sånn at man akkurat ikke kan se meg Jeg ante ikke at det var SÅ stort publikum, så jeg undrer meg jo ikke over at Bjørn Eidsvåg selv sa: -Eg har aldri vært i Sandnes og sett så møje folk før. Flott! Da skal eg synge “Floden”. Han så til og med broren sin, sa han Og ja, tenker nok at broren var der, han bor i Stavanger. Men om han så han, det er jeg mer usikker på etter å ha sett dette bildet
For meg som er liten, så er dette et vanlig syn på konsert. Dessverre. Det er da jeg alltid ønsker at jeg var minimum 1,80 lang Men jeg er bare 1,62. Og det sier seg selv at jeg alltid må se inn i ryggen på en eller flere. Og er jeg heldig, kan jeg se imellom, hvis de står sånn, eller beveger seg litt. Denne gangen klarte jeg å se imellom av og til. Og da jeg tok bilder, måtte jeg løfte kameraet høyt opp. Og så er jeg så heldig at kameraet kan zoome en del, og at jeg i redigering etterpå, kan zoome enda mer
Jeg har zoomet godt inn her. Og det får være min glede, å kunne se bildene etterpå. Lyden fikk jeg jo da konserten pågikk. Og det var en fin og stemningsfull konsert, med mange kjente og gode sanger
Og Bjørn Eidsvåg selv hadde godt humør og trivelig småprat imellom sangene
Her er Stavanger Aftenblad sin artikkel om Bjørn Eidsvåg i Sandnes.
Jeg filmet et lite glimt fra konserten, så får du et visst inntrykk av hvordan det var
Etter konserten som varte en times tid, satte jeg og Siv oss ned på en av benkene i festområdet, med noe godt å drikke.
Dessverre ble bildet utydelig, men plakaten i bakgrunnen ble skarp. Så der fikk jeg sneket med enda litt mer reklame for byen min
Etter at jeg hadde fått varmen i meg igjen, fant jeg ut at jeg ville ta Sommerbåten i nærmere øyesyn.
Det ble fort kaldt igjen da jeg kom ut. Men på plassen foran Kulturhuset, var det laget til festtelt og mange bord til uteservering. Og det var pyntet med blomster. I bakgrunnen kan man se teltet hvor det er dekket litt penere. Og bak der er tribunen til Blink løpene som skal starte dagen etter. Og ved å gå her og se dette, var det lett å glemme kulden en stakket stund Det var satt opp mange benker til Blink festivalens festligheter.
På veien mot Sommerbåten kom jeg frem til denne 10 manns sykkelen. Den krever nok en viss øvelse i å sykle på tror jeg. Og jeg så den i “bruk” i TV sendingen senere samme kveld
Jeg stilte meg i kø for å komme ombord. Vi ble silt ut, 20 om gangen, for å få en omvisning ombord. Jeg var i den uheldige puljen, som fikk et begrenset område å bli vist rundt på. Og det var fordi de var i full gang med å rigge utstyret klar til kveldens TV sending. Men mens jeg sto der, og hakket tenner så jeg var sikker på at de kunne høre det over hele byen, fikk jeg plutselig øye på et ansikt jeg dro kjensel på. Men jeg kunne ikke med det samme komme på hvem det var. Sånn sett hadde jeg gjort en slett jobb med forundersøkelser For jeg ante jo ikke hvem som var programledere og hadde roller ombord. Men akkurat da det var for sent å finne frem kameraet, kom jeg på hvem vedkommende var. Det var “Tore på sporet”. Men da jeg kom frem til det, var han på vei inn igjen. Og jeg var faktisk usikker på om bildene ville bli skarpe uansett, for jeg skalv så intenst i kulden.
Men endelig kunne jeg gå ombord. Og en hyggelig dame med NRK jakke, fortalte litt historikk om båt og TV, og viste oss rundt der det var mulig for oss å gå.
Jeg benyttet anledningen å fotografere fra en vinkel som ikke vanligvis er tilgjengelig
Her ser man Vågen, med alle båtene som har kommet for å overvære festlighetene Øverst til venstre i bildet her, viser et kamera (dessverre tildekket), som er laget sånn at samme hvor mye vind og bølger det er, så filmer det støtt og klart, selv på lang avstand.
Disse pelspølsene her er mikrofoner som skal fange opp sjølydene. Guiden vår fortalte at om du hadde noe hemmelig å snakke med noen om, så burde du såvisst ikke stå her og prate, for da var ikke hemmeligheten særlig hemmelig lenger.
Her er lyskastere og andre tekniske vidundere i ferd med å bli klargjort til kveldens sending. Rett nedenfor her er dekket for baugen av båten, hvor programledere med gjester kan stå og prate under sending. Til venstre er et lite “glasshus”, hvor artister gjerne står og spiller og synger. I sendingen fra Sandnes var det Thomas Dybdal som sto for underholdningen i glasshuset.
Med bena trygt plassert på land igjen, knipset jeg et par detaljer av båten.
Og her rigges en liten scene, hvor i denne sendingen det sto et helt Sandnesgaukorkester og spilte. Vet du hva en Sandnesgauk er?
På plassen nedenfor båten, sto et barndomsminne. De gamle bussene til Haga Buss. Varianter av disse var min barndoms skolebuss. Ganske sprøtt å se hvilken utvikling det har vært i bussparken når man ser på dagens busser
Her har jeg lånt et bilde fra NRK’s eget arkiv. Der har jeg tegnet en liten pil, som viser hvor jeg sto og knipst bilder da båten la til kai. Rett under armen til personen som står og vinker. Da jeg så bildet på facebook, kunne jeg konstatere at jeg var med på bildet, selv om jeg er langt borte
Frossen og kald etter å ha vært ute så lenge i den iskalde vinden, bestemte jeg meg for å gå og spise middag. Valget denne gangen var restauranten Charles og De.
Der falt valget mitt på en fiskerett. Brosme med sommerkål og litt annet godt Det smakte nydelig, og jeg ble mett og god
Ut i kulden igjen, og på vei hjem, kikket jeg litt på at de drev og bygget tribuner og klargjorde til helgens Blink festival, som skulle starte dagen etterpå.
Her bygges tribune, det lages til skiløype og skyteblinkvegg. Og kameraene rigges og testes. Det kameraet som henger i “løse luften” på det nederste bildet, suste rett over hodet mitt da jeg gikk under der rett etterpå.
Siste glimt av Sommerbåten for denne gang. Her var jeg på vei hjem, og synes at motivet var så fint. Selv om du sikkert er kjempelei av hele båten nå Men svanene, de er like grasiøse ♥
Og jeg gjentar mitt spørsmål: Vet du hva en Sandnesgauk er?
Og her er Stavanger Aftenblads bildekavalkade over Sommerbåtens ankomst til Sandnes. Ganske artig å se, for bildene er tatt fra luften
Usj!
), og en sjampo som luktet friskt og godt. Og et fint kort ♥
