Jeg er en del på facebook. Jeg har jo god tid til det. Og innrømmer at i perioder er jeg ganske hekta også. Men kjenner at etter jeg begynte å bli litt mer trofast blogger, har facebook avtatt litt i “viktighet” for meg. For det er så utrolig kjekt å lese blogg. Å følge med på hva som rører seg blant mine bloggvenner, og ikke minst å skrive noen ord selv 🙂

Bildene er googlet.

På facebook har jeg for tiden 337 venner. Og når jeg ser på det tallet, så lurer jeg på hvordan i alle dager det går an å kjenne så mange mennesker? Men det går jo an. For dette er jo ikke venner jeg nødvendigvis omgås. Men venner jeg har møtt i forskjellige settinger gjennom årene jeg har levd. Mange er “venner”. Dvs. mennesker man vet hvem er fra forskjellige forbindelser. Noen er venner man faktisk har omgang med, og enkelte er “venner” jeg har fått gjennom sosiale medier, men som jeg ikke har møtt. Så det er en fin bukett tilsammen 🙂

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg er et vennlig menneske. Skikkelig flink på sosiale medier, men ikke fullt så flink in real life. For sjenanse er en litt hemmende tilstand.
Men gjennom venneklubben, som jeg jo fant på nettopp facebook, så har jeg klart å øve meg opp til å bli en god del mindre sjenert. For her bare MÅ man. Det nytter ikke å sitte der å kun betrakte. For da blir bare ensomhetsfølelsen forsterket. Så jeg har følt meg litt frem her. Og klarer etterhvert å føle meg trygg nok på meg selv, til å kunne føle meg hjemme og være med i samtaler med både kjente og ukjente. 

En del av mine facebookvenner er nye. Nye for meg altså. Mennesker jeg har møtt i Venneklubb sammenheng. Og så er det jo så kjekt, at når jeg nå har fått så mange nye venner, så opplever jeg jo litt mer. Og da har jeg jo faktisk noe å fortelle. 
Og her kommer bloggen min inn i bildet.
For hadde jeg ikke opplevd noe, hadde jeg hatt lite å skrive om.

Og nå er det ikke sånn at jeg skriver og utleverer alle mine venner.
Nei, det fungerer ikke helt sånn.
Det er nemlig sånn at når jeg nå opplever noe sammen med andre, så har jeg også begynt å komme meg ut på egenhånd å oppleve noe. Og da blir jo motivasjonen for å skrive ytterligere forsterket. Og jeg har plutselig en mening om ting.
Takket være facebook, har jeg faktisk våknet litt 😉
Og blitt litt mer bevisst.

Og det blir det jo skriverier av, av og til 🙂

Dessverre har det også blitt noen negative skriverier. Men de måtte jo til, all den tid jeg også bruker bloggen til noe veldig viktig for meg selv, nemlig å sortere!

Så alt i alt, har både facebook og blogg.no blitt viktige verktøy for meg og min helse.

Men alt med måte selvsagt 😉 For det kan bli for mye facebook. Det kan også bli for mye blogg. Det kommer litt an på hva man legger i det. Jeg føler at jeg har funnet en fin balanse. Jeg surfer meg gjennom facebook et par ganger hver dag, og jeg forsøker også å få lest hos mine favorittbloggere hver dag. Ved noen anledninger, blir det hoppet over, i og med at det samler seg opp litt, og jeg kanskje har vært litt travel. Men jeg forsøker å holde en viss oversikt. Det er viktig i sorteringsprosessen min. En øvelse i å følge med 🙂 Pluss at jeg synes det er kjekt. Kjekt å henge med i denne verdenen som snurrer så fort rundt 😉 

Så for meg fungerer både facebook og blogg.no til hver sine ting. Og jeg er selv veldig fornøyd 😀

#facebook #blogg #sortering #venner #sjenanse #prosess 

Kjære StoreUlf, dette bør ta slutt. Nå har jeg nok en gang vært på besøk hos deg, men du står der like urørlig, dag etter dag.

Du er stødig og trofast der du står, men bortsett fra det, er du en veldig kjedelig kavalér. Det er mulig du blir glad for å få besøk av meg flere ganger i uken. Men det virker ikke sånn. Du står der like støtt og kald. Det er ikke så veldig sjarmerende 😉 Du er ingen god sparringspartner. Du er ikke enkel å diskutere med, eller ha gode samtaler med.

Men samme hvor avvisende du er, så vil jeg nok fortsatt komme på besøk. For hos deg er det fin utsikt over by og land, og også en fin benk hvor jeg kan sitte og reflektere litt over livet, og finne roen i min egen kropp og mitt usikre meg. Jeg kan tenke, og finne løsninger, jeg kan dagdrømme, og planlegge. Og innimellom kommer det flere på besøk, som jeg nikker og hilser på såvidt det er. Du er en populær kar du, StoreUlf 🙂

Men du må ikke innbille deg at jeg er forelsket i deg, eller noe sånt. Jeg liker å stikke innom en tur, for å se til deg, som de gode vennene vi er. Som regel er vi alene. Og jeg kan la tankene vandre i fred og ro. 

Men i dag var det flere som utnyttet det fine været, og det ble ikke noe alenetid. Men tankene vandret like mye avgårde likevel. De fleste som var innom, brukte ikke tid på refleksjon. De knipset sine bilder, og hastet videre. Kan hende det var fordi jeg hadde okkupert den ene av to benker 😉

Men samme hvor stille og kjedelig du er, StoreUlf, så gir det meg en god følelse å være på besøk. Og når jeg er klar og ferdig med besøket, så legger jeg veien nedover igjen, de 15 minuttene det tar å gå hjem til meg selv 🙂

Og om ikke lenge, kanskje i morgen allerede, er jeg på plass igjen, for å nyte utsikten, og la tankene vandre 🙂
Men på søndag, da skal jeg gå en annen plass. Da får du klare deg uten meg 😉

#ro #fred #stillhet #refleksjon #tanker #savn 
 

Jeg tenkte å klage litt i dag 😉 Ikke at jeg egentlig liker å klage så veldig. Men noen ganger, skjer det ting som jeg bare MÅ få ut av systemet.

Når jeg er ute på ærender og har bilen med meg, så er det jo et evig jag etter å finne en brukende parkering. Det er ikke noe stort problem egentlig. Det er masse parkeringsplasser i denne byen. Og på en vanlig hverdag er det mye ledig.

Når jeg parkerer, så pleier jeg alltid å rygge inn i parkeringsluken. Dette fordi jeg da har oversikten, og det er lett å komme seg ut igjen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I går, torsdag, var jeg og Amalie ute og handlet. Vi skulle innom flere plasser, siden vi skal feire bursdagen hennes denne helga. 

En av plassene vi skulle innom, er et senter som heter Maxi. Der har de flere butikker, og vi skulle innom et par av dem. Jeg fant en ledig plass, og kjørte litt forbi, satte bilen i revers, og skulle til å rygge inn. Plutselig kom det en sølvgrå bil, og smatt inn på den plassen jeg drev og skulle rygge inn på! Jeg bråbremste, og kikket sjokkert på opptrinnet. De som satt i bilen, jeg nådde ikke å se alle, skyndte seg ut av bilen, og løp mot inngangsdøren. Mens jeg satt igjen i min bil, og kikket lettere oppgitt og overrasket på det hele. Jeg registrerte at en av personene hadde en rød jakke. Amalie sa at de var 3 stk, og asiatiske.

Bildet er googlet.

Rett bortenfor var det en annen ledig parkering, så jeg kjørte dit, og parkerte. Og innen jeg var ferdig med det, hadde rolige meg, hisset seg opp litt. Sånn utrolig frekkhet er det sjelden jeg ser, og jeg følte meg litt støtt rett og slett. Ikke at det var noen krise, men det var så ufattelig teit å gjøre noe sånt som det den andre bilen gjorde. Å stjele en parkeringsplass.

Jeg, tett fulgt av Amalie, durte inn i senteret, og det eneste jeg hadde for øyet, var å se etter en rød jakke, og svart hår. Da skulle jeg passe på å si at jeg synes de var utrolig frekke.

Vel, jeg fant dem ikke. Senteret er ikke så lite, og de løp jo inn, lenge før jeg hadde nådd å trekke pusten.

Det er sikkert like greit at jeg ikke fant dem. Og når vi kom ut igjen, hadde de kjørt. Men nå, kvelden etter, så kan jeg ikke la være å tenke på hvordan enkelte folk rett og slett blåser i andre. Null respekt! Noe sånt hadde jeg ikke fått meg til å gjøre selv. Jeg ville ha skammet meg noe veldig om jeg hadde gjort det.

Man kan jo selvsagt begynne å lure på om det er opphavet deres som har så liten respekt. At de er opplært til at i snille Norge kan de gjøre som de vil. Jeg vet ikke jeg. Men jeg tror egentlig ikke det er sånn. Jeg tror de hadde det litt travelt, og derfor gjorde de kort prosess. Men frekkheten lenge leve. Det var jo ikke akkurat parkeringsnød der, så de kunne fint ha valgt en annen parkeringslomme.

Jeg sitter her og rister på hodet, fortsatt. Men jeg lærte noe, og det er at jeg har selv fått en god oppdragelse, for noe sånt ville jeg aldri drømt om å gjøre mot andre.

Kanskje jeg er for snill?

Men nå er helgen her, og vi skal feire bursdag. Blogger nok litt om det neste gang 🙂

God helg ♥ 

Nå skal ikke dette innlegget handle om garn eller søm.
Tråden jeg snakker om, handler om kommentarer under et bilde på facebook.

Jeg la nemlig ut dette bildet i en gruppe på facebook, som jeg er medlem av:

Dette var egentlig i utgangspunktet bare et forsøk på å vise meg frem litt der inne. På en måte å si fra at jeg finnes, og at jeg også har noe å bidra med.

Bildet fant jeg fra en annen som la det ut samme dag blant mine venner på facebook. Altså 2. januar. Jeg følte at det bildet sikkert ville få litt oppmerksomhet i den gruppa, og bestemte meg for å legge det ut der. Lite ante jeg, at det ville ta helt av!

Så her sitter jeg, datoen er 4. januar, og om litt skriver vi 5. januar. Og siste sjekk på kommentartråden på det bildet, viser 522 kommentarer. Og det ser ikke ut som at det stopper der.

Jeg har falt av lasset for lenge siden, og mistet tråden helt. Men følger med på antallet kommentarer. Og blir ganske svimmel.
Hva historien handler om, er jeg i grunnen ganske usikker på. Den er veldig variabel, og litt stammende. Men helt tydelig veldig populær 😀

Morsomt i grunnen, og sikkert irriterende for noen også. Og i alle fall er den for enkelte, ganske vanedannende. For det er mange av de samme som kommenterer….og kommenterer 🙂 Veldig hyggelig det, synes jeg 😀

Jammen godt at jeg kunne gjøre noe for dem som liker en god historie 🙂 Hva er vel bedre enn å skape historien selv? 😉

#facebook #bilde #historie #fortelling #fantasi #mennesker #aktivitet

Jeg sitter her med lett feber og sløver foran PC’en. I det siste har jeg begynt å kikke på blogger skrevet av menn over 40. Først prøvde jeg blog shout listen. Og fant ut at det er ikke så ofte menn over 40 bruker blog shout. Så jeg pløyet meg fort gjennom den listen i dag, da det kun var et par oppdateringer siden forrige gang jeg kikket der.

Så kikket jeg på topp listen. Der er det litt mer variasjon av bloggere. Og temaene er allsidige, og er stort sett ganske kjemisk fri for interiør og klær. Noe som vel er ganske naturlig. Men det finnes nok noen. Jeg gikk jo ikke gjennom hele lista.

Det jeg fant mest om i mitt tilfeldige utvalg, var politikk, tur i skog og fjell, flotte bilder, film og spill, og sport. Dette er jo tema som ikke fenger meg spesielt mye, enkelte av disse. Tur og sånt liker jeg å lese om, og fine bilder liker jeg å kikke på. Så noe har jeg jo til felles med noen av de mannlige bloggerne over 40. Men uansett gøy å besøke dem også. Det er litt forfriskende og lese menn sine tanker om mangt og meget. De har ofte en annen tenkemåte enn oss kvinner.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg er sikker på at menn kan ha en ganske vid horisont av ting å blogge om. Og mange menn er jo faktisk interessert i klær også. Og det å lese om menns familiehverdag er også gøy. Jeg tror at det kan sette ting litt i perspektiv for de kvinnelige leserne.

Jeg synes det er kjekt at både kvinner og menn blogger. Det skaper sånn fin harmoni, og kanskje kan man lære litt av det også?

Så kjære alle menn over 40, fortsett å blogge. Og til dere menn som ikke allerede blogger, hvorfor ikke begynne nå?

Jeg liker å lese 🙂

Bildet er googlet

#menn #blogg #interesser #tema #lesere

Jeg har fått en Ice Bucket Challenge på Facebook. Har foreløpig ikke sett noen norske…i alle fall ikke av mine venner, som har utført en sånn challenge. Den jeg fikk kommer fra USA, en fjern slektning av meg som sendte utfordringen videre til meg. Men jeg så nettopp en video som omhandler sykdommen ALS, og det er jo ikke tvil om at sykdommen er grusom.

Isolert sett er det jo grusomt. Det at musklene svinner hen, mens hjernen er like aktiv og fullt brukbar. Men det finnes jo mange andre sykdommer også som er like grusomme. Men på andre hjerteskjærende måter.

Jeg synes jo at det er flott at man klarer å sette søkelyset på forskjellige sykdommer og veldedige aktiviteter, men jeg synes jo at det er dumt at jeg ikke har råd til å være med å støtte noe av dette. Jeg tilhører de fattige i samfunnet. Jeg har hus og hjem, men det er også alt. Og det er jo ikke lite det altså. Men jeg har ikke noen reell inntekt. Og er enda for syk selv til å kunne klare å ta meg en fulltidsjobb, som kanskje kunne betalt alle regningene mine.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Så hva gjør jeg nå?
For ettersom jeg har forstått, så skal man ikke bare tømme en bøtte isvann over hodet, men man skal også betale en sum inn til ALS? Jeg kunne godt tømt den bøtta over hodet mitt, og sendt utfordringen videre. Men det blir jo teit å gjøre det hvis jeg ikke betaler noe selv…Så da ender jeg med å ikke gjøre det regner jeg med.

Huff, hvorfor skal man hele tiden bli overøst med så mange dilemmaer? Det er noe jeg undrer meg på omtrent hver eneste dag 😛

Men samme hva, i mitt hjerte, støtter jeg både ALS og mange andre gode saker. Og en vakker dag, håper jeg på å kunne være med å støtte med penger også 🙂

Ha en god helg alle sammen, med eller uten utfordringer ♥ 

Bildet er googlet.

Sommer og ferietid. Og bryllups tid. Både kjente mennesker, og mindre kjente mennesker gifter seg. Noen havner i nyhetsbildet.

VG hadde to artikler om bryllyp i dag da jeg endelig hadde litt tid til å bla gjennom. Og jeg måtte flire litt. Jeg aner ikke hvem disse menneskene er. Men det som i alle fall var viktigst i artiklene, var hva de hadde på seg.

Helt personlig synes ikke jeg at det er så viktig, men velger å være glade på deres vegne.
Fyllmasse må man vel kalle dette 🙂  Men er jo glad det ikke bare er krig og elendighet i nyhetene, tross alt 😉

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

#bryllup #uniform #brudekjole #bryllupsantrekk #nyheter

Her i huset går frokostene gjerne i forskjellige bokser med “frokostblandinger”. Og ikke alltid av det sunneste slaget heller. Det varierer. Men selv om det ikke alltid er det sunneste, så synes jeg likevel det er bedre at barna går ut av huset om morgenen med noe i magen, enn ingenting i magen. Så derfor er det en grei avtale her i huset.

Her om dagen kjøpte jeg en pakke Frosties. Jeg var usikker på om det gikk mot slutten i den pakken vi hadde hjemme, så jeg kjøpte, for sikkerhets skyld. Jeg er ikke en ivrig tilhenger av disse selv, så derfor har jeg ikke kontrollen på når det begynner å tømmes. 

Når jeg i dag skulle sette pakken inn i skapet, tok jeg ut den som sto der, for å se hvor mye som var igjen. Til min overraskelse var den nye pakken betydelig større enn den jeg allerede hadde! Jeg begynte å sammenligne de. De hadde like mye vekt, så innholdet burde være det samme, eskene var like brede, og like dype, men ikke like høye. Og den nye esken hadde en skje inni. Noe jeg ikke trenger faktisk. Har da skjeer nok.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Så mitt spørsmål er da:
Hvor er miljøfokuset?
Hvorfor var det så viktig å ha større eske på denne pakken, i forhold til den forrige generasjonen?
Og hva var poenget egentlig? Kanskje for å få mer skrift og dekor?

Ja, jeg vet ikke svaret på disse spørsmålene. Men jeg tenker jo miljø blant annet. Det er jo så in i tiden…men tydeligvis ikke hos alle. Og for min del, så liker jeg når ikke størrelser tar helt overhånd. Det skal tross alt passe inn i skapet, det skal tross alt få plass i bæreposen på vei hjem fra butikken, og det skal kastes, og helst ikke lage haug i søppeldunken. Ikke at det betyr allverdens, men det undret meg aldri så lite 😉 

Hva tenker du om dette…praktisk eller sløsing?