BIKINI-SHOPPING

Med diverse opp og ned i vekta, har jeg kommet til at jeg trenger ny bikini. Jeg kjøpte meg en dyr bikini for noen år siden, da jeg var veldig ned i vekt. Men så finner jeg ikke toppen. Jeg er nå kraftig på vei ned igjen i vekta, så er snart tilbake der. Men det hjelper ikke når jeg ikke finner toppen. De andre bikiniene jeg har er enten for store, eller for utslitte. Så nå var det på tide med en ny.

Og siden jeg er motstander av bompenger, valgte jeg i dag å gå ned til Sandnes sentrum, for å se etter ny bikini.

Jeg angret fort på den gåinga, for jeg fant nokså fort ut at det ikke var den beste dagen for å gå. Men så er jeg jo så sta. Og tenk om det kommer mer godvær før jeg har fått meg ny bikini? Så staheten lenge leve. Jeg subbet og gikk, snublet litt innimellom, og andre folk trodde sikkert jeg var ruset. Men jeg var ikke det. Jeg var bare ganske sta og utmattet. Og når det er noe jeg har bestemt meg for, så klarer jeg ikke alltid å la kroppen få bestemme.

Det ble bikini på meg. En billig, og en dyr. Den billige hadde ikke nederdel til, så det var litt leit. Men passer fint her hjemme da, sånn hvor ingen andre kan se meg. Og neida, jeg går ikke truseløs…men kan ha på en shorts eller en matchende truse eller noe sånt 🙂

Den nederste her er den billige. Den var ikke perfekt, men jeg likte den likevel.
Den øverste var den dyre, og den var det matchende nederdel til også. Den dyre kostet komplett 1100 kroner. Jeg grøsser ved tanken. Så lite tøy, og så mye penger 😮
Den billige kostet 149 for toppen. Så det var akseptabelt. Og da godtar jeg at den ikke var perfekt heller 😉

Så da er den handelen unnagjort.
Jeg har forresten sett en butikk i Stavanger jeg har lyst å kikke innom. Og hvis jeg er der, og finner noe der, så blir det kanskje en bikini til 🙂

Men enn så lenge er jeg glad for at jeg kom i mål i dag.

Sliten og fornøyd da jeg kom hjem igjen. Og nå slapper jeg bare av i godstolen 🙂 Og kanskje blir det ikke så sent i seng denne kvelden. Kjenner jeg ikke er i toppform akkurat.

Men jeg koser meg fordet. Det er jo sommer, selv om varmen har forlatt oss for en stund 🙂

DET BEGYNNER Å GÅ SEG TIL

Tiden leger alle sår heter det så fint, og det stemmer jo. Det er rart med det, når verden står på hodet, og alt er kaos, så ser man ikke helt noen vei ut. Man er rett og slett i krise. Og sånn har det vært for meg en stund nå.

Først kom covid 19 og alt av begrensninger og forsiktighetsforbehold som det medførte. Det alene kunne vippe meg av pinnen. Men jeg taklet det ganske bra synes jeg. Jeg har vært enormt forsiktig. Jeg har vasket alt av varer jeg har tatt i hus, og ellers fulgt alle regler. Når reglene lettet litt, så var det fint å kunne gi og få noen klemmer, sånn helt forsiktig. Og på bursdagen besluttet jeg at jeg hadde behov for klemmer, så da lot jeg all forsiktighet fare. Og nå er det jo over en uke siden, og enda er jeg frisk og rask uten koronaspor 🙂

En liten stund etter covid 19 inntok landet, begynte jeg å merke at forholdet jeg var i skrantet. Jeg hadde ikke lagt merke til det før. Men jeg var vel i en lykkeboble eller noe sånt. For koronaen tok jo på litt ekstra, og man ble litt negativt preget. Og da la jeg merke til at ting var høyst utilfredsstillende. Kanskje hadde det vært sånn en stund allerede, bare at i min tåkelagte verden, så er det ikke alltid jeg reflekterer så mye over tingenes tilstand. Jeg er mer der at det går seg til, som alt annet. Og ethvert forhold har problemer iblant.

Så da begynte jeg en sorgprosess egentlig. Du vet, kjærlighetssorg!

Selv om det ikke var slutt eller noe sånt. Jeg følte meg bare så dødsens ensom.

Så fikk jeg nok et slag i ansiktet, fra NAV, med avslag på uførsøknaden. Og da kjente jeg at ting neppe kunne bli noe verre. Men det ble det. For plutselig var også forholdet over, på toppen av det hele. et par dager før bursdagen min. Det som jeg trodde ville gå seg til igjen etterhvert når kaoset roet seg. Så fikk jeg det i bursdagsgave nesten. Jeg kjente den. Og jeg kjente samtidig at om noe mer galt skjedde nå, så ville jeg ikke takle det særlig bra.

Takket være familie og gode venner, som har hjulpet meg, og støttet meg, og rett og slett vært her for meg, så har jeg begynt å komme meg på fote igjen. Jeg følte meg så uendelig sliten, trøtt og lei. Rett og slett uholdbart utmattet. Siden vi hadde så fint vær, var jeg omtrent smertefri, men den utmattede følelsen, den var sånn at jeg nesten ikke holdt det ut.

Nå begynner det endelig å gå seg til. Nå begynner jeg å få fast grunn under føttene igjen. Nå begynner jeg å slappe litt av. Sorgprosessen har vært slitsom, med alt fra gråt til sinne og likegyldighet. Jeg følte det svært urettferdig. Men nå har jeg kommet meg gjennom det meste. Nå kan jeg ta selfier uten solbriller 😉 For nå føler jeg at det slitne ansiktsuttrykket mitt begynner å avta. Glimtet i øynene er i ferd med å vende tilbake.

Jeg har vært flink til å glede meg over de små ting i hverdagen, selv om jeg egentlig har hatt det dritt inni meg. Jeg har egentlig klart å skyve til side det vonde i stunder av gangen. Og jeg har nå holdt meg litt aktiv også, for å klare akkurat det. Og nå når det har begynt å regne igjen, og temperaturen sank, kom en del smerter tilbake igjen. Men jeg hadde en veldig rolig dag i går, noe som gjorde at dagen i dag ikke ble så gal. Jeg har melkesyresmerter i lår og legger i dag, men det får bare være, for det har jeg sluppet i flere uker nå. Og når tankekjøret har roet seg, så hjelper det også veldig. Jeg har hatt tankekjøret i flere måneder, så det er jammen godt å slippe litt av det nå.

Dette har vært litt av en krise for meg. Rett og slett en personlig og vanskelig krise. Og jeg har kommet fra det (så langt) med hodet hevet og ryggen hel. Jeg har klart å takle det. Med god hjelp.

Så nå ser jeg fremover, sterk som en okse. Ikke noe skal få knekke meg 🙂 Det begynner å gå seg til nå 🙂 Endelig!

 

 

DALGONA TIL DESSERT

Søndagen har gått stille og rolig for seg. Jeg har brukt dagen til hvile. Så kanskje får jeg en god mandag da 🙂

Middagen er unnagjort. Og i dag ble det indisk take away. Jammen godt jeg hadde Amalie med når jeg hentet maten, for jeg skjønte virkelig ikke hva han indiske mannen sa for noe? Så det er den dagen i dag kan du si. Den sløve og forvirrede dagen. Greit å overlate til andre å lage middagen da.

Men desserten, den lagde jeg selv. Jeg har fått sansen for Dalgona. Har du smakt det?

Jeg liker den best når den er ganske så søt. Så jeg bruker smakstilsatt kaffe når jeg lager denne. Men det er jo en smakssak.

 

Dalgonaen min nytes på terrassen, under tak i dag, siden det kommer regnbyger innimellom. Og i mens veksler jeg mellom å lese en bok og å strikke.

Dalgona er superlett å lage. Kanskje du ikke har prøvd det enda? Den passer fint i sommervarmen da det er en iskaffe.

 

DALGONA

Du trenger til ett glass:

2 ss instant coffee pulverkaffe.
3 ss varmt vann
2 ss sukker
2 dl melk

Sånn gjør du:

Kok opp vannet. Ha pulverkaffen, sukker og varmt vann i en bolle. Pisk dette til luftig kremet skum med en visp.

Ha isbiter i et glass, sånn ca halvfullt. Ha i melken og topp forsiktig med kaffeskummet.

Serveres med det samme. Rør forsiktig litt skum ned i melken med en skje eller lignende, og drikk med sugerør. Nam, nam 🙂

 

Ha en fin kveld

 

ETTERLENGTET TUR TIL ULVANUTEN

I går klarte jeg endelig å komme meg ut på en liten tur igjen alene. For den siste tiden har jeg ikke klart å gå alene, for jeg er for utmattet, og utslitt, og nedbrutt. Turene mine har jo vært medisin for sjelen, og for den mentale helsen. Men nå når jeg har gått i over et halvt år på ny stoffskiftemedisin, har den mentale biten jammen ordnet seg uten turene. Så ingen tvil om at noe har vært kraftig i ubalanse i mange år, helt unødvendig.

Men så har jeg så mye i livet akkurat nå, som preger negativt, og det går ut over den fysiske biten. Altså ME delen. Og av og til forstår jeg ikke hvordan jeg faktisk klarer å mobilisere meg til å komme meg ut av senga i det hele tatt? Men rett og slett så er jeg så glad i livet, at noe må jeg få med meg. Og det å sitte eller halvveis sitte oppreist i en stol, er jo mange ganger bedre enn å ligge strekk ut i senga, som ellers hadde vært nydelig, og kjedelig.

Men nå var det turen i går jeg hadde lyst å skrive om. For jeg gikk  nemlig til Ulvanuten.

Og for meg har Ulvanuten vært en aldri så liten klagemur, dit jeg har gått når verden virker urettferdig og problemene har tårnet seg opp. Jeg har gått der mye ellers også altså, men akkurat i trøblete tider har det vært en god trøst å klare å karre seg opp dit.

Nå skal det sies at det er ikke en vanskelig tur. Det går oppover, men jeg bor jo allerede langt oppe, så da er det ikke mange minuttene igjen til fots før jeg er der. Og så lenge jeg unner meg en goooood og laaaaaang hvil etterpå, så går det som regel fint med en sånn tur.

 

Vi er jo gode venner jeg og ulven. Jeg kan klage og skravle så mye jeg vil, og ulven avbryter ikke. Ikke forsøker han å irettesette meg heller. Og han er slett ingen bedreviter. Han bare lytter. Og det trengs.
Jeg snakker kun inni meg altså, så det kan jo hende det er derfor han ikke sier noe, det skal være usagt 😉 Men uansett. Man får et lite perspektiv på livet, når man står her oppe og ser utover fjord og fjell mens tankene flyter avgårde.

 

Og utsikten fra toppen her kan man ikke klage på. Man ser langt utover Gandsfjorden, til Stavanger. Og det er når jeg ser det sånn, at jeg skjønner jeg bor på Jæren sånn egentlig. Nord-Jæren. Og Nord-Jæren er ikke like flatt som resten av Jæren, men likevel en del av Jæren. Når jeg ser en annen vei, som jeg ikke tok bilde av denne gangen, så brer det flate landskapet seg utover 🙂

 

Været i går var magisk. Da jeg gikk turen om formiddagen, var det 25 grader og en liten vind. Og vinden gjorde godt. Faktisk så ble det hele 31 grader utover dagen i går, som kuliminerte i tordenvær, regn og temperaturdropp. Men det gjorde egentlig bare litt godt det, og det var jo ikke før om kvelden.

 

Jeg var jo så heldig at jeg også var helt alene her på toppen i går. Og heldigvis for det, for en av de siste gangene jeg var her tidligere hadde jeg en ubehagelig opplevelse med en type som kom gående. Han så jeg ikke noe til i går, ikke noen andre heller. Jeg møtte faktisk ikke folk før jeg var på god vei nedover igjen, og nærmet meg hjemme.

 

På hjemveien stoppet jeg og nøt omgivelsene. Gule blomster, glade og fine 🙂

 

Og solen som skinte gjennom bladverket og gjorde skogen til en avslappende oase.

Turen gjorde godt, og jeg skulle gjerne gått tur i dag også, men jeg vet ikke helt om jeg orker. Ikke enda i alle fall. Og så regner det også. Regnbyger. Men det gjør jo ikke noe. Det trengs nå. Vi har hatt mange uker med tropisk temperatur, så nå trenger naturen litt vann.

Og jeg klarer ikke helt å våkne ordentlig heller enda. Dagen går i nok i slow motion. Og det gjør slett ingenting. Det er jo søndag, tross alt 🙂

Håper du har fine planer for søndagen. Kos deg, uansett hva du finner på ♥

STRIKKEDILLA FORTSETTER

Selv om det er varmt, så er det kjempefint å sitte med strikketøyet. I alle fall om kvelden, når solen har gjemt seg litt bak fjellet eller andre hus. Da er det litt mer luftig, og ikke så stekende hett. Og akkurat nå har jeg begynt på en genser jeg har gledet meg til å strikke.

 

Denne genseren fra Viking Garn har jeg hatt lyst på lenge. Garnet kjøpte jeg på Viking Garns fabrikkutsalg tidlig sist høst, for 10 kroner nøstet (på tilbud). Og jeg har gledet meg sånn til å begynne på den. Og endelig, nå når været ble varmt, så passer det ikke å sitte med varme ullstrikkeplagg i sommervarmen. Da er det såååå mye bedre med et garn som er 50% bomull og 50% bambus.
Jeg tror ikke genseren vil være like fin på meg som den er på Kathrine Sørland, men likevel, så tror jeg den vil bli nokså fin på meg også 🙂

 

Nå har jeg funnet meg noe godt å drikke, mens jeg sitter på terrassen og strikker og koser meg.
Dette er livet, rett og slett 🙂

Hva gjør du denne kvelden?

Så ønsker jeg deg en riktig god helg, nyt den til siste time ♥

SÅNNE STUNDER ER GULL VERDT

I går kveld, eller riktigere, i går natt, satt jeg ute til sent på kveld, eller til over midnatt. Det fristet bare ikke å gå og legge seg. Og jeg satt helt ute, under himmelen den nokså mørkeblå.

Det er sjelden det går an her, for luften er ofte så rå, at overflatene blir fuktige (kondens), og da blir det fort litt kjølig å sitte ute. Men denne varmeperioden her er av det tørre slaget, så da kan man fint sitte ute. Og spesielt når temperaturen fortsatt er et stykke over 20 grader.

 

Jeg satt utenfor terrassestuen, og nøt god temperatur, med strikketøy, musikk og levende lys. Det var rett og slett helt fantastisk, og det var bedre enn Syden. For her har jeg jo alle bekvemmeligheter tilgjengelig, tross alt. En sånn stund som dette er gull verdt.

I dag har vi hatt over 30 grader her, og jeg håper at kvelden byr på like fint utevær som i går kveld. Og i morgen kveld skal det begynne å regne litt. Så blir det noen dager med regn, og like gode temperaturer. Og det trengs jo litt regn innimellom.

I dag har jeg klippet plenen. Det er ikke ofte jeg sprader rundt i bikini når jeg klipper plenen, men i dag gjorde jeg det. Og jeg så folk som gikk tur, like lettkledde som i Syden. Og noe annet kan man ikke gjøre i dette flotte været. Man må jo kle seg etter været.

Dette er rett og slett så vel fortjent, dette været. Jeg bare elsker det ♥ Det veier opp for den kjipe vinteren vi hadde 😀

Liker du sånt flott Sydenvær, eller foretrekker du litt mer typisk norsk sommervær?

FLOTT UNG MANN MED BURSDAG I DAG

I dag er det feiring her i heimen. For min sønn, Daniel, fyller 24 år i dag 🙂 Han er den eldste av mine barn, og var et svært etterlengtet barn da han ble født. Han er også det eldste barnebarnet til sine besteforeldre, så det var så klart veldig stas med denne lille gutten da han så dagens lys for første gang ♥

 

Jeg laget en bursdagshilsen til ham og postet på hans Facebook-vegg. Bildene er et lite utvalg fra den flotte turen vi hadde til USA for et par år siden. En tur med stor suksess. Og siden han fyller året om sommeren, så var han så heldig at han også fylte året da vi var over there. Nærmere bestemt i San Francisco. Men dette var to år siden. Nå i dag, er vi hjemme, og koser oss i varmere vær enn vi hadde i  akkuratSan Francisco 🙂 For der var det faktisk ganske så kjølig da vi var der. Bildene i collagen er fra San Francisco, Las Vegas, Grand Canyon, og Hollywood.

Vi feiret bursdagen samtidig på søndag jeg og han. Den dagen hadde jo jeg bursdag. Og siden vi har bursdag så tett, så har det alltid blitt sånn, at vi slår sammen dagene våre og feirer samtidig med familien.

I dag skal han og søsteren ut og spise bursdagsmiddag med sin far og følge. Og det betyr jo at jeg slipper å lage middag 😉
Men istedet har jeg bakt gode muffins, som vi nettopp nøt på terrassen sammen med is og jordbær 🙂

Det smakte godt, men isen smeltet veldig fort da, siden da vi satt og spiste, var det 28 grader i skyggen. Vi hadde parasoll, men siden det er litt vind i dag (noe som jo gjør varmen litt lettere å bære for enkelte) så måtte vi vokte godt på parasollen. Faktisk såpass at jeg har besluttet å kjøpe en mer ordentlig og solid parasoll.

 

Muffinsene var sjokolademuffins, med sjokoladebiter på toppen, og bakt i Star Wars former. Og Star Wars, det er alltid stor suksess her i huset. Begge mine barn er veldig glad i Star Wars, og vi har sammen sett alle filmene, flere ganger.

 

Så i varmen gjaldt det å spise fort 😉 I alle fall isen. Og alt sammen smakte godt. Isen er forresten sukkerfri. Noe som så klart er positivt. Is er alltid godt når det er varmt.

Nå skal dagen nytes videre. Jeg skal ut på terrassen og sole meg litt, og ungene har trukket ned til rommene sine i kjelleren, der er det litt svalere.

Gratulerer så mye med dagen til deg kjære gode Daniel ♥

Så håper jeg at alle koser seg denne dagen. For det gjør vi 😀

 

 

 

LITT VIN PÅ EN VARM TORSDAGSKVELD

Nå i kveld er det så varmt og fint at det å gå å legge seg slett ikke er aktuelt. Og akkurat i morgen kan jeg sove så lenge jeg vil. Men jeg tror ikke jeg vil sove så lenge heller, for i morgen skal bli den varmeste dagen her så langt denne sommeren. 30 grader er det ventet, og det skal jeg nyyyyyyyte. Jeg har ingen andre planer enn akkurat det, å nyte de 30 gradene.

Men enn så lenge er det torsdagskveld og klokka er over 22, og jeg sitter ute, helt ute. På terrassen da, men utenfor terrassestuen. Det er 23 grader. På ett av bildene viser det 22 grader, men jeg har sjekket, og målerne hos meg sier 23 grader.

 

Jeg fant meg et glass kald hvitvin. Jeg fikk vin til bursdagen min, og den passer utrolig godt på sånne kvelder som i kveld.

 

Og så fant jeg ut at litt musikk og strikketøy ville komplettere kosen 🙂

Så her sitter jeg, og nyter den vakre sommerkvelden, med ABBA på Spotify, og godt humør. Jager alle vanskelige tanker bort 🙂

Jeg vet ikke når jeg går og legger meg. Men det er ikke enda. Blir nok i alle fall sittende til en stund etter solen har gått ned.

Datteren min er ute. Hun er på stranden med sine venninner. De koser seg nok, og de skal se solnedgangen vet jeg. Jeg vurderte selv å kjøre ut og se solnedgangen en plass. Men formen er såpass dårlig at jeg besluttet å istedet ta meg et glass vin, eller to her hjemme.

Så håper jeg at du også koser deg denne sommerkvelden ♥

LUNSJ I DET FRI

I dag var turdag. Og vi skulle bare være to på turen denne dagen.

Ingen av oss var i form til noe strevsomt, men vi var i form til å ha en sosial stund sammen, og nyte det fine været sammen med litt medbrakt mat.

Turen gikk derfor på Hommersåk, på Ulsneset friområde. Der er det grusstier, og utsiktsplasser med benker. Så vi gikk ikke langt, for å si det sånn. Vi gjorde det veldig enkelt. Fant en fin plass å sitte, rett ved sjøen. Og der spiste vi en tidlig lunsj, og vi nøt solen og god prat i noen timer.

Jeg merket at jeg ikke var i det mest pratsomme hjørnet, men tødde opp litt imellom. Jeg er for tiden så utmattet at jeg ikke skjønner hvordan jeg henger sammen. Og samtidig har jeg et sterkt behov for å slippe å tenke og gruble. Og da er aktivitet et alternativ. Begge har uansett samme utfall, at jeg blir sykt sliten og dårlig. Men men…en vakker dag letter det nok litt.

 

Her er min lunsj i dag. Jeg gjorde det enkelt. I butikken kjøpte jeg en pizzabolle. Og i kjøleskapet hadde jeg jordbær og moreller, som jeg pakket i matboksen. Og så har jeg en termo-flaske jeg kjøpte i London for et par år siden, og den passer akkurat til et romslig glass is-te. Og med knust is oppi, så holder det seg kaldt. I flasken helt til høyre hadde jeg vann, også det med knust is. Og den flasken fikk jeg til bursdagen min. Så jeg hadde det rett og slett som plommen i egget på måltidet denne turen ♥ Jeg må innrømme at jeg liker drikker med is oppi. Enten det er knust is, eller iskrem-drikker, året rundt 🙂

Utsikten var heller ikke feil 🙂 Og vi registrerte at det var en del båt på sjøen. Noen fisket, andre bare kjørte rundt og hadde det kjekt 🙂

 

Her er jeg i full gang med is-teen 🙂

 

På hjemveien forvillet vi oss litt utenfor stien, og selv om området ikke er stort, fikk jeg en liten følelse av å ha gått oss litt vill. Men vi fant da frem til stien igjen etter en liten stund med vandring i ulendt terreng 🙂

 

Vi gikk forbi noen hytter, og de så riktig så koselige ut. Her er den ene, som ikke var så stor, men som hadde sjarme 🙂

 

Disse her var jo også riktig flotte synes jeg. Nydelig farge ♥

 

Men det var ikke den store fotolysten som preget denne turen i dag, det var mer det å sitte ned og slappe av med god prat, fuglekvitter og lyder fra lykkelig sjøliv som fristet mer. Og det gjorde godt ♥

Etter jeg kom hjem ble det grilling, og nå i kveld skal det kun være hvile, med strikketøyet kanskje 🙂 Er skikkelig stuptrøtt, men det er jo for fine kvelder til å legge seg tidlig. Så jeg sitter gjerne ute og nyter. Dette været er mitt drømmevær, så da må jeg få med meg hvert sekund 🙂

Håper du også har gjort noe koselig i dag ♥

 

BARE KRØLL ALT SAMMEN

Nå har jeg jo i det siste gitt uttrykk for at livet ikke behandler meg med silkehansker for tiden. Tvert i mot, det er krøller og knuter samme hvor jeg snur meg føler jeg. Men med tunga bent i munnen, så har jeg tenkt å komme meg gjennom dette også.

Her om dagen spurte min datter om hun kunne få prøve å krølle håret mitt med glattetangen sin?

Jeg må jo innrømme at å bli litt dullet med slett ikke kommer av veien. Så jeg takket gledesstrålende ja til det. Utmattet satte jeg meg i stolen, og ga henne frie tøyler.

Og resultatet, det likte jeg veldig godt. Endelig noen krøller jeg kunne leve med ♥

 

Dette var til overmål i kveldinga, og jeg skulle jo ikke noe sted. Men disse krøllene var jeg spent på om ville sitte i særlig lenge?

Og det gjorde de. Til og med i dag, mange dager senere, har jeg fortsatt krøller i håret. Men nå har håret mitt blitt type “skittent”, sånn at jeg foretrekker å sette det opp i en hale eller en topp. Så får jeg forsøke å vaske det i morgen. For i dag orker jeg ikke. Eller kanskje orker jeg det litt senere i dag. Men ikke nå om morgenen, som er den foretrukne tiden.

Før var det sånn at jeg hadde typiske spikerkrøller. Bare man nevnte ordet krøller, stivnet håret såpass at om noen nærmet seg med en krølltang, falt krøllene ut omtrent umiddelbart etterpå. Så dette her var gøy. Håret har endret struktur i løpet av årene, og begynner vel å bli type grått sånn innimellom. Og det var tydeligvis positivt for krøllene 🙂

Dette er krøller jeg kan godta. Mens livets krøller som for tiden hjemsøker meg, de kan jeg klare meg uten. Så jeg håper at jeg kommer meg gjennom det hele uten varig mén.

 

Ha en herlig og krøllefri dag ♥