HAGEN I FARGER

Det aller beste med denne årstiden, er fargene. Det blomstrer, og man er ivrige på å rydde og ordne. Det er nå om våren jeg er ivrigst med hagestell. Akkurat passe temperatur, og akkurat passe fuktighet i jorden.

Det går dessverre ikke så fort med meg. Sånt type fysisk arbeid har jeg ikke så mye energi til, og jeg må ha mange pauser. Men gleden er stor når resultatene vises 😀 

Målet mitt er å ha det meste fint og ryddig innen 17. mai 🙂

 


Terrassegulvet skal vaskes og smøres, men inntil videre er det pyntet med avskårne tulipaner på bordet 🙂


Påbegynt økt i bedet nedenfor terrassen. Her skal også plantes litt nytt.


Snart ferdig med bedet. Og farger har kommet til 🙂


Stoltheten min, epletreet, står nå i blomst. Fantastisk nydelig, og jeg ser at eplehøsten blir rikholdig denne høsten også 🙂

 

#vår #luking #rydding #blomster #farger #sommer #epleblomster #epler

VÅR OG SOMMERFORBEREDELSER

Nå er tiden inne for meg å gjøre vår og sommerforberedelser. Vel…i alle fall sommerforberedelser, siden våren jo er godt i gang allerede. Amalie er i full gang med å vaske vinduer nå. Inspirert av fornyelse og det å ha det rent og ryddig. Og selv har jeg vært hos dansken og kjøpt planter og sommerblomster. Og jeg har vært og kjøpt remedier til å vaske terrassen med, for senere å smøre på en gyllen fin farge på gulvet. Alle bedene skal lukes og ryddes. Noe som jeg synes er et helt mareritt, og det tar jo aldri slutt. Med en gang man har kommet rundt, og er ferdig, så må man begynne på nytt.

Mange ser på luking og hagearbeid som terapi, og finner roen når de holder på. Men jeg gjør ikke det, dessverre. Jeg har ikke spesielt grønne fingre heller, kan ikke skryte av det. Men jeg liker jo å ha det fint og velstelt rundt meg fordet. Så jeg gjør mitt beste 🙂 

Jeg har også en halv plen som er gravd opp, og ser skikkelig uryddig ut. Den er en etterlatenskap fra min forrige kjæreste, som satte i gang med et prosjekt, siden vi likevel måtte grave opp litt av det. Og så gravde han opp resten, fordi vi skulle lage en fin platting til å ha trampolinen på. 

Han bygget også litt på terrassen min, vegger og tak på deler av terrassen. Som måtte rives før vinteren satte inn, pga dårlig arbeid. Så nå har jeg en venn som har lovet å hjelpe meg å bygge det forskriftsmessig opp igjen. Gleder meg enormt til det 🙂

Har fått sommergleden nå. Skal bli godt med sol og sommer. Og det er kjekt å gjøre klart for det hele 🙂

 


Amalie vasker vinduene rundt hele huset. Flinke jenta mi ♥

 


Det styggeste og mest rotete området på hele eiendommen min, ligger dessverre der hvor alle går forbi og kan se det. Men planen er å legge belegningsstein til en fin platting, som trampolinen kan stå på. Håper jeg finner noen som kan hjelpe meg 🙂

 


Den fine delen av hagen, med stoltheten, epletreet 🙂 Bedet nedenfor terrassen er det første som skal få en liten ansiktsløftning og litt farge 🙂

 


Blomstene som skal lyse opp bed, krukker og kar. Gleder meg sånn til å få dem på plass ♥

 

Nå kan sommeren bare komme 😀

 

 

#vår #sommer #forberedelser #blomster #hage #terrasse #hagearbeid #vinduer

 

TAKK FOR AT DU KURERTE MEG

Opp gjennom årene har jeg hatt til sammen 4 forhold. Det lengste var med han jeg var gift med…det forholdet varte i 21 år. Det er lenge det. Vi vokste helst fra hverandre, hadde veldig forskjellige interesser osv. Men forholdet ga oss jo 2 nydelige barn ♥ Og det er jeg virkelig veldig takknemlig for 🙂 Vi er gode venner den dag i dag.

Mitt neste forhold varte i ca 8 måneder. Det var et langdistanseforhold. Ikke veldig tilfredsstillende for min del. Tungvint og skal måtte reise hele tiden, og planlegge, osv. Man kunne aldri være impulsive. Dyrt ble det jo også. Og etterhvert kjente jeg at jeg ble misfornøyd. Følte hele tiden at det var jeg som føyde meg. Jeg som jobbet. Jeg som følte meg litt liten.

Neste mann ut var jeg sammen med i 2 år. Vi var samboere i 1,5 år. Han var flyktning, og hadde en annen opprinnelig kultur enn meg, En annen religion, og andre matvaner. Og han var 11 år yngre enn meg. Forholdet gikk forsåvidt ganske greit. Vi måtte jo begge tilpasse oss litt mer enn i et forhold med to personer fra samme land. Og i lengden ble det utrolig slitsomt for meg. Jeg gikk lei. Ikke bare var det tungt med alle forskjellene, men han hadde jo ikke noen fast jobb, og penger var det lite av. Jeg ble syk, og veldig sliten. Da han fant ut han skulle reise til Oslo for å jobbe, kjente jeg at det var godt med en pause. Og noen måneder senere besluttet jeg at det var så godt å være alene, at jeg fant det best å avslutte. For nå var jo plutselig det også blitt et langdistanse forhold. Og det takler jeg jo ikke spesielt bra. Det var en trist affære. Og jeg var oppriktig lei meg, samtidig som jeg var lettet. Nå kunne jeg slappe av, og konsentrere meg om meg selv og min egen helse, og mine egne bekymringer.

Jeg fant at jeg trivdes godt med denne tilværelsen, men likevel følte jeg på at jeg manglet noe. Jeg manglet den store kjærligheten. Men jeg var blitt veldig usikker på om den egentlig fantes for meg. Jeg begynte å spekulere i om jeg skulle gjøre ett forsøk til. Og til slutt bestemte jeg meg for å lage meg en online date profil. Jeg datet flere, men ble veldig opptatt av en spesiell mann jeg fant på det nettstedet. Han var ikke som de andre. Han virket mer tilbakelent og søkte ikke så intenst. Jeg nærmest bestemte meg for han. Så jeg jobbet iherdig. Og til slutt kom jeg i mål. Vi ble kjærester.

I ettertid angrer jeg litt. Eller nei…angrer ikke, for det var absolutt en nyttig erfaring. Men, han klarte å såre meg….skikkelig! Som jeg aldri før har blitt såret. Jeg likte han jo såååå godt. Men det var en del skjær i sjøen. Mye som ble rart, og faktisk overnaturlig! Han var hjelpsomheten i egen person. Kjempeflott det. Og jeg ble revet med i iveren. Men det tempoet han holdt, klarte jo ikke jeg å holde tritt med. Jeg var konstant syk, jeg hadde konstant feber. Og null overskudd. Jeg hadde nok med å holde hodet over vannet. Men han satte i gang med forskjellige prosjekter. Og da mener jeg forskjellige….ikke bare ett, eller to, nei…mange. Uten å ferdigstille. Det nådde han nemlig aldri.

For…han skulle til Syden med barna sine. Noe som selvsagt var helt greit. Han lovet meg at det var internett på hotellet, og vi skulle ha daglig kontakt. Men hva skjedde?
Det gikk ganske lenge…sent på kvelden eller noe sånt, så fikk jeg en chat på facebook, at der var så dårlig dekning på hotellet, nettet gkk så tregt, så det gikk ikke å chatte, det gikk ikke å holde kontakten. Den siste tiden hadde jeg følt at noe hadde forandret seg. Men klarte ikke helt å sette fingen på det.

Han hadde to facebook kontoer. Den ene fikk jeg lov til å være venn på. Den med et idiotisk tullenavn. Den andre, den med hans virkelige navn, fikk jeg ikke lov å være venn på. Under påskudd av at han aldri brukte den. Noe jeg etterhvert fikk se at forandret seg. Mens han var i Syden.

For det har seg nemlig sånn, at han som hadde så dårlig nett, at han ikke kunne chatte, han hadde godt nett til å laste inn bilder. Og det gjorde han på den facebooken jeg ikke fikk være venn på. Og jeg har lang erfaring med både bilder og chat, og jeg VET at det er lettere å chatte med dårlig nett, enn å laste bilder. Så jeg fikk det rett i fleisen, at han var rimelig feig. Istedet for å ta opp hva som evt var problemet, eller å rett og slett gjøre det slutt, så frøs han meg ut. Så til de grader iskaldt! Jeg har sjelden vært så rasende, som jeg da følte meg. Og ved første anledning konfronterte jeg han med akkurat det. Og da svarte han at han ikke trengte å gjøre det slutt, for nå gjorde jo jeg det!


Bildet er hentet fra Google.

Jeg var helt knust. Lenge. Jeg fikk han til å hente de siste tingene sine hos meg. Og merkelig nok skjedde noe rart da han hadde gjort det. For å forklare litt, må jeg gå litt tilbake. Han var nemlig en litt alternativ type han her. Han hadde tarot kort, som jeg for all del aldri måtte røre. Det gjorde ikke meg noe da. Han hadde litt overnaturlige evner, som innbefattet gjengangere, spøkelser. Noe som forsåvidt heller ikke gjorde meg noe. For jeg har tidligere gjort egne erfaringer når det gjelder sånne ting. Så det var ikke noe jeg syntes var så veldig uvant på en måte. Men det rare, var at de månedene jeg var sammen med han…ca 8 måneder det også….da var det unaturlig urolig i leiligheten min. Urolig på den måten at både jeg og ungene mine opplevde merkelige ting som ikke kunne forklares. Til og med lukter som ikke kunne forklares opplevde vi. Og etterhvert som jeg følte noe var mer og mer galt i forholdet vårt, jo mer urolig ble det i leiligheten. Og jeg kjente at jeg ble trøttere enn noen gang før. Utslitt for å være helt nøyaktig.

Jeg følte aldri jeg var alene, når jeg øyensynlig var alene. Det var både lyder og bevegelser som ikke stemte overens med normalen. Rett og slett så visste jeg at jeg aldri var alene lenger. Jeg kunne bare ikke se hvem andre som var der. Til og med katten min hadde en reaksjon jeg fortsatt får frysninger av når jeg tenker på det. Faktisk så føltes det som at Pus passet på meg, og jaget ut han eller hun som var der akkurat da. Helt fra kjelleren, opp i stua, og ut gjennom terassedøra, som var lukket. Pus så helt tydelig noe jeg ikke så…og fulgte etter vedkommende, med blikket fast festet på det jeg ikke kunne se, gjennom hele ferden. Jeg gikk bakerst, med struttepels over hele opplevelsen. Jeg kjente at da var grensen min nådd. Om jeg opplevde flere merkelige ting nå, så ville jeg måtte ta kontakt med noen som faktisk kan gi fred i huset.


Bilde hentet fra Google

Ikke lenge etter, kom han og hentet tingene sine, min siste eks. Og det var siste gangen jeg så han. Da jeg gikk inn i leiligheten min etterpå, og lukket døra, føltes det så lunt og trivelig med ett. Den litt guffne kalde følelsen jeg hadde hatt en tid, var som blåst bort. Vi opplevde ikke noen store unormale ting flere ganger, og sakte men sikkert slapp følelsen av at jeg hadde en usynlig samboer. Etter det har det ikke skjedd en eneste unormal ting her i huset. Freden er gjenopprettet. De fulgte rett og slett med han. Eller kanskje det bare var her for å veilede meg. Jeg aner ikke.

Men i ettertid, har jeg funnet ut, at jeg skal ALDRI mer ha en ny mann i mitt liv. Det holder med meg og ungene mine. Jeg har nok med dem. Og vil heller leve og ånde for dem og familie og venner. Jeg tror rett og slett han kurerte meg. I oktober ble jeg veldig syk, og fikk endelig pencillin. Vi hadde gjort det slutt i juli/august. Etter den kuren i oktober har jeg ikke vært syk. Jeg som har vært konstant syk i flere år, er nå endelig frisk. Og jeg er nesten overbevist, av at gleden og roen jeg har funnet ved å være alene, har gitt meg den energien jeg trengte for å bli frisk. Jeg har ingen planer om å ødelegge det med å ta en ny mann inn i livet mitt igjen. Jeg har innsett at jeg tror på kjærligheten, men ikke for meg selv. Men for alle andre 🙂

Jeg holder meg nå med en ekstra god mannlig venn, som jeg ikke skal gi slipp på så sant jeg kan unngå det 🙂 Det er nok for meg 🙂 Da får jeg det jeg trenger.
Det er herlig å slippe jakten på drømmeprinsen. For han finnes ikke. Det innser jeg nå. Jeg er for gammel til sånt. Det passer bedre til de unge. De har enda en sjangs til å møte sin soulmate.

Nå sitter jeg her, med flere halvferdige byggeprosjekter og andre prosjekter. Og må på en eller annen måte få hjelp til å ferdigstille tingene.

Tusen takk til du, min siste eks, fordi du kurerte meg mot menn. Du fikk meg til å innse at toget har gått 🙂 Lykke til videre i ditt eget liv, med din nye kjæreste. Håper hun slipper å oppleve det jeg måtte gjennom!


Bildet er hentet fra Google.

 

 

#forhold #kjærester #spøkelser #samliv #kur #alternativ

UT PÅ SJØEN I FARSUNDS SKJÆRGÅRD

Skjærtorsdag gikk bort i dårlig vær. Så den dagen var viet påskekrimbøker og kryssord. Men dagen etter, Langfredag, opprant med strålende sol og glede. Og planen var å ta turen ut på sjøen. Vi kledde oss godt, og gikk den bratte bakken ned mot sjøen, hvor båten lå fortøyd.

Vel ute på sjøen var det utrolig nok ikke kaldt. Vi hadde jo kledd oss godt, men det var nesten fravær av vind, og dermed ble opplevelsen utrolig mye bedre 🙂

Vi hadde et mål, en stor holme med et gammelt fyrtårn på, i Farsunds skjærgård. Og da vi kom dit, så vi en annen holme/øy, med en stor skog, og midt inni skogen skimtet vi et hus. Vi bestemte oss for å gjøre strandhogg der også, etter at vi hadde besiktiget fyret. Og som sagt så gjort, vi fikk med oss to holmer og hadde oppdagelsesferd på begge.

Båttur er lykke i så godt vær 🙂 


Nede ved sjøen ligger båten fortøyd ved brygga. Området her er så idyllisk og fredelig, og her finner man ro hvis man ønsker det.

 


Lykkelig dame med salt vind i håret.

 


Til venstre ligger begge holmene. Den første holmen er uten vekster, men med et stort fyr, og bak ligger en større holme/øy, med skog, og nesten på toppen ligger et hus vi bare måtte utforske.

 


Bygget har sett bedre dager. Ubebodd nå, og herjet med av sjø, vind, og vær.

 


En gang i tiden var nok dette et ganske flott bygg 🙂

 


Hva dette er for et bygg vites ikke, men tipper at det kanskje har vært brukt som lager eller arbeidsrom.

 


 


 


 


 


 


Niesen min fant en hjerteformet stein.

 


Båten ligger trygt fortøyd.

 


Den skog kledde holmen.

 


Amalie ved det rare huset på toppen, midt i skogen. Vi fant ikke ut hva slags hus det var, men inni var det lagret stoler og bord. 

 


Amalie har knipset gjengen 🙂

 

#Farsund #båt #båttur #sjø #holmer #holme #øy #fyrtårn #skog 

FAMILIETUR TIL BØENSBAKKEN I FARSUND

Den overskyede Askeonsdag viet vi til tur. Ikke bare gikk jeg en ensom morgentur, men ettermiddagen opprant med tur sammen med hele hyttegjengen. Hyttegjengen besto seg av meg selv med datteren min, Amalie, min bror Tom, og hans kone, Tone, og deres 3 barn, Hanne, Joakim og Thomas, og til slutt også min mamma, Henny. Turen var pekt ut av Tom og Tone. Og vi skulle til et sted som het Bøensbakken. Det viste seg at her var et helt lite nettverk av turløyper. Dvs, det var en gammel “hovedvei”, som nå var stengt for biltrafikk for lenge siden, og som nå kun blir benyttet som turområde for gående og syklende.


Amalie, Joakim og Thomas ved skiltet som viser turløypene.

 

Vi satte avgårde med friskt mot, alle 8. Veien var flat, og grus, enn så lenge. Vi gikk i forskjellig fart, noe som førte til at enkelte ble gående litt alene. Men etter å ha diskutert litt, delte vi litt på holde hverandre med selskap. Ungene gikk i sitt tempo. Dvs, løp, gikk, ruslet…i alle retninger 😉 Men det gjorde jo ikke noe. Her var ikke biltrafikk, og det var mye spennende underveis. For min del, så syntes jeg det var utrolig idyllisk. Veien gikk langs sjøen. Og etterhvert begynte stigningen. Og det ble lenger og lenger ned til vannoverflaten. Da vi hadde gått langt nok opp, altså tilpasset mamma, så fant vi et bord med benker, og gjorde rast der, med sjokolade, potetchips, kakao, te, kaffe og brus. Her skulle ingen lide noen nød. Vi satt en god stund her, før vi etterhvert fant ut vi skulle gå tilbake igjen. 

Det ble en veldig vellykket tur, som passet godt til været denne dagen 🙂

 


Meg selv med sjøen i bakgrunnen. Amalie tok dette bildet da hun fikk lov til å gå litt amok med kameraet mitt 🙂

 


Amalie venter mens vi har oss en hvil.

 


Veldig idyllisk å gå langs denne veien. Sånn så bilveiene ut før i tiden.

 


Mange fine motiver underveis. Her er et svanepar, de kom i håp om noe godt å spise på.

 


Amalie løfter en diger stein 😉

 



Vindmøller på andre siden av fjorden.

 


Thomas og Amalie kaster stein ned i sjøen. Det viste seg at når de kastet stein, jo større jo bedre, så var det ikke bare et lite plask som kom, men heller et drønn. Og jo flere og større steiner på en gang, jo mer drønnet det. Fascinerende opplevelse.

 


Oppover og oppover, men idyllisk var det fordet.

 


Hele gjengen samlet, proppfulle av sjokolade og annet godt 😉

 

 


Bratt fjellvegg på den ene siden.

 


Steinene former en grotte 🙂

 


Idyll med et lite vannfall.

En flott tur for liten og stor, og kan absolutt anbefales videre 🙂

 

#Bøensbakken #Farsund #tur #påske #vei #hovedvei 

MORGENSTUND HAR GULL I MUNN

Askeonsdag på hytta, gikk jeg tur om morgenen. Alene. Mens ungene så på Påskemorgen på TV, og de andre voksne syslet med sine morgenritualer. Nå er ikke turgåing et vanlig morgenrituale for meg, selv om det hender jeg gjør det hvis været er godt. Men akkurat denne morgenen gjorde det ekstra godt. Hytta er plassert på et hyttefelt midt uti skogen, så det var bare å ta for seg av naturopplevelser.

Jeg valgte å gå opp til parkeringsplassen, ut på veien, som altså ikke er noen særlig bred og trafikkert vei. Jeg tok til høyre. Visste at det lå en kai i enden av veien. Men har ikke vært der så mange ganger selv. Selve turen langs veien, føles som å gå inni skogen. Med høye trær på hver side, og mosekledd innover og oppover. Etterhvert når jeg igjen enda en parkeringsplass, til et hyttefelt til. Kan kun se et par hytter. Men på parkeringen står 10 biler parkert, 6 av dem med tyske bilskilt. Jeg vet at området er veldig populært blant tyskere. De kommer gjerne fra store byer, og bor i høyhus. Mens her i Norge kan de bo i skogen, i små koselige hus og hytter, og være langt fra kjas og mas. Jeg må innrømme at jeg i grunnen forstår dem godt 🙂

Jeg passerer et par hus, som sikkert kun er brukt som ferieboliger. Idyllisk og koselig ser det ut til å være. Helt i enden av veien ligger Ertsaker kai. Det er målet for turen min. Der står det et par sjøhus, og de er ikke av nyeste årgang. Litt sjarme i sånne gamle og skjeve bygg synes jeg. Kameraet mitt går varmt i forskjellige motiver, både på turen ned, mens jeg er der, og på turen hjem igjen. En skikkelig fototur ble det til slutt 🙂

 


Utsikten fra terrassen min på annekset, før turen.

 


 


Et gammelt og vindskjevt sjøhus.

 


Ertsaker kai

 


En båt og litt søppel…på tide å rydde litt snart?

 


Uten ha å greie på det, så antar jeg at denne her en gang i tiden ble brukt til å dra båter på land.

 


Naturens egen kunst.

 


Gule og hvite blomster laget et fint teppe innimellom trær og mose.

 


Gikk forbi et lite hus som ga meg inspirasjon til header. 

 


Mosekledde tømmerstokker.

 

 

#tur #Farsund #Ertsaker #mose #kai #båt #blomster #hus #hytte #båthus 

UT I NATUREN I FARSUND

Stort sett hver påske pleier jeg og minst en av ungene mine å ta en tur til hytta i Farsund. Hytta var det foreldrene mine som bygde, men broren min har overtatt den, og nå også pusset opp. 

I området rundt hytta er det skog og fjell. Om man går oppover fra hytta, kommer man til parkeringen, der hvor bilen står parkert. Det er bratt oppigjennom der. Går man nedover fra hytta, like bratt, og mye lenger strekk, kommer man ned til sjøen og en lun vik.

Min bror og kona hans, har laget en sti ved siden av hytta, i et først nokså utilgjengelig terreng, men etter at de var der med øks, og heller og stein, så har de klart å gjøre det fremkommelig for de fleste. Og nå på tirsdag, etter vi kom ned hit, besluttet jeg å ta en liten tur bortover der, for å se hvordan det var. Turen gikk litt bortover, deretter litt nedover, og så oppover. Og det var med hjertet i halsen at jeg hadde min mamma med, som slett ikke er så stø på bena lenger, med dårlig pust, vonde ben og hofter, osv. Jeg så vel for meg at hun kom til å falle og brekke noe, og at jeg deretter måtte bære henne i det nokså ulendte terrenget. Men hun overrasket stort. Med møysommelig besvær, klatret hun ned, og opp, litt ved hjelp av meg, men mest ved hjelp av kvist og kvast underveis til å holde seg fast i. Jeg må virkelig si at jeg ble imponert ♥

Vel oppe kom vi til en gammel nedlagt gård, ved parkeringsplassen. Den brukes som feriested for en tysk familie. De var ikke der, så vi trippet lett over plenen, og bort til parkeringsplassen. Når vi da kom dit, tok vi en liten tur oppover en liten bakke, hvor det angivelig skulle være hyttetomter. Men det så ikke ut til å være så mye som skjedde der.

Underveis, knipset jeg litt. Og har begynt å bli vant til å se etter naturens former og farger når jeg går tur.

Det er så herlig å se at våren er i full gang

♥ Fantastisk tid ♥

 


Min mamma driver med “fjellklatring” i ulendt terreng. Ikke verst til å være 70 år med skrantende helse 🙂

 


Naturen ordner opp…frø er sådd og blir til nye spirer.

 


 


Eføyen fornekter seg ikke…den gror villig over alt.

 


Mange fine farger strekker seg etter solen som varmer mer og mer.

 


Tømmer

 

Hestehov

 


Bærlyngen viser også fine farger.

 


Mamma og meg ♥

 

 

#natur #planter #blomster #hestehov #eføy #mamma #tur #skog #tømmer #farger #Farsund

 


RUNDSTYKKER TIL PÅSKE

Påsken er for meg tiden med familiehygge. Og for å lage litt ekstra kos, så tar jeg gjerne en bake økt på kjøkkenet.

Her om dagen satte jeg i gang å bake rundstykker.

 

Du trenger:

1 pakke gjær (jeg bruker tørrgjær)
5 dl lunkent vann
1 1/2 ts salt
1 beger Kesam Mager
3 dl sammalt hvete, fint eller grovt ( i disse brukte jeg fint )
12 dl hvetemel

Jeg pleier også av og til å bruke de nye pulverpakkene for ferskere bakst og luftigere bakst. Denne gangen brukte jeg den for ferskere bakst, siden jeg hadde akkurat nok igjen til denne porsjonen med deig. En spiseskje pr pakke gjær er anbefalingen. Men selvsagt valgfritt om man ønsker å bruke dette i det hele tatt 🙂

Vann eller egg til pensling

 


Bland det tørre, og ha oppi vann og kesam. Bruker du fersk gjær må du først blande gjæren med det lunkne vannet. Elt godt sammen til en smidig deig, gjerne i maskin.

 


Sett deigen til heving i ca 30 minutter.

 


Ha deigen på bakebordet, elt den og del den i to. Trill pølser som deles i 10 deler hver. Trill rundstykker og sett dem på bakepapirkledd stekeplate. 
Sett stekeovnen på 220 grader, mens rundstykkene etterhever i ca 20 minutter under plast.
Pensle rundstykkene med egg eller vann (jeg sprayet lunkent vann på med spray flaske).

Stekes midt i ovnen i ca 15 minutter.
Avkjøles på rist.

 

God apetitt ♥
 

 

#rundstykker #bakst #gjærbakst #påske #hvetemel #gjær #kesam

 

BARBARISTA I BERGEN

Etter et av mine besøk i Bergen i høst, fikk jeg definitivt smaken på et spesielt hyggelig utested, som min venninne, Monica, tok meg med til. BarBarista!

Mitt Bergensbesøk var grunnet en avtale på Haukeland, og derfor hadde jeg ikke så lang tid til rådighet nede i byen. Så altså, når jeg da først var innom, så hadde jeg gjort avtale om å møte Monica, for første gang 🙂 Vi hadde i lengre tid chattet, etter å ha møtt hverandre på et sosialt nettsted. Vi fant at til tross for en del forskjeller, så hadde vi god kjemi i skrivingen, og håpte at vi skulle kunne få til et godt vennskap. Og som sagt, så gjort. Vi avtalte å møtes på BarBarista, som da altså er hennes stamsted!

Jeg fikk beskrivelse av hvor gaten lå, Øvregaten, og så var det å finne rette lokalet. 

Monica sto på utsiden og ventet på meg, sånn at jeg ikke skulle ta feil. Men faktisk, tror ikke det er så lett å ta feil. Knallgrønn farge på veggen utenfor, og store vinduer hvor man ikke akkurat tar feil av hva som er innenfor.

 

Da jeg kom innenfor, ble jeg sånn halvveis forvirret, for en salig blanding av alt mulig fanget blikket mitt øyeblikkelig. Og med alt mulig, mener jeg virkelig alt mulig. Her var alt fra stoler, bord og salonger i alle slags varianter, bilder på vegger og til og med i taket, og pynt og lamper som jeg faktisk aldri ville kommet på selv, ville gjøre noen spesielt innbydende dekorativ virkning. Men her, smeltet alt sammen til en trivelig og velkommen symfoni ♥

 

Mitt første besøk på BarBarista sammen med Monica, var kort…et par timer, så var det over. Da måtte jeg finne bussen som skulle ta meg med til flyplassen. Men en ting besluttet jeg ganske tidlig. Og det var at hit skulle jeg tilbake. Enten med Monica, med andre, eller alene.

Neste gang i Bergen, hadde jeg med broren min, Tom. Jeg hadde gledet meg, for at han også skulle få se plassen. Men, dessverre var vi der så tidlig, at de hadde ikke rukket å åpne enda. Skuffelse!
Men istedet fant vi at vi fikk gjøre andre ting. Denne gangen var også viet en avtale på Haukeland, og derfor hadde vi ikke ubegrenset tid nede i byen. Men dessverre måtte vi reise hjem uten BarBarista opplevelsen.

Etter dette siste besøket i Bergen, som faktisk var det siste i helseforbindelsen, besluttet jeg at jeg måtte skifte stue. Og inviterte meg selv på helgebesøk hos Monica 🙂 Denne gangen ville jeg gjøre Bergen skikkelig. Ikke bare små glimt, men faktisk oppleve noe. Og Monica tok vel imot meg, i flere dager. Delvis sammen, fikk jeg utforsket den nydelige byen, og selvsagt ble jeg behørig presentert på BarBarista. Jeg fikk møte Monica’s venninne, som også er innehaver av BarBarista, May Vik Medås. Og hennes samboer, Arild Wærness. Flotte, fargerike og utadvendte mennesker med stor glede og kjærlighet for stedet.


Meg sammen med innehaver May Vik Medås.

 


Arild Wærness, med luen hans kjære nettopp har strikket til han.

 

BarBarista er som navnet tilsier, en kaffebar 😉 I alle fall tolker jeg det sånn. Og kaffe har de, i forskjellige varianter og for de fleste smaksløker. De har også andre fristende drikker. Noe å bite i har de også. Et lite utvalg småretter, og kanskje en vaffel eller to. På kvelden er stedet forvandlet til pub, hvor man enten nyter øl og vin, eller en drink, eller fortsatt drikker kaffe, for eksempel 😀 Men det jeg oppdaget er at det er like trivelig, lunt og koselig der samme hvilken tid det er på døgnet. DJ’en er som regel Arild, som med hatt på, spiller LP’er av den gode gamle sorten, variert og veldig hørbart. Sånn at man faktisk kan sitte der og ha en samtale, og høre hverandres stemme.

Interiøret er på en sånn måte, at hver gang man kommer inn dit, så ser man noe nytt, noe man ikke har sett før. Man gjør stadig nye oppdagelser. Jeg har jo ikke vært der så enormt mange ganger. Men likevel, så tror jeg dette gjelder flere enn meg 🙂


Både tak og vegger er galleri for en god del ting man ikke hadde kommet på som dekor.
Men likevel fungerer det strålende, som blikkfang for liten og stor 🙂 


Når det er fullt på veggene, tar man i bruk taket 🙂


Kreative barkrakker.

Et av bordene er dekorert av flere tegneseriekunstnere som har vært innom. 

Hyggelig stemning på kveldstid.



Toalettene som ligger i kjelleren er like fargerike som resten av lokalet. Her vises da dametoalettet 🙂 

 

Neste gang jeg kommer dit, så er jeg sikker på at jeg oppdager noe nytt jeg ikke har sett før. Jeg vet at det henger et aktfotografi av innehaveren der, og jeg vet også at de har “festlokale” i kjelleren, som kan leies for lukkede arrangement. Og jeg kommer til å besøke BarBarista igjen. Noe annet ville vært utenkelig. For meg, som trives godt på steder hvor ikke alt er symmetrisk, stramt og sterilt, så er dette plassen. Her kan jeg føle meg hjemme, i lag med alle slags mennesker som finner veien innom. Og jeg vet også at her er arrengementer med jevne mellomrom. Selv om jeg ikke fikk med meg noe av det. Quizkveld er ett av dem. Og jeg vet at nylig skulle en forfatter innom, for å ha boksignering. Forfatteren har utgitt boken i min brors forlag, Commentum. Og selv om det ikke foregår noe spesielt der, så er man selv med på å gjøre plassen trivelig, med en god prat og glad latter.
Så for deg som ikke har vært der, men planlegger å ta turen; Vær forberedt på hyggelig og fargerik atmosfære 🙂

Jeg har funnet noen linker som omhandler fargerike BarBarista:

 

 

#barbarista #kaffe #utested #bergen #pub #fargerik #symfoni #mennesker #øl #vin #småretter #atmosfære

 

 

MANDELKAKE MED KIRSEBÆRFYLL

Jeg liker å lese matblogger, for det er så mange flotte oppskrifter å finne. Men jeg har aldri prøvd meg på å lage egen matblogg, for så dyktig er jeg jo bare ikke. Men jo, til tider trives jeg på kjøkkenet. Og når jeg først skal lage noe, så vil jeg jo svært gjerne at det skal smake godt 🙂

I går hadde jeg venninneforening. Og da er jo alltid spørsmålet: Hva skal jeg servere? Svaret denne gangen ble Kjøttdeigpai og Kirsebærkake.

Den kaken er jeg veldig tilhenger av. Den er lett å lage, smaker utrolig godt, og passer til både selskap og enda finere anledninger. 

Jeg fikk den servert en annen venninnekveld for mange år siden, og fikk da oppskriften tilsendt, for jeg hadde lyst å lage den selv. Nå kom jeg på at jeg har lyst å dele den videre.

Håper den smaker 🙂

MANDELKAKE MED KIRSEBÆRFYLL

2 egg

200 gr sukker

piskes og blandes godt sammen med

200 gr malte mandler og

1 teskje bakepulver

 

Stekes på 180 grader i ca 40 min. 
(evt. litt mindre hvis den begynner å bli brent!)

 

Fyll oppå kaka:

1/3 l fløte

1,5 dl melis

1 eske philadelphia ost (200 gr)

Pisk kremen stiv, og bland oppi Philadelphia osten.

 

1 boks kisebærfyll

(amerikansk paifyll Hartleys fruitfilling hos Helgø)

Dette skal oppå kremen.

 


Ingrediensene til kaken og fyllet.

 


Egg og sukker piskes sammen.

 


Malte mandler (Jeg kjører mine i mikser, ikke for lenge), og bakepulver blandes i eggedosisen.

 


Røren has i bakepapirkledd, smurt form. Jeg brukte hjerteform denne gangen, men vanligvis bruker jeg 24 cm form. Stekes ved 180 grader i ca 40 minutter.

 


Kremfløten piskes stiv sammen med melisen. Og Philadelphia osten blandes i til en glatt krem.

 


Ostekremen bres over kaken. Noen ville kanskje hatt kremen langs kanten også, men det er en smakssak.

 


Til slutt har man over kirsebær fyllet. I oppskriften står et eksempel på godt kirsebær fyll. Selv kjøpte jeg et annet merke, på Spar. En gang i fortvilelse fikk jeg ikke tak i, og da brukte jeg kirsebærkompott. Det smakte også godt. Kaken ble spist opp på en-to-tre 🙂 Men fyllet må ha en litt fast konsistens, sånn at det ikke drypper av kaken.

 

 

#mandelkake #kirsebær #kirsebærfyll #kake #krem #ostekrem