Fra søndag til mandag hadde jeg besøk av en barndomsvenninne, Grete, som bor i Elverum. Vi hadde noen barndomsår sammen som militærbarnvenninner oppe i det kalde nord 🙂
Som seg hør og bør med langveisfarende gjester, må vi jo ha noen turer i distriktet og se på hva som finnes her.
Og sånt kan det bli mye rør av 😉
Så her kommer alle rørene på løpende bånd 😉
Her er det meg som er foreviget ved enden av et rør. Og rørene fant vi på området til Oljemuseet i Stavanger.
Det var Grete som først lurte på om vi fikk plass inni disse rørene? Og ja, det var god plass.
Men en ting var å komme seg inn. En helt annen ting var det å komme seg ut igjen for to godt voksne, litt stive og støle kropper 😀
Jeg kunne jo ikke være dårligere vet du, så jeg måtte også forsøke å krype litt inn i et rør. Jeg har heldigvis ikke klaustrofobi.
Det var MYE vind denne dagen, og vinden var kald. Jeg frøs godt må jeg innrømme.
Jeg tror ikke Grete hadde det noe bedre. Det blåste stikker og strå.
Men fotomodeller vet du, de må tåle sånt. De må smile og være uberørt av vær, vind og temperatur.
Og smilene sitter løst hos oss begge to, til tross for den kalde vinden.
Og bare for å illustrere litt, rørene var forskjellige, i forskjellige utgaver, og tilkoblet forskjellige konstruksjoner. Dette er jo rør som brukes, eller ble brukt i oljeindustrien.
Nå har vi kommet oss gjennom alle rørene, begge to med alt håret i behold, litt forfrosne, men ellers glade og fornøyde.
Tusen takk for at du var med oss gjennom alt røret 😀
Ja, som nevnt i mitt forrige innlegg HER, var jeg på en liten ferietur nylig. Faktisk var det tidligere denne uken, som vi enda er i (i dag er det søndag). Ferieturen hadde jeg sammen med min gode venninne, Kristine.
Turen gikk til en hytte i Farsund, ca. 2 t og 15 min kjøring fra meg.
Når man er på ferie, så er det jo for å kose seg. Og vi to, som er hjemmeværende, unnet oss denne ferien som en liten husmorferie. Vi la igjen alle bekymringer og gjøremål hjemme, for å kunne senke skuldrene og slappe ordentlig av.
Som seg hør og bør i en husmorferie, så er god drikke, god mat, og noen kjekke aktiviteter en viktig ingrediens. Og her starter jeg oppholdet i Farsund med et godt glass rosé vin. Det er jo ikke alle som drikker vin, eller alkohol i det hele tatt, man kan like gjerne kose seg med brus og vann, eller en god kopp kaffe. Men vi unnet oss vin 🙂
Utsikten var upåklagelig. God vin, flott vær, og fantastisk utsikt. Hva mer kan man ønske seg?
Vi delte en flaske vin, og vi drakk ikke fort. Litt senere på kvelden hadde vi fortsatt vin igjen i flaska, og den nøt vi i varmen foran utepeisen.
Kristine sørget for påfyll til oss begge disse dagene.
Og det var riktig trivelig i solveggen også om kvelden når solen gikk ned.
Til maten hadde vi vin for smakens og kosens skyld, og cola for å skylle ned maten med 🙂
Utover kvelden var det riktig koselig å sitte der og lytte til skogens lyder og nippe til vin og cola. Vi satt og hørte på ugla som fløy rundt og markerte sitt område.
Bobler hadde vi også med oss. Og det ble jo med ett litt mere stas 😉 Fint og lett å drikke på. Rosé bobler i denne fine flasken.
Ikke så feil dette i den vakre naturen.
Vi hadde til og med bobler med ned til sjøen en av dagene.
De nøt vi sammen med en bedre lunsj/piknik. Vi hadde med litt rester etter en middag, pluss spekemat. Det smakte fortreffelig sammen denne dagen. En vellykket utflukt 🙂
Med masse god vin (4 flasker til sammen disse dagene), så høres vi nesten ut som alkoholikere. Men det er vi jo ikke. Det er ikke hverdagskost å kose seg med sånne ting. Det er sånt som skjer kun en gang i blant. Og det var vel fortjent. Søvnen ble god disse nettene med et par glass vin innabords. Og utover dette, hadde vi jo både vann, cola, og te som vi koste oss med. Så ingen fare 😀
Ferien er til for å nyte det man ellers ikke har tid og anledning til 🙂
For noen uker siden, i strålende flott vær, gikk jeg og en venninne, Siv, på ulvejakt. Vi brukte to dager på jakten, og utbyttet var 8 ulver. 7 små og en stor.
A couple of weeks ago, in a wonderful weather, I went on wolf hunting with a friend, Siv. We spent two days hunting, and we got 8 wolves. 7 small ones, and one big.
Her står vi, Siv og jeg, med Gandsfjorden i bakgrunnen.
Here we are, Siv and I, with the Gandsfjord in the background.
Ulvene er ikke ekte ulver. Det er ulver som er laget og plassert på forskjellige utsiktspunkter her i bydelen. 7 små ulvunger, og en stor ulvepappa. Jeg har visst bare fått med 6 av de små i denne runden her. Den siste lille ulven sto sånn til at jeg ikke orket å streve med å få bilde av den.
Her er den ulvungen som står nærmest mitt hjem. Bare noen få små minutter å gå opp hit. Den står og speider utover Sandnes sentrum, inderst i Gandsfjorden.
The wolves are not real wolves. The wolves are made by man, and placed at different viewpoints in the suburb. 7 little wolf cobs, and one big wolf daddy. This time I have only got to photograph 6 of the cobs, and their dad. The 7th cob was placed so that I didn’t want to spend too much energy to get a good picture. Here is the wolf cob that is closest to my home. Just a few minutes walk. It’s watching over Sandnes sentrum, at the end of the Gandsfjord.
Her er det en annen, som Siv er og hilser på. Den har ikke så god utsikt lenger, da vegetasjonen rundt vokser til.
Here is another one, who Siv is saying hello to. The view from this point is not so good anymore. Too many plants growing up.
Men om man går noen skritt til siden, så er utsikten fin. Her er det Hanabanen sin “vip-utsikt”. Og med Sandnes sentrum nedenfor i bakgrunnen.
But if we step aside a few meters, the view is nice. Here we can see the footballfield (soccer). And Sandnes in the background.
Eva i kjent positur.
Eva in a well known pose.
Etter å ha gått et stykke, kommer vi til denne lille ulven som er litt lenger fra sentrum, men som har god utsikt uten hindringer.
After a little walk, we arrive to this little wolf who is placed a little further from sentrum, but who has a really good view.
På veien til flere ulver, passerte vi dette huset hvor en liten ulv sto vakt utenfor inngangsdøren. Om jeg ikke tar feil, så er det her en av opphavsmennene til ulvene bor.
On our way to more wolves, we passed this house, where a little wolf was guarding the entrance. If I am not mistaken, this house belongs to one of those who has the initiative to have all the wolves placed around here.
Litt videre kom vi til denne lille, i grønn fotballdrakt. Den har ikke noen utsikt lenger, stakkars. Står bare der og kikker inn i masse kratt.
A little further we pass this little one, in a green footballsuit. It has no view anymore, poor little thing. It’s just watching lots of bushes.
Litt klatring videre, kommer vi opp til pappaulven. Han står på sin faste plass og passer på byen. Han er min trofaste venn ♥
After some climbing, do we reach the daddy wolf. He is in his usual place, watching the city. He is my faithful friend ♥
En ulveselfie må til ♥
A wolf selfie is needed ♥
Dag 2 er det avgårde igjen, for å finne de siste ulvene. Et skilt viser at vi er på riktig vei.
Day 2, we are on our way again, to find the last two cobs. A sign shows that we are on our way.
Den ene ulven står oppå Tyskerhålå, som jeg ikke har bilde av denne gangen. Denne gangen er det ulvene som står i fokus. Her er Siv i dokumenteringsmodus 🙂
One of the wolves are placed on top of the Tyskerhålå (the German cave), that I didn’t photograph this time. This time the wolves are the target. Here Siv is documenting this little cob.
Denne ulvungen er plassert sånn at jeg kan se rett hjem. Bilde av huset mitt har jeg i et annet ulveinnlegg fra tidligere.
This little cob is placed so that I can look straight home. I have pointed at my house in another post from an earlier wolf hunt.
Dette er den siste ulvungen, men opprinnelig den første som var plassert.
This is the last cob, but originally the first one that was placed.
Den står og speider utover Gandsfjorden.
It’s watching the Gandsfjord.
Dette var to fine turer sammen med Siv, og jeg takker veldig for følget. Håper vi kan gå flere turer fremover, når tiden og været er på vår side ♥
This was two very nice hikes with Siv, thank you so much. I hope we can do more hikes in the future, when the time and the weather is on our side ♥
Som jeg nevnte i forrige innlegg, var jeg på en veldedighetsfest på fredag, arrangert av Lions Club Sandnes/Riska. Og mitt følge på festen var Kristine.
As I mentioned in my last post, I was at a charity event on Friday, arranged by Lions Club Sandnes/Riska. And I came to the party along with Kristine.
Kristine er en dame jeg ser veldig opp til. Hun har så mange egenskaper jeg gjerne skulle hatt. Hun er strukturert og organisert, hun er enormt dyktig til å sy, hun strikker også, og der er vi kanskje nokså like, hun har mange kreative og gode løsninger og ideer. Hun er utrolig god å prate med, og tilbakemeldingene er konstruktive og ærlige. Hun har også en flott familie som jeg også er veldig glad i, og ikke minst, hun er veldig kjekk å tilbringe tid med, enten det er tur eller fest, eller rett og slett bare noen hyggelige timer med te, strikketøyet og god prat.
Fra denne anledningen med disse bildene, snakker vi om fest. En fest for og med mange flotte damer, Løvinne for en kveld. Hvor inntekten gikk til psykisk helse for barn og ungdom i Rogaland.
Kristine is a lady I look up to very much. She has so many qualities I wish I had. She is structured and organized, she is extremely good at sewing, she also knits, we are perhaps quite similar knitters, she has many creative and good solutions and ideas. She is incredibly good to talk to, and the feedback is constructive and honest. She also has a great family that I am also very fond of, and not least, she is very nice to spend time with, whether it is a hike or a party, or simply just a few nice hours with tea, knitting and good chat. From this occasion with these pictures, we are talking about partying. A party for and with many beautiful ladies, Lioness for an evening. Where the income went to mental health for children and young people in Rogaland.
På festen var vi nokså like i stilen. Vi hadde begge på oss lyse kjoler med likt snitt. Og brillevalget var også nesten helt likt. Jeg bruker briller når jeg kjører bil, ofte på tur, og som her, på eventer hvor jeg synes det er viktig å se det som er langt unna. Det synes ikke så godt på bildet, men fargen på brillene er nesten identisk. Det er helt tilfeldig.
Vi fikk spørsmål fra flere kanter denne kvelden, om vi var søstre?
Så nå spør jeg deg som leser her: Er vi søstre? (Svaret avsløres i neste blogginnlegg).
At the party we were quite similar in style. We both wore light dresses with the same cut. And the choice of glasses was also almost exactly the same. I wear glasses when I drive, often on hikes, and as here, at events where I think it is important to see what is far away. It doesn’t show so good in the picture, but the color of the glasses is almost identical. It’s completely random. We got questions from several sides this evening, if we were sisters? So now I ask you who read here: Are we sisters? (The answer will be revealed in my next post).
På fredag kveld var jeg på en veldedig tilstelning i regi av Lions Club Sandnes/Riska. Arrangementet var for damer, og het Løvinne for en kveld. Overskuddet for arrangementet er tilegnet psykisk helsearbeid for barn og ungdom i Rogaland.
På arrangementet så jeg et kjent ansikt, nemlig Lena fra bloggen Lenalykke, tidligere Tastaturheks. Og selvsagt måtte jeg gå bort og hilse på 🙂
On Friday night I was at a charity event organized by Lions Club Sandnes/Riska. The event was for ladies, and was called Lioness for one night. The profits for the event are dedicated to mental health work for children and young people in Rogaland.
At the event, I saw a familiar face, Lena from the blog Lenalykke, formerly Tastaturheks. And of course I had to go over and say hello 🙂
Lena er en hyggelig og søt dame som jeg har møtt noen korte øyeblikk tidligere også. Og enda har vi til gode å komme sammen og få pratet litt mer. Men det skal vi nok en dag 🙂
Denne kvelden hadde vi kun en liten prat, og så tok venninnen hennes noen bilder av oss, for anledningen. Dessverre hadde jeg ikke kameraet mitt med meg. Men mobiltelefonen gjør jo nytten den også 🙂
Lena is a nice and sweet lady who I have met a few short moments before as well. And yet we haven’t been able to get together and talk a little more. But we will probably do that one day 🙂
This evening we had just a little chat, and then her friend took some pictures of us, for the occasion. Unfortunately, I did not have my camera with me. But the mobile phone does the trick too 🙂
Løven Leo fikk også være med på noen bilder. Han var med som maskot denne kvelden, og brukes aktivt i arbeidet med barn og psykisk helse.
Og som du ser, denne kvelden har vi kledd oss pent. Vi fikk servert god mat, og fikk høre flere gode foredrag om både psykisk helse og om økonomi. Og det handlet om damer så klart. Jeg kjente på en fin samhørighet denne kvelden. Fin musikk var det også, og stands, og kjolesalg. Loddsalg også forresten. Men vant jeg? Nei, jeg gjorde ikke det. Har ikke pleid å ha den vanen tidligere heller. Men den gode saken gjorde at det ikke var sårt på noen måte. Viktigst er å samle inn penger som kan hjelpe.
Jeg fikk da brukt noen kroner 😉
Alt i alt, en vellykket aften. Skriver nok et innlegg eller to til senere om denne kvelden 🙂
Det var kjekt å komme seg ut, og å treffe folk, spesielt dem man ikke treffer så ofte, som Lena ♥ Bloggen hennes kan du titte innom HER – Lenalykke.
Leo, the lion, also got to be in some pictures. He was a mascot this evening, and is actively used in the work with children and mental health.
And as you can see, this evening we have dressed nicely. We were served good food, and heard several good lectures about both mental health and finances. And it was about ladies of course. I felt a nice togetherness this evening. There was also nice music, and stands, and dress sales. Lottery sales also by the way. But did I win? No, I did not. Haven’t used to have that habit before either. But the good cause made it not hurt in any way. The most important thing is to raise money that can help.
I then spent a few kroner;)
All in all, a successful evening. I will write another post or two later about this evening 🙂
It was nice to get out, and to meet people, especially those you do not meet as often, like Lena ♥ Her blog you can check out HERE – Lenalykke.
Her hjemme var det ikke det flotteste været. Det var overskyet og sånn ca. 12 grader da jeg reiste. Og vel fremme i Kristiansand var det strålende sol og rundt 20 grader. Det lovet en deilig helg ♥
Here at home it wasn’t the greatest weather. It was cloudy and about 12 degrees when I left. And arriving Kristiansand it was a sparkling sun and around 20 degrees. It gave promises of a lovely weekend ♥
Og for en helg det ble. Flereogtyve grader i skyggen, og på besøk hos en god venninne jeg ikke hadde sett på 9 år, Wenche. Et utrolig hyggelig gjensyn, rett og slett ♥
And what a weekend it was. Twentysomething degrees in the shade, and visiting a good friend I had not seen in 9 years, Wenche. Simply an incredibly nice reunion ♥
Vi tilbragte mesteparten av dagen utendørs så klart. Wenche og familien har en stor eiendom hvor det riktig går an å boltre seg.
We spent most of the day outdoors ofcourse. Wenche and her family has a huge property to enjoy.
De har stor soleterrasse, og svømmebasseng. Men bassenget var tømt, høst og vinter står for døren. Men solen hadde jammen tatt turen til Kristiansand likevel, og vi nøt dagene i solen på den store terrassen.
They have a large patio to enjoy the sun, and a swimmingpool. The pool was empty, as it is atumn and soon winter. But the sun did show up in Kristiansand this weekend after all, and we enjoyed the sun at the big patio.
Høstsolen er lav, men ga fortsatt farge. Så i løpet av disse dagene fikk jeg faktisk frisket opp brunfargen bittelitt før høststormene setter inn.
The Autumn sun is low, but still gave a tan. And during these days I got to freshen up my tan a little before the Autumnstorms arrives.
Og her ligger en liten rund kropp og samler opp D-vitaminer som skal hjelpe til gjennom vinteren.
Here is a little and chubby body collecting vitamin D’s that will help during the winter.
Se så herlig. Akkurat som i Syden.
Look how wonderful. Just like on vacation in the south of Europe.
Nye venner fikk jeg også 😀 Denne søte pusen, pluss to til, fikk jeg stifte bekjentskap med. Og det var litt trøst i det, siden min egen pus fortsatt er savnet.
I got new friends too 😀 This cute cat, and two more, I was lucky to get to know. And it was comforting, as my own cat is still missing.
Her er en av de andre kattene.
Here is one of the other cats.
I løpet av helgen koste vi oss med mye god mat, og god prat. Og etter 9 år, er det jo ganske mye å prate om 🙂
During the weekend we ate lots of good food, and talked a lot. And after 9 years, we had plenty to talk about 🙂
Nammetastisk og sunt 🙂
Yummy and healthy 🙂
Litt TV kos ble det også, og “Skal vi danse” var programmet.
We did watch TV as well, And “Dancing with the stars” was our entertainment.
På søndagen var jeg på vei hjem igjen. Helgen var så trivelig, at den må vi gjenta en gang. Kan ikke vente i 9 år til. Må forsøke å få til noe i alle fall en gang i året 🙂 Jeg koste meg masse. Tusen takk for oppholdet Wenche. Vi snakkes snart igjen ♥
I was on my way home again on Sunday. The weekend had been truly nice, so this is something we must to again sometime. We can’t wait 9 more years for sure. At least once a year I think. I enjoyed it a lot. Thank you so much for this, Wenche. I hope we’ll talk again soon ♥
Så er vi godt inne i helgen igjen, og jeg har klart å holde meg på noenogtrettitallet på topplista hele uken, og forrige uke. Og det med kun ett blogginnlegg denne uka. Og endatil har jeg klart å komme inn på noenogtyvetallet i dag. Nærmere bestemt 28. plass. Det er ny rekord for meg det ♥ Og veldig kjekt 🙂
Then we are well into the weekend again, and I have managed to stay in the thirties on the top list all week, and last week too. And that with only one blog post this week. And so far I have managed to get into my twenties today. Specifically 28th place. It is a new record for me there ♥ And very nice indeed 🙂
Jeg lurer jo på hvor jeg ville vært hvis jeg hadde skrevet blogg hver dag? Men faktisk, ikke så veldig mye høyere oppe vil jeg tro. For det er nemlig ett innlegg som får veldig mye oppmerksomhet i disse tider. Og det innlegget er litt sesongbetont. Et gammelt innlegg fra flere år tilbake, som er dagsaktuelt i forbindelse med at alt av konfirmasjoner avholdes på samme tid i år.
Det er jo sånn at vi klør oss i hodet for å finne på en smart gave til konfirmanten. Spesielt siden de fleste konfirmanter helst ønsker seg penger. Og da kan en liten kreativ gave være midt i blinken, spesielt hvis den overleveres f.eks. i forbindelse med en tale 🙂
Det var det jeg gjorde, sist jeg var i konfirmasjon. Og gaven jeg da laget, kan du lese om HER!
Og neste helg skal jeg i en ny konfirmasjon, og jeg forsøker å finne på en ny lur gave jeg kan lage. En liten spire av en idé er sådd, så gjelder det bare å få laget den. Og hva det er, kan jeg ikke si her. For tenk om konfirmanten eller noen hun kjenner faktisk leser bloggen min, da vil jo overraskelsesmomentet være borte 🙂
I wonder where I would be on that list if I had written a blog post every day? But actually, not very much higher up I would think. Because there is one post that gets a lot of attention these days. And that post is a bit seasonal. An old post from several years ago, which is at the moment in connection with all confirmations being held at the same time this year.
It’s like when we scratch our heads to come up with a smart gift for the confirmant. Especially since most confirmants prefer money. And then a small creative gift can be right up your alley, especially if it is handed over e.g. in connection with a speech 🙂 That’s what I did the last time I was in a confirmation. And the gift I then made, you can read about HERE! (Not in Norwegian, unfortunately).
And next weekend I’m going to a new confirmation, and I’m trying to come up with a new clever gift I can create. A small sprout of an idea is sown, so all I have to do is to make it. And what it is, I can not say here. Because what if the confirmant or someone she knows actually reads my blog, then the moment of surprise will be gone 🙂
Så da nyter jeg tiden akkurat nå, hvor lesertallene er høye på grunn av det ene innlegget, for snart er konfirmasjonstiden over, og da vil også lesertallene mine gå kraftig ned 🙂 Men det har vært hyggelig å befinne seg litt opp i nærheten av toppen denne perioden, til og med uten å anstrenge meg på noen måte 🙂 Det nyter jeg av hele mitt hjerte ♥ Og så takker jeg alle som er innom uansett hva dere leser hos meg. Alle sammen bidrar til at jeg er på listen i det hele tatt 🙂 En ydmyk takk til dere, og ønsker dere en flott helg ♥
So then I enjoy the time right now, where the readernumbers are high due to one post, because soon the confirmation time is over, and then my readernumbers will fall sharply 🙂 But it has been nice to be a little up near the top this period, even without exerting myself in any way 🙂 I enjoy it with all my heart ♥ And then I thank everyone who comes by, no matter what you read with me. Everyone contributes that I am on the list at all 🙂 A humble thank you to you, and wish you a great weekend ♥
I den siste tiden har verden stått litt på hodet for meg. Og jeg har virkelig fått føle hvor stor bedtydning venner har i livet mitt. Jeg kan ikke si noe annet enn at takket være dem, noen av dem i alle fall, så er jeg oppegående i dag.
Venner finnes jo i alle varianter og farger. Noen er nære venner, mens andre er mer distanserte. Noen venner treffer man ofte, mens andre treffer man sjeldnere. Noen venner er bare gode venner i en periode, mens andre venner er gode venner hele livet. Det er en tid for alt.
Jeg takker mine venner, alle sammen, for at dere er som dere er. Også dere som jeg ikke har møtt.
Ja, du ser det, at man kan finne gode venner som man ikke har møtt også. Brevvenner for eksempel.
Nå er jo ikke brevvenner sånn på moten lenger. Men i denne virale verdenen vi lever i nå, så er jo instant messages det som tidligere var brevvenner. Og jeg har noen få sånne. En av dem dukket opp i juni, akkurat da jeg var i en av mitt livs store kriser. Hva er oddsen for det, liksom? Så jeg tenker at det nok var en mening med det. Han har hjulpet meg gjennom de siste par månedene, sånn helt uten at han er klar over det egentlig. Eller, jeg har jo sagt det til ham nå da.
Og så leser du “han”, og tenker at det er noe på gang. “Nå har hun der Eva funnet seg en date”. Men nei, det er ikke helt sånn. Her er det snakk om et vennskap utover landegrensene. Han bor på et annet kontinent. Langt borte. Totalt utilgjengelig, spesielt i disse coronatider.
Når jeg har trengt noen å prate med, der og da, så har han vært der for meg. Han har lyttet (lest altså), og trøstet. Og ikke minst, fått meg til å le, midt oppi all elendigheten. Det har hjulpet veldig.
Lately, the world has been a bit upside down for me. And I’ve really got to feel how important friends are in my life. I can say thanks to them, some of them at least, I’m up and going, today. Friends come in all varieties and colors. Some are close friends, while others are more distant. Some friends you meet often, while others you meet less often. Some friends are just good friends for a while, while other friends are good friends for life. It’s a time for everything.
I thank my friends, all of you, for being who you are. Also you who I have not met. You see, you can find good friends that you have not met as well. Penpals for example. Now pen pals are not in fashion anymore. But in this viral world we live in now, instant messages are what used to be pen pals. And I have a few like that. One of them appeared in June, just as I was in one of the great crises of my life. What are the odds of that? So I guess it probably means something. He’s been helping me through the last couple of months, without really realizing it. Or, I have mentioned it to him as time has passed.
And then you read “he”, and think that something is going on. “Now, that Eva, has found herself a date”. But no, it’s not quite like that. This is a friendship beyond national borders. He lives on another continent. Far away. Totally unavailable, especially in these corona times. When I have needed someone to talk to, there and then, he has been there for me. He has listened (been reading), and comforted me. And not least, he has made me laugh, in the middle of all the misery. It has helped a lot.
Friendship is like a cup of chocolate, it makes you warm all the way through!
I sommer møtte jeg en bloggvenn. Selv om vi ikke har møttes før, var det nesten som vi hadde kjent hverandre lenge. Hun er en sånn venn som gjør godt for meg bare ved å lese i bloggen hennes. Og da vi møttes, følte jeg en forbindelse. Hun har støttet meg mange ganger, ved å forstå meg, og ved å bruke sine evner på å hele meg. Det er noe helt spesielt ved henne ♥
Jeg har jo også flere bloggvenner jeg er veldig glad i, men av ulike årsaker så er jo alle vennene veldig forskjellige, og til helt forskjellig “bruk” om man skal bruke et sånt ord. Vennskap er jo uansett en gjensidig greie. Man bruker ikke folk, for da ville det ikke vært et vennskap. Men gjensidig tillit, speiler et godt vennskap.
Og så er det mine mer hjemlige venner da. Jeg har flere av dem jeg føler meg veldig nær. Og de hjelper meg også på hver sine forskjellige måter. Og jeg kan ikke skjønne hvordan jeg noen gang skal få takket dem på ordentlig måte. Men jeg håper jo at jeg skal klare å være her for dem når de trenger meg. En av dem har jeg kjent nesten hele livet. En av dem ble jeg kjent med gjennom egne barn, og en av dem har jeg nylig blitt kjent med, gjennom sosiale sider på internett. Alle disse kategoriserer jeg som nære venner.
Og så er det jo dem da, som også er gode venner, og som jeg skulle ønske jeg kunne vie mye mer tid til. Venner som er nye og gamle, menn og damer, og alle sammen er nydelige personer. Men jeg har ikke kapasitet til alt lenger, helsa har ødelagt. Jeg klarer ikke å gå i dybden med alle. Så det blir litt periodisk. Men jeg takker dere alle sammen, som på hver sine måter gjør at livet mitt føles rikt. En skattekiste med gode venner av alle slag, rett og slett ♥ Jeg er jammen heldig tross alt 🙂
This summer I met a blog friend. Although we have not met before, it was almost as if we had known each other for a long time. She is such a friend who does good for me just by reading in her blog. And when we met, I felt a connection. She has supported me many times, by understanding me, and by using her abilities to heal me. There is something very special about her ♥
I also have several blog friends I am very fond of, but for different reasons all the friends are very different, and for completely different “use” if you are to use such a word. Friendship is a mutual thing anyway. You do not use people, because then it would not be a friendship. But mutual trust, reflects a good friendship, that’s how I see it.
And then there are my more domestic friends. I have several of them I feel very close to. And they also help me in their own different ways. And I can not understand how I can ever thank them properly. But I hope that I will be able to be here for them when they need me. I have known one of them almost all my life. One of them I became acquainted with through my own children, and one of them I have recently become acquainted with, through social sites on the internet. All of these I categorize as close friends.
And then there are those who are also good friends, and who I wish I could devote much more time to. Friends who are new and old, men and women, and all of them are beautiful people. But I do not have the capacity for everything anymore, my health has ruined a lot. I can not go in depth with everyone. So it gets a little periodic. But I thank you all, who in their own way make my life feel rich. Simply a treasure chest with good friends of all kinds ♥ I’m lucky after all 🙂
Solnedganger har jeg ikke fått med meg så mange av denne sommeren. Ofte fordi det ikke er sol, men også fordi solen går ned så sent midt om sommeren. Liksom type etter leggetid 😉 Men jeg har gjerne ikke lagt meg likevel. Det er bare det at kveldene ikke er da jeg er aller mest aktiv og ute på ting.
Men i går fikk jeg kommet meg ut litt, og da ble det også en flott solnedgang å beskue.
I have not seen so many sunsets this summer. Often because it is not sunny, but also because the sun goes down so late in the middle of summer. E.g. after bedtime;) But I haven’t always gone to bed. It’s just that the evenings are not when I am most active and out on things.
But yesterday I got out a bit, and then it was also a great sunset to watch.
Her er vi to damene som hadde oss en solnedgangsluftetur. Jeg heter Eva, det vet de fleste som leser her hos meg. Og min venninne heter Jeannette 🙂
Here we are, two ladies who had a sunset stroll. My name is Eva, most people who read my blog knows me. And my friend’s name is Jeannette 🙂
Fotomotivene sto i kø her denne kvelden, praktisk talt. Her er en av mange bunkerser fra krigens dager som det er mange av langs Jær-kysten. Dette er på Ølberg.
The photo motifs were in line here this evening, practically. Here is one of many bunkers from the days of the war, many of which are along the Jær coast. This is on Ølberg.
Det er ikke så veldig runde og fine svaberg her, men flott er det likevel når solen går ned og kaster sitt myke lys over harde steiner.
It is not very round and nice rocks here, but it is still great when the sun goes down and casts its soft light over hard rocks.
Vi fant oss en plass å sitte, med god utsikt.
Eller sa jeg sitte?
Jeannette satt ikke like mye stille som meg selv. Hun hoppet og spratt rundt på berget som om hun aldri skulle gjort noe annet, mens jeg selv følte meg 90 år gammel og stavret skjelvende og ustøtt de gangene jeg måtte opp og gå. Men sånn er det for denne kroppen. Om kveldene er jeg ustø og ukonsentrert, og må være ekstra forsiktig. Så mens Jeannette spratt rundt omkring, så satt jeg og slappet godt av. Det var jo tross alt 26 grader, og ingen grunn for meg til å stresse 😉
Men Jeannette satt litt hun også, det er bare jeg som tuller litt 😀
We found ourselves a place to sit down, with a good view. Or did I say sit? Jeannette did not sit as quietly as myself. She jumped and bounced around the rock as if she had never done anything else in her whole life, while I myself felt 90 years old and staggered trembling and unsupported the times I had to get up and walk. But that’s how it is for this body. In the evenings I am unsteady and unconcentrated, and have to be extra careful. So while Jeannette was bouncing around, I sat and relaxed. It was after all 26 degrees, and no reason for me to stress;)
Jeannette did sit down too, I’m just kidding 😀
Ute på sjøen var det også noen som tok det med ro, selv om de var i bevegelse 🙂
Out on the sea there were others who enjoyed their “sailing”.
Fjordline kom også glidende der ute i sjøen, på vei til Danmark.
Fjordline also came gliding out there in the sea, on its way to Denmark.
Dette var rett og slett en helt nydelig aften, nydelig solnedgang, nydelig temperatur, og veldig hyggelig selskap 🙂
Har du sett mange solnedganger denne sommeren?
This was simply an absolutely beautiful evening, beautiful sunset, beautiful temperature, and very nice company 🙂
