DENNE BOKEN BURDE VÆRE PENSUM / THIS BOOK SHOULD EVERYONE READ

Gammel eller ung, alle burde lese denne boken. Og spesielt de som er friske og raske, og aldri har kjent annen sykdom på kroppen enn en forstuet fot eller en influensa og tilsvarende en gang i blant. Denne bokanbefalingen er spesielt rettet mot dem, de friske og raske.

Men også vi kronisk syke, eller langtidssyke som er et like godt ord, kan ha nytte og glede av å lese denne boken.

Jeg tror også at absolutt alle kjenner, eller kjenner til noen som er langtidssyke. Og det er lett å dømme dem. Men prøv å sette deg inn i hvordan det kan være, å ha influensa konstant, for eksempel. Ville det ha vært særlig stas?

Old or young, everyone should read this book. Especially those of you who are healthy and have no health issues other than a flu and stuff now and then. This recomandation is especially for the healthy ones.

But even those of us who are chronically ill can enjoy and learn from this book.

I think about everyone knows or knows of someome whith a chronic disease. It is easy to judge them. But try to imagine yourself having constand flu, for example. Would that be satisfying?

 

For greia er at for veldig mange av oss som er kronisk syke, synes det ikke.

Forfatteren av boken “Men du ser ikke syk ut”, Ragnhild Holmås, har selv Myalgisk Encefalomyelitt, bedre kjent som ME. De to bokstavene som har forandret livet totalt. De to bokstavene som står i veien for å leve livet som alle andre.

I boken skildrer hun hvordan sykdommen virker på henne, og alle hindringene hun møter på utenfor, men også utfordringene inne i seg selv. Fordommene fra samfunnet er stor, og kuer og tapper mer for krefter enn man kan forestille seg. Og det er jo det som er saken, alle fordommene, mistroen… Det er rett og slett mangel på kunnskap. Og i tillegg får man som langtidssyk også en meget stor samling av velmenende råd. Råd som kanskje kan hjelpe på mye, men som ikke hjelper for en langtidssyk.
Hun forteller om den tiden for mange år siden, da kreftsyke møtte på samme fordømmelsen og fikk de samme velmenende rådene. Den tiden da kreftforskningen ikke var kommet skikkelig i gang. Nå er jo tidene endret, og er man kreftsyk, får man nærmest en heltestatus. Og alle vet at gode råd som å endre kosthold, trene mer, eller tenke anderledes ikke hjelper mot kreft.

Kanskje kommer en dag når ME syke også får heltestatus? Men det er jo ikke noe å trakte etter, å få en alvorlig sykdom for å få heltestatus.

Boken er skrevet fra en humoristisk synsvinkel, med korte og lettleselige kapitler. Selv jeg, som sitter midt oppi “elendigheten”, sitter og humrer og ler av ting som jeg tidligere har grått over. For det er skrevet på en så god og morsom måte. Rett og slett litt galgenhumoristisk. Og galgenhumor er viktig det også. Sånn at ikke alt blir totalt grått og svart. Hun bruker mange sammenligninger for å illustrere hvordan det er å være kronisk syk. Noe man kan reflektere litt over, om man er frisk selv.

Forordene er skrevet av Anne Kat. Hærland, som selv har en alvorlig sykdom, som fører til at hun blir blind. Hun skildrer også hvor mange gode råd hun har fått, om å skaffe seg briller, ta en operasjon, endre kosthold, osv. Mens sannheten er at ikke noe av dette hjelper på hennes sykdom. Den er ikke helbredelig på noen som helst måte. Det er bare ikke sånn det fungerer. Men uten kunnskap, har man ikke mulighet til å forstå noe så enkelt.

Så derfor folkens, skaff dere kunnskap. Les denne boken. En uhøytidelig og likevel alvorlig bok om et veldig viktig tema, nemlig det å være usynlig syk.

The thing is, that many of us that have chronic diseases, it doesn’t show.

The author of this book, “Men du ser ikke syk ut” ( “But you don’t look sick” -unfortunately not translated, yet), Ragnhild Holmås, has Myalgic Encephalomyelitis, better known as ME. The two letters that changes life totally. The two letters that’s in the way of living the life like most people.

In the book, she describes how the disease affects her, and all the obstacles she encounters outside, but also the challenges inside herself. The prejudices of society are great, and these steals more energy than one can imagine. And that is the point, all the prejudices, the mistrust … There is simply a lack of knowledge. And in addition, as a long-term patient, you also get a very large collection of well-meaning advice. Advice that may help a lot to many things, but that doesn’t help a long-term patient.
She tells of the time many years ago, when cancer patients faced the same condemnation and received the same well-meaning advices. The time when cancer research had not really started. Now the times have changed, and if you have cancer, you almost get a hero status. And everyone knows that good advice like changing your diet, exercising more, or thinking differently does not help against cancer.

Maybe there will come a day when ME patients also get a hero status? But it is not something to aspire to, to get a serious illness to get hero status.

The book is written from a humorous point of view, with short and easy-to-read chapters. Even I, who sit in the middle of “misery”, sit and chuckle and laugh at things I have previously cried over. Because it is written in such a good and fun way. Simply a bit gallows humorous. And gallows humor is important too. So that not everything becomes totally gray and black. She uses many comparisons to illustrate what it is like to be chronically ill. Something you can reflect on a bit, if you are healthy yourself.

The preface is written by Anne Kat. Hærland, who herself has a serious illness, which leads to her becoming blind. She also describes how much good advice she has received, about getting glasses, having a surgery, changing her diet, etc. While the truth is that none of this helps her illness. It is not curable in any way. That’s just not how it works. But without knowledge, one does not have the opportunity to understand something so simple.

So therefore folks, claim your knowledge. Read this book (or a similar one). An unpretentious and yet serious book on a very important topic, namely being invisibly ill.

 

Bak på boken står følgende: “Ragnhild Holmås ser helt frisk ut når du treffer henne på kafé. Så hvorfor jobber hun ikke? Er hun egentlig så syk som hun sier? Hun er en av flere hundre tusen nordmenn som lever med en usynlig sykdom. Selv om de har ulike diagnoser, kan de oppleve samme bagatellisering og mistenkeliggjøring – fra leger, Nav og arbeidsgiver, til og med fra venner og familie. De får høre at de må skjerpe seg. Slutte å syte. Bare tenke positivt. I boken Men du ser ikke syk ut utfordrer Holmås denne mistenkeliggjøringen. Hun inviterer leseren med bak kulissene til en person som later som om hun er frisk i frykt for å bli mistenkt for å late som om hun er syk. Hennes historie om skjuling, skam og selvbedrag flettes sammen med korte essays og kreative elementer til en sjarmerende, men samfunnskritisk bok. Med humor og lekenhet utforsker hun hvor fordommene kommer fra, hvorfor kunnskapshullet om sykdommer som rammer flest kvinner er så stort, og hvorfor i alle dager folk prøver å kurere henne med yoga og rare juicer. Med forord av Anne- Kat. Hærland.”

At the back of the book says the following: “Ragnhild Holmås looks completely healthy when you meet her in a café. So why does she not work? Is she really as ill as she says? She is one of several hundred thousand Norwegians living with an invisible disease. Although they have different diagnoses, they may experience the same trivialization and suspicion – from doctors, Nav and employer, even from friends and family. They are told that they need to sharpen up. Stop sneezing. Just think positive. In the book But you do not look sick, Holmås challenges this suspicion, she invites the reader behind the scenes to a person who pretends to be healthy for fear of being suspected of being sick.Her story of hiding, shame and self-deception is intertwined with short essays and creative elements for a charming but socially critical book, with humor and playfulness she explores where the prejudices come from, why the knowledge gap about diseases that affect most women is so large, and why in every day people try to cure her with yoga and weird juices. With foreword by Anne-Kat. Hærland. “

 

Man kan fint nyte boken i solveggen, med svalende drikke.

Kunne du tenke deg å lese denne boken?

The book can nicely be enjoyed in the sun, with cooling drinks.

Would you like to read this book?

 

 

 

LESEGLEDE – ILDKORSET

Nå i disse virustider med karantener og mye hjemmetid er det jo en fin ting å rømme litt fra virkeligheten ved å fordype seg i en bok. Så hvis du har en bok liggende du ikke har lest, så kan jo det anbefales.

Jeg har mange bøker liggende som jeg ikke har lest. Og enda flere jeg har lest. Så jeg vil ikke slippe opp for lesestoff på en stund.

For en tid tilbake var jeg på loppemarked, og der gjorde jeg noen gode bokkjøp. Blant annet kjøpte jeg en komplett pocketbokserie. Du vet disse serieromanene som enkelte rakker ned på fordi det ikke er “ordentlige” bøker.

Det ER faktisk ordentlige bøker, selv om de er skrevet i serieformat.

Det fine med de serieromanene er at de er proppfulle av historie. Og jeg liker historie. Mye av historien får meg til å være glad for at jeg lever i dag. I dag hvor vi har medisiner for det meste, og hvor forskning og smarte mennesker har gitt oss muligheter til så mye, og ikke minst, hvor likestillingen har fått innpass.

Å fordype seg i serieromaner gir et innblikk i hvordan livet var før i tiden.

Akkurat nå for tiden er vi jo i en krisesituasjon, og det er egentlig nesten litt gjenkjennelig når jeg tenker på alle de seriene jeg har lest med handling fra ordentlig gamle dager.

Serien jeg kjøpte på loppemarked var litt ekstra kjekk synes jeg, for der ligger deler av handlingen på Jæren. Jeg bor jo selv på Nord-Jæren, men i boken bor de på Slettelandet på Jæren, altså litt lenger sør, hvor landskapet er helt flatt 🙂 Såvidt jeg vet, er stedsnavnet eller betegnelsen oppdiktet, men det gjør ikke noe, for jeg kjenner jo så utrolig mye igjen når jeg leser.

Serien heter Ildkorset, og er skrevet av Frid Ingulstad. Det er noen år siden den ble gitt ut, men det gjør ikke noe, for handlingen i boken er lagt til midten av 1600 tallet.

 

Jæren, 1647: Sytten år gamle Marine lever i angst for sin egen stefar, som kveld etter kveld smyger seg inn på jentekammerset og tvinger seg på henne. Marine frykter at hun er med barn, men har ingen å betro seg til. Skammen er stor, og loven er streng. Kan gamlepresten hjelpe henne med sine forbudte svartekunster – eller må Marine bekjenne sin synd og ta straffen?

Ildkorset er en serie preget av drama, lidenskap og en forfatter med et stort hjerte.

Serien er på totalt 12 bøker.

Forfatteren selv har aner fra dette området, og har basert historien på hendelser som skjedde på denne tiden. Og på denne tiden skjedde mye sånt. Dødsstraff for både det ene og det andre, og på de mest forferdelige måter. Og i bunn og grunn kunne man ikke stole på noen. For om noen hadde et horn i sida til deg, så kunne baksnakkingen få helt forferdelig konsekvenser, som kunne ende med døden.

Igjen, til tross for coronoavirus og krig og elendighet, så er jeg fortsatt glad for at jeg lever i nåtiden. Jeg hadde passet dårlig til å leve på 1600 tallet. Det er nå helt sikkert. Men så er vi jo veldig tilpasningsdyktige vi mennesker også da, så det hadde helt sikkert vært mulig likevel 🙂

Ved å lese denne serien på 12 bøker, får jeg et innblikk i historie, i talemåte, i skikk og bruk, i byggeskikk, og i forskjellen mellom fattig og rik, og ikke minst mellom mann og kvinne. Veldig interessant. Det å lese faktabøker kan være interessant nok, men enda mere interessant når det veves inn en handling i faktaene. Da får jeg en krok å henge alt på, og ting blir mer forståelig.

Konsekvensene for hovedpersonen, Marine, som er helt uskyldig i det som skjer, er forferdelige, og hun tvinges til å finne alternative måter å ha en tilværelse på.

Siden jeg hadde alle bøkene i serien, kunne jeg jo lese dem fortløpende, uten å måtte vente over en måned på neste bok. Og jeg leste, og leste, og storkoste meg. Så denne kan jeg absolutt anbefale om du skulle ha muligheten til å lese den.

Og om ikke, så finnes det så mye annet kjekt å lese også. Og nå har vi vel gjerne tid til litt lesing i disse dager 🙂

 

Jeg har også en lesegruppe på Facebook om du skulle ønske å ta en kikk innom og gjerne bli medlem 🙂
Leseglede!

NÅR DET ER SALG……..

Ofte kan det være vanskelig å gå forbi når det er salg på noe. Man tenker jo at dette kan man spare penger på, istedet for å tenke på om dette er noe man virkelig trenger? For hvis man ikke trenger det, så sparer man enda mer penger om man ikke kjøper det. Men vi er jo litt rare sånn tror jeg.

Jeg sliter med å gå forbi salg av bøker. Det er kjempevanskelig. Men oftest så klarer jeg det, fordi jeg tenker at jeg jo enda har så mange bøker i hyllene mine som jeg ikke har lest. Jeg har arvet en del bøker ser du. Men nyere bøker frister jo også.

Så her om dagen måtte jeg kapitulere. Mammutsalget fristet for mye. Og jeg tenkte: “jeg kan jo kjøpe en bok, eller to kanskje?”.

Jeg endte opp med 6 bøker, bare fordi jeg ikke klarte å velge. Og det var enda flere bøker jeg hadde lyst på, som ble liggende igjen. For da hadde jeg jo en fysisk hindring, alt skal jo nemlig bæres. Og jeg er ikke i stand til å bære stort, så da var dette virkelig i overkant allerede. Trøsten var at denne gangen hadde jeg bilen med. Hvis jeg hadde gått, noe jeg vanligvis gjør, så hadde det blitt max to bøker, for mer ville blitt for vanskelig å bære med seg helt hjem.

Klær er det ikke så vanskelig å gå forbi egentlig. I alle fall ikke når jeg er alene. For jeg orker ikke å bruke energi på å bla igjennom stativet med klær, bare for å finne at det meste er for stort eller for smått likevel. Men det hender jo at jeg faktisk gjør et forsøk, og at jeg til og med finner noe.

Bøker, det er mye lettere. For de trenger ikke å prøves heller, og det krever mye mindre energi å finne ut hva som passer 😉

Sånn er det å være leseglad ♥

Hva slags salg frister deg mest?

SKYGGESØSTEREN AV LUCINDA RILEY

Det er ofte når jeg setter i gang å lese en bok, at jeg undrer meg over tittelen. For det er jo sånn at tittelen er det som skal fange leseren, gjøre leseren interessert. Ja, bokomslaget har også mye å si for akkurat det valget. Men tittelen skal vel være en veiviser bedre enn noen.

Jeg leste akkurat Skyggesøsteren av Lucinda Riley. Skyggesøsteren er 3. bok i serien om de syv søstrene.

Jeg var begeistret for den første boken, og enda mer begeistret for den andre boken. Og når jeg nå har lest ut bok nr. 3, så er jeg ikke på noen måte skuffet over den heller. Bøkene henger litt sammen, så det er greit å begynne på bok nr. 1 om man har leseplaner for hele serien.

Søstrene får i arven etter sin far, koordinatene og noen ledetråder om de ønsker å finne sin opprinnelse. De er adopterte, og kommer fra alle verdenshjørner. Og nå får de hjelp til å finne sine aner og en slektshistorie de aldri hadde drømt om å finne ut.

Skyggesøsteren handler om Star (Asterope), som bor sammen med søsteren Cece (Celaeno) i London (herav boktittelen). De flyttet nylig inn i en stor fin leilighet som Cece har kjøpt for arvepengene. Men Star vender seg nølende litt bort, nysgjerrig på å finne ut sin forhistorie, og samtidig forsiktig løsrive seg fra søsteren. Og med mye dramatikk finner hun ut av anene tilbake til Flora Rose Mac Nichol, som i dagbøkene sine forteller sin historie fra 1909 og frem til 1944.

Til å begynne med i boken, så leser jeg lett og ledig, og legger den fra meg mens jeg gleder meg til neste gang jeg har anledning å lese litt igjen. Men så kommer jeg et stykke ut i boken, og det blir vanskeligere å legge den fra meg. For spenningen bygger seg opp, og overraskelsene står til tider i kø. Og jeg er svak for sånt 😉

Det blir ikke bedre av at det er flettet mye historikk inn i disse bøkene. Kjente fordums personligheter får sine ærverdige og rause plasser i bøkene, og jeg har funnet meg selv i å google litt, for å se om dette er ting som faktisk har skjedd? Det var i den første boken. Men sånn ellers er det en lett blanding av sannhet og eventyr, som gjør at fortellingen krydres tilstrekkelig til at det kan bli et par søvnløse netter, fordi lesetrangen blir for stor.

Jeg må nok snart gå til anskaffelse av den neste boken, som handler om Cece. Men før det får jeg se om jeg ikke finner noe som er litt mindre oppslukende for en periode. Eller neida…jeg liker når det er sånn oppslukende. For da er det ekstra kjekt å lese 😀

Jeg kan absolutt anbefale denne bokserien om du liker dramatikk, romantikk, historikk….osv. Det er samlet mye spennende mellom disse permene ♥

#bokomtale #skyggesøsteren #lucindariley #leseglede

TATOVØREN I AUSCHWITZ – LESEGLEDE

Da jeg var i London kjøpte jeg meg et par bøker, siden jeg leste ut den jeg hadde med meg. Den ene av de nykjøpte bøkene begynte jeg å lese i London, og jeg leste den ut i helgen som var.

“The Tattoist of Auschwitz” som er den engelske tittelen på boken, er en gripende fortelling om krig og kjærlighet. Fortellingen er også sann. Den handler om to mennesker som møtes i Auschwitz-Birkenau under 2. verdenskrig, forelsker seg, og innstiller seg på å overleve alle grusomhetene i håp om en fremtid sammen.

Lale Sokolov kom til Auschwitz-Birkenau i 1942. Til alt hell får han en jobb som gir ham noen privilegier i forhold til resten av fangene i leiren. Han får jobben som tatovør. Hans jobb går ut på å merke alle nyankomne fanger med et nummer. Merket for livet. Jobben er ubehagelig og vond for Lale, han liker ikke jobben, han liker ikke sjefen, og han liker ikke tanken på å merke titusenvis av mennesker for livet. Og samtidig å vite at de fleste menneskene har talte dager i resten av sitt liv. Privilegiene er bittelitt ekstra mat, pluss et helt eget soverom i brakken. I tillegg er jobben hans så viktig at han også kan bevege seg mer fritt rundt enn andre fanger. Og dermed møter han noen som jobber innleid i leiren, som hjelper ham med å skaffe ting utenfor leiren. Dette kommer mange mennesker til gode.

En dag, i den lange køen av mennesker som skal merkes, står Gita. Når Lale tatoverer henne, er det kjærlighet ved første blikk. Og fra da av er bestemmelsen om overlevelse tatt.

Vi får i boken lese om alle prøvelsene Lale og Gita, og deres medfanger, må gjennom. En verden så grusom at det er fælt å bare tenke tanken. Umulig å forestille seg.

Boken forteller om kjærlighet i et håpløst samfunn.

Jeg leste med store og av og til tårevåte øyne. Boken skildrer jo historiske hendelser, historiske mennesker som vi kan være glade for at vi aldri har møtt. Og den skildrer modige mennesker som gjør sitt ytterste for å hjelpe både seg selv og andre.

Boken er utgitt på norsk med tittelen “Tatovøren i Auschwitz”. Jeg leste den engelske versjonen, og den var gripende. Jeg regner med den norske versjonen er minst like gripende. Kan anbefales!

 

#leseglede #bokglede #lesehest #tatovøreniauschwitz

ROLIG DAG OG VERDENS BOKDAG

Dagen i dag ble ikke som forventet.

Jeg skulle til Lassa, men timen ble flyttet. Og det var jeg faktisk veldig glad for, for jeg vurderte om jeg selv skulle flytte den, da formen i dag ikke er den beste. Og jeg hadde ikke så lyst å legge ut på kjøretur til Stavanger. Konsentrasjonen er ikke optimal i dag, og da liker jeg ikke å kjøre bil.

Men så ringte de fra Lassa, og ville endre timeavtalen, da min behandler hadde meldt fravær. Det kunne ikke passet bedre akkurat i dag, selv om jeg ser veldig frem til å bli ferdig der.

Så spiste jeg frokost. Og etter det slo kvalmen til. Det er ikke akkurat så uvanlig.
Da jeg gikk på kurs, insisterte de på at vi måtte være flinke å spise, for det var mangel på mat som gjorde at vi var kvalme. Jeg må bare få si det at akkurat det stemmer ikke for meg. Jeg blir kvalm når jeg spiser når jeg er dårlig. Og det er vel derfor jeg har så dårlig matlyst også i perioder.

Men jeg har spist. Og jeg har spist mellommåltid også, som jeg har lært at jeg skal gjøre. Men kvalmen kommer i vonde rier. Og det er ikke noe gøy. Så nå sitter jeg her og gruer meg til å lage middag, for jeg orker ikke helt tanken på middagslukten. Men middag må vi ha.

Det ble en rolig dag. Tidvis ute på terrassen med strikketøy og en god bok. Men måtte trekke inn litt av og til, fordi det blåser så kraftig, og det er støyende og plagsomt akkurat i dag.

Planen i kveldinga var å gå ned til Sandnes sentrum og gå på et bok-arrangement. Det er Verdens Bokdag i dag, og jeg hadde lyst å overvære noe av det som foregår i den forbindelse. Men jeg må kaste inn håndkleet og melde avbud 🙁

Så jeg får nøye meg med å feire bokdagen med denne boken som jeg leser, første gang utgitt i 1987.
Boken fenger fra første side, og det visste jeg, for jeg har lest forfatteren tidligere også. Denne boken har jeg arvet etter mine foreldre.

Pål snakket også om å komme innom i kveld. Men jeg tror det blir tidlig kveld på meg, så vi har utsatt det til en annen dag. Jeg våknet halv fire i dag morges, og fikk ikke sove noe mer etter det, så jeg kjenner at leggetid nærmer seg. Men jeg skal nå forsøke å drøye det til i 20 tiden i alle fall 🙂 Ingen vits i å legge seg nå, og så våkne midt om natta igjen, før hanen galer. Må prøve å ikke snu døgnrytmen. Akkurat det har jeg lært av meg selv 😉

Sånn utenom den dårlige formen, så har det vært en fin dag. Solen skinner, og det er 20 grader. Men litt mye vind. Ingen tur i dag, men fint å sitte på terrassen å få frisk luft der 🙂 Solen gjør dagen perfekt likevel, så jeg klager ikke. Det er ikke det verste å ta det med ro når solen skinner 😉

Satser på en mye bedre dag i morgen. Kanskje jeg skal klippe plenen da, hvis helsa vil 🙂 Kjekt å ha noen planer som kanskje går gjennom 😀

Hvordan har din dag vært?
Er du i gang igjen etter påskeferien?

 

#roligdag #bokglede #verdensbokdag #strikkeglede

I EN MØRK MØRK SKOG (BOKANMELDELSE)

Jeg valgte denne boken som min påskekrim i år.

“I en mørk mørk skog” av Ruth Ware.

Boken handler om Leonora (med mange kjælenavn) som drar langt ut til en hytte i skogen, i utdrikningslag til en tidligere venninne. Hun vet ikke hvorfor hun er invitert, men samvittigheten får henne ikke til å takke nei.

I hytten i skogen, som er av det moderne slaget med store glassflater, begynner skumle ting å skje, og den vesle gjengen som er i utdrikningslaget kjenner litt på en uro de ikke kan sette ord på.

Det hele kuliminerer i en forferdelig hendelse med våpen innvolvert, hvor Leonora og de andre deltakerne i utdrikningslaget blir viklet inn i løgner og bedrag, og til slutt etterforskning hvor en av dem viser seg å være en beregnende morder.

 

Jeg kjøpte denne boken på et medlemstilbud her om dagen, til 99,-. Og det var verdt kjøpet. Jeg begynte å lese litt sånn forsiktig, for å sette meg inn i hvem de forskjellige personene var, men etterhvert begynte spenningen å ta seg opp og det var vanskelig å legge boken fra seg. Jeg kunne nesten se hytten for meg, og den livlige skrekken enkelte av deltakerne hadde i forestillingen om å være med i et teaterstykke. Men sånn ellers høres den hytten veldig fin ut 😉

Boken var spennende og lettlest, og ikke så alt for mange karakterer å sette seg inn i. Og spenningen om hvem morderen var ble holdt til ganske langt mot slutten. Egentlig et ganske klassisk plott, hvor flere mennesker er samlet og med usynlige tråder knyttet til hverandre på forskjellig måte, som sakte men sikkert spinnes sammen 🙂

Denne boken kan jeg gjerne anbefale om du liker krim og spenning og har lyst på litt mindre innviklede karaktersammensetninger 🙂 Det ble en perfekt påskekrim for meg 🙂

 

#bokanmeldelse #ienmørkmørkskog #ruthware #krimogspenning #krim #spenning #leseglede

HVA ER DIN PÅSKELEKTYRE?

Lektyren i påsken er ofte krim. Men gode bøker er god lesing i påsken uansett sjanger.

Selv har jeg to veldig forskjellige bøker på leseplanen denne påsken.

Jeg har nylig begynt på serieromanen “Skjebnestier” av Pia Pedersen. Snart ferdig med bok nummer 2. Boken handler om Lovise og hennes litt vanskelige liv etterhvert 🙂

Jeg synes det er kjekt å lese serieromaner, for de er ofte lettleste, og de har så mye handling at man omtrent ikke klarer å vente til neste bok kommer i handelen. Og iblant er det godt å lese sånne bøker som ikke krever alt for mye.

Jeg pleier å samle opp sånn at jeg har flere bøker i serien før jeg begynner å lese. For da kan jeg lese kontinuerlig en stund.

Men siden det er påske, så passer det jo med litt krim også. Så da kjøpte jeg nylig “I en mørk mørk skog” av Ruth Ware. Jeg besluttet at dette skulle bli min påskekrim. Den ser ganske spennende ut. Den handler om Nora som blir bedt i utdrikningslag på et avsidesliggende sted. Etterhvert utvikler lystig lag seg til noe mer creepy da gjestene ikke helt kommer overens, og kanskje har andre motiver enn fest og glede.

Det er kos med litt fordypning utenom hverdagen, både den dramatiske og den grøssende spenningen en bok kan by på.

Hvilken påskelektyre har du, hvis du liker å lese?
Har du noen anbefalinger?

LESEGLEDE: SJASMINSØSTRENE

Når Melanie’s forlovede havner i koma etter en alvorlig bilulykke, drar Melanie på besøk til bestemoren og oldemoren, som driver klesmuseum i et gammelt slott. Der henter hun seg inn igjen, og får samtidig innblikk i oldemorens fortid fra barndommen og frem til dags dato.

Sjasminsøstrene” av Corina Bomann er en bok i sjangeren hvor nåtid møter fortid. Da jeg begynte å lese var jeg bittelitt forutinntatt. For jeg har lest så mange sånne bøker etterhvert, og jeg tenkte at dette etterhvert begynte å bli litt kjedelig.
Men så er det litt sånn, at hver historie har sin egen lille vri, og denne boken ble ganske fort spennende og engasjerende.
Av og til når jeg leser sånne bøker, blir jeg litt forvirret over hoppingen fra de forskjellige tidsepokene. Men i denne boken gikk det helt smertefritt. Det var oversiktlig og lett å lese.

Denne historien blir fortalt til Melanie av oldemoren, Hanna. Hanna har ikke fortalt historien til noen, fordi den er opprivende, og et tilbakelagt kapittel. Men Melanie sliter med sine ting etter forlovedens ulykke, og historien bergtar henne, og gir henne etterhvert et nytt syn på sine egne tanker og problemer.

Fortidens reise starter i Saigon, fortsetter til Hamburg, så til Berlin, deretter til Paris, og så tilbake til Berlin igjen.

Det er dramatikk, fortvilelse, fattigdom, nød, sterke personligheter, livsvilje, kjærlighet, suksess, sorg, vennskap og familie. Alt man kan begjære.

For meg ble dette en bok jeg gledet meg til å lese i hver gang jeg hadde anledning til det. Det er ikke alle bøker som gir en sånn følelse. Men man får jo både historikk, dramatikk og høyaktuelle tema i denne romanen. Og sånt liker jeg. Da blir jeg engasjert.

Referat fra Cappelen Damm:
“Melanies kjæreste har vært utsatt for en bilulykke og ligger i koma. Utslitt og nedbrutt bestemmer Melanie seg for å hvile ut hos bestemoren og oldemoren som bor på et gammelt slott ikke langt fra Berlin. Oldemoren bestemmer seg for å fortelle sin egen dramatiske historie.

Hannah, som var datter av en vietnamesisk diplomat i tjeneste hos franskmennene, flyktet etter farens død fra Saigon sammen med stesøsteren Thanh, da moren og stefaren ville gifte henne bort. Skipet blir kapret på vei mot Europa; Thanh forsvinner, og Hannah ender som prostituert i Hamburg. Hun klarer å flykte og kommer til Berlin, og senere til Paris der hun blir hattemaker.

En rød tråd gjennom hele historien er Hannahs sorg over å ha mistet bestevenninnen og stesøsteren Thanh, og hennes stadig like levende håp om å oppspore henne og gjenforenes med sjasminsøsteren sin.”

En bok jeg gjerne anbefaler videre ♥

 

#sjasminsøstrene #bokomtale #leseglede #bokglede

BOKEN OM ZLATAN, OG LITT OM SPORT GENERELT

Jeg er uhyggelig lite sportsinteressert. Faktisk så lite interessert, at jeg ikke følger med på noen store sportseventer. Men det kan hende at jeg følger bittelitt med om nordmenn hevder seg i teten.

Så derfor fikk jeg med meg både semifinalen og finalen i håndball VM nå når dette gikk av stabelen. Men jeg kjenner jo at jeg får helt fnatt av nervøsitet og utålmodighet, så det er ikke direkte sunt for meg. Jeg blir supersliten av det. Så nå når finalen var i går, så satt jeg og fulgte med med et halvt øye. Mest fordi det gikk dårlig, men også fordi det danske publikum var særdeles usportslige. Rett og slett tidenes dårligste publikum. Så sorry Danmark, men dere scoret ikke noen høy stjerne hos meg under den finalen. Flott håndball-lag, vel fortjent seier, men ekstremt dårlig publikum. Det vil nok drøye en stund før jeg tar turen innom Danmark, ene og alene av den grunn. Det er slett ikke dejlig å være norsk i Danmark når publikum er så usportslige. Jeg har aldri sett et norsk publikum oppføre seg på denne måten. Så shame on you dansker.

Skisport kan være kjekt å følge med på, av og til. Fordi der hevder vi oss jo bra. Og så klart er det jo også kjekt med sommeridretten, med Ingebrigtsen-brødrene, som atpåtil er fra min by, Sandnes ♥

Men utover det så er det lite jeg følger med på.

Fotball er jo stort hos mange. Og her i huset er det Real Madrid som er laget. Jeg ser sjelden kamper, med mindre ikke ungene ser på kamp i stua her. Men jeg følger Real Madrid på Facebook, faktisk. Tro det eller ei 🙂 Interessen sånn ellers er laber hos meg. Og jeg kan null og niks om fotball. Skjønner ikke bæret av regler og sånt. Og har kun vært på en eneste kamp i mitt liv, og da var det Real Madrid mot Vålerenga. Det var faktisk veldig kjekt, men det er ikke sånn at jeg ble gira for ettertiden. Så interessen står på stedet hvil…nærmest i evig dvale 🙂

Jeg kjøpte en bok på tilbud for en tid tilbake: “Jeg er Zlatan”. Jeg tenkte nemlig jeg skulle gå utenfor komfortsonen og lese noe som ikke er innenfor mitt interessefelt. Jeg liker jo å lese om mennesker, og denne boken handler så klart om mennesket Zlatan. Så derfor tenkte jeg at det kunne være interessant.

Før i tiden fulgte jeg med på alt av kjendiser. Da hadde jeg tid til det, og det var en slags hobby. Men etterhvert som voksenlivet krevde sitt, så ble den interessen avviklet. Jeg har hørt om kjendiser, både innen sport og annet, men vet lite annet enn navnet. Zlatan kjente jeg til som en dyktig fotballspiller og urokråke 🙂 Det er det hele.

Etter å ha lest boken, så vet jeg jo litt mer. Men viktigst av alt, jeg lærte litt mer om personen Zlatan. Ikke bare alle ryktene og det som står i sladderpressen, men også om bakgrunnen, tanker og handlinger, og hvorfor han gjorde ting på sin måte. Det er der min fascinasjon kommer inn. Og Zlatan var interessant å lese om.
Boken er skrevet i “jeg” form, og den er skrevet sånn at han omtrent snakker både på inn- og utpust. Jeg ble nesten litt anpusten av å lese. Men det er fengende likevel. Til og med når det jo selvsagt var en del fotballprat. Ikke så mye teknisk fotball, men mye om forskjellige lag, spillere, managere, trenere og andre som er store innen fotball. For meg var mange ukjente, men sikkert kjente nok for dem med interesse for sporten. Det kjekke var at jeg fikk et innblikk i hvordan ting fungerer innen klubbene og innen businessen. Og fy søren så mye dritt og tull det er også. Og mobbing. Det kan ikke være helt lett alltid, å skulle forholde seg til alt dette. Så etter å ha lest denne boken, må jeg innrømme at jeg beundrer alle dem som blir kastet rundt innen fotballsportens korridorer.

Mens jeg leste boken, tenkte jeg mye på vår egen Martin Ødegaard som ble solgt til Real Madrid, og som nå er utleid til et nederlandsk lag. Jeg tenkte på stakkars gutten, som ble kastet inn i det der greiene der i så ung alder. Jeg håper virkelig for hans skyld at noen tar godt vare på ham, og hjelper og støtter ham innenfor alt dette. En ting er å være god i fotball, en helt annen ting er å ha liten livserfaring og bli kastet ut i noe så voldsomt. Det er jo ikke bare å spille fotball, det er jo en hel livsstil, og utrolig mange å forholde seg til, både av ærlige og uærlige mennesker. Og så er det jo så enormt mye penger innvolvert i tillegg. Nei, det kan ikke være bare greit.

Boken var lærerik om noe jeg absolutt har null peiling på, så jeg sitter her litt rikere på kunnskap. Akkurat hvor nyttig den kunnskapen er, kan jo diskuteres. For meg har det null nytteverdi, men det var interessant likevel, og jeg ser nå på fotballsporten med nye øyne, det er sikkert og visst 🙂 Ikke så galt at det ikke er godt for noe 🙂 Men jeg er ikke noen større eller mindre fotballtilhenger av den grunn. Fortsetter nok å følge Real Madrid på Facebook, akkurat som før 🙂

#sport #fotball #publikum #interesser