DENNE BOKEN BURDE VÆRE PENSUM / THIS BOOK SHOULD EVERYONE READ

Gammel eller ung, alle burde lese denne boken. Og spesielt de som er friske og raske, og aldri har kjent annen sykdom på kroppen enn en forstuet fot eller en influensa og tilsvarende en gang i blant. Denne bokanbefalingen er spesielt rettet mot dem, de friske og raske.

Men også vi kronisk syke, eller langtidssyke som er et like godt ord, kan ha nytte og glede av å lese denne boken.

Jeg tror også at absolutt alle kjenner, eller kjenner til noen som er langtidssyke. Og det er lett å dømme dem. Men prøv å sette deg inn i hvordan det kan være, å ha influensa konstant, for eksempel. Ville det ha vært særlig stas?

Old or young, everyone should read this book. Especially those of you who are healthy and have no health issues other than a flu and stuff now and then. This recomandation is especially for the healthy ones.

But even those of us who are chronically ill can enjoy and learn from this book.

I think about everyone knows or knows of someome whith a chronic disease. It is easy to judge them. But try to imagine yourself having constand flu, for example. Would that be satisfying?

 

For greia er at for veldig mange av oss som er kronisk syke, synes det ikke.

Forfatteren av boken “Men du ser ikke syk ut”, Ragnhild Holmås, har selv Myalgisk Encefalomyelitt, bedre kjent som ME. De to bokstavene som har forandret livet totalt. De to bokstavene som står i veien for å leve livet som alle andre.

I boken skildrer hun hvordan sykdommen virker på henne, og alle hindringene hun møter på utenfor, men også utfordringene inne i seg selv. Fordommene fra samfunnet er stor, og kuer og tapper mer for krefter enn man kan forestille seg. Og det er jo det som er saken, alle fordommene, mistroen… Det er rett og slett mangel på kunnskap. Og i tillegg får man som langtidssyk også en meget stor samling av velmenende råd. Råd som kanskje kan hjelpe på mye, men som ikke hjelper for en langtidssyk.
Hun forteller om den tiden for mange år siden, da kreftsyke møtte på samme fordømmelsen og fikk de samme velmenende rådene. Den tiden da kreftforskningen ikke var kommet skikkelig i gang. Nå er jo tidene endret, og er man kreftsyk, får man nærmest en heltestatus. Og alle vet at gode råd som å endre kosthold, trene mer, eller tenke anderledes ikke hjelper mot kreft.

Kanskje kommer en dag når ME syke også får heltestatus? Men det er jo ikke noe å trakte etter, å få en alvorlig sykdom for å få heltestatus.

Boken er skrevet fra en humoristisk synsvinkel, med korte og lettleselige kapitler. Selv jeg, som sitter midt oppi “elendigheten”, sitter og humrer og ler av ting som jeg tidligere har grått over. For det er skrevet på en så god og morsom måte. Rett og slett litt galgenhumoristisk. Og galgenhumor er viktig det også. Sånn at ikke alt blir totalt grått og svart. Hun bruker mange sammenligninger for å illustrere hvordan det er å være kronisk syk. Noe man kan reflektere litt over, om man er frisk selv.

Forordene er skrevet av Anne Kat. Hærland, som selv har en alvorlig sykdom, som fører til at hun blir blind. Hun skildrer også hvor mange gode råd hun har fått, om å skaffe seg briller, ta en operasjon, endre kosthold, osv. Mens sannheten er at ikke noe av dette hjelper på hennes sykdom. Den er ikke helbredelig på noen som helst måte. Det er bare ikke sånn det fungerer. Men uten kunnskap, har man ikke mulighet til å forstå noe så enkelt.

Så derfor folkens, skaff dere kunnskap. Les denne boken. En uhøytidelig og likevel alvorlig bok om et veldig viktig tema, nemlig det å være usynlig syk.

The thing is, that many of us that have chronic diseases, it doesn’t show.

The author of this book, “Men du ser ikke syk ut” ( “But you don’t look sick” -unfortunately not translated, yet), Ragnhild Holmås, has Myalgic Encephalomyelitis, better known as ME. The two letters that changes life totally. The two letters that’s in the way of living the life like most people.

In the book, she describes how the disease affects her, and all the obstacles she encounters outside, but also the challenges inside herself. The prejudices of society are great, and these steals more energy than one can imagine. And that is the point, all the prejudices, the mistrust … There is simply a lack of knowledge. And in addition, as a long-term patient, you also get a very large collection of well-meaning advice. Advice that may help a lot to many things, but that doesn’t help a long-term patient.
She tells of the time many years ago, when cancer patients faced the same condemnation and received the same well-meaning advices. The time when cancer research had not really started. Now the times have changed, and if you have cancer, you almost get a hero status. And everyone knows that good advice like changing your diet, exercising more, or thinking differently does not help against cancer.

Maybe there will come a day when ME patients also get a hero status? But it is not something to aspire to, to get a serious illness to get hero status.

The book is written from a humorous point of view, with short and easy-to-read chapters. Even I, who sit in the middle of “misery”, sit and chuckle and laugh at things I have previously cried over. Because it is written in such a good and fun way. Simply a bit gallows humorous. And gallows humor is important too. So that not everything becomes totally gray and black. She uses many comparisons to illustrate what it is like to be chronically ill. Something you can reflect on a bit, if you are healthy yourself.

The preface is written by Anne Kat. Hærland, who herself has a serious illness, which leads to her becoming blind. She also describes how much good advice she has received, about getting glasses, having a surgery, changing her diet, etc. While the truth is that none of this helps her illness. It is not curable in any way. That’s just not how it works. But without knowledge, one does not have the opportunity to understand something so simple.

So therefore folks, claim your knowledge. Read this book (or a similar one). An unpretentious and yet serious book on a very important topic, namely being invisibly ill.

 

Bak på boken står følgende: “Ragnhild Holmås ser helt frisk ut når du treffer henne på kafé. Så hvorfor jobber hun ikke? Er hun egentlig så syk som hun sier? Hun er en av flere hundre tusen nordmenn som lever med en usynlig sykdom. Selv om de har ulike diagnoser, kan de oppleve samme bagatellisering og mistenkeliggjøring – fra leger, Nav og arbeidsgiver, til og med fra venner og familie. De får høre at de må skjerpe seg. Slutte å syte. Bare tenke positivt. I boken Men du ser ikke syk ut utfordrer Holmås denne mistenkeliggjøringen. Hun inviterer leseren med bak kulissene til en person som later som om hun er frisk i frykt for å bli mistenkt for å late som om hun er syk. Hennes historie om skjuling, skam og selvbedrag flettes sammen med korte essays og kreative elementer til en sjarmerende, men samfunnskritisk bok. Med humor og lekenhet utforsker hun hvor fordommene kommer fra, hvorfor kunnskapshullet om sykdommer som rammer flest kvinner er så stort, og hvorfor i alle dager folk prøver å kurere henne med yoga og rare juicer. Med forord av Anne- Kat. Hærland.”

At the back of the book says the following: “Ragnhild Holmås looks completely healthy when you meet her in a café. So why does she not work? Is she really as ill as she says? She is one of several hundred thousand Norwegians living with an invisible disease. Although they have different diagnoses, they may experience the same trivialization and suspicion – from doctors, Nav and employer, even from friends and family. They are told that they need to sharpen up. Stop sneezing. Just think positive. In the book But you do not look sick, Holmås challenges this suspicion, she invites the reader behind the scenes to a person who pretends to be healthy for fear of being suspected of being sick.Her story of hiding, shame and self-deception is intertwined with short essays and creative elements for a charming but socially critical book, with humor and playfulness she explores where the prejudices come from, why the knowledge gap about diseases that affect most women is so large, and why in every day people try to cure her with yoga and weird juices. With foreword by Anne-Kat. Hærland. “

 

Man kan fint nyte boken i solveggen, med svalende drikke.

Kunne du tenke deg å lese denne boken?

The book can nicely be enjoyed in the sun, with cooling drinks.

Would you like to read this book?

 

 

 

14 kommentarer
    1. Leser lite pga problemer med øynene. Kan ikke se det på meg heller 🙂 Øyenproblemene. Og klarer det meste annet. Men blir for mye “støy” når jeg skal lese, så dropper det. Ikke vent meg til lydbøker ennå heller.

      1. Ja, nettopp. Øyenproblemer, det er ikke alltid så synlig det heller.
        Jeg klarer ikke lydbøker jeg. Det er for mye lyd 😀 Jeg er lydsensitiv. Så foretrekker å lese. Og da kan jeg glemme all annen lyd rundt meg faktisk. Men noen ganger går det ikke å lese. Jeg er for trøtt, eller for ukonsentrert. Så jeg skjønner deg godt jeg.

    2. Har hørt om den, og lest om hun som har skrevet den i KK..men ikke lest boka.. Fint med fokus på dette..og fint med eksempler og litt humoristisk vinkling på et ellers alvorlig tema.. Mulig jeg ønsker meg boka til jul av gutta f.eks.. Klem til deg <3

      1. Ja, jeg har også lest om henne i KK, og det var da jeg besluttet at jeg hadde lyst på den boka. En viktig bok. Jeg fikk gavekort til bursdagen min, og kjøpte boken for det. Lurt å ønske den til jul ja ♥ Passer godt, og med et veldig viktig tema for mange av oss.
        Klem ♥

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg