Å VÆRE SOSIAL I KRISETIDER

Nå om dagen er det nok mange som kjenner på det med å være avsondret fra omverdenen, det å ikke kunne gå på besøk, eller få besøk. Sosiale tilstelninger blir avlyst, og man blir kanskje sittende hjemme med følelsen av å være ensom og forlatt.

I en lang periode for flere år siden var jeg ensom. Og for å bøte på det, var jeg enormt aktiv i forskjellige chatteforum, og noen ganger også på skype.

Nå er det ikke sånn. Nå har jeg fått mer kontroll, jeg har fått mye mer selvfølelse, og så har jeg jo voksne barn og kjæreste. Den gangen var barna yngre, og det blir ikke det samme å snakke med et barn som å snakke med et voksent barn.

Jeg liker ikke så godt å snakke i telefonen. Ikke etter jeg ble syk. For jeg føler jeg mister mye når jeg ikke kan se den jeg snakker med.

Og i disse tider er det jo sånn at man rådes til å ringes litt oftere enn ellers, siden mange kanskje er ensomme hjemme.

Jeg og min venninne, Kristine, hadde avtale om å gå tur i dag. Men så var ikke været det beste, og vi preges jo av alt som skjer for tiden. Så Kristine foreslo at vi kunne rigge oss til i hvert vårt hjem, med strikketøy og te eller annen drikke, og så kunne vi være på besøk og være sammen på Messenger. Da kunne skravla gå, og med video på, så kunne vi også se hverandre. Og da er i alle fall jeg godt hjulpet 🙂

Som sagt, så gjort 🙂

Her er vi, i samtale. Og det føltes nesten som vi var i lag i samme rom. Samtalen gikk lett, ingen hakking i lyden, og vi snakket om alt mulig, akkurat som vi ville gjort på tur eller hjemme hos hverandre.

Strikketøyet hadde vi begge, og hun ble nesten ferdig med sitt prosjekt, mens jeg holder på med andre armen på mitt prosjekt, men disse vises ikke her.

3 (tre) timer hadde vi vår sosiale kontakt! Godt benket i hver vår godstol/sofa, med alle bekvemmeligheter rundt oss. Tiden fløy 😀 Akkurat som den alltid gjør ellers også når vi er i lag.

Så pratet vi om neste gang vi har planlagt forening. Og da er kanskje dette måten å gjøre det på, for å overholde retningslinjene som er satt av myndighetene. Tiden vil vise 🙂

Gøy var det i alle fall, og et veldig godt alternativ til både det å treffes, og å prate i telefonen.

Hvordan holder du kontakten med dem du nå ikke kan møte?

EN HELT SORGFRI DAG

I det siste har det jammen vært mye som har stått på synes jeg. Men, det skal ikke mye til for at jeg får den følelsen da.

Jeg er spent på utfallet for min uførsøknad som jeg vet er til behandling i disse dager. Og i den forbindelse sendte NAV meg til en lege de hadde valgt. En spesialist på sitt felt. De mente de hadde for lite utfyllende om meg og min helse. Og det er her følelsen av at det er mye som står på kommer inn.

I løpet av de siste to ukene har jeg vært 3 ganger hos denne legen som NAV ville jeg skulle gå til. Og det endte med enda en diagnose, bare sånn for sikkerhetsskyld. Jeg har jo allerede en lang liste diagnoser, og jeg syntes ikke jeg trengte flere nå. Men det fikk jeg likevel, enten jeg ville det eller ei.

Siste gangen jeg var hos denne legen, var på torsdag. Da kom jeg ut med diagnosen surrende rundt i hodet. Og det sendte meg faktisk rett i seng. Jeg ble så sliten av hele greia. Og selvsagt, å gruble på ting, gjør ikke følelsen noe bedre.

Fredagen var rolig, veldig rolig. Jeg brukte dagen til å fordøye den siste tidens hendelser, og til å hvile ut. For uken var jo travel sånn ellers også. Høydepunktet var tur med en venninne på onsdagen.

Så fredagen, da følte jeg at jeg hadde fått skikkelig juling.

Så kom lørdagen. Og den var bare av det gode. Den skulle bli en helt sorgfri dag, helt uten grubling og bekymringer. Da valgte jeg å legge alt til sides, og bare kose meg.

Den dagen hadde jeg og Pål en dag i Stavanger med et vennepar, Kristine og Thorfinn. Og nå snakker vi på dagtid altså. Og sånt er helt perfekt for meg. For det er jo om dagen jeg har de beste forutsetningene for å faktisk kose meg.

Vi tok båten fra Hommersåk (barndomsbygda mi) til Stavanger. En båttur på ca. en halv time. Det var ruskevær denne dagen, så vi bestemte at det var best å holde seg mest mulig innendørs.

Om dette bildet er en dugende illustrasjon for en helt sorgfri dag skal jeg ikke påstå, men det er liten tvil om at elegante glass og glade farger hjelper på både humøret og stemningen.
Jeg fikk faktisk et spørsmål av (NAV)legen, om jeg drakk alkohol? Og da måtte jeg svare at jeg drikker svært sjelden, og at jeg ikke har for vane å overdrive. Så da må jeg jo bare presisere overfor deg som leser her, at kun det ene glasset her er mitt 😉
Det ble noen glass til av ymse drikke. Men ikke mange når man tenker over antallet timer vi tilbrakte denne dagen i storbyen Stavanger.

Vi startet dagen forsiktig. Vi ankom byen i 12 tiden, og da var det jo lunsjtid. Så vi fant veien inn til en plass som serverer deilige bakervarer, Våland Dampbakeri og conditori. Jeg unnet meg en solid blings med ost og skinke, et suksesskakestykke og en kaffe mocca. Pluss et glass vann 🙂 Pål var litt mer forsiktig, med kun et kakestykke…ostekake ser det ut til 🙂

Jeg hadde faktisk ikke vært her før, så nå vet jeg at her inne smaker maten godt. Men jeg har jo flere gode steder det smaker godt å spise i Stavanger, så egentlig burde jeg vel ta turen litt oftere 🙂

Etter lunsjen beveget vi oss mot Fargegata i Stavanger. Det var såpass ruskevær at jeg ikke tok bilde av selve gata i dag. Drinkene her får være fargebidraget til gata denne gangen. Og drinkene fant vi på et sted som het Pjolter og Punsj. Jeg hadde ikke vært der før. Men de aller fleste drinkene deres hadde akevitt i seg. Og akevitt er jo ikke noe man akkurat sitter og drikker på utover dagen, men den er jo god til å hjelpe å fordøye maten. Så det var kanskje det vi forsøkte på når vi bestilte disse drinkene 😉
Gode var de i alle fall, og bartenderen var hyggelig. Det eneste vi kanskje hadde å utsette på stedet var at det kom en trekk akkurat der vi satt, sånn at vi ble litt småkalde. Så da de fargeglade drikkene var drukket opp, beveget vi oss videre.

Det neste stedet vi trakk inn på hadde dette mottoet: Always be a fat unicorn. Og ja…man kan jo saktens føle seg litt sånn når man virrer rundt i storbyen og inntar både mat og drikke 🙂
Alle utesteder har sin dekor. Noen har mye, noen har lite. Men akkurat dette stedet har litt av hvert.

De hadde også et bord med to stoler ved et stort bilde av mitt idol, Marilyn Monroe. Men vi var jo fire, så vi trengte et større bord.

Og da endte vi opp rett ved baren, et høyt bord med barstoler. Og det passet jo bra for lille meg, for da fikk jeg jo litt oversikten. Og pynten rundt her var også nokså spekulativ, og artig. Og flotte Kristine poserer her med et glass vin.
Selv valgte jeg meg en kaffe mocca igjen. For da var jeg litt frossen etter den forrige plassen, så jeg trengte noe å varme meg litt på.

Så gikk vi videre, og endte på Hanekam. Det var ikke mye hanekammer å spore, men et digert hai-gebiss truet med å ta en jafs av meg der jeg satt.

På dette stedet satt de andre med varm drikke ala kaffe og te, mens jeg skålte lystig med et glass vin 🙂

Og heldige var vi damene, for doen var nær. Og siden herredoen var litt lenger borte, så var det flere herrer vi så, som benyttet seg av damedoen. Jeg skjønner dem godt, jeg, i nødens stund 😉

Så kom vi til middagstid, og da bestemte vi oss for gresk mat. Og lykkelige ble vi der, for vi fikk bord ved peisen. Og den varmet helt vidunderlig. Og med et glass rødvin kunne jeg virkelig innbille meg at jeg satt på en gresk taverna og slappet av sammen med gode venner i solen.

Gresk mat varmer også, uten å være tøft krydret. Jeg valgte Stifado, som ga gode minner fra tidligere ferier på de greske øyer.

Etter å ha varmet oss med den greske maten, begynte vi å tenke på hjemveien. Og båten går ikke akkurat når det passer oss, så vi valgte å gå innom ett sted til før båten skulle føre oss hjemover igjen. Der fikk vi jammen en “selfie” ved hjelp av en av de andre gjestene på etablissementet 🙂

På båten var det godt å lene seg litt inntil kjæresten. Jeg begynte å merke at timene var blitt mange, og at jeg hadde hatt det veldig kjekt 🙂 Man blir sliten av sånt 🙂

Et aldri så lite kappløp hadde vi også mens vi satt på båten, via Snap. Ironisk nok satt vi ikke i samme båt, og Pål har ledelsen mens jeg er på siste plass.

Pål ble ordentlig giret og måtte feire. Og jeg halte innpå og kom meg til land jeg også 😉

Vel i land gikk vi innom Bistroen på Hommersåk. Jeg hadde ikke vært her før. Den var ikke der når jeg bodde der. Og her tok jeg meg en Irish Coffee mens vi ventet på transporten helt hjem. Det var min datter som hentet oss.

Dagen var helt perfekt og minnerik for meg. Jeg storkoste meg, og klarte å slippe taket i alle vanskelige tanker. Disse timene hadde jeg ikke en bekymring i verden. Og det føltes som å ha vært på ferie. Å tilbringe tiden i hyggelig lag, på en tid av døgnet som er fredelig og rolig, og med venner jeg slapper helt av sammen med. Det er unikt, og gjorde dagen god. Jeg tar gjerne en reprise på den en gang i fremtiden ♥

 

Medaljens bakside skriver jeg om litt senere i dag 🙂

NÅR VENNER SNUR RYGGEN TIL

Jeg har mange venner. Veldig mange venner faktisk. På Facebook. Så Facebook er min vennekanal, min kontakt med omverdenen.

Mange kritiserer dette, at på Facebook og andre sosiale media er det så mange venner. Har man ikke jevnlig kontakt med disse vennene irl, hva er da poenget med å ha dem som venner på f.eks. Facebook?

Jo, det skal jeg forsøke å utdype litt her. Jeg kan jo egentlig bare snakke for meg selv, og fortelle hvilken verdi det har for akkurat meg.

Jeg har ME, og et par andre diagnoser. Min frihet er begrenset, fordi jeg mangler energi, fordi alt jeg foretar meg stjeler energi, og fører meg over på minussiden på energiskalaen ganske så fort.

Det å være med venner irl, er noe av det kjekkeste som finnes, men det er også vanvittig slitsomt. Så for meg er det å ha jevnlig kontakt med noen ganske få venner irl enormt viktig. Det er umulig å ha jevnlig kontakt med mange eller alle, det går ikke. Men det går veldig fint på Facebook. Der har gjerne mange lagt ut oppdateringer, bilder, og annet, som jeg da kan gi en Liker i en eller annen form. Og akkurat den biten der, å gi en Liker, eller en liten kommentar, det kan gjøre dagen for meg det. Det kan være den kontakten jeg makter akkurat den dagen, eller den uka. Men likevel er det en form for kontakt. For den som mottar dette “signalet” fra meg, ser jo at jeg har brydd meg, faktisk. Og for meg har dette stor verdi, det å få vise at jeg brydde meg, at jeg så du hadde lagt ut noe, at jeg leste eller kikket på bildene.

Men av og til er også Facebook for tung for meg, så da er jeg fraværende derfra også.

Det er ikke ofte jeg prater med noen på Messenger. Jeg gjorde det ofte før. Men nå er det også for slitsomt. Det går i korte sekvenser, og ikke for ofte, men det krever energi det også.

Vennskap må behandles og holdes vedlike. Og der er mitt største problem. Siden jeg er syk, og med et ganske stort underskudd av energi, så klarer jeg ikke å være den gode og oppsøkende vennen for så mange. Og da kan nok mange føle at vennskapet er enveis. Men det er ikke det. Det er rett og slett bare det at jeg er fanget i min sykdom, som ikke gir meg den energien som trengs for å være en oppsøkende venn. De vennene jeg har jevnlig og mye kontakt med, er dem som selv er oppsøkende, og passer på å ta kontakt med meg. De vennene vet selvsagt at jeg er syk…det er mange som vet det. Men akkurat disse vennene forstår også. De forstår at dette ikke er lett for meg. Og de er glad i meg, og derfor “finner de seg i det” å være den oppsøkende parten. De vet jo at jeg setter pris på det, og er glad i dem tilbake, selv om jeg ikke alltid klarer å være så aktiv i vennskapet.

Iblant klarer jeg å ta meg sammen, rett og slett å prioritere. Og akkurat nå for tiden er jeg litt utforskende også i akkurat dette. Jeg må se hvor mye jeg klarer. Men for å gjøre dette, må jeg prioritere bort noe annet. Så dette er en periodisk greie. Jeg får heller ha perioder med det, andre perioder med noe annet. Sånn må det bare bli, for tiden. Men de nærmeste vennene, de som forstår, de holder seg ved min side uansett ♥

Det jeg ønsker at alle skal skjønne, er at det å få en Liker fra meg på f.eks. Facebook, har krevd litt energi for meg. For akkurat da har jeg besøkt Facebook og surfet gjennom for å holde meg litt oppdatert, og for å være litt “sosial”. Jeg har jo behov for det også, å være sosial, selv om jeg ikke klarer det på den tradisjonelle måten alltid.

Så vit det, at selv om du ikke så ofte hører fra meg, så tenker jeg på deg ofte likevel. Det er oftest det jeg har kapasitet til.

I går ringte jeg til en venninne. Det var lenge siden vi hadde hatt kontakt. Hun sliter med mye av det samme som meg, så jeg har jo hatt forståelse for at vi begge har problemer med å være oppsøkende venner. Jeg trodde at hun forsto det samme. Men det viste seg at hun hadde vendt meg ryggen, hun var sur for at jeg aldri tok kontakt.

Før jeg ringte til henne husket jeg at det var en liten stund siden jeg hadde sett noen oppdateringer fra henne på Facebook og sånt, og jeg var litt bekymret, det var en av grunnene til at jeg ringte. Og svaret fikk jeg jo da, når jeg ringt til henne. Hun hadde jo slettet meg. Hun sa ikke det, jeg fant det ut selv, etterpå. Men hun sa at hun ikke var fornøyd med at jeg så sjelden tok kontakt.

Det var jo ærlig det da. Men lite forståelsesfullt, for en person som absolutt burde forstå mer enn de fleste. Jeg ble ganske tankefull etterpå.

Kanskje jeg må revurdere alle vennskap? Slette alle dem som ikke holder kontakten?
Men hvordan kan jeg vite hvorfor de ikke tar kontakt med meg? Kanskje det er noe som kommer i veien, eller kanskje forstår de ikke hvordan ting er, eller kanskje de rett og slett har nok med andre venner? Det gjør ikke noe for meg egentlig, så lenge vi har den ørlille kontakten på Facebook og lignende. For det er ofte nok for meg det. Men det er svært sårende når noen sletter meg, fordi jeg aldri tok kontakt. For det er nemlig sånn at selv om jeg aldri tok kontakt, så fulgte jeg med hva de foretok seg på Facebook og sånt, og la inn kommentarer og Liker der. Mer har jeg ikke hatt kapasitet til.

Leit når det skal være sånn. Og jeg har jo lyst å ha kontakt med denne venninnen, men jeg ble ordentlig lei meg. Jeg ble overrasket og veldig skuffet. Jeg syntes det var smålig.

Men jeg tenker at hvis det er sånn at jeg ikke på noen måte gir henne noe, kanskje jeg til og med er for krevende, ja da er det kanskje like greit at hele vennskapet har en ende for oss begge. For når hun tenker sånn om meg, så kjenner jeg jo hvor mye det faktisk stjal av mine krefter å gruble på denne telefonsamtalen nå i ettertid. Og sånt skal det ikke være. Da er det like greit å bare kutte ut. Men jeg er ikke helt ferdig enda. Det skal få en liten sjanse til ♥ Venner er viktig for meg, tross alt, og jeg bryr meg jo om mine venner, selv om jeg ikke klarer å være “på” hele tiden.
Jeg forstår jo dem som ikke forstår også. Det er ikke lett å sette seg inn i hvordan det er for usynlig syke.

Eller så er det kanskje på tide å knytte nye kontakter også. Noen vennskap er bare en døgnflue, mens andre vennskap er livsvarige. That’s the circle of life!

 

 

#vennskap #venner #helse

I DAG BLE DET JAMMEN TOPPTUR

Jeg slites jo mellom helsa og trangen til å gå tur. I dag var det turtrangen som vant 😀 For i dag gikk jeg sammen med to venninner, Kristine og Monica til Lifjell på Hommersåk.

For meg er dette en utfordring på flere plan. En utfordring fordi helsa er lite samarbeidsvillig, og en utfordring for å være med i “det gode selskap”. 

Jeg er jo med i det selskapet uansett. Det handler om en turgruppe, eller gjeng, med visse regler. Og jeg skal ikke være noe dårligere enn at jeg skal få til dette. Og i dag fikk jeg det til.

Det er klart at det hjelper å ha med to venninner, og vi har alle samme målet. 

Her er vi alle 3. F.v. Kristine, meg, og Monica.

Det var ikke det aller beste været. Det var regnbyger, og litt sol. Og på toppen var det vindfullt. Så da var det greit å finne le.

På veien opp kunne vi skue utsikten mellom høstfargene. Et lite gløtt på himmelen forteller at været var variert 🙂

Vel oppe ser vi Gandsfjorden og strekket mellom Sandnes og Stavanger på den andre siden.

Og enda en selfie 🙂

Vi hadde ikke mat med, men jeg har gjort det til en vane å ofte ha med energybars, fordi jeg har behov for litt påfyll når energinivået mitt er så lavt. I dag hadde jeg tatt med til oss alle 🙂

Og så kom premien da, en del av en regnbue viste seg like bortenfor der vi sto. Så da har vi fått med oss mange naturinntrykk i dag.

Kanskje blir det tur neste uke også. Jeg håper det. Vi snakket om mandagen. En dag som minst to av oss sliter litt med til vanlig. Men om det ikke er for travelt i helga, går det kanskje greit med mandagen. Vi får se 🙂

Godt var det i alle fall å lufte seg litt, bevege seg litt, og kjenne at man lever. Kneet beviser det nå i all sin smerte, at jeg er absolutt i live 😀

Solliv og Utifriluft fremmer turgåing i sine blogger for tiden. Og jeg er hjertens enig. Det er noe med det å gå tur, det å bevege seg litt, det å få frisk luft, det å se omgivelsene, kanskje få noen naturopplevelser med på kjøpet, det er jo bare helt fantastisk. Åhhhh så frustrert jeg er av og til når jeg ikke kan komme meg ut på tur. Sånn er livet med ME, da kan man ikke gjøre alt man elsket å gjøre før. Da må man ta hensyn til kroppen og avpasse aktivitetene.

Men kos er det i alle fall når jeg endelig kan unne meg en tur. Da er dagen fullkommen 🙂

 

#utpåtur #turglede #utpåturaldrisur #natur #topptur #lifjell #hommersåk #ME

HUN TOK EN FOR LAGET

I dag ble det lunsj i 100 Ugå sammen med en venninne, May. Vi skulle gå og spise Taco, det er jo fredag tross alt. Men der på Tacoplassen var det fullt, så det er nok en populær plass. Det luktet veldig godt der inne da, det må jeg si 🙂

Vi endte da på et annet sted, hvor vi fikk servert en god fiskesuppe.

Det eneste jeg ikke spiste i denne var blåskjellene. Det er jeg ikke så glad i, men resten smakte veldig godt.

Vi spiste, pratet og koste oss. Jeg satt med ryggen til restauranten, og derfor så jeg ikke alt som foregikk. Men jeg la merke til at noe falt i gulvet en plass og knuste.

Siden jeg ikke så det, tenkte jeg ikke noe mer over det da rabalderet tok slutt.

Da vi skulle gå og betale, gikk May først, mens jeg somlet meg etter. Det er sånn jeg pleier å gjøre…jeg er litt dillete og treg.

Jeg var ikke langt bak May, da jeg plutselig så at hun seilte overende. Jeg og ene av kelnerne styrtet til for å hjelpe henne opp igjen, men ble bestemt satt på plass, May trengte litt tid på å komme seg før hun skulle på bena igjen, og den armen jeg tok tak i var skadet.

May hadde noe annet hun skulle på etterpå, og det var det første som hun kom til å tenke på, at nei, nå gikk det i vasken. Og så kommenterte hun at vi skulle jo bare betale. Kelneren og en kollega utbrøt: Glem betalingen!

Greia var at da jeg tidligere hørte at noe falt i gulvet og knuste, så var det altså en flaske med balsamico olje/eddik. Det luktet sånn også, og på gulvet der hvor May forulykket, var det spinnglatt. Det første jeg tenkte på da, det var: Hvorfor har de ikke vasket gulvet etter flasken knuste og innholdet rant utover? Det måtte jo være en selvfølge. Istedet hadde de bare feid det opp.

Jeg håper at de lærte noe. May hadde det ikke godt etterpå. Vi betalte selvsagt ikke, vi glemte det, som vi fikk beskjed om.

Så etterpå måtte jeg jo takke May for maten. Hun tok en for laget, og sørget for gratis lunsj for oss 🙂 Så nå vet vi hvordan det skal gjøres, men det anbefales ikke 😉

Nå håper jeg armen til May blir fort god igjen, og at hun får en god helg. Tusen takk igjen for lunsjen May ♥

 

#100ugå #lunsj #sandnes #uhell

AFTERNOON TEA PÅ GAMLAVÆRKET

For et par lørdager siden var jeg og to venninner på Afternoon Tea her i byen.

Afternoon Tea er et engelsk konsept som oppsto en eller annen gang på midten av 1800-tallet, blant de adelige. Nå har heldigvis konseptet blitt tilgjengelig for folk flest, og også i Norge kan man enkelte steder nyte en god Afternoon Tea.

Jeg liker det veldig godt, har sansen for dette med sandwiches, scones, te og småkaker i en herlig symfoni. Det er veldig lett å spise og det er sosialt.

Jeg og mine to venninner gikk på Afternoon Tea på Gamlaværket i Sandnes. Det er eneste stedet i byen min jeg vet om at de har dette. Jeg har også vært på et sted i Stavanger som også har dette. Og felles for disse er at arrangementet er en lørdag i måneden. Og det er flest damer som hiver seg med, men jeg er ganske sikker på at mennene også hadde trivdes godt med pen oppdekning og lun atmosfære en gang i blant. Maten smaker godt, og man føler seg litt opphøyet når det er dekket så elegant og maten blir servert så pent.

Vi hadde denne gangen sørget for sjåfør, for å kunne ta oss et glass eller to med bobler til. Og det smakte utmerket sammen med maten.

Mine to venninner, Monica og Kristine, er alltid veldig hyggelig å være sammen med, og vi storkoste oss sammen disse timene denne lørdagsettermiddagen. Praten går alltid lett, og vi har tross alt kjent hverandre siden vi gikk i 3. klasse 🙂 Jeg tror Monica og Kristine kjente hverandre litt før det også, men jeg flyttet hit fra Troms da vi skulle begynne i 3. klasse, så det var først da jeg ble kjent med dem ♥ Og tenk at vi fortsatt holder sammen ♥

Her på bildet ser man jo maten litt bedre også. Herlige munnfuller med mange gode smaker. Det var en fryd, og jeg går gjerne hit igjen på Afternoon Tea 🙂

Og så en av de nesten obligatoriske selfiene da 😉 Jeg tror det ble knipset bilde av meg også, men det var jo ikke med min mobil, og jeg kom ikke på å spørre om å få bilde…så da ble det en selfie istedet.

En veldig hyggelig stund med gode venner dette, og det kan absolutt anbefales. Passer godt for hyggelig lag med gode venner eller med kjæresten ♥

Har du vært på Afternoon Tea noen gang her i gamlelandet eller i utlandet?

 

#afternoontea #hyggelig #venninner #venner #bobler #måltid

BLOGGER DU FRA STAVANGER, SANDNES OG JÆREN, ELLER ER DU FRA ANDRE STEDER?

Jeg prøver igjen jeg. Alltid leit når det innlegget man har jobbet hardt for å lage ikke havner på forsiden. Og akkurat dette var litt viktigere å nå flere, enn de vanlige innleggene jeg pleier å skrive.

Det handler litt om hvor vi kan finne bloggere, andre steder enn bare her inne 🙂 Så her får du linken til dagens tidligere innlegg fra meg, som ikke havnet på forsiden.

Klikk deg inn på innlegget om du ikke har fått lest det allerede: Blogger du fra Stavanger, Sandnes og Jæren? Eller er du fra andre steder?

 

BLOGGER DU FRA STAVANGER, SANDNES OG JÆREN? ELLER ER DU FRA ANDRE STEDER I LANDET?

En ny sosial gruppe på Facebook har sett dagens lys.

Det er en gruppe for oss bloggere, men den er mer stedsbegrenset enn flere andre grupper. Og som overskriften sier, så er den en gruppe for bloggere i Stavanger, Sandnes og Jæren området.

Gruppens formål er blant annet å kunne ha sosiale sammenkomster en gang i blant. Det er mange av oss bloggere over det ganske land som har forskjellige utfordringer. Enten det handler om helse, økonomi eller andre ting. Og når det da arrangeres treff man kanskje har lyst å være med på, så er utfordringen ofte at det er for langt borte. Det passer ikke inn i økonomien eller til helsa. Med en mer lokal tilnærming er mulighetene kanskje bedre for å kunne være med, for dem som bor i det aktuelle området.

En annen ting i gruppa er å bli kjent sånn ellers også, i diskusjoner og via innlegg.

Jeg vet personlig om ganske få bloggere fra dette området. Men det har hendt at jeg har oppdaget en blogg jeg har fulgt en stund, hvor det plutselig kommer frem at vedkommende holder til ikke langt fra meg, mens jeg helt til da har trodd at vedkommende bodde på andre kanten av landet.

Er du en sosial blogger fra Stavanger, Sandnes eller Jæren, så bli med i denne gruppen da vel 🙂 Det er jo kjekt å bli kjent 😀

Du finner gruppen HER: https://www.facebook.com/groups/474377186680832/

Dessverre så fikk jeg ikke til print screen på den nye PC’en min, så jeg beklager det heller uprofesjonelle skjermbildet.

Så sitter du kanskje der og sukker: “enda en blogg-gruppe på Facebook…..”. Men fortvil ikke. Det er fritt valg å være med. Og det er jo en fin måte å reklamere bloggen sin på.

Jeg er selv med i hele 5 blogg-grupper på Facebook. Inkludert denne mer lokale gruppen. Jeg synes det er veldig kjekt, men noen føler kanskje at det blir litt spam når jeg legger ut mine innlegg i alle gruppene.
Vel, om det er et problem, så er det jo bare å scrolle forbi. Så enkelt er det jo. Og jeg vet at jeg ikke er alene. Det er flere som deler innlegg i mange grupper. Og jeg synes jo bare det er gøy. Vi er kanskje en litt spesiell rase vi bloggere? Men det er vel ikke noe negativt i det da 🙂

 

Jeg kan nevne de andre blogg-gruppene jeg er med i også, bare sånn for oversiktens skyld:

Vi i fra blogg blokka. Denne gruppen er den jeg selv føler mest tilknytning til, da denne ble opprettet pga. alt det nye som skjedde i blogg.no, og som gjorde at vi mer eller mindre slet med å finne hverandre igjen vi som hadde fulgt hverandre i årevis. For det er faktisk sånn at blogging på en måte også er et sosialt nettverk. Man kan faktisk bli kjent. Og jeg har møtt mange flotte mennesker oppigjennom årene, som også er med i denne gruppen 🙂

Voksne bloggere fra 40 år og oppover. Denne gruppen passer jo fint til oss som har passert middagshøyden. Og jeg mener det i positiv forstand. Nemlig oss voksne, reflekterte, kreative, flotte og lekne mennesker, som også liker å blogge, og som gjerne lettere vil finne hverandre og lese hverandres blogger 🙂 Det er jo ingen tvil om at det er flere generasjoner bloggere. Jeg personlig følger ikke mange bloggere som er 30 år yngre enn meg. Selv om det en gang i blant hender at jeg dropper innom hvis det handler om noe annet enn mote, sminke og fest. Jeg er interessert i mote jeg også, men på et mye mer avslappet plan 🙂

Blogg og sånn. Denne gruppen var den første blogg-gruppen jeg ble med i på Facebook. Den er for absolutt alle, såvidt jeg vet 🙂 Jeg har funnet bloggere jeg ikke kjente til der inne, som jeg nå er innom og leser av og til 🙂

Del din blogg. Dette er den siste blogg-gruppen jeg kom over. Enkel og grei den også. Og også her har jeg funnet noen jeg ikke kjente til. Veldig kjekt når man gjør nye oppdagelser. Jeg fant denne gruppen via en annen blogger jeg følger som hadde lagt ut innlegg der.

Noen har nok med en gruppe, mens andre liker flere grupper. Det er jo ganske enkelt en smakssak, og et fritt valg, ingen tvang. Hovedsaken er at det skal være kjekt for akkurat den det gjelder.

Det finnes et annet nettverk også. MeWe. Jeg føler jo egentlig at jeg har nok med Facebook, men ryktene sier at Facebook er på vei ut, fordi det er så mange regler og forbud der. Jeg vet ikke jeg. Jeg trives veldig godt på Facebook. Jeg har ikke behov for å hverken poste eller se bilder med ymse innhold. Jeg scroller bare forbi. Men jeg laget meg en profil på MeWe også jeg, da jeg ble innvitert inn i en blogg-gruppe der også.

BloggBlokka. Det er blogg-gruppen på MeWe, som jeg er medlem av. Det er foreløpig ikke så mange som er der, men jeg har faktisk funnet et par nye som jeg følger der også. Utrolig nok. For nå trodde jeg at jeg hadde den fulle og hele oversikten, men tydeligvis må jeg gjøre noen aha-opplevelser fortsatt. Det er jo bare gøy da 😀

På tider da jeg ikke orker å skrive så mye selv, så titter jeg likevel innom disse gruppene, og holder meg litt oppdatert. Noen ganger leser jeg bare overskrifter, mens andre ganger leser jeg mer inngående de forskjellige bloggene som oppdateres. Det er avslappende og kjekt. Selv om det sikkert føles for andre som jeg er helt borte fra blogg. Men blogg er en hobby som både er kos, terapi, sosialt engasjerende og opplysende. Så for meg er dette en arena jeg drar mye nytte av på mange områder. 
De som ser ned på, og skjeller ut blogg og bloggere, de aner virkelig ikke hva de går glipp av. Blogg er en sosial arena hvor alt kan skje 🙂

Veldig gøy 😀

FORENINGSTIDEN ER I GANG

Jeg går i 2 foreninger….eller klubb som noen kaller det, syklubb, jentekveld…ja, kjært barn har mange navn. Vi kaller det forening.

I dag hadde jeg forening med den minste gjengen. Vi er 3 stykker i denne foreningen, som har holdt lag siden barneskolen.

Det som er perfekt med oss 3, er at vi alle er hjemmeværende for øyeblikket. Misforstå meg rett, perfekt er det ikke, for det beste hadde vært om vi alle var arbeidsføre. For meg er det jo permanent, for de andre 2 er det midlertidig. Fordelen med det er at vi da kan ha foreningen på dagtid. Noe som er helt perfekt for meg. Og siden jeg skulle ha den selv i dag, valgte jeg kl. 12, altså lunsj.

Da passet det bra å servere en pastasalat synes jeg.

Pastasalaten laget jeg i går, og det er enda mer perfekt, for da blir det minimalt med arbeid som sliter meg ut innen gjestene kommer.
Jeg bakte også Foccacia til. Men den var halvfabrikata. En sånn melblanding kjøpt i butikken, hvor jeg kun tilsatte gjær, olje og vann og stekte etter anbefalingen.

Vi spiste og koste oss. Og praten går alltid lett mellom oss 3.

På et tidspunkt kjente jeg at formen dalte veldig. Og jeg fikk feber. Da var det midt i blinken at de andre 2 sto for praten, mens jeg bare satt og fulgte med. Senere, da jeg fant ut at jeg skulle måle temperaturen, lå den på 38,6. Det er litt høyere enn den normale feberen, som pleier å være maks 38,4. Så da er det bare å sette seg godt til rette, og anstrenge seg minst mulig. Veldig greit da synes jeg, å ha 2 venninner her, hvor tema sjelden er noe problem å finne, og hvor jeg kan være stille, uten at det blir pinlig.

Her er de to flotte damene ♥ Monica til venstre i sommerlig kjole, og Kristine til høyre. Begge utstyrt med strikketøy.
Jeg strikket jeg også, men det ble ikke så mye strikket. Jeg kjente at det gikk litt trått 🙂 Til kaffen, eller teen i vårt tilfelle, serverte jeg hjemmebakte brownies med is, peanøtter, sjokoladesaus og sjokoladesaus med chili. Og så litt godt og druer ved siden. Så her var noe for alle ganer. Vi kan ikke være på slankekur når vi er i forening 😉

Forresten så har akkurat denne foreningen ikke hatt sommerferie i år. Vi møttes både i juni og juli også. Og i tillegg hadde vi en dag hvor vi var på tur og handlet billig garn i juli. Så vi koser oss sammen, for å si det rett ut 🙂 Alltid kjekt å treffe disse to. Jeg føler meg veldig trygg og tilfreds 🙂

Etterpå da de gikk, kom Pål og den eldste sønnen (som jeg møtte for første gang i dag). De fikk litt pastasalat og brownie de også, før jeg sendte dem ut i hagen for å jobbe litt med et prosjekt jeg har på gang der. Skriver nok om det når det er mer eller mindre ferdig 🙂

Så til tross for feber og energidropp, så er dagen virkelig av det gode slaget sånn ellers. Jeg har kost meg.

Nå slapper jeg av i godstolen, og skal øyeblikk finne frem strikketøyet igjen. Holder jo på med julegaver.

Kommentarer og sånt får jeg visst ikke svart så mye på for tiden (har ikke energi nok), men jeg setter veldig stor pris på hver eneste fine kommentar ♥ Tusen hjertelig takk for det. Dere er gode ♥

Ønsker alle sammen en fin kveld ♥

 

#forening #klubb #venninner #venner

ET GLIMT AV SOMMER

Ja, sånn er sommeren her i år. Den kommer glimtvis. En dag sånn dann og vann. Men nå er vi faktisk lovet fint vær i en uke fremover, opp mot 18 grader. Jippi. Men det skal regne i morgen formiddag.

Men så er det jo sånn da, at når det endelig kommer en dag uten regn og alt for mye vind, så hiver vi oss rundt og kommer oss ut, for å nyte finværet. For det er ingen garanti for at det kommer flere sånne dager.

I dag var en sånn dag!

Jeg og min venninne, Kari, kledde oss for en bytur. Dvs. vi skulle gå ned til sentrum, shoppe litt, spise litt, og drikke vin i solen. Rett og slett nyte litt sommer. Og vi skulle sitte ute om mulig. Greia var at det var fint vær, men tempen var liksom sånn ca. 13-14 grader da vi begynte å gå. I skyggen var det kjølig, i sola var det varmt, men om man oppholdt seg ute i åpent lende, kom en kald vind som gjorde hele opplevelsen litt lei.

Men sånt stopper ikke oss vestlendinger 😉 I alle fall ikke når vi er sykt lei av regn og kaldt og surt vær i juli.

Vi kom til sentrum, og bestemte oss for å finne en plass vi kunne spise. Og valget falt på en restaurant som heter Noi. Deres uteplass lå i le, og i solen, sånn at det var varmt og godt der. Og varmere ble det etterhvert som temperaturen steg bittelitt.
Vi bestilte vin og mat.

Jeg gikk for fiskesuppe 🙂 Lett og god mat 🙂 Den var ikke fyldig sånn som jeg liker suppen best, men den smakte veldig godt, og jeg ble god og mett.
Den største fordelen på Noi var at også utendørs var røykfritt område. Noe som er utrolig godt for meg som reagerer allergisk. Så da går det jo faktisk an å sitte ute og nyte maten og drikken.

Etter vi hadde sittet der ganske lenge og kost oss i solen, så besluttet vi at det var på tide å røre seg litt. Så da ble det litt shopping. Ikke sånn enormt da. Jeg kjøpte meg kun et par småting til kaffen som jeg lager hjemme 🙂 Kari fikk gjort årets kupp på et skjørt hun hadde ønsket seg lenge. Det var veldig fortjent ♥

Før vi begynte på hjemveien igjen, satte vi oss på Egon og tok oss litt vin der også. Vi måtte jo ha noe å styrke oss på før vi begynte på alle oppoverbakkene hjem 🙂 Det var godt og varmt å sitte der. I tillegg til at solen skinte, var det også varmeovner over oss. Jeg ble nesten litt for varm. Men det var herlig 😀
På Egon er det ikke røykfritt ute, så det er ikke så bra synes jeg. Men denne gangen var ikke de røykende til sjenanse. Kanskje det ikke var så mange av dem? Jeg vet ikke. Det gikk i alle fall veldig bra 🙂

Så gikk vi hjem, og ble enda mer gode og varme i oppoverbakkene. Jeg merket at jeg ikke har gått så mye den siste tiden, så dette var virkelig godt for sjelen 🙂

Vel hjemme igjen laget jeg meg en smoothiemilkshake, etter “man-tager-hva-man-haver” prinsippet 🙂 Så satte jeg meg på terrassen med en god bok og deilig drikke 🙂 Det var begynt å skye over da. Men var fint å sitte en liten stund i alle fall.

Det var herlig med litt sommer igjen. 16,5 grad var det da jeg kom hjem. Så ikke akkurat noen tropevarme, men godt for en hutrende vestlending var det likevel 🙂

 

Jeg burde ha svart på kommentarer. Jeg ligger stadig bakpå. Kanskje blir det gjort, kanskje ikke. Beklager det. Men nå i kveld skal jeg hvile så godt det lar seg gjøre. Nå skal jeg se litt Netflix. Ser 3. sesong av Broen. Og så skal jeg legge meg i 21-22 tiden er planen 🙂 Må i alle fall forsøke å holde meg våken såpass 🙂

Håper alle sammen har en fin sommerkveld i kveld ♥♥♥

♥ God helg ♥

 

#sommerglede #sommersol #sommer #sommeraktivitet #juli