VI HAR MYE Å FEIRE I DAG

Det er selvsagt stort at det er 75 år siden krigen tok slutt, og Europa endelig ble fritt. Jeg har kjent mye på den i dag.

For tidene er jo litt rare nå. Vi er ferdig med 2. verdenskrig for lenge siden, og samtidig føler jeg vi er midt inni 3. verdenskrig. Men denne krigen handler om kampen mot et virus, og ikke kampen mot et land.

12. mars, den dagen Norge stengte, den dagen kjente jeg helt inn i margen. Det var så uvant og skremmende, at ordet krig kom opp i tankene mine momentant. Krig mot en ukjent fiende.

Og mens månedene har gått, og vi har kjempet kampen, alle sammen, så kjenner jeg veldig godt på samholdet. Vi er jo tross alt alle i samme situasjon, vi kjemper alle den samme kampen, og vi har alle den samme frykten.

Under 2. verdenskrig var det jo også en kamp. En kamp, og mye frykt. Den gangen var det også et samhold. Alle var i samme situasjon, alle kjempet den samme kampen. Men selve kampen var jo en helt annen likevel.

Menneskelige følelser er de samme, samme hvilken kamp og fiende man kjemper mot. Frykten er den samme, frykten for det ukjente, frykten for sykdom og smerte, frykten for fienden, frykten for at noe skal skje dem man er glad i, frykten for ikke å få tak i alt man trenger.

Og gleden når alt er over, den er til å ta og føle på. Det er en seiersrus som man sjelden kjenner maken til.

Nå har vi jo enda ikke vunnet over viruset. Men vi har visstnok kontroll, og vi starter sakte men sikkert opp samfunnet igjen. Og det synes jeg er verdt å feire. Frykten har vi nok en stund enda, for viruset kan nok blusse opp igjen, og det er min største frykt akkurat nå. Men samtidig velger jeg å kjenne litt på gleden, gleden over at vi har kommet oss gjennom disse månedene, på ulikt vis…men vi er jo her enda, tross alt 😀

Vi har egentlig hatt minimale tap, til nå, i forhold til mange andre land, og vi har vært flinke til å overholde regler og tiltak. Det synes jeg er så flott. Jeg er skikkelig stolt akkurat nå 🙂

Og jeg er stolt over å være norsk, stolt over hva Norge har gått gjennom og vunnet opp i gjennom tidene. Det er en bragd, intet mindre.

Gratulerer med frigjøringsdagen ♥

VI FRÅTSER OG KOSER OSS MED LANGFRI

I gamle tradisjoner var denne uken den stille uken, da var det faste som gjaldt. Nå for tiden er denne uken også nokså stille, på skolen, og mange arbeidsplasser. Mens hjemme, eller på forskjellige feriedestinasjoner, er det kjekke aktiviteter og fråtsing som er det store.

Vi koser oss som bare det, og nyter langfri, og tenker knapt på det religiøse budskapet i det hele tatt. Men det er jo tross alt det religiøse budskapet som har gitt oss alle disse fridagene, så vi burde i alle fall skjenke det en ørliten tanke.

Denne påsken er totalt anderledes enn noen påske før denne. Vi sitter alle i “karantene”, og vi koser oss likevel, og nyter fri fra jobb og skole. Ingen kan reise bort. Vi kan bare drømme om det.

Og siden vi har så mye fri og likevel må være hjemme, er det noen som reflekterer litt mer over det kristne budskapet enn vanlig?

Jeg vet ikke jeg.

Jeg er jo selv en tviler. Jeg tviler ikke på at ting har skjedd. Folk ble hengt på korset som straff for diverse synder. Ganske grotesk. Det jeg faktisk har tenkt en del på, er hvordan dette må ha vært for de stakkarene som ble hengt der? Smertene, tankene og alt det der. Og da tenker jeg ikke på bare Jesus, jeg tenker generelt, på alle som var så uheldige og måtte gjennom dette bestialske.
Noen av dem hadde helt sikkert fortjent sin straff. Men jeg tror nok ganske mange helt sikkert kunne fått en mildere straff da synden kanskje ikke helt sto i forhold til straffen. Det er i alle fall det jeg tenker når Jesus måtte henge der.

Men det var andre tider.

Når jeg sier at jeg er en tviler, så handler det vel mer om de religiøse sagnene og hendelsene. For historien er jo litt forskjellig, og har endret seg litt oppigjennom tidene. Og noen har nok også vært flinke til å fortelle eventyr. For det er jo engang sånn, at når noe blir fortalt på folkemunne, så blir jo historien mer og mer fantastisk til jo flere som refererer den. En fjær blir fort til fem høns.

Men det er ikke opp til meg å bedømme egentlig. Jeg tror det jeg tror, og så har jeg full forståelse og respekt for det du tror.

For meg handler påsken litt om hvile og tid med familien. Og om god mat og masse godterier 🙂 For selv om jeg er veldig vant med karantenetilstander, som den ME-pasienten jeg tross alt er, så er det godt når de jeg er glad i også har fri og jeg kan tilbringe mer tid med dem ♥ Og da er det jo gjerne sånn at i sosiale lag, er mat og noe godt å spise på, en viktig del.

Jeg savner den årlige turen til hytta i påsken, sammen med min bror og hans familie. Men jeg har tross alt mine barn her hos meg, og det gjør at ikke denne karantenetilværelsen er så ille egentlig.

Vi får rett og slett gjøre det beste ut av denne situasjonen vi er i, og nyte påskefri og gode dager så godt det lar seg gjøre. Og det tror jeg de fleste faktisk gjør, selv om de må være hjemme denne påsken.

Hva er påske for deg?

Ha en superhyggelig påskeaften ♥

VIRUS (SNAPCHAT-TANKER)

Hva??? Virus, sier du???

Er det farlig?

Det kan være farlig for noen, og er fryktelig smittsomt. Best å være forsiktig!

Men jeg lever jo her hjemme i min egen lille boble 😉

Jeg har influensasymptomer, unntatt hoste, snue og pustebesværet, omtrent hele tiden. Og det har jeg hatt i mange år nå.

Så hvordan skal jeg vite om jeg er syk eller smittet av dette viruset?

Bør jeg holde meg bare innendørs, uten å treffe verken folk eller fe, sånn for sikkerhetsskyld?

Nei, jeg er forsiktig, og går aller helst ikke i butikken eller på café. Jeg er heller overforsiktig enn slurvete, selv om det sliter på. Jeg er jo ikke interessert i å bli syk selv. Det kan koste meg mye i ettertid med min ME-diagnose. Det vet jeg, for jeg hadde ordentlig influensa for et år siden, og jeg har aldri kommet meg helt etter den. 

Jeg ønsker ingen noe vondt, ikke meg selv heller, og holder meg mest mulig innendørs, og krysser fingrene for at det snart kommer en kur, sånn at vi igjen kan gå tilbake til normalen.

Normalen? Dette er jo normalen for meg. Faktisk. Men frykten, den har jeg ikke hatt før. Innendørs-hjemmelivet, det er jeg vant til. Det er hovedsaklig det mitt liv består seg av. Det å ikke få gjort noe av det jeg har lyst til og behov for. Så dette er jeg vant til. Men jeg er ikke vant til at alle andre også plutselig er i tilnærmet min situasjon. Det er rett og slett surrealistisk. Og jeg unner ikke noen det. Det beste er å jage frykten bort, å late som at man har hjemmeferie. Nyt dagene, få ting gjort hjemme, ting som du ellers klager over at du aldri har tid til. Nyt en god film, spill kort, litt hjemmekos med familien, god mat, og masse hygge. Vi må gjøre det beste ut av situasjonen. Endelig å ha tid til hverandre, det er uvant, men hyggelig. Vi trenger kanskje det nå til dags, hvor vi lever i den travle datatiden.

La oss alle være gode mot hverandre, og tenke godt om hverandre, selv om frykten har tatt et steg inn i livene våre. Dette klarer vi, det er jeg helt sikker på 🙂

Gode tanker til absolutt alle sammen

SØVNLØS

Denne uken har jeg nesten ikke sovet. Det er ikke sånn at jeg får for mye søvn sånn ellers heller. Men denne uken har det vært ekstremt. 2 netter helt uten søvn har det blitt. Pluss resten av nettene med kun 2-3 timer pr natt. Det er ikke mye å skryte av akkurat.

Jeg grubler for mye, rett og slett. Jeg har egentlig blitt ganske flink til ikke å gruble så mye. Men siste halvannen uke har det bare skjedd så alt for mye. Den ene tingen avløser den andre. Og jeg blir liggende å gruble. Jeg har jo skrevet om to av tingene som har hendt. Den ene var da jeg oppdaget jeg var kastet ut av ei jeg betraktet som ei god venninne. Den andre var i natt, da jeg skrev om det å ende sitt eget liv. I tillegg har jeg to andre ting også som er med på å holde meg våken om natten. Så det er et salig kaos når jeg egentlig burde tilegnet meg skjønnhetssøvnen min.

Det verste er egentlig at disse tingene her burde ikke være så mye å gruble over egentlig. For jeg kan jo ikke gjøre noe med det uansett. Det med venninna, der har jeg bestemt meg for at det vennskapet kan dø ut. Jeg orker ikke å bruke krefter på det. Så det har jeg ikke tenkt på de siste nettene. Det er en avsluttet sak. Jeg kan gjerne snakke om det, litt, men jeg er ferdig med å kverne.

Så er det to andre ting også. Men også de roer seg nå kjenner jeg. I alle fall den ene tingen. Det handler nemlig om min kjæreste, som i går ble operert. Alt gikk veldig fint, og han kvikner fort til, heldigvis. Så da er det også en bekymring mindre plutselig. Men jeg kommer vel alltid til å bekymre meg for alle dem jeg er glad i. Det er det som kalles å elske ♥

Så sånn sett er denne dagen egentlig ganske god, til tross for et massivt søvnunderskudd. Det å vite at min kjæreste friskner til, det er en fantastisk ting å vite ♥

En ny bekymring fikk jeg også i dag morges. Dere har kanskje hørt om truslene som er fremsatt mot noen skoler og bedrifter i landet denne uka? Trussel om skyting osv. Kanskje noen av dere har fått det litt tett innpå livet også. Tidligere i uka ble en videregående skole her i Sandnes offer for en sånn trussel. Min eldste nevø går der, så jeg ble ganske tankefull. I dag morges fikk jeg vite at nå har også den videregående skolen som min datter går på mottatt en sånn trussel. Men merkelig nok så tok jeg det ganske rolig. Jeg vet at politi og Kripos etterforsker disse hendelsene. Og mest sannsynlig er det en dårlig spøk fra en eller annen som ikke skjønner at dette kan skade mennesker i lang tid fremover. Jeg håper den skyldige blir tatt og straffet hardt. Men vedkommende får nok bare en klapp på skulderen med beskjed om å oppføre seg pent heretter.

Den verden vi lever i er egentlig ganske uhyggelig hvis man skal begynne å gruble for mye. Det er så mye som skjer, så mye vi ikke er herre over. Så det beste er å finne alt det positive, det som det tross alt er mest av, og glede oss over det.

Sånn som her, her skinner solen i dag. Jeg skulle likt å gått tur. Men i dag tar jeg det med ro. For i kveld skal jeg på stand up show, for første gang i mitt liv. Og skal jeg få noe utav det, så må dagen vies hvile 🙂 Så nå, når jeg har postet dette innlegget, skal jeg ta meg en tur ut på terrassen, og nyte de solstrålene som smiler så pent, en liten stund 🙂

Til neste natt får jeg nok sove 🙂

Ha en knallfin fredag, og god helg når den starter ♥♥♥

ARI BEHN EFFEKTEN

Da det kom frem i nyhetene at Ari Behn hadde valgt å forlate dette livet, var det en sånn utrolig merkelig følelse. For her i huset hadde vi akkurat pratet om ham. Det var i forbindelse med en humorkommentar om hans “arvtaker”, Durek Verret.

Like etter sier en i forsamlingen vår, som sitter og leser på mobilen: “Ari Behn er død!”. Vi satt som lammet alle sammen, i vantro og sjokk. Nyheten var akkurat kommet ut.

Den påfølgende tiden ble han snakket så varmt om over alt og av alle, i mediene i alle fall. Jeg kjente ham jo ikke, så hva kunne vel jeg si? Men sannheten var jo at han på en måte har vært en hoffnarr i mediene (det er mitt inntrykk). Nå har vel Hr. Verret tatt over den rollen, men han slår tilbake på en helt annen måte. Han har jo en helt annen fremtoning også.

Men tilbake til Hr. Behn. Forfatter, kunstner, far og eksmann, osv. En personlighet som våget å være anderledes, og som attpåtil våget å gifte seg med en vaskeekte prinsesse, med alt det fører med seg av mediesirkus, fest, løgner og bedrag. Prinsessen våget også å være anderledes. Så de to var som skapt for hverandre, synte jeg.

Det er noenogtyve år siden jeg sluttet å lese sladrepressen. Rett og slett fordi tiden ikke strakk til. Og når jeg endelig fikk tid nok, så var det helsa som kom i veien, pluss at jeg heller leser bøker og blogg. Men litt sladder har jeg jo fått med meg likevel.

Noe gjorde at Hr. Behn og prinsessen skilte lag. Og mye har blitt skrevet og nevnt i media om den saken. Jeg har ikke fordypet meg i temaet, men jeg kan tenke meg at med medias hardkjør når noen skiller seg ut, absolutt kan ha vært en medvirkende årsak. Det er vel ingen som glemmer Diana. Og det var pressen som drev henne i døden (på en litt annen måte vel og merke).

Kjente personligheter får aldri være i fred, og det kan absolutt være en påkjenning i ethvert forhold. Og er man da en litt sart person, så kan det fort bli en påkjenning.

Ari Behn ble lovprist etter sin død. Men før sin død, var det sjelden jeg leste noen lovprising av ham. Da var det mer vitsing. Det er i alle fall sånn jeg opplevde det. Da var han en særing. Det trenger jo ikke å være negativt, men i media følte jeg det hadde en negativ klang. Så døde han, og da plutselig elsket alle ham, også de som overhodet ikke kjente ham og som helt sikkert så på ham som en rar særing i utgangspunktet, sånn helt uskyldig.

Da han døde ble han en helt. Eller en martyr. Eller hva man nå skal kalle det.

Hvordan har det seg at en som velger veien ut fra livet kan bli en helt? Det hele ble enormt glorifisert!

Jeg synes synd på ham. Han må jo ha hatt det helt forferdelig, han har ikke sett noen løsning på problemet, annet enn å forlate dette livet.
Jeg synes synd på dem som sitter igjen, og savner ham noe helt forferdelig. For dem tenkte han ikke på da han tok sitt valg. Så hva er så heltemodig med det?

Det aller verste med denne saken, er ringvirkningene, smitteeffekten. Og så glorifisert som dette selvmordet ble, så kan fort sarte sjeler fristes til å velge samme veien ut som Ari Behn gjorde. Jeg sitter her nå, og tenker at det hele burde ha blitt dysset ned til et minimum. Det kunne kanskje redusert engasjementet bitte litt. Men når alt kommer til stykket, så vil det vel skje uansett, at den som har bestemt seg, har bestemt seg, for hjelpen er uendelig langt borte, og det er vanskelig å snakke om det.

På mindre enn en uke, har det skjedd 2 ganger som jeg har hørt om her i distriktet, at noen har tatt samme valget som Ari Behn. Om de har latt seg inspirere kan jeg jo ikke si. Jeg vet jo ikke noe om det. Men tanken slår meg.

For en del år siden, da ene av barna mine gikk på ungdomsskolen, var det to på skolen som valgte den løsningen, å ende sine liv. Med en måneds mellomrom. Det er vel ikke tilfeldig. Den ene lot seg nok inspirere av den andre. Kan han, så kan hun, eller omvendt.

Det snakkes så varmt om at det er mulig å få hjelp hvis man sliter. Men jeg tror ikke så mange av de som trenger den hjelpen faktisk får den. Fordi tilgangen på hjelpen faktisk er en lang og tornefull vei. Det må liksom gå helt galt før hjelpen kanskje kunne kommet. Men da er det ofte for sent.

Så hva med å være litt mer tilgjengelig med den hjelpen?
Hva med å tilby hjelpen på et mye tidligere tidspunkt?
Hva med å informere mye bredere om hva slags hjelp som finnes, f.eks. gjennom media?
For det er ikke sånn at alt kan snakkes ut.

For min egen del, hjalp det å gå til psykolog når jeg slet. Men det er jo så mange slags problemer, og alt kan ikke snakkes ut, alt kan ikke kureres med turer, trening og hverdagslige øvelser.
Jeg visste ikke noe om hva slags hjelp jeg kunne få. Jeg ble veiledet til psykolog av HMS tjenesten i jobben jeg hadde den gangen. Jeg er evig takknemlig for det. For jeg hadde aldri kommet på å ta kontakt med psykolog på egenhånd.

Og det er vel kanskje der feilen ligger? For dem som sliter med hver sine problemer, blir kanskje proppet fulle med piller, istedet for at noen (profesjonelle) forsøker å hjelpe dem med å ta grep i årsaken til problemet. Jeg fikk tilbud av min daværende fastlege om piller selv, men takket nei. Jeg har en viss skepsis for sånt, pluss at jeg er redd for bivirkninger. Så jeg ble glad da jeg fikk tilbud om psykolog via jobben. Det var løsningen for meg, og den fungerte.
Jeg kan jo nevne at jeg aldri ville ha tatt livet mitt, for jeg elsker mine barn, min familie, og mine venner. Og jeg unnet dem ikke sorgen, og den evnetuelle skyldfølelsen de kanskje ville påtatt seg. For det var jo ikke deres skyld at jeg hadde det tungt. Så om tanken slo meg, så hadde jeg aldri klart å gjennomføre. Til det elsker jeg livet og alle rundt meg for mye, heldigvis ♥ Så jeg nådde ikke å bli så enormt dårlig at alt ble helsvart.

Men jeg vet jo ikke hvor langt ned i elendigheten jeg ville endt, hvis jeg ikke hadde fått hjelp. Og jeg ønsker heller ikke å vite det. Jeg er glad jeg ikke fant det ut.

Så hvor banalt det enn høres, sliter du, søk hjelp, eller få hjelp til å søke hjelp! For jo flere som trenger hjelp, jo mer prekært blir det å faktisk skaffe til veie den hjelpen. Gi ikke opp. Glem ikke at det garantert er noen som er veldig glad i deg og vil savne deg noe helt forferdelig hvis du gir opp. Det er en viktig tanke å holde på ♥

Og nå mens jeg sitter her og skriver, runder vi midnatt. Jeg er stuptrøtt, og har egentlig lagt meg for mange timer siden. Men så ble jeg liggende å gruble. Og da fant jeg ikke søvnen. Og det gjorde jeg ikke forrige natt heller. Så jeg er kraftig på overtid her, og med et enormt søvnunderskudd. Jeg fant ut at beste løsningen var å skrive ut noen av tankene mine. Så det har jeg nå gjort. Og nå vil jeg forsøke igjen å finne søvnen. Kanskje virker det denne gangen? 😉 Tiden vil vise.
Ha en god natt alle sammen ♥♥♥

BEKYMRINGER

Vi har vel alle våre bekymringer om stort og smått. Noen har flere bekymringer enn andre. Og så er det kanskje også forskjellig hvilke bekymringer som påvirker oss mest.

Jeg har oppigjennom hatt en lei tendens til å bekymre meg. Men jeg har lagt merke til at det som bekymret meg mest var økonomien, eller mangel på sådann rettere sagt. Og den dagen den bekymringen minket, så var det mye i livet mitt som endret seg til en mye mer positiv hverdag.

Penger er ikke alt sies det. Men det er dessverre livsnødvendig å ha nok. I mange år hadde jeg ikke nok. Jeg sultet i en periode. Ikke bevisst faktisk, men pengeproblemene, det at jeg hadde alt for lite, tok helt over i hodet mitt, og jeg mistet matlysten. Matlysten sliter jeg med fortsatt, men mulig det er av gammel vane? Men for å si det sånn, det ser ikke ut som at jeg har dårlig matlyst akkurat….for jeg sliter med vekta. Det er en nåværende bekymring 😉

Økonomien har det blitt litt bedre orden på etterhvert. Såpass at jeg nå ikke trenger å bekymre meg så enormt. Men jeg gjør det faktisk av og til fortsatt.

Jeg kom over et sitat som jeg syntes var så artig, og det passet til noen sko jeg kom over på en butikkrunde i desember.

 

 

Disse skoene var så søte…og de passet til sitatet, som er av ukjent opprinnelse, i alle fall for meg.

Og skotøy er viktige saker. De skal helst ikke være for trange, for da får man kanskje skader som ikke er så morsomme. Det har jeg fått. Så jeg anbefaler å ikke gå i for trange eller for høyhælte sko. Og her i denne butikken så jeg etter sko som kunne passe, og falt da for disse søte små skoene som sikkert passet en gang da jeg var sånn ca et par år gammel 😉

Men helt klart, går man i for trange sko, som klemmer både her og der, da glemmer man andre bekymringer 😉

Utvalget i sko til småfolket er jammen stort nå for tiden. Jeg får nok investere i noe sånt når jeg får barnebarn en vakker dag kanskje 🙂

 

Har du mange bekymringer?
Bruker du riktige sko til dine føtter?

NYHETER

Så er vi jammen kommet to uker inn i det nye året allerede. Og det betyr at det er rett over to uker siden sist jeg skrev noen ord.

Jeg har vært innom og lest litt blogger da, selv om jeg ikke skriver så mye selv for tiden.

Blant annet leste jeg noen blogginnlegg hvor temaene handlet om bloggere. Om bloggere var selvopptatte og egoistiske? Skriver man bloggen for seg selv eller for andre?

Jeg tror at svaret på det er ganske forskjellig. Spørsmålet er jo også hva folk vil lese? Vil de lese om personen som blogger, eller om samfunnet vi bor i? Jeg tror at svarene er like forskjellige der. Det er nå engang sånn at vi har forskjellige interesser, forskjellige ting som driver oss, forskjellige ting som engasjerer oss.

Jeg for min del leser helst om menneskene som skriver. Livet deres, rett og slett. Hva de driver med i sine hverdager. Hvordan de har det hjemme hos seg. Hva de gjør i fritiden. Hva de liker å spise, og å lage. Rett og slett hverdagsblogger.

Men mange mennesker liker å lese om klær og mote, sminke og hår…osv. Det kan være artig å kikke innom, men det ville blitt ensformig å kun lese om sånne ting for meg, som er over 50. Da leser jeg heller blogger som er varierte, som har både det og mye annet i tillegg.

Mange mennesker liker å lese om samfunnsengasjement. Det er faktisk nokså sjelden jeg selv leser det. Men om de bloggene jeg følger skriver litt samfunnsengasjerte ting, så leser jeg det, og kan nikke meg enig eller uenig, alt ettersom.

Jeg ble selv engasjert i en samfunnsdebatt for halvannet år siden. For da skulle bompenger innføres i stor skala. Og er det noe jeg har hatt veldig lite av de 10 årene i forkant, så er det penger. Og de pengene jeg har, har jeg jo lyst å bruke på helt andre ting enn bompenger. Ja, det har jo til og med vært så galt at jeg har sultet.

Men heldigvis så har økonomien forbedret seg, så nå behøver jeg ikke sulte, til tross for at bompengene forsøker å gjøre livet mest mulig utrivelig. Jeg har nå blitt ganske flink til å unngå bommene også etterhvert.

I den forbindelse, at jeg engasjerte meg i akkurat det samfunnsproblemet, så begynte jeg også å lese nyheter. Jeg hadde nemlig ikke lest nyheter på mange, mange år. Og årsaken er at det preger meg så vanvittig. Jeg blir faktisk syk av det, deprimert og nedfor, og lei meg for den skumle verdenen vi faktisk lever i. Men siden jeg nå engasjerte meg i bompengesaken, så måtte jeg jo gjøre et lite forsøk på å holde meg oppdatert. Jeg klarer det ikke 100%, det innrømmer jeg, men jeg får med meg mye likevel. Gjerne via mennesker jeg snakker med.

Så i halvannet år har jeg lest nyheter. Holdt meg oppdatert, både på innenriks og utenriks saker. Og det holder hardt. I sommer som var, det er jo den årstiden som er min beste, da klarer sol og glede å holde tungsinnet borte vanligvis, men denne sommeren, den var så tung, at jeg holdt på gå i frø. Og når jeg nå tenker tilbake, så kan det å lese nyheter ha preget meg så mye at jeg ikke fant så mye å glede meg over. Det er ganske horribelt, men er en medvirkende årsak likevel.

Da jeg nylig leste at den amerikanske presidenten hadde beordret en iransk general drept, og faktisk fikk det utført, da ble det litt mye for meg. For jeg har tross alt fått en bedre psyke etter jeg fikk endret stoffskiftemedisinene mine. Ting er mye lysere enn noen gang. Men på den tiden der, med den nyheten, så ble jeg ganske nedfor. Jeg koblet det ikke med det samme. Jeg tenkte at jeg bare er litt sliten. Men ting skjedde jo….Iran gjorde gjengjeld. Og i tillegg fikk de skutt ned et passasjerfly. Elendigheten vil ingen ende ta. Og jeg kjente at jeg ble så utrolig lei meg når det skjedde. Når det kom frem at det var Iran som hadde skutt ned flyet. De hevder at det var et uhell, en menneskelig svikt. Men jeg tviler litt på det jeg.

Samme hva, ille var det uansett, og det preger meg veldig. Så nå sitter jeg her og vurderer om jeg rett og slett skal slutte å lese nyheter igjen? Kanskje er det best, kanskje vil det gjøre hverdagen min lysere? Jeg skal i alle fall ikke lese så grundig. Det holder med overskriftene. Og så kan jeg heller fordype meg en gang i blant, om noe er så aktuelt at det skal diskuteres her og der. Jeg må faktisk tenke på meg selv. Det er nyttig å være oppdatert, men det kan også skade. Kanskje er det bedre å være uvitende? 😉

Lokale nyheter kommer jeg til å fortsette å følge. De er av og til av det hyggelige slaget. Og uansett handler det jo om ting og tang jeg selv er borti titt og ofte.

Her om dagen skjedde en liten ulykke rett nedenfor her jeg bor. Jeg kunne følge hendelsen fra stuevinduet så og si. Eller fra terrassevinduet da, for å være mer nøyaktig.

 

En bil hadde rygget i full fart rett opp på to svære steiner som dekorerte en eiendomsgrense. Hvordan dette hadde gått til aner jeg ikke, for jeg så ikke når det skjedde, men jeg hørte braket. Min antakelse er at det kan ha vært en stressete situasjon, hvor føreren har satt bilen i revers istedet for drive. Vi snakker om en el-bil her 😉 En liten en. Jeg tror det var hjemmesykepleien. De har sånne biler, og en annen tilsvarende bil kom og hentet føreren. Veldig leit for de innvolverte. Og da er det greit å ha medlemskap en plass som kan hente bilen og ordne opp.

Denne nyheten kom ikke i avisen. Men den kom opp som nyhet på min Snapchat osv. Lagt inn av meg selvsagt 😉

Sånne nyheter tåler jeg. Ingen mennesker ble skadet.

Og noen dager før dette skjedde, var det en annen nyhet som fikk en liten notis i avisen.

 

Noen ungdommer hadde satt fyr i en kleskontainer, og brannvesen og politi ble tilkalt. Sånt er jo skummelt da. Pyromaner har jeg lite til overs for. Heldigvis ble brannen fort slukket. Og ingen bodde i huset kontaineren sto inntil.
Nysgjerrige som vi er, dro vi for å kikke på elendigheten, og så fikk jeg noe mer nyhetsstoff til min Snapchat 😉

Litt action i hverdagen går greit en gang i blant, men det må ikke bli for mye.

Nå skal jeg snart ta meg en tur ned til Sandnes sentrum og ta en kikk på stormfloen. Og dette er visstnok et klimaspørsmål. Og da må jeg legge til at klimahysteriet er i mine øyne fullstendig gått av hengslene.

Det virker ikke som at noen kommer på at klimaet har en syklus. Det har vært en istid en gang. Kanskje har det vært mange istider, lenge før mennesket kom til jorda. Hvem smeltet isen den gangen? Det var ikke oss menneskene. Vi var jo ikke her engang. Hvem drepte dinosaurene? Det var ikke oss menneskene, vi var jo ikke her engang. Det er jordens klimasyklus. Jada, dinosaurene ble drept av noe som traff jorden visstnok, eller noe lignende. Men kanskje var klimaendringer også en del av katastrofen? Men vi menneskene hadde ikke noe med det å gjøre.
Og hva med Noah og arken? Det er jo sånt som skjer nå,men i mindre skala. Noah og arken er eventyr, eller kanskje har noe lignende skjedd. Men det er fortalt som en illustrasjon, som en forutanelse. Kanskje er det dette som kommer til å skje en vakker dag? Jorden blir oversvømt. Ikke vet jeg.

Det er vel nokså logisk at vi mennesker er med og fremskynder prosessen. Men vi er ikke alene ansvarlige for det som skjer med klimaet tror jeg. Det er en del av jordens syklus. Det er uansett viktig å være våken og engasjert, og spare klimaet der vi kan. Og det tror jeg de fleste her i landet etterhvert er blitt ganske bevisste på. Vi går jo som et foregangseksempel med panteflasker. Det har vi jo gjort så lenge jeg kan huske. Mens resten av verden ikke hadde hørt om det engang. Så vi begynte her i landet tidlig å være miljøbevisste, og så har det blitt mer og mer. Men vi må ikke bli hysteriske. For jorden hjelper selv til, med sin egen syklus, det må vi ikke glemme. Vi må være bevisste, men ikke bli hysteriske.

Da håper jeg du orket å lese til endes, det ble litt langt dette her. Beklager det. Men når jeg skriver så sjelden, så har jeg likevel mye på hjertet 🙂

Så ønsker jeg alle en bekymringsfri dag så godt det lar seg gjøre ♥

 

FANATISME ER FARLIG

Ja, nå skal ikke jeg komme med en altfor lang og avansert utredning om akkurat den påstanden. Men vi har jo sett det klart og tydelig, blant annet i religiøse sammenhenger, at fanatisme er farlig. Fanatiske mennesker er kapable til å gjøre de utroligste ting, i sin tro på det de selv mener er riktigst. Og det er ikke sunt, og kan være direkte livsfarlig.

Jeg sier ja til miljøet. Vi bør alle gjøre vårt for å spare miljøet. Men vi må ikke bli fanatiske. For det kan skade mer enn det gagner.

Jeg gjør min gjenvinningsplikt med glede, fordi jeg vet det er lurt, jeg vet det sparer miljøet, og jeg får god samvittighet. Jeg har forskjellige bøtter hjemme hvor hver av dem samler hver sin kilde. Glass og metall er en. Matavfall er en annen. Papir er en tredje. Og vi hadde også plast tidligere. Men fra i år av kunne vi her i Sandnes kaste plast med restavfall da de hadde investert i nytt anlegg som sorterer ut plasten fra restavfallet selv. Dette kom som en gledelig nyhet for meg. For alle disse søppelbøttene tar enormt med plass hjemme. Så når jeg da fikk slippe å sortere plasten, fikk jeg plutselig et mye bedre system til resten av kildesorteringen i hjemmet. En annen ting er at det stjeler energi også med all denne kildesorteringen. For man må jo gjerne vaske og demontere emballasjen for å putte alle delene i hver sin riktige beholder. Noe som krever både tid og energi. Og tid har jeg mye av, men energi har jeg svært lite av. Samtidig så synes jeg det er helt ok, og veldig riktig at vi gjør det sånn. Så jeg gjør det med glede. Av og til med et slitent sukk da, men likevel med glede.

Da de satte opp alle bomstasjonene her i distriktet, gjorde de det bl.a. i miljøets navn. Men herrejemini altså, hvor mye sparer man miljøet når man i stedet for å la bilen stå for å slippe bomringen, heller kjører en laaaang omvei for å unngå bomveien Da har man ikke spart miljøet på noen måte, vinninga går opp i spinninga. I tillegg satte politikerne i gang en klagesang om hvor mye mindre inntekt de fikk inn enn det som først var beregnet. Men om mulig, så kjører man heller rundt hele greia. Jeg gjør det selv. Men jeg bor heldigvis så nært mitt eget bysentrum, at jeg uansett ofte går dit. Og det gjorde jeg også før bomringen kom. 
Jeg kjører selvladende hybrid. Og jeg har fått høre at de er mer miljøvennlige enn elbil. Forklaringen på det er at den lader selv ( i nedoverbakker og når man bremser osv.). Jeg har merket at drivstoffutgiften har gått betraktelig ned etter jeg ga slipp på min bensindrevne gamle bil. Selvsagt om man velger å se bort i fra prisstigningen på drivstoffet da. I tillegg så er elbilene miljøsvin fordi batteripakken ikke akkurat er så miljøvennlig når den skal destrueres. Og elbilene er også veldig tunge, fordi batteriet veier mye, og bilene sliter desto mer på veien den kjører på. Og i tillegg når man lader en elbil, f.eks. om natten, kommer strømmen fra det store skumle utland hvor strømmen produseres på miljøuvennlige måter, og da sparer man jo ikke miljøet. Alt dette har jeg fått forklart av folk som jobber med sånne ting. 

Da vi skulle gå til valg nå, så leste jeg en haug med valgprogram fra forskjellige partier. Men jeg leste ikke MDG sitt program. For når jeg leser om alt hva de mener, så føler jeg meg hensatt 200 år tilbake i tid. Jeg ser for meg at vi skal tilbake til hest og kjerre, for å spare miljøet. Og da begynner det jo å ligne faretruende på noe fanatisk. En grøssende situasjon jeg aldri har lyst å havne i. Vi har kommet langt her i verden. Det vi gjør her i Norge for å spare miljøet, er jo utrolig bra. Klart vi kanskje kunne gjort litt til. Men vi må ikke gjøre sånn at det går på trivselen løs. Vi må jo tenke på oss selv her og nå også. I Norge er vi jo tross alt flinke til å tenke på miljøet. Vi har jo pantet tomflasker siden tidenes morgen, bare for å nevne noe. Noe vi her hjemme fikk berømmelse for i sommer da vi hadde amerika-besøk, og de lurte på hvordan det systemet fungerte? Og de syntes det var kjempesmart. Og akkurat det er jo ikke noe nytt her i Norge, men for dem var det jo helt fantastisk, og de lurte på hvorfor de ikke hadde det sånn back home?

Det utvikles jo stadig noe nytt og miljøbesparende. Der er jo forskning veldig til nytte. Så etterhvert blir det vel bedre, så lenge vi er så miljøbevisste her på bjerget, tross alt.

Så leste jeg i dag at Mannegruppen Ottar var i vinden igjen. Denne gangen for medlemmers hatytringer mot omdiskuterte Lan Marie Berg. Og det er da jeg tenker at fanatisme er farlig. Livsfarlig.

Lan er nemlig i mine øyne fanatisk i sin miljøvernsinteresse. For det hun tror så intenst på, presses ned på den store massen, uten tanke på konsekvenser. Og konsekvensen her, er jo mest dramatisk for henne selv egentlig, men også for andre. For noen blir så fortvilte over henne, at de ser rødt, for å si det pent. Og selv om de fleste som kommer med sine hatytringer og trusler aldri kommer til å gjøre noe for å skade henne, så kan fort noen andre og lettere påvirkelige mennesker la seg lede til å gjøre det, fordi de ser at andre tenker tanken. Og det er jo farlig for henne, og for den som kanskje kunne ledes til å gjøre noe sånt. For oss andre er det skadelig på andre måter, i det vi måtte bli tvungne til å finne oss i.

Så jeg sier ja til miljøet, nei til fanatisme. Jeg tar gjerne vare på miljøet, men jeg har ingen tanker om å bli fanatisk. 
Fanatisme skremmer meg. Og jeg tror ikke jeg er alene om det.

Jeg er ingen fan av Lan, men jeg ønsker henne ikke noe vondt fordet. Folk bør absolutt tenke seg om. Og det bør hun selv også! Da kan mye vondt og vanskelig unngås. 

Det var dagens hjertesukk 🙂

Hva er dine tanker rundt disse tingene? Kildesorterer du?

Ha en god ettermiddag og kveld ♥

 

#kildesortering #fanatisme #meninger #miljø

SOLA GLIMRER MED SITT FRAVÆR

Ja, nå kan det godt hende at sola kommer når jeg har skrevet og postet dette innlegget. Men jeg begynner å få kraftig nok. Så dette er en klage til de høyere makter langt oppi det blå.

Det sies at over skyene er himmelen blå. Og solen skinner sikkert lystig der oppe, over skyene. Men hva med oss som befinner oss nedenfor skyene? Skal ikke vi få lov til å få litt solskinn også?

For hva i alle dager skal jeg med et sånt antrekk som her på bildet, når solen likevel glimrer med sitt fravær?

Vi var nemlig lovet sol i dag. I går også. Men jeg har sett solen 3 ganger i dag, i svært korte sekvenser ala 1 minutt. Og joda, man kan jo si at løftet ble holdt, for vi har jo sett glimt av solen. Men det holder ikke likevel.

Heldigvis regner det ikke. Så det kunne så absolutt vært verre. 15 grader og overskyet er til å leve med. Men jeg trenger sol også jeg. Og litt varmere. Det er jo sommer, tross alt. Eller noen påstår i alle fall det. Værmeldingen lovet sol fra skyfri himmel nå i ettermiddag, men hvordan de skal få til det er mer enn jeg kan forstå?

Jeg er uansett type trøtt og sliten i dag, og orker knapt noe. Men jeg hadde orket å lagt meg ut på solsenga ei stund. Det hadde jeg faktisk. Istedet vurderer jeg å gå og legge meg i godsenga på soverommet. Men så bråker naboen med verktøy og greier på andre siden av gaten, så det hadde nok ikke vært så behagelig likevel. Kanskje det er meningen at jeg skal være kun i stua i dag, med dører og vinduer lukket?

Ja, det er nok meningen. På tide å finne frem et nytt strikketøy også. For nå holder jeg på å montere og feste tråder på et som ferdigstilles. Men det er jo sååååååå kjedelig. Vil heller gjøre noe annet….. :p

Jaja…jeg har hatt besøk av Pål i dag. Det var veldig koselig ♥ Det er alltid stas, og en velkommen avveksling ♥

Og så har jeg vasket en maskin med klær. Og så har jeg støvsuget halve hovedetasjen, og fått vasket en runde i oppvaskmaskinen også. Så det er kanskje ikke så rart at jeg føler meg totalt utmattet nå? Jo, det må være grunnen. Men jeg har vært trøtt hele dagen. Våknet så tidlig i morges…kl. 04.35. Det er litt tidlig det. Og jeg sovnet ikke før nærmere 01.00. Så det ble sånn ca. 3,5 timer. Ikke så mye å skryte av nei. Så når jeg tenker over det, så skjønner jeg hvorfor jeg både føler meg trøtt og ser trøtt ut i dag.

Oiii…..nå skinner solen bittelitt igjen 😮 Og det ser ut som at skyene sprekker opp….kanskje 😀
Åhh…jeg håper det. For da skal jeg i alle fall ut en stund og bare nyte ♥

Nå forsvant solen igjen, og jeg skal slutte å klage. Det blir som det blir og jeg har det nå jammen bra jeg også. Tror jeg skal gå og lage meg noe mat, og en smoothie…så blir nok alt så bra atte 🙂

Håper alle har en strålende soldag, eller i alle fall en strålende dag da, bare sånn fordi jeg vet at solen ikke skinner over alt 😉

Kos deg med dagen, det som er igjen av den, det er vel fortjent ♥ God klem ♥

 

#sol #overskyet

20+ ELLER 50+?

Så er jeg endelig våken, og har sminket meg og alt, og klar for dagen 🙂

Det ble sent i seng i går kveld, eller rettere sagt i natt. Men det klarer man jo når man er 20+ 😉

Jeg har jo vært 20+ i 30 år da, så har jo god erfaring med det 😉 Nå har jeg jo faktisk også blitt 50+ 😉 Vet ikke helt hva som høres best ut jeg? Men jeg er jo faktisk veldig stolt over å ha kommet så langt i alder uten å bukke under lenge før tiden. Jeg er stolt over all livserfaringen jeg har fått. Jeg er stolt over all kunnskapen jeg har fått, over alle vennene jeg har fått. Stolt over barna mine som har vokst til og blitt flotte, gode og empatiske mennesker. Jeg er stolt over at jeg klarer å holde hus og hjem til tross for alvorlig sykdom. Og jeg er stolt over at selv om livet til tider har vært et slit i løpet av disse 50+ årene, så har jeg beholdt smilet og det gode humøret mitt. Jeg føler meg trygg på meg selv, og er ikke redd for å kaste meg ut i ukjente ting. Så 50+ år har gjort meg sterk og glad. Jeg er stolt over å være 50+. Det er i alle fall ingen krisefølelse ute og går. Jeg har hele roen 🙂

Det som ble utfordringen da jeg ble 50 var at jeg måtte lære meg å leve på en litt annen måte. Jeg måtte lære meg å ta hensyn til meg selv.

Jeg har jo visst dette lenge så klart. Men det er vanskelig å gjennomføre når man hele tiden har satt andre foran seg selv. Men som 50 åring grep noen tak i meg for at jeg skulle forstå hvor viktig det var å sette meg selv først, og samtidig vite at jeg var god nok, akkurat like god som alle andre. Så da er det vel det som skal være en modningsprosess for meg i mine 50+ år. Det å bli bevisst på at jeg må ta mye mer hensyn til meg selv nå enn jeg har gjort tidligere, og å forstå at jeg er god nok.

Vi er jo tilpasningsdyktige vi mennesker, så jeg klarer nok å lære det etterhvert, men det er uvant, en litt kronglete prosess. Når jeg nå har blitt 51, så kjenner jeg den følelsen, jeg har faktisk lært noe i året som har gått. Jeg har lært at mitt eget liv og helse faktisk også er viktig, ikke bare alle andres. Jeg har lært at jeg skal ta i mot hjelp og ikke være så stolt og sta. Men akkurat den der er fortsatt litt vanskelig da. Jeg skal lære meg å også spørre om hjelp. Og jeg øver meg på Pål, og litt på ungene mine.

For det er jo sånn at hvordan skal jeg klare å være god mot andre hvis jeg ikke har det godt selv? Og jeg er selv ansvarlig for meg. Jeg er voksen. Jeg er ikke et barn.

Så joda, jeg er stolt over å være 50+. Det skal bli gode år det fremover 🙂

Dette bildet tok Pål av meg i går kveld da jeg satt og svarte på gratulasjoner på Facebook. Det ser ut som jeg koser meg. Og det var veldig hyggelig.
154 gratulasjoner ble det, så det var en hektisk stund da jeg satt og besvarte alle dem, men koselig også. Jeg synes det er hyggelig å kunne gi hver og en et lite vink om at jeg har sett hilsenen og setter pris på den.

Det var en virkelig god dag i går. Jeg koste meg masse ♥

I dag skal jeg bake, og gjøre klar til selskap og mer feiring i morgen. Og så har jeg tenkt å lese litt blogg i dag også. For det ble det ikke mye tid til i går 🙂 Jeg skal også forsøke å svare alle kommentarer nå i løpet av helgen, ligger litt bakpå med det akkurat i skrivende stund. Men bedre sent enn aldri.

Så ønsker jeg dere alle en kjempefin lørdag. Her skinner solen. Håper den gjør det hos deg også ♥