Fra søndag til mandag hadde jeg besøk av en barndomsvenninne, Grete, som bor i Elverum. Vi hadde noen barndomsår sammen som militærbarnvenninner oppe i det kalde nord 🙂

Som seg hør og bør med langveisfarende gjester, må vi jo ha noen turer i distriktet og se på hva som finnes her.

Og sånt kan det bli mye rør av 😉
Så her kommer alle rørene på løpende bånd 😉

Her er det meg som er foreviget ved enden av et rør. Og rørene fant vi på området til Oljemuseet i Stavanger.

Det var Grete som først lurte på om vi fikk plass inni disse rørene? Og ja, det var god plass.
Men en ting var å komme seg inn. En helt annen ting var det å komme seg ut igjen for to godt voksne, litt stive og støle kropper 😀

Jeg kunne jo ikke være dårligere vet du, så jeg måtte også forsøke å krype litt inn i et rør. Jeg har heldigvis ikke klaustrofobi.

Det var MYE vind denne dagen, og vinden var kald. Jeg frøs godt må jeg innrømme.

Jeg tror ikke Grete hadde det noe bedre. Det blåste stikker og strå.

Men fotomodeller vet du, de må tåle sånt. De må smile og være uberørt av vær, vind og temperatur.

Og smilene sitter løst hos oss begge to, til tross for den kalde vinden.

Og bare for å illustrere litt, rørene var forskjellige, i forskjellige utgaver, og tilkoblet forskjellige konstruksjoner. Dette er jo rør som brukes, eller ble brukt i oljeindustrien.

Nå har vi kommet oss gjennom alle rørene, begge to med alt håret i behold, litt forfrosne, men ellers glade og fornøyde.

Tusen takk for at du var med oss gjennom alt røret 😀