JEG HAR TESTET TOPPLISTEN

Hva skal til for å havne på topplisten, uten å vise frem kropp, fortelle om klær og make up, og ha iøynefallende overskrifter?

For min del handler det om å pøse på med mange innlegg i løpet av dagen. Noe som i grunnen ikke er vanskelig, men jeg føler meg rimelig masete. Jeg føler at jeg spammer. Og jeg tenker at så interessant kan det jo ikke være, alt jeg finner på å skrive om. Men så er det vel noe med det, at publikum har forskjellige interesser. Noen liker å lese om en ting, mens andre liker å lese om noe annet. Så da kan jo flere innlegg om dagen faktisk skape litt variasjon. Så den saken er jo grei.

Men så er det jo det da, at for at jeg skal havne på topplisten, så må jeg ha minimum 4 innlegg om dagen, det har jeg nå testet ut. Og av og til er det en smule travelt. Jeg har jo andre interesser også, utenom bloggen. Og noen av disse forteller jeg jo om i bloggen også. Og om jeg skal sitte og blogge hele dagen, så får jeg ikke utført de andre interessene mine, og da vil jeg jo ha nokså lite å skrive om 😉

Så da må jeg legge fra meg gleden over å være på topplisten, og heller ha litt mindre antall innlegg pr. dag. Kanskje blir det litt variabelt. Kanskje vil jeg ha mye å fortelle om en dag, mens andre dager vil jeg veldig lite å fortelle om. Og sånn er det kanskje for de fleste egentlig?
Jeg elsker jo å lese blogg også. Og nå når jeg har testet ut dette her litt, så fant jeg ut at dagen min blir preget på følgende måte: Stå opp om morgenen, kikke innom bloggen, og topplisten. Skrive et innlegg, lese andres innlegg, kommentere litt om helsa tilråder det. Så går jeg tur. Og når jeg er tilbake blir det nytt innlegg, så lese litt og kommentere hos andre, så hvile. Etter hvilen blir det nytt innlegg. Og så lese litt hos andre. Kanskje få gjort noe fornuftig også, men nå er energien borte, så da blir det hvile istedet….. Og så fortsetter det sånn  til jeg legger meg.

Og sånn kan jeg jo ikke ha det, dessverre. På de dårlige dagene, har det blitt mindre skriving, og da havnet jeg ut av topplisten. Jeg må ha minimum 4 innlegg til dagen for å holde meg blant de fine på listen. Og da føler jeg at jeg trenger meg på, og maser. Så får jeg en dårlig følelse inni meg.

Jeg må si jeg er imponert over dere som jobber, som har aktiviteter i fritiden, og som også samtidig klarer å legge ut mange innlegg til dagen ♥ Og i tillegg går dere innom og leser andre blogger.
Har dere fått flere timer i døgnet utlevert eller?

Selv står jeg opp om morgenen med bare et kvart ladet batteri. Det skal vare hele dagen, og det sier seg selv at det går ikke.

Men, jeg har fått testet ut topplisten, og det var gøy 🙂 Det skal være gode minner hos meg, hver gang jeg tilfeldigvis vil havne der 🙂

Nå i kveld kommer ungene mine til meg, og de skal være her i 3 uker. Da vil det nok bli litt mindre skriving og lesing på meg, for da verdsetter jeg tiden med dem, og vil være tilstede for dem. Men jeg er garantert innom en eller flere ganger hver dag likevel. Både for å lese, og skrive 🙂

Tusen takk til dere som har vært innom og lest, og som forhåpentlig fortsetter med det. Dere har gitt meg fine opplevelser på topplisten. Noe jeg har satt veldig pris på 🙂 Jeg forsvinner ikke, jeg blir nok bare periodisk roligere.

Artig å teste ut dette, så nå vet jeg hva som skal til for min del 🙂

Ha en strålende flott dag ♥

#test #topplisten #følgere #blogg

KOMPLIMENTER

Det å få komplimenter er en gullgod følelse. Det kan få oss til å føle oss varme og gode, og verdsatte.

Men mange har litt problemer med å motta komplimenter også. Det er litt sånn at man ikke alltid helt vet hva man skal svare. Det kommer kanskje litt brått på.

Det er jo også mange ting man kan få komplimenter for, og litt forskjell på hva man liker best å få komplimenter for.

For noen er det viktig og utgjør mye å få komplimenter for utseendet. Noen liker best å få komplimenter for noe de har gjort. På jobben kanskje, eller i fritidssammenheng.

Å gi komplimenter er også en fin ting. Det kan man også føle seg godt med. Det å vite at man har gledet noen 🙂

I vår travle hverdag er det kanskje fort gjort å glemme å gi komplimenter, men tenk litt over det, det skal ikke så mye til.
Jeg innrømmer at jeg ikke alltid er så superflink til det selv. Men jeg har blitt nokså god til å motta komplimenter, synes jeg. Selv om noen ganger vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Man blir liksom litt stum og forlegen.
Jeg tror det er en treningssak begge deler, både å gi og å motta komplimenter. Men absolutt noe som er fint å trene seg på 😉


Så lurer jeg på om du kan svare på dette spørsmålet: Hva er det beste komplimentet du noen gang har fått?

Hva liker du best å få komplimenter for?

Er du flink til å gi komplimenter selv?

 

#komplimenter #glede

START DAGEN MED ET SMIL

Det er noe med et smil, det gir lykke. Helt umerkelig. Om noen smlier til deg, så kjenner du en god følelse inni deg. En lykkefølelse. Kanskje kan akkurat dette smilet hjelpe til å gjøre dagen bedre, hvis man kanskje ikke hadde det beste utgangspunktet.

Men har du kjent på den gode følelsen når du selv smiler?
Når man smiler, får man en avslappet følelse både i ansiktet og i kroppen. Det er en herlig følelse.

For mange år siden leste jeg at å starte dagen med å smile og å bli møtt med et smil, gjorde dagen bedre enn den ellers ville blitt.

Det er lettere sagt enn gjort når man bor alene, eller står opp til andre tider enn de andre i huset gjør.

Men da begynte jeg å gjøre noe som faktisk har vært ganske genialt for meg. Hver dag når jeg går på badet om morgenen, smiler jeg til hun trøtte dama jeg møter i speilet. Og tenk, hun smiler tilbake, selv om hun ser virkelig trøtt ut.
Og tro det eller ei, men det gir faktisk en oppløftende følelse.
Det tok litt tid å bli vant med det, og noen ganger glemte jeg det. Men da jeg begynte jeg å tenke etter litt. For de dagene jeg hadde glemt det, det ble ikke noen spesielt gode dager, mens de dagene jeg faktisk gjorde det, der ble dagene litt lysere og lettere å komme seg gjennom. Og så opplevde jeg at jeg smilte mer gjennom dagen også. Og det er jo heller ikke feil.

Så min filosofi er at et smil redder dagen. Det er noe jeg er avhengig av.

Og smiler man mye, blir dagene gode 🙂

Så hvordan er det med deg, smiler du mye?
Kjenner du den gode følelsen når du smiler, eller når noen smiler til deg?

Det skal ikke så mye til for å få godfølelsen, og det er helt gratis ♥

 

#smil #godfølelse #glede

FOTBALLFRELST

Det var en tid, da jeg var liten, at fotball var stort, spesielt om lørdagen. Da var det mange som benket seg rundt TV’en for å se tippekampen og sånne ting.

Hjemme hos meg var det sjelden. Men jeg husker at onkelen min likte å se det, når vi var hos ham eller han hos oss. Og å levere inn tippekupongen var en selvfølge, selv for dem som ikke fulgte med på kampene.

Hverken jeg eller broren min ble noen gang fotballfrelste. Ingen av oss spilte lokalfotball, og ingen av oss fulgte fotball på TV. Men mange andre av våre jevnaldrende gjorde det.

Min bror er 5 år yngre enn meg, og jeg husker godt da jeg akkurat hadde fått meg kjæreste (som heller ikke var fotballfrelst), at jeg kom hjem en dag, og broren min hadde brukket foten og hadde fått gips. Jeg fikk vite at han hadde spilt fotball (noe som sjelden skjedde), og det hadde gått galt. Han hadde rett og slett fått en sportsskade. Og han ble ikke noe fotballfrelst etter denne episoden.


Jeg har vært på en eneste fotballkamp i mitt liv. Og når jeg først bestemte meg for det, gikk jeg all in. Da var det ikke noen lokalkamp. Nei, da var det en treningskamp faktisk, mellom Vålerenga og Real Madrid.

Det har seg nemlig sånn at begge mine barn er interessert i fotball. Og laget deres er Real Madrid. Hvordan det gikk til at de fikk den interessen, det har jeg ingen anelse om. Men som oppofrende mamma, så må jeg jo gjøre en liten innsats når det gjelder å vise interesse for det de er interessert i. Så den ene kampen, den var en bursdagsgave til min sønns 19 årsdag. Da hadde jeg lyst at vi skulle gjøre noe sammen, så da fikk jeg tak i billetter til den kampen, og så dro vi til Oslo og hadde noen dager der.


Her er vi mens vi venter på at kampen skal begynne 🙂 Dette var i 2015.

Og faktisk, med kun å ha begrenset kunnskap om en fotballkamp, så ble det faktisk rimelig spennende. Det var så utrolig lett å la seg rive med av folkemassene og stemningen på stadion. Det var faktisk gøy 😀
Og så hjalp det jo litt at noen av spillerne var rimelig verdensberømte og flotte 😀

Men….
Jeg ble ikke bitt av fotballbasillen, jeg ble ikke fotballfrelst, til tross for at dette var ganske kjekt 🙂

Nå flere år senere, har jeg begynt å lese en bok. En biografi om Zlatan Ibrahimovic.

Jeg kjøpte boken på tilbud for en tid tilbake, og jeg kjøpte den fordi den hadde god omtale. Jeg liker å lese litt variert, og det er utrolig lenge siden jeg har lest en biografi.
Jeg kjøpte den ikke fordi jeg er fotballfrelst, for det er jeg jo ikke. Jeg vet knapt hvilke fotballag Zlatan har spilt på, men det spiller ingen rolle. Boken handler om personen, og hans vei til suksess.
Den er skrevet i “jeg” form. Og jeg føler han forteller både på inn- og utpust. I et heseblesende tempo. Men til tross for det er den utrolig lettlest. Og engasjerende. En veldig aktiv type helt fra barnsben av.

Men jeg kjenner at jeg ikke blir noe mer fotballfrelst av den grunn. Interessant er det. Jeg får jo litt mer kunnskap om hvordan fotballverdenen fungerer, i alle fall fra innsiden. Og da blir forutsetningene større til å ha forståelse for sporten og engasjementet blant publikum.

Jeg tror ikke jeg noen gang kommer til å bli fotballfrelst. Når jeg har holdt en lav profil så langt som i 50 år, da tror jeg ikke de neste 50 byr på så store fotballoverraskelser for meg.

Men sånn en gang i blant, sammen med mine barn, så kan det være engasjerende, en stakket stund 🙂

Er du fotballfrelst?
Følger du et lag eller flere?
Forstår du engasjementet?

 

#fotball #fotballfrelst #sport #engasjement #glede

MYNDIG

Om mindre enn en måned er en periode i livet mitt over. For da fyller minstebarnet mitt 18, og blir myndig.

Plutselig vil jeg da stå der, og ikke ha noen jeg må svare for, ikke noen jeg må følge hit og dit fordi det kreves en myndig. Plutselig skal hun stå på egne ben, og jeg blir “tilsidesatt”.

Dette er en rar følelse, og vil sikkert ikke gå opp for meg før den dagen kommer, om mindre enn en måned.

Jeg må innrømme at jeg tenker litt på det for tiden. Det er litt stort, og skummelt på samme tid.

Folk pleier å si: det er nå jeg føler meg gammel når ungene har blitt voksne. Men jeg har ikke den følelsen. Eller joda, av og til, men det er mest for humoren sin del. Det er helsa mi som gjør at jeg av og til føler meg gammel, i kroppen.
Det at barna vokser, det skjer jo gradvis, så jeg tror ikke at jeg plutselig vil føle meg gammel den dagen hun fyller 18.

Sønnen min er jo forlengst myndig. Han blir 23 til sommeren. Jeg føler meg ikke gammel. Ikke pga det. For jeg tror jo at jeg i mange år fremover enda skal få være en støtte i mine barns liv, en ledestjerne og en de kan komme til når de har lyst eller trenger det.For meg vil de jo uansett alltid være mine to små og vakre barn, jeg vil alltid bekymre meg for dem, og jeg vil alltid ha dem i tankene uansett alder ♥

Noe vil jo bli lettere når begge er blitt myndige. En del av mine forpliktelser som foresatt forsvinner jo som dugg for solen, faktisk over natten.

I det siste har jeg tenkt mye på den tiden da begge var små. Jeg tenker ofte på ting jeg kanskje kunne gjort bedre, eller annerledes. Men egentlig så har jeg jo gjort alt riktig. Det går ikke å være helt perfekt. Det finnes ikke mange av dem, supermenneskene, som får til alt, som har energi til alt, som gjør alt riktig der og da. Man finner sin egen vei, og det er som regel riktig utifra de forutsetningen man har som mennesker.

Jeg sitter gjerne og blar gjennom bilder, og savner barnelatteren, lekegleden, nysgjerrigheten, den barnlige undringen, hengivenheten. Ja, alt. Men hver alder har sin sjarme, og som voksne og selvstendige mennesker har de også et hav av sjarme, og det må jeg nyte nå, nå mens de er unge voksne. De er jo ikke ferdig formet enda. Blir man egentlig noen gang det, ferdig formet? Jeg tror ikke det. Jeg synes faktisk selv at jeg fortsatt formes. Helsen f.eks., er jo et godt eksempel på det. Det å bli kronisk syk, gjør jo at man må lære en annen måte å leve på. Og da formes man jo, og tilpasser seg denne nye måten.

Jeg husker godt da jeg ble myndig. Da ble jeg jeg voksen da 😀 Og da jeg like etter fikk førerkort, ja da fikk jeg “vinger”, og kom meg ut og rundt på alt som var kjekt, på alt som JEG ville. Det var jeg som bestemte over meg.
Men faktisk, når jeg tenker tilbake, jeg bodde jo fortsatt hjemme hos mamma og pappa, og de hadde fortsatt grenser, så lenge jeg bodde under DERES tak. Og det er jeg glad for, den dag i dag. For jeg var jo ikke noe mer voksen dagen etter jeg fylte 18, enn dagen før. Jeg hadde bare fått en ny status, statusen som myndig.

Og sånn er det jo. Man innretter seg jo etter de reglene der hvor man bor og oppholder seg. Men i det store og hele, så er man selv ansvarlig for sine handlinger. Det er det den myndige statusen innebærer.

Selv flyttet jeg hjemmefra som 19 åring. Jeg kunne nesten ikke vente. Det ble for mange voksne mennesker på en plass, hvor jeg hadde laveste rang. Sånn så jeg på det den gangen. Nå ser jeg jo at det var helt naturlig, og ikke noe jeg skulle furte for 😉 Mine barn blir nok boende en stund til. Det virker ikke som de har den følelsen som jeg hadde. Kanskje det er fordi jeg ikke er så gammel? 😉 Hihi…kan jo håpe på det 😀

Jeg regner med at de flytter ut når de føler seg modne for det, etter at de er ferdige med utdannelsen sin (så lenge de studerer her i området da). Sånn har jeg i alle fall valgt å legge til rette for.


Samme hvor myndig man blir, bør man aldri helt slippe den løsslupne lekenheten i seg 🙂

#myndig #voksen #foresatt #leken #ansvar

LYKKEN ER….

Hva legger du i det, i de ordene, “Lykken er…..”?

Lykken er jo så mangt. Det kan være noe bittelite. Det kan være noe enormt stort. Eller det kan være hverdagen. Eller for deg er det kanskje noe helt annet?

For meg er lykken å komme meg ut av sengen om morgenen, og ikke ha behov for å gå tilbake dit før utpå kvelden.
Den lykken har jeg ikke hver dag. Men likevel føler jeg meg lykkelig, til tross 🙂

Lykken for meg er også barna mine, som jeg er umåtelig stolt av. Og jeg har faktisk klart å helt på egenhånd å gi dem et godt hjem. Det er en STOR lykke for meg. Hjertet mitt strømmer over av alt det gode jeg ønsker for dem.

Lykken for meg er at jeg også har kjæreste ♥ En kjærlig god mann, som faktisk takler veldig bra at jeg er syk og har veldig forskjellige slags dager. En som respekterer det, og også tåler de dagene jeg er veldig dårlig. Selv om jeg vet at han sliter veldig da, så klarer han det. Det er en bragd, intet mindre 🙂

Hvor heldig går det an å bli? Jeg synes jeg har vært veldig heldig. Alle gode ting er 3, og jeg har 3 gode ting 😀 Det er lykke det, for meg 😀

I tillegg har jeg lykke i gode venner, i en trofast familie (selv om den er liten etterhvert), i å kunne skrive og blogge, å kunne ha hobbyer som gir mye på forskjellige plan.

Jeg er lykkelig. Sliten lykkelig ♥

Hva er din lykke?

#lykken_er #lykke #tanker #glede #refleksjon

JULEKORT I POSTEN ER UT

Noe av det koseligste i min jul, er julekortene som jeg samler og stiller ut til glede for alle som ønsker å se. I årenes løp har det blitt veldig mye julekort. Og da ungene var små, og min families og venners unger var små, ble det jo en del julekort med bilde på.

Så dabbet bildejulekortene av, samtidig som at mengden julekort i postkassen også minket.

Selv har jeg holdt på julekort-tradisjonen helt til i år. Jeg kom litt sent i gang, og fikk ikke sendt ut som før. Men likevel har jeg delt ut noen julekort. Beklager til dere som har fått før, men ikke i år 🙁

I år har postkassen vært stort sett fri for julekort. 8 julekort har det kommet. Halvparten med bilde, den andre halvparten var ferdig trykt fra massesalg i butikken. Det er rekordlavt. Aldri før har jeg fått så få julekort!

Og det er supertrist synes jeg.

Moten nå er å legge ut julekort/hilsen på Facebook. Og så ferdig med det. Men det er slett ikke det samme. For det første så er det ikke alle som får det med seg, og for det andre så kan du ikke henge det på veggen da, for du har jo ikke fått det personlig.

Men sånn er trenden blitt.

Selv la jeg julekortet ut i et innlegg her i bloggen, pluss at noen også har fått det i papirversjon. Men slett ikke så mange som tidligere.

Og med den mengden julekort jeg selv har fått, så har jeg vel besluttet å avvikle hele julekort-tradisjonen f.o.m neste Jul. Da blir det en hilsen lagt ut på Facebook, og i bloggen, regner jeg med. Sånn som alle andre ynder å gjøre det.

Det positive med det er at det er en ting mindre å huske å gjøre før Jul. For det var jo det jeg slet litt med dette året, å huske å få det gjort, og ikke minst, å finne energi til å få det gjort. Så når helsa skranter, så er jo den nye trenden egentlig positiv når man skal gjøre det selv 🙂 Så noe bra er det jo med det hele. Så kan jeg heller pynte med noen flere nisser og engler i eget hjem, istedet for julekort 🙂

Her er et lite utvalg av de siste års julekort sendt fra meg 🙂 Jeg begynte å være med på kortene selv når ungene begynte å bli store. Syntes det var mest rettferdig 🙂

Man sparer jo en del penger også 🙂 Ingen bestilling og kjøp, alt foregår digitalt. Og ikke minst, postverket får litt mindre å gjøre 🙂 De ønsker jo også at alt skal foregå digitalt. Så da er alle fornøyde, skulle man tro 😀

Tidene endres, og det gjør også tradisjonene. Sånn skal det vel være. Jeg er spent på når julekakene blir digitale 😉 Det er nok ikke lenge til 😉

Har du sendt ut julekort i år? Har du fått mange selv?

#julekort #tradisjoner #jul #glede

TOPPLISTEN – JUKS OG BEDRAG?

Siden alt ble lagt om her inne i bloggen, og vi alle ble flyttet, så har jeg kikket på Topplisten av og til. Av ren nysgjerrighet, siden alt er nytt. Det er jo enkelte nye blogger der nå enn dem som fast var der før også.

Jeg har jo skjønt at det er andre kriterier for å havne på den listen nå enn tidligere, og det har ikke opptatt meg så mye, siden jeg svært sjelden har så stor leserskare. Det gleder meg å se at enkelte av dem jeg følger har mer eller mindre fast plass på den listen.
Men sånn i utgangspunktet klikker jeg meg ikke inn på listen bare fordi jeg er nysgjerrig på alle dem som ligger der og hvorfor så mange leser dem? Dem jeg følger, følger jeg fordi jeg liker å lese akkurat dem, de har budskap som jeg liker, og vi har blitt en klikk som faktisk har blitt litt kjent med hverandre. Og det tiltaler meg veldig. Men av og til er det kjekt å kikke innom andre også.

Så var det her i helgen da, etter jeg hadde fått varsel om flytting, så skjøt mine lesertall i været. Og jeg fikk i løpet av søndagen langt over 500 sidevisninger. Ja, for jeg vet at det er den malen Topplisten går etter nå, sidevisninger.

Jeg så for meg at jeg også skulle få mitt døgn of fame og få bloggen min på Topplisten. Jeg har vært der en gang før, på den gamle Topplisten, da kriteriene var andre enn nå.

Men neida. Det skjedde ikke.
Jeg var like langt utenfor som vanlig. Enda jeg hadde hatt flere sidevisninger enn ganske mange som var på listen bøde før, imens og etterpå.

Da er konklusjonen min at den listen er juks og bedrag egentlig.
Jeg ble litt lei meg, rett og slett. Det skal jeg ærlig innrømme.

På denne nye bloggplattformen har jeg ikke enda funnet noen ordentlig statistikk over mine innlegg. Men kanskje noen har funnet ut av det og kan veilede meg?
For jeg vet at jeg enkelte ganger har veldig mange sidevisninger, som ville ha fortjent en plass på Topplisten sånn som den nå er laget til.

Så er det kanskje noen av dere som vil si at de sidevisningene jeg hadde før jeg flyttet, ikke gjelder på den nye topplisten. Men det vet jeg at det gjorde, for jeg så selv med mine egne øyne, blogger som lå på listen før akkurat de var blitt flyttet også!

En annen ting jeg ikke har funnet ut av, er om det er noen måte man kan se om man har fått svar på kommentarer man har lagt inn i andres blogger?

Noen ganger leser jeg uten å kommentere, mens andre perioder leser jeg og legger inn mye kommentarer.
Tidligere fikk man beskjed når vedkommende hadde svart på kommentarene. Men nå får jeg ikke noen sånn beskjed. Nå må jeg manuelt gå inn på innlegget igjen, for å se om jeg har fått svar.
Ikke at det alltid er så viktig å få svar. Men det var jo litt av den måten man ble kjent på. Man hadde en dialog i kommentarfeltet. Og på den måten fikk man jo også bekreftet at kommentaren man selv la inn faktisk var blitt lest og satt pris på.
Er det egentlig noen vits for meg å svare kommentarer på mine egne innlegg nå, hvis ingen får vite at de faktisk har fått en svarkommentar?

Det er også sånn at når jeg skriver et innlegg sånn som jeg liker det, midtstilt, så er det ingen garanti for at det blir sånn når jeg publiserer det. Jeg har heller ingen garanti for at bildene blir så store som jeg velger at de skal være. Det kan så klart være startproblemer i selve plattformen. Krysser fingrene for at det ordner seg etterhvert. Mye føles litt tilfeldig akkurat nå!

Det er en del forvirrende greier her inne nå ja, og jeg vet ikke om jeg liker det. Lett å legge ut innlegg, men mye av det andre jeg satte sånn pris på, er helt borte.
Det er bare ikke det samme lenger 🙁

Men jeg får prøve meg en liten stund til, nye vaner er ikke så vanskelige å etablere. Men hvis funksjonene jeg liker er borte, så ser jeg liten vits i å være her. De funksjonene var litt av årsaken til at jeg begynte å blogge i blogg.no i første omgang. For den gangen kom jeg fra en helt annen bloggplattform, hvor jeg aldri fikk respons på noen ting.

Jaja, nok sutring for i dag 😉 Kanskje er det bare startproblemer, kanskje får jeg svar etterhvert. Men at Topplisten er juks og bedrag, det er jeg ganske overbevist om pr. dags dato!

#topplisten #juksogbedrag #juks #kritikk #blogg #kommentarer

INGEN KJENNER MORGENDAGEN

Dagen i dag har vært en “fin” dag på godt og vondt.

Dagen har stått i sorgens tegn, men også i de gode minnenes tegn.

Det er så viktig når noen går bort, at man bearbeider sorgen med gode minner og all glede man har opplevd sammen.

Det ER vondt når noen man er glad i går bort. Det er udiskutabelt.

_

I dag var vi i begravelse.

Ikke direkte min familie var gått bort, men i veldig nær familierelasjon likevel.

Alle mine nærmeste var der også. Pluss veldig mange flere. Mellom 400-500 var i kirka.
En nydelig seremoni, hvor mye fint ble hentet frem, vakker musikk, og rørende stemning.

Da 4 av pårørendefamilien fremførte en nydelig sang og musikk, da satt jeg veldig rørt og beveget. Så klart de kan musikk, jeg har jo bevitnet dette mange ganger før, men dette var helt spesielt likevel. Vakkert.
Og etterpå klødde jeg etter å klappe. Men sånt gjør man jo ikke i en begravelse så klart.

Minnesamværet etterpå var også folkerikt, med sikkert minst 200 mennesker samlet. God mat, gode kaker (jeg hadde bakt selv også), fine minneord fra mange, musikk og sang, og god prat.

Jeg har denne siste halvannen uken etter dette forferdelige skjedde, reflektert en del. Reflektert over hvor brått og brutalt livet kan snu. Ingen har noen garanti for hvor langt livet blir. Ingen har noen garanti for hvilken helse man vil ha de årene man har på kloden. Ingen vet hva som vil skje i morgen. Ingen kjenner morgendagen.

Derfor er det så viktig å leve i nuet. Nyte det man har akkurat nå, i dette sekund. Gjøre valg nå, istedet for å utsette det frem i tid. 

Jeg har selv lært en lekse der.

Det er så lett å utsette ting. Enten det er noe man drømmer om, noe man har lyst å gjøre, eller rett og slett noen man har lyst å ringe til, bare for å nevne noe hverdagslig. Ikke utsett sånne ting. For vi kjenner ikke morgendagen.

Jeg selv var flink å utsette mye. Spesielt da jeg begynte å bli syk. Jeg var jo for sliten hele tiden. orket ikke akkurat da. Jeg tenkte jeg kunne gjøre de tingene senere, når jeg følte meg bedre.
Men så ble jeg aldri bedre. Jeg ble bare dårligere.

Og nettopp derfor besluttet jeg omtrent på denne tiden i fjor, at jeg skulle gjøre noe jeg alltid har drømt om, mens jeg enda hadde sånn noenlunde mulighet til å gjøre det.
Det var da jeg bestilte USA turen som jeg og barna mine var på i sommer.

Ok, så kanskje ble det litt vel slitsomt, og så drar jeg kanskje enda på etterdønningene i helsen. Men det var så utrolig verdt det.

Og da dette brå og dramatiske dødsfallet skjedde for halvannen uke siden, da fikk jeg bekreftet den viktigheten av å ikke utsette ting. Men heller gjøre tingene her og nå, mens man enda kan.
En viktig lærdom.

Nå kan jeg si at vedkommende nok ikke var av sorten som utsatte ting. Han levde i nuet, var mitt inntrykk. Og det er jeg veldig glad for, og imponert over. Det skal jeg også gjøre. Det besluttet jeg for et år siden allerede. Livet, det har jeg her og nå, det kan ikke utsettes, eller forlenges på bestilling. Jeg må leve det nå, mens jeg har det, så langt det går. Og selvsagt ta hensyn til helsen også, så langt det er mulig.
Men å sitte her og visne bort, det kommer ikke på tale.

Dette bildet tok jeg i går:

Jeg dro inn på gravlunden og stelte mine foreldres grav. Det var en baktanke med det, ikke bare siden det er jul snart, men også siden den er en av nabogravene til den begravelsen vi var i, i dag.

Så nå på et lite område, hviler 4 mennesker som jeg og mine har vært glad i og beundret.

Det er tid for refleksjon!
Og å hente frem gode minner ♥

En fredfull og god helg ønskes alle dere som leser her ♥

 

 

#refleksjon #begravelse #livogdød #minner #familie 
 

LYKKE

Det er mye lykke i livet mitt.

Selv om jeg av og til klager og forteller om rot, om vondter, og andre ting som ikke er av det mest positive.

Jeg har av og til litt leie perioder, og da spesielt på vinterstid, hvor det leie og negative kommer mer frem, hvor jeg ser liten lysning i horisonten, og hvor det er vanskelig å fremheve det som er positivt.
Det er nok vinterdepresjonen som da får makten over meg. Og den er vanskelig å slippe unna. Stort sett klarer jeg å tvinge det positive frem, men av og til går det bare ikke.

Nå når lysere tider har ankommet, og dagene er lengre, så er det lettere å hente frem de positive tankene, og å se alt det flotte og positive som er i livet mitt. Og det er jo da jeg ser lykken ♥

Jeg ser lykke i så mye.
En av de største lykkene er mine to barn ♥ De er lyspunkter året rundt, og jeg elsker dem over alt på jord ♥
Jeg har også lykke i å eie min egen bolig, jeg har tak over hodet, og et lunt hjem jeg trives i ♥
Jeg har en bil av nyere dato, som frakter meg dit jeg trenger det, når jeg trenger det. Og mine to barn kan overta rattet ved behov.
Jeg har ikke så veldig stor familie. Men den lille familien jeg har, er jeg veldig glad i, og jeg vet det er gjensidig. Foruten mine to barn, har jeg en bror med kone og 3 barn, som står mitt hjerte nært ♥
Jeg har også funnet lykken i kjærligheten. Det hadde jeg faktisk ingen forhåpninger om at noen sinne ville skje. Men så møtte jeg Pål ♥
Og han har 3 barn, som jeg sakte men sikkert blir kjent med. Og det er også en stor lykke ♥

En vennekrets har jeg også ♥ Gode venner kan snu en dag fra grå til fargerik på et øyeblikk. Og jeg har venner jeg kan stole på, og som jeg har det kjekt sammen med, på alle kanter 🙂 Jeg har også gode venner på nett, gjennom Facebook og blogg.
I tillegg til mange små ting, som til sammen blir store ting, så har jeg også en alder jeg er stolt av, og som gjør meg lykkelig. Til sommeren fyller jeg nemlig 50. Og det er en lykke at jeg har overlevd så lenge. Jeg synes det er helt fantastisk 😀 Det er nemlig ingen selvfølge å komme så langt i livet. Så for meg er det en stor lykke å nå så langt i alder ♥

Så egentlig, når jeg tenker gjennom alt sammen, så burde jeg nesten sprenges av lykke, for jeg har så mye godt i livet mitt ♥
Jeg føler meg virkelig heldig og rik. Det kan nesten ikke beskrives.
Så de dagene som kaster skygge over all lykken, de kan komme når som helst, men heldigvis vet jeg at de går over, de dagene der. Og lykken smiler atter til meg uten forbehold ♥

 

  #lykke #glede #livet