20+ ELLER 50+?

Så er jeg endelig våken, og har sminket meg og alt, og klar for dagen 🙂

Det ble sent i seng i går kveld, eller rettere sagt i natt. Men det klarer man jo når man er 20+ 😉

Jeg har jo vært 20+ i 30 år da, så har jo god erfaring med det 😉 Nå har jeg jo faktisk også blitt 50+ 😉 Vet ikke helt hva som høres best ut jeg? Men jeg er jo faktisk veldig stolt over å ha kommet så langt i alder uten å bukke under lenge før tiden. Jeg er stolt over all livserfaringen jeg har fått. Jeg er stolt over all kunnskapen jeg har fått, over alle vennene jeg har fått. Stolt over barna mine som har vokst til og blitt flotte, gode og empatiske mennesker. Jeg er stolt over at jeg klarer å holde hus og hjem til tross for alvorlig sykdom. Og jeg er stolt over at selv om livet til tider har vært et slit i løpet av disse 50+ årene, så har jeg beholdt smilet og det gode humøret mitt. Jeg føler meg trygg på meg selv, og er ikke redd for å kaste meg ut i ukjente ting. Så 50+ år har gjort meg sterk og glad. Jeg er stolt over å være 50+. Det er i alle fall ingen krisefølelse ute og går. Jeg har hele roen 🙂

Det som ble utfordringen da jeg ble 50 var at jeg måtte lære meg å leve på en litt annen måte. Jeg måtte lære meg å ta hensyn til meg selv.

Jeg har jo visst dette lenge så klart. Men det er vanskelig å gjennomføre når man hele tiden har satt andre foran seg selv. Men som 50 åring grep noen tak i meg for at jeg skulle forstå hvor viktig det var å sette meg selv først, og samtidig vite at jeg var god nok, akkurat like god som alle andre. Så da er det vel det som skal være en modningsprosess for meg i mine 50+ år. Det å bli bevisst på at jeg må ta mye mer hensyn til meg selv nå enn jeg har gjort tidligere, og å forstå at jeg er god nok.

Vi er jo tilpasningsdyktige vi mennesker, så jeg klarer nok å lære det etterhvert, men det er uvant, en litt kronglete prosess. Når jeg nå har blitt 51, så kjenner jeg den følelsen, jeg har faktisk lært noe i året som har gått. Jeg har lært at mitt eget liv og helse faktisk også er viktig, ikke bare alle andres. Jeg har lært at jeg skal ta i mot hjelp og ikke være så stolt og sta. Men akkurat den der er fortsatt litt vanskelig da. Jeg skal lære meg å også spørre om hjelp. Og jeg øver meg på Pål, og litt på ungene mine.

For det er jo sånn at hvordan skal jeg klare å være god mot andre hvis jeg ikke har det godt selv? Og jeg er selv ansvarlig for meg. Jeg er voksen. Jeg er ikke et barn.

Så joda, jeg er stolt over å være 50+. Det skal bli gode år det fremover 🙂

Dette bildet tok Pål av meg i går kveld da jeg satt og svarte på gratulasjoner på Facebook. Det ser ut som jeg koser meg. Og det var veldig hyggelig.
154 gratulasjoner ble det, så det var en hektisk stund da jeg satt og besvarte alle dem, men koselig også. Jeg synes det er hyggelig å kunne gi hver og en et lite vink om at jeg har sett hilsenen og setter pris på den.

Det var en virkelig god dag i går. Jeg koste meg masse ♥

I dag skal jeg bake, og gjøre klar til selskap og mer feiring i morgen. Og så har jeg tenkt å lese litt blogg i dag også. For det ble det ikke mye tid til i går 🙂 Jeg skal også forsøke å svare alle kommentarer nå i løpet av helgen, ligger litt bakpå med det akkurat i skrivende stund. Men bedre sent enn aldri.

Så ønsker jeg dere alle en kjempefin lørdag. Her skinner solen. Håper den gjør det hos deg også ♥

BOMGRUPPEKRIG

Det skjer stadig noe interessant i bommotstandsmiljøet.

Blant annet krig og krangel mellom de forskjellige bommotstandsgruppene.

Selv har jeg ligget litt lavt i terrenget i det siste, og ikke vært med på demonstrasjoner eller noe. Dette fordi jeg har slitt med så mye annet med helsen og alt.

Men nå begynner jeg faktisk å bli ganske så provosert. For det har seg jo sånn at når det er noe man brenner for, og det finnes flere grupper i kategorien på Facebook, så blir man gjerne medlem i disse gruppene. Jeg har ikke valgt å være medlem i så mange av disse bomgruppene, selv om jeg har engasjert meg ganske mye. Jeg ble blant annet intervjuet på TV. Og sånt orker man ikke om man ikke virkelig brenner for en sak. Mine medlemsskap var i den største av disse gruppene, og en annen gruppe de knyttet seg til. Dette fordi det her ble arrangert aksjoner blant annet.

Nå den siste tiden har det dukket opp en ny gruppe. Den var hemmelig til å begynne med, men det skulle bare være i startfasen. Nå er ikke gruppen hemmelig lenger. Så jeg kan ikke fatte hvorfor den omtales som en hemmelig gruppe når den ikke er hemmelig? Er mye rart man ikke skal forstå. Men er jo sikkert greit å omtale den som hemmelig, siden alle da vet hvilken gruppe man snakker om, ikke sant? 😉

Jeg meldte meg inn i den nye gruppen mens den var hemmelig. Dette fordi jeg fikk kjennskap til den via en venn som var venn med en av administratorene. Gruppen er en utbrytergruppe fra den største bomgruppen her på Sør-Vestlandet.

Og så ble ting endret i den hemmelige gruppen som jeg forsto at planen var, og den var ikke hemmelig lenger. Og da skjer det plutselig interessante ting.
Den største bomgruppen, som var den første jeg meldte meg inn i, føler seg forulempet, og mener at den hemmelige gruppen har en dårlig agenda. Agendaen i den nye gruppen er å ha mer aksjoner, mens den store gruppen har trappet litt ned på det, og har mer et politisk fokus. Noe som irriterte meg grønn i utgangspunktet. Fordi politikk er en ting, men jeg tror ikke man løser denne saken med politikk. Det er nok krangel i de politiske kretser. Her snakker vi jo tross alt om en sak som berører mennesker fra alle politiske kretser. Dermed burde man holde seg til sak, og ikke blande politikk inn i dette. Dette er folket….og folket ønsker ikke bom!

Så skjedde følgende: Den store bomgruppen besluttet å ekskludere medlemmer som var medlem i begge gruppene, for de ønsket ikke å bli forbundet med utbrytergruppen, den hemmelige vet du.
Og vips, så er jeg kastet ut fra den store gruppen.

Og det er da jeg blir så himmla provosert. For jeg har jo faktisk lagt store deler av sjela mi i den store gruppen. Jeg har vært et aktivt medlem. Jeg har møtt opp på over halvparten av demonstrasjonene. I allslags vær. Jeg har hatt med plakater, og ropt og vært med. Til tross for helsa. Til tross for at jeg noen ganger ble sengeliggende etterpå. Fordi saken er viktig for meg og mine.

En gang, det var nok siste gangen jeg gjorde noe i den gruppen, skrev jeg et innlegg som kritiserte at så få engasjerte seg. Jeg fikk MYE pes på det. Reaksjonene var sterke, og mange følte seg truffet. Jeg vet at det ble lagt merke til av dem høyere opp i gruppens hierarki. Og jeg fikk et lite navnløst stikk i et annet innlegg av gruppens leder. Men for å være helt ærlig, så gikk det ikke innpå meg bittelitt engang. For reaksjonene på mitt innlegg viste at mange hadde dårlig samvittighet, og det var bekreftelse nok for meg.

Uansett var hele den saken en bekreftelse for meg at ting nå skulle dysses ned, man skulle ikke engasjere seg i aksjoner, aksjoner ble mangelvare, og jeg følte ting holdt på å dø ut.

Og så kommer den nye gruppa, med intensjoner om å ha flere markeringer og demonstrasjoner. Og da melder jeg meg jo så klart inn der. Selv om jeg sliter med å være med på ting nå for tiden. Det kan jo endre seg senere.

Og så er da takken fra den store gruppen å kaste meg ut. Det er takken for at jeg har stilt opp i tide og utide, og vært lojal mot saken og et aktivt medlem. Ikke bare ble jeg kastet ut, jeg ble også blokkert.

Noe så barnslig. Det er jo på et lavt fjortis-nivå dette her jo. Jeg skjønner ikke at såkalt voksne folk holder på sånt? Det er vel en personlig sak hvilke grupper man vil være i på Facebook.

Jeg som er glad i foto, er jo også med i flere fotogrupper. Skulle de begynne å blokkere meg bare fordi jeg melder meg inn i en “konkurrerende” fotogruppe? Hvor er fornuften i det?

Og når det jo gjelder bom, så handler det jo om en sak. En felles sak, et felles mål. Så hvorfor skal man ikke kunne være medlem i flere grupper og jobbe mot samme mål?

Er det rart det er krig i verden?!

I går var det demonstrasjon på Klepp. Der skulle kommunestyret stemme for eller imot bompenger. De har tidligere vært for, i går gjorde de retrett, og stemte mot. Se det, det nytter å demonstrere og vise motstand.
Og det var etter dette at skittkastingen begynte, da ordføreren i dette møtet fortalte at hun og familien var blitt utsatt for hets for et halvt år siden, pga sin bomstøtte. Og så er det her hvor den store bomgruppen legger skylden på den nye bomgruppen nå, som bare er sånn ca 3 uker gammel. Hvor er logikken?

Saken er nok heller at det er en eller to personer som har skyld i hetsen, men det er viktig å skjære alle over samme kam ikke sant? Siden en person velger å være stygg med en annen person, så skal alle sammen få skylda? Mhm….det er visst sånn det fungerer.

Det er nå engang sånn også, at politikere må tåle mye, fordi de banker gjennom sine meninger og saker som ikke alltid er av det populære slaget. Men å ty til vold og annet stygt mot dem er jo ikke riktig uansett. Det er ikke voksent gjort på noen måte. Jeg vet ikke engang om det er sant det ordføreren beretter. Men en ting som er sant, er at politikere har en tendens til å love og lyve i samme setning. Noe som er veldig leit, og ganske utbredt. De har til og med lov til det. Det er det grusomste. Så jeg føler vi er satt tilbake til middelalderen eller noe sånt, både når det gjelder takt og tone og pengeinnkreving.

Og nå også i bomaksjonsmiljøet!

Jeg vet ikke riktig om jeg skal bruke så mye mer energi på bomsaken, i alle fall ikke nå når det har kommet en splitt og hersk mentalitet inn i det hele. Jeg er redd for å gå på en ordentlig smell som forverrer helsa mi. Jeg har lyst at vi alle skal jobbe mot et felles mål, i fred og fordragelighet. Det er ønskedrømmen. Men jeg klarer ikke helt å holde meg unna, fordi saken er så viktig, ikke bare for meg, men for mange mange andre også. Så jeg får se hva jeg bestemmer meg for.

Akkurat nå er jeg mer eller mindre sengeliggende med forkjølelse også. Har en hals som er hoven og sår, og en stemme som såvidt klarer å karre seg ut. Så jeg forholder meg til skriving i dag, så sparer jeg stemmebåndet til en annen gang 🙂

Ha en fin dag ♥

 

HAR PÅSKEN GÅTT UT PÅ DATO?

Påsken er en fin tid, spesielt når været er godt, og man kan tilbringe mange timer utendørs, enten det er i byen, på landet eller på fjellet. Det er ekstra godt med flere sammenhengende fridager, litt over en uke for noen, litt mindre enn en uke for andre.

Vi pynter i gult, med egg, kyllinger og påskeharer. Det er vår, og til og med naturen har begynt å pynte. Vi hamstrer påskeservietter, påskegodt, lammekjøtt, kvikklunsj, appelsiner og diverse annet som så klart hører påsken til ♥

Denne dekorasjonen har jeg laget selv, og pynter stua mi hver påske, så sant jeg er hjemme.

Man sender gjerne hilsener til folk, som jeg har laget her av dekorasjonen f.eks. Og nå om dagen går vel hilsenene gjennom Messenger eller Facebook, eller på blogg 🙂

Men hvor i alle dager har det blitt av det religiøse budskapet?
Her i Norge er det ikke mye av det i alle fall. Det er mye mer utbredt i utlandet føler jeg. Her i Norge lurer jeg på om folk egentlig vet hvorfor vi feirer påsken?

I julen er det mange som pynter med julekrybber og engler og diverse sånne ting som har med Jesu fødsel å gjøre. I tillegg til nissene da. Jesus fikk sikkert aldri møte en julenisse, men den er en tradisjon den også.

Joda, det er nok mange som vet hvorfor vi feirer påske, men hvorfor pynter vi ikke deretter, som vi gjør i julen? Det var jo engler da også. Og korset var jo sterkt innblandet. Tornekronen var der jo.
Kanskje det blir for sterk kost her i lille Norge? Istedet har vi myknet opp budskapet litt, og pynter med egg og kyllinger, som signaliserer nytt liv, en ny begynnelse. Og den tanken er fin synes jeg ♥ Men det er likevel rart at påsken som har gitt oss så mange gode fridager, overhodet ikke blit viet det egentlige religiøse budskapet i de tusen hjem?
Påskeharen har julenissens rolle. Nissen har fått ferie, og påskeharen stepper inn.

Jeg fant dette bildet hos en venn på Facebook, og budskapet er jammen et paradoks. Alt handler nå om ferie, god mat, godterier, og alt sammen i overflod. Mens det religiøse budskapet så og si er helt borte.

Jeg kritiserer det ikke. Vi trenger disse ekstra hellige fridagene. For min del handler det om tid med familien og dem jeg er glad i. Jeg jobber jo ikke, men mine barn er jo travelt opptatt, kjæresten min og hans barn er jo travelt opptatt, og alle andre jeg kjenner er jo travle mennesker i hverdagen. Så det å få en etterlengtet påskeferie, handler jo om at jeg får mer tid sammen med mine, og da blir det ferie for meg også ♥

Jeg streifer innom påskebudskapet i tankene, og av og til på nyhetene. Men jeg er ikke personlig kristen, og savner ikke sånn religiøs feiring som de gjør i enkelte andre land.

Jeg er derimot takknemlig for at dette budskapet har blitt viktig, så viktig at vi må holde butikkene stengt. Så viktig at vi har fått en god og etterlengtet ferie. Så viktig at det som er viktig for meg får prioritet, nemlig tid sammen med dem jeg er glad i.
Det er påsken for meg. Tid sammen med dem jeg er glad i ♥ Et lavt tempo ♥ Null stress ♥

Jeg tenker at påsken ikke har gått ut på dato, men den har endret karakter, den har blitt “moderne”, og vi står fritt til å markere den som det passer best for oss selv.
Jeg elsker påsken, den er gull for meg, selv om det egentlige budskapet er relativt spektakulært.

Hva tenker du om disse tingene?
Er budskapet eller ferien viktigst for deg?
Pynter du til påske? Hva pynter du med?

Påskebudskapet har kanskje forsvunnet litt ut i periferien, men har påsken gått ut på dato?

 

#påske #påskepynt #påskegodterier #påskebudskap #utgåttpådato

TURGLEDEN GJORT OM TIL FRYKT

God morgen.

Da jeg sto opp for en stund siden, var tanken at jeg skulle gå dagens tur over fjellet som jeg ofte gjør. Og så skulle jeg handle litt på hjemveien.

Den tanken var før jeg hadde fått med meg nyhetene.

På nyhetene står det at en ung kvinne ble overfalt og truet med kniv i går ettermiddag. I det området jeg av og til går tur i. I det området jeg hadde planlagt å gå tur i dag.

Helt plutselig siger det på en frykt som jeg ikke har kjent tidligere. Jeg har jo følt at det er trygt å bevege seg i disse områdene. Men plutselig blir storbyenes farer litt for nære til her hvor jeg bor.

En annen tanke jeg hadde før jeg fikk med meg denne nyheten, var at kanskje jeg skulle legge meg nedpå en stund til før jeg står helt opp. Kroppen føltes i utgangspunktet litt skjelvende og rar. Som den ofte gjør på mandagen.
Plutselig våknet jeg helt opp når nyheten poppet opp, og tanken om at jeg kunne få litt mer hvile i senga forsvant, mens behovet for å legge seg igjen økte på, av helt andre grunner. For der er det trygt og godt.

Artikkelen om overfallet kan du les ved å klikke på bildet under. Bildet er hentet fra artikkelen: https://www.nrk.no/rogaland/ung-kvinne-overfallen-med-kniv-i-sandnes-1.14424928

Nå skal jeg ikke la dette ta overhånd. Virkelig ikke. Men man blir jo litt tankefull. Det man forbinder med trygt og godt, blir plutselig til noe helt annet. Plutselig må jeg være ekstra på vakt på turene mine, for det lurer farer over alt. Galne mennesker med ondt i sinne. Jeg som sliter med å holde meg på bena, og må være på vakt hvor jeg setter føttene mine, må nå også være ekstra på vakt til omgivelsene.

På den samme tur-ruta var det et ran for noen år siden. En galning med kniv (mener jeg å huske), ringte på døren til et hus jeg ofte går forbi, og truet vedkommende som lukket opp. Også da ble jeg oppriktig bekymret. Og siden det liker jeg ikke å lukke opp døra uten at jeg på forhånd vet hvem som står utenfor. Jeg lukker som regel opp, for jeg kan kikke litt ut av et vindu ved døren. Men om kveldene er dette nesten blitt en umulighet for meg. I alle fall hvis jeg er alene hjemme.

Det er en trist utvikling at vi skal bli fanger i våre egne hjem, og nesten ikke tørre å åpne døren en gang. Men sånn blir det jo når noen få bryter loven og gjør uetiske ting, skremmer opp andre, og forgriper seg på forskjellige måter.
Jeg liker det ikke.

Så nå sitter jeg her og funderer litt. Er det trygt å gå tur i dag?
Antakelig er det trygt. Vedkommende som overfalt hun damen i går, er nok ikke fremme i dagens lys i dag. Han er jo ettersøkt, og bør for sitt eget beste ligge lavt i terrenget. Selv håper jeg virkelig at han blir tatt og fengslet i dag. Få ham bort.
Men hva kan dette trigge i andre?
Kan noen føle seg fristet til å gjenta handlingen? Siden han fikk det til, hvorfor kan ikke andre få det til?
Nå klarte jo hun dama å slåss seg ut av overfallet. Men ville jeg ha klart det?
Jeg aner jo ikke hvordan jeg ville reagert om noe sånt skjedde. Jeg vet bare at jeg ikke er sterk nok, og ikke reagerer fort nok sånn som helsa har ødelagt meg. Samtidig får man uante krefter i situasjoner hvor det virkelig gjelder og hvor frykten slår til.

Det er nok greit å tenke gjennom disse tingene, og være litt mer på vakt. Men jeg skal forsøke å ikke la dette skremme meg så mye som det gjorde for noen år siden. Jeg kan virkelig ikke bli frarøvet turene mine. De er enormt viktige for meg. De er jo halve livet, omtrent. Det er jo turene mine som faktisk holder hodet over vannet, praktisk talt. Så nei, denne frykten må uansett ikke få plass i meg. Dette må overvinnes.

Så det blir tur i dag. Men det blir en annen rute enn den jeg først planla 🙂

 

#ran #overfall #kriminalitet #frykt #redsel #tur

JEG HAR TESTET TOPPLISTEN

Hva skal til for å havne på topplisten, uten å vise frem kropp, fortelle om klær og make up, og ha iøynefallende overskrifter?

For min del handler det om å pøse på med mange innlegg i løpet av dagen. Noe som i grunnen ikke er vanskelig, men jeg føler meg rimelig masete. Jeg føler at jeg spammer. Og jeg tenker at så interessant kan det jo ikke være, alt jeg finner på å skrive om. Men så er det vel noe med det, at publikum har forskjellige interesser. Noen liker å lese om en ting, mens andre liker å lese om noe annet. Så da kan jo flere innlegg om dagen faktisk skape litt variasjon. Så den saken er jo grei.

Men så er det jo det da, at for at jeg skal havne på topplisten, så må jeg ha minimum 4 innlegg om dagen, det har jeg nå testet ut. Og av og til er det en smule travelt. Jeg har jo andre interesser også, utenom bloggen. Og noen av disse forteller jeg jo om i bloggen også. Og om jeg skal sitte og blogge hele dagen, så får jeg ikke utført de andre interessene mine, og da vil jeg jo ha nokså lite å skrive om 😉

Så da må jeg legge fra meg gleden over å være på topplisten, og heller ha litt mindre antall innlegg pr. dag. Kanskje blir det litt variabelt. Kanskje vil jeg ha mye å fortelle om en dag, mens andre dager vil jeg veldig lite å fortelle om. Og sånn er det kanskje for de fleste egentlig?
Jeg elsker jo å lese blogg også. Og nå når jeg har testet ut dette her litt, så fant jeg ut at dagen min blir preget på følgende måte: Stå opp om morgenen, kikke innom bloggen, og topplisten. Skrive et innlegg, lese andres innlegg, kommentere litt om helsa tilråder det. Så går jeg tur. Og når jeg er tilbake blir det nytt innlegg, så lese litt og kommentere hos andre, så hvile. Etter hvilen blir det nytt innlegg. Og så lese litt hos andre. Kanskje få gjort noe fornuftig også, men nå er energien borte, så da blir det hvile istedet….. Og så fortsetter det sånn  til jeg legger meg.

Og sånn kan jeg jo ikke ha det, dessverre. På de dårlige dagene, har det blitt mindre skriving, og da havnet jeg ut av topplisten. Jeg må ha minimum 4 innlegg til dagen for å holde meg blant de fine på listen. Og da føler jeg at jeg trenger meg på, og maser. Så får jeg en dårlig følelse inni meg.

Jeg må si jeg er imponert over dere som jobber, som har aktiviteter i fritiden, og som også samtidig klarer å legge ut mange innlegg til dagen ♥ Og i tillegg går dere innom og leser andre blogger.
Har dere fått flere timer i døgnet utlevert eller?

Selv står jeg opp om morgenen med bare et kvart ladet batteri. Det skal vare hele dagen, og det sier seg selv at det går ikke.

Men, jeg har fått testet ut topplisten, og det var gøy 🙂 Det skal være gode minner hos meg, hver gang jeg tilfeldigvis vil havne der 🙂

Nå i kveld kommer ungene mine til meg, og de skal være her i 3 uker. Da vil det nok bli litt mindre skriving og lesing på meg, for da verdsetter jeg tiden med dem, og vil være tilstede for dem. Men jeg er garantert innom en eller flere ganger hver dag likevel. Både for å lese, og skrive 🙂

Tusen takk til dere som har vært innom og lest, og som forhåpentlig fortsetter med det. Dere har gitt meg fine opplevelser på topplisten. Noe jeg har satt veldig pris på 🙂 Jeg forsvinner ikke, jeg blir nok bare periodisk roligere.

Artig å teste ut dette, så nå vet jeg hva som skal til for min del 🙂

Ha en strålende flott dag ♥

#test #topplisten #følgere #blogg

KOMPLIMENTER

Det å få komplimenter er en gullgod følelse. Det kan få oss til å føle oss varme og gode, og verdsatte.

Men mange har litt problemer med å motta komplimenter også. Det er litt sånn at man ikke alltid helt vet hva man skal svare. Det kommer kanskje litt brått på.

Det er jo også mange ting man kan få komplimenter for, og litt forskjell på hva man liker best å få komplimenter for.

For noen er det viktig og utgjør mye å få komplimenter for utseendet. Noen liker best å få komplimenter for noe de har gjort. På jobben kanskje, eller i fritidssammenheng.

Å gi komplimenter er også en fin ting. Det kan man også føle seg godt med. Det å vite at man har gledet noen 🙂

I vår travle hverdag er det kanskje fort gjort å glemme å gi komplimenter, men tenk litt over det, det skal ikke så mye til.
Jeg innrømmer at jeg ikke alltid er så superflink til det selv. Men jeg har blitt nokså god til å motta komplimenter, synes jeg. Selv om noen ganger vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Man blir liksom litt stum og forlegen.
Jeg tror det er en treningssak begge deler, både å gi og å motta komplimenter. Men absolutt noe som er fint å trene seg på 😉


Så lurer jeg på om du kan svare på dette spørsmålet: Hva er det beste komplimentet du noen gang har fått?

Hva liker du best å få komplimenter for?

Er du flink til å gi komplimenter selv?

 

#komplimenter #glede

START DAGEN MED ET SMIL

Det er noe med et smil, det gir lykke. Helt umerkelig. Om noen smlier til deg, så kjenner du en god følelse inni deg. En lykkefølelse. Kanskje kan akkurat dette smilet hjelpe til å gjøre dagen bedre, hvis man kanskje ikke hadde det beste utgangspunktet.

Men har du kjent på den gode følelsen når du selv smiler?
Når man smiler, får man en avslappet følelse både i ansiktet og i kroppen. Det er en herlig følelse.

For mange år siden leste jeg at å starte dagen med å smile og å bli møtt med et smil, gjorde dagen bedre enn den ellers ville blitt.

Det er lettere sagt enn gjort når man bor alene, eller står opp til andre tider enn de andre i huset gjør.

Men da begynte jeg å gjøre noe som faktisk har vært ganske genialt for meg. Hver dag når jeg går på badet om morgenen, smiler jeg til hun trøtte dama jeg møter i speilet. Og tenk, hun smiler tilbake, selv om hun ser virkelig trøtt ut.
Og tro det eller ei, men det gir faktisk en oppløftende følelse.
Det tok litt tid å bli vant med det, og noen ganger glemte jeg det. Men da jeg begynte jeg å tenke etter litt. For de dagene jeg hadde glemt det, det ble ikke noen spesielt gode dager, mens de dagene jeg faktisk gjorde det, der ble dagene litt lysere og lettere å komme seg gjennom. Og så opplevde jeg at jeg smilte mer gjennom dagen også. Og det er jo heller ikke feil.

Så min filosofi er at et smil redder dagen. Det er noe jeg er avhengig av.

Og smiler man mye, blir dagene gode 🙂

Så hvordan er det med deg, smiler du mye?
Kjenner du den gode følelsen når du smiler, eller når noen smiler til deg?

Det skal ikke så mye til for å få godfølelsen, og det er helt gratis ♥

 

#smil #godfølelse #glede

FOTBALLFRELST

Det var en tid, da jeg var liten, at fotball var stort, spesielt om lørdagen. Da var det mange som benket seg rundt TV’en for å se tippekampen og sånne ting.

Hjemme hos meg var det sjelden. Men jeg husker at onkelen min likte å se det, når vi var hos ham eller han hos oss. Og å levere inn tippekupongen var en selvfølge, selv for dem som ikke fulgte med på kampene.

Hverken jeg eller broren min ble noen gang fotballfrelste. Ingen av oss spilte lokalfotball, og ingen av oss fulgte fotball på TV. Men mange andre av våre jevnaldrende gjorde det.

Min bror er 5 år yngre enn meg, og jeg husker godt da jeg akkurat hadde fått meg kjæreste (som heller ikke var fotballfrelst), at jeg kom hjem en dag, og broren min hadde brukket foten og hadde fått gips. Jeg fikk vite at han hadde spilt fotball (noe som sjelden skjedde), og det hadde gått galt. Han hadde rett og slett fått en sportsskade. Og han ble ikke noe fotballfrelst etter denne episoden.


Jeg har vært på en eneste fotballkamp i mitt liv. Og når jeg først bestemte meg for det, gikk jeg all in. Da var det ikke noen lokalkamp. Nei, da var det en treningskamp faktisk, mellom Vålerenga og Real Madrid.

Det har seg nemlig sånn at begge mine barn er interessert i fotball. Og laget deres er Real Madrid. Hvordan det gikk til at de fikk den interessen, det har jeg ingen anelse om. Men som oppofrende mamma, så må jeg jo gjøre en liten innsats når det gjelder å vise interesse for det de er interessert i. Så den ene kampen, den var en bursdagsgave til min sønns 19 årsdag. Da hadde jeg lyst at vi skulle gjøre noe sammen, så da fikk jeg tak i billetter til den kampen, og så dro vi til Oslo og hadde noen dager der.


Her er vi mens vi venter på at kampen skal begynne 🙂 Dette var i 2015.

Og faktisk, med kun å ha begrenset kunnskap om en fotballkamp, så ble det faktisk rimelig spennende. Det var så utrolig lett å la seg rive med av folkemassene og stemningen på stadion. Det var faktisk gøy 😀
Og så hjalp det jo litt at noen av spillerne var rimelig verdensberømte og flotte 😀

Men….
Jeg ble ikke bitt av fotballbasillen, jeg ble ikke fotballfrelst, til tross for at dette var ganske kjekt 🙂

Nå flere år senere, har jeg begynt å lese en bok. En biografi om Zlatan Ibrahimovic.

Jeg kjøpte boken på tilbud for en tid tilbake, og jeg kjøpte den fordi den hadde god omtale. Jeg liker å lese litt variert, og det er utrolig lenge siden jeg har lest en biografi.
Jeg kjøpte den ikke fordi jeg er fotballfrelst, for det er jeg jo ikke. Jeg vet knapt hvilke fotballag Zlatan har spilt på, men det spiller ingen rolle. Boken handler om personen, og hans vei til suksess.
Den er skrevet i “jeg” form. Og jeg føler han forteller både på inn- og utpust. I et heseblesende tempo. Men til tross for det er den utrolig lettlest. Og engasjerende. En veldig aktiv type helt fra barnsben av.

Men jeg kjenner at jeg ikke blir noe mer fotballfrelst av den grunn. Interessant er det. Jeg får jo litt mer kunnskap om hvordan fotballverdenen fungerer, i alle fall fra innsiden. Og da blir forutsetningene større til å ha forståelse for sporten og engasjementet blant publikum.

Jeg tror ikke jeg noen gang kommer til å bli fotballfrelst. Når jeg har holdt en lav profil så langt som i 50 år, da tror jeg ikke de neste 50 byr på så store fotballoverraskelser for meg.

Men sånn en gang i blant, sammen med mine barn, så kan det være engasjerende, en stakket stund 🙂

Er du fotballfrelst?
Følger du et lag eller flere?
Forstår du engasjementet?

 

#fotball #fotballfrelst #sport #engasjement #glede

MYNDIG

Om mindre enn en måned er en periode i livet mitt over. For da fyller minstebarnet mitt 18, og blir myndig.

Plutselig vil jeg da stå der, og ikke ha noen jeg må svare for, ikke noen jeg må følge hit og dit fordi det kreves en myndig. Plutselig skal hun stå på egne ben, og jeg blir “tilsidesatt”.

Dette er en rar følelse, og vil sikkert ikke gå opp for meg før den dagen kommer, om mindre enn en måned.

Jeg må innrømme at jeg tenker litt på det for tiden. Det er litt stort, og skummelt på samme tid.

Folk pleier å si: det er nå jeg føler meg gammel når ungene har blitt voksne. Men jeg har ikke den følelsen. Eller joda, av og til, men det er mest for humoren sin del. Det er helsa mi som gjør at jeg av og til føler meg gammel, i kroppen.
Det at barna vokser, det skjer jo gradvis, så jeg tror ikke at jeg plutselig vil føle meg gammel den dagen hun fyller 18.

Sønnen min er jo forlengst myndig. Han blir 23 til sommeren. Jeg føler meg ikke gammel. Ikke pga det. For jeg tror jo at jeg i mange år fremover enda skal få være en støtte i mine barns liv, en ledestjerne og en de kan komme til når de har lyst eller trenger det.For meg vil de jo uansett alltid være mine to små og vakre barn, jeg vil alltid bekymre meg for dem, og jeg vil alltid ha dem i tankene uansett alder ♥

Noe vil jo bli lettere når begge er blitt myndige. En del av mine forpliktelser som foresatt forsvinner jo som dugg for solen, faktisk over natten.

I det siste har jeg tenkt mye på den tiden da begge var små. Jeg tenker ofte på ting jeg kanskje kunne gjort bedre, eller annerledes. Men egentlig så har jeg jo gjort alt riktig. Det går ikke å være helt perfekt. Det finnes ikke mange av dem, supermenneskene, som får til alt, som har energi til alt, som gjør alt riktig der og da. Man finner sin egen vei, og det er som regel riktig utifra de forutsetningen man har som mennesker.

Jeg sitter gjerne og blar gjennom bilder, og savner barnelatteren, lekegleden, nysgjerrigheten, den barnlige undringen, hengivenheten. Ja, alt. Men hver alder har sin sjarme, og som voksne og selvstendige mennesker har de også et hav av sjarme, og det må jeg nyte nå, nå mens de er unge voksne. De er jo ikke ferdig formet enda. Blir man egentlig noen gang det, ferdig formet? Jeg tror ikke det. Jeg synes faktisk selv at jeg fortsatt formes. Helsen f.eks., er jo et godt eksempel på det. Det å bli kronisk syk, gjør jo at man må lære en annen måte å leve på. Og da formes man jo, og tilpasser seg denne nye måten.

Jeg husker godt da jeg ble myndig. Da ble jeg jeg voksen da 😀 Og da jeg like etter fikk førerkort, ja da fikk jeg “vinger”, og kom meg ut og rundt på alt som var kjekt, på alt som JEG ville. Det var jeg som bestemte over meg.
Men faktisk, når jeg tenker tilbake, jeg bodde jo fortsatt hjemme hos mamma og pappa, og de hadde fortsatt grenser, så lenge jeg bodde under DERES tak. Og det er jeg glad for, den dag i dag. For jeg var jo ikke noe mer voksen dagen etter jeg fylte 18, enn dagen før. Jeg hadde bare fått en ny status, statusen som myndig.

Og sånn er det jo. Man innretter seg jo etter de reglene der hvor man bor og oppholder seg. Men i det store og hele, så er man selv ansvarlig for sine handlinger. Det er det den myndige statusen innebærer.

Selv flyttet jeg hjemmefra som 19 åring. Jeg kunne nesten ikke vente. Det ble for mange voksne mennesker på en plass, hvor jeg hadde laveste rang. Sånn så jeg på det den gangen. Nå ser jeg jo at det var helt naturlig, og ikke noe jeg skulle furte for 😉 Mine barn blir nok boende en stund til. Det virker ikke som de har den følelsen som jeg hadde. Kanskje det er fordi jeg ikke er så gammel? 😉 Hihi…kan jo håpe på det 😀

Jeg regner med at de flytter ut når de føler seg modne for det, etter at de er ferdige med utdannelsen sin (så lenge de studerer her i området da). Sånn har jeg i alle fall valgt å legge til rette for.


Samme hvor myndig man blir, bør man aldri helt slippe den løsslupne lekenheten i seg 🙂

#myndig #voksen #foresatt #leken #ansvar

LYKKEN ER….

Hva legger du i det, i de ordene, “Lykken er…..”?

Lykken er jo så mangt. Det kan være noe bittelite. Det kan være noe enormt stort. Eller det kan være hverdagen. Eller for deg er det kanskje noe helt annet?

For meg er lykken å komme meg ut av sengen om morgenen, og ikke ha behov for å gå tilbake dit før utpå kvelden.
Den lykken har jeg ikke hver dag. Men likevel føler jeg meg lykkelig, til tross 🙂

Lykken for meg er også barna mine, som jeg er umåtelig stolt av. Og jeg har faktisk klart å helt på egenhånd å gi dem et godt hjem. Det er en STOR lykke for meg. Hjertet mitt strømmer over av alt det gode jeg ønsker for dem.

Lykken for meg er at jeg også har kjæreste ♥ En kjærlig god mann, som faktisk takler veldig bra at jeg er syk og har veldig forskjellige slags dager. En som respekterer det, og også tåler de dagene jeg er veldig dårlig. Selv om jeg vet at han sliter veldig da, så klarer han det. Det er en bragd, intet mindre 🙂

Hvor heldig går det an å bli? Jeg synes jeg har vært veldig heldig. Alle gode ting er 3, og jeg har 3 gode ting 😀 Det er lykke det, for meg 😀

I tillegg har jeg lykke i gode venner, i en trofast familie (selv om den er liten etterhvert), i å kunne skrive og blogge, å kunne ha hobbyer som gir mye på forskjellige plan.

Jeg er lykkelig. Sliten lykkelig ♥

Hva er din lykke?

#lykken_er #lykke #tanker #glede #refleksjon