Da vi kjørte hjem fra familieutflukten i går, kjørte vi langs Jøssingfjorden, og da forbi Helleren. Alle her vet hva Helleren er. Det er to små hus som er bygget like under et fjellutspring. Og det er fjellutspringet som kalles en heller. Og dermed har disse to husene fått navnet Helleren.
Husene er fra 1800 tallet, men deler av husene er betydelig eldre. Det sies at det har bodd mennesker under Helleren allerede fra 1500 tallet.
Husene har ikke taktekke, kun tretak. Fordi fjellet beskytter som et ordentlig tak ville gjort.
En gang i løpet av sommeren skal jeg ta en tur hit, og gå litt nærmere, og også gå inn. For det er åpent for turister døgnet rundt visstnok. Og om man ser husene fra sidevinkelen, altså fra kortsiden, så ser man bedre hvordan fjellet henger over.
Jeg har aldri vært inni, men har veldig lyst å se det. Tenk at disse husene er flere hundre år gamle 😮
De er jo små i den store sammenhengen, men det har sikkert vært fint å bo her 🙂
Dette bildet er tatt ovenfor husene. Og husene ligger sånn cirka rett under her, litt til høyre ut mot fjorden. Det er en veldig trang dal, som ikke har særlig bebyggelse, annet enn litt industri.
Så da vet du det, at jeg planlegger en dagstur i den retningen, hvor jeg blant annet skal innom disse to husene og ta dem i nærmere øyesyn. Jeg er fascinert av historien, og hva som har fått folk til å sette bo akkurat her i denne trange dalen. Jøssingfjorden har sikkert hatt litt fisk og sånt til å livnære seg på.
Så dette får bli litt av mine ferieplaner 🙂
Har du hørt om disse husene, eller kanskje til og med vært her?
Da jeg var liten/ung, og lenge før jeg flyttet hjemmefra, laget mine foreldre en tradisjon i pinsen. De samlet det som var tilgjengelig av familie, og tok alle med på utflukt en av pinsedagene. Det var variabelt hvor vi dro, men utflukten inneholdt oftest grilling. Uansett vær. Jeg ser for meg noen bilder hvor grillingen foregår under en paraply 😉 For her på Sør-Vestlandet, hvor vi bor, er været av en svært variabel sort 🙂
Da jeg fikk mitt første barn husker jeg at vi var på utflukt et par av årene da også, mens resten av familien var travel med sine ting. Mine foreldre var foreganspersoner, så de var alltid med. Veldig koselig, og gode minner.
Da pappa gikk bort, ble ting litt endret. Travle småbarnsfamilier var vi, både jeg og min bror, og pappa som var holdepunktet på dette, var jo ikke her mer.
Etterhvert har vi klart å ta opp igjen tradisjonen, men nå var det jeg og min bror som dro lasset. Mamma var alltid med, hun koste seg, og vi koste oss sammen. Og onkelen min i Egersund (min pappas bror) var også alltid innkludert. Vi dro som oftest sørover herfra, siden mine foreldre hadde hytte, og utflukten da kunne holdes på hjemveien.
Siden min mor også har gått bort, og min onkel knapt kan fote seg lenger, så har vi de siste årene sett an formen hans, og av og til bare hatt utflukten hos ham, eller vi har tatt ham med oss til slektsgården Gaudland, som nå eies av Sokndal kommune og brukes av DNT, Den norske turistforeningen.
Denne pinsen som vi nå har hatt, som har hatt et eksemplarisk vær, da kunne vi uansett ikke være med onkelen vår. Så det ble til at vi besluttet å finne et sted i Flekkefjord hvor vi kunne ha noen timers hyggelig samvær. Vi fant en rasteplass vi har vært på før, ved et vann som heter Botnevatn.
Vi var 6 stykk denne pinsen, Jeg og Amalie fra min familie, og min bror og de fleste i hans familie 🙂 Vi kjørte i to biler og hadde hver vår grill med. Og her har vi tent grillen og venter på at den skal bli varm nok til å legge på maten. Vi var ikke langt fra vannkanten, så alt var trygt for aktiviteten vår.
Vi kunne jo bade også, men det skyet litt over en stund, og da fristet det ikke like mye. Men altså, først grilling 🙂
Vi laget et par felles salater, og ellers hadde vi med hver vår grillmat. Jeg var ordentlig sulten når maten var klar 🙂
Etter maten var fortært, ble vi sittende og prate og ha det koselig, mens grillene kjølte seg ned.
Jeg hadde kjøpt et ringspill som jeg tok med, så spilte vi dette også. Alle deltok. Og her er det jeg som er i aksjon. Vi spilte 3 runder, og jeg traff ikke en eneste gang 😀 Men det var kjekt for det. Jeg er ikke akkurat kjent for å være en dårlig taper 🙂
Omgivelsene var idylliske, og vi har besluttet at hit må vi tilbake. Vi snakket om at dette kunne være en fast plass å dra til i pinsen, for her er det plass til mange, og fint å bade, og litt skjermet fra veien.
En plass hvor alle kan trives. Og det kom flere som badet litt, like bortenfor her, for det var flere plasser å komme seg uti vannet.
Men selv pinglet jeg ut. Jeg hadde med badetøy, men solen gjemte seg av og til bak skyene, og da ble det ikke like fristende. Men jeg har badet her før, så jeg vet det er fint 🙂
Istedet nøt jeg omgivelsene, pluss at jeg også tok meg en kjapp liten blund i campingstolen jeg hadde med.
Jeg gleder meg allerede til neste år, hvor vi forhåpentlig får en like fin pinse 🙂 For dette var en dag som var god både for kropp og sjel.
Datteren min kjørte, og jeg fikk slappe av. Kjøreturen tar et par timer hjemmefra, så det var godt å få slappe av i passasjersetet.
På hjemveien kjørte vi en annen vei, forbi utkikksplasser som jeg kan skrive om i neste innlegg 🙂
God morgen alle sammen ♥
Da skriver vi jammen 1. juni. Juni, den fineste måneden av alle. For meg da 😀 Det er min bursdagsmåned. Og det er den første sommermåneden. Så forventningene er store 🙂
Hehe 😀
Neida…jeg legger ikke opp til noen stor bursdagsfeiring, og så er det jo hele 3 uker til. Denne gangen tror jeg den vil bli forbigått i stillhet, så og si. Jeg er litt lei av å bake alt av kaker selv, og stelle og invitere, for så å sitte som et slips og egentlig ikke helt klare å følge med og kose meg fordi jeg er for utmattet. Men vi får se. Jeg er jo likevel der at skal jeg feire, så feirer jeg at jeg har klart å overleve enda et år 🙂 Og det synes jeg er ganske godt gjort 🙂
Men som sagt, det er 3 uker til 🙂 Hvem vet hva som kan skje på de 3 ukene.
Forrige uke, som enda var mai, da klarte jeg det som de aller fleste barn klarer når de endelig får på seg sommerklærne. For vi fikk jo så flott vær, shorts-vær. Og jeg satte i gang å lage steinbed. Og for å gjøre det, så innebar det bæring av tunge stein og jordsekker. Og jeg har jo ikke tid til å vente på hjelp, og jeg har den siste tiden hatt et tungt tankekjør, så det å bruke kroppen er litt medisin mot det. Men ikke mot andre ting. For det å gjøre sånt er det samme som å bli skikkelig dårlig. Så de siste dagene har jeg tatt det fullstendig med ro.
Det som skjedde da jeg bar en tung jord-sekk, var at jeg trådde over, og falt ned på knærne, på skikkelig løs og kantet (grov) singel. Det var altså så vondt, at jeg helt glemte alle andre smerter jeg har i kroppen. Ikke så galt at det ikke er godt for noe vet du 😉
Så da måtte jeg ta en pause, og stelle sår og tørke blod. Der og da hadde jeg ikke tid til så lange pausen, så jeg kjørte på og bar sekker. Og ble til slutt ferdig. Og bedet ble helt supert, synes jeg selv da 🙂
Men knærne mine dagen etter, egnet seg ikke til pene sommerkjoler og skjørt, for å si det sånn. Da måtte det i alle fall ha en viss lengde 😉
Lekkert, ikke sant?
Jeg føler nesten jeg går i barndommen igjen. Kanskje jeg har kommet så langt i livet allerede 😀
Jaja, knærne vil heles, selv om de faktisk er ganske så vonde, og også litt blålige nå. Men blåfarven er overdøvet av en kraftig rødfarge som solen har sørget for. Det synes ikke på bildet her, for det har kommet etterpå.
Uansett, life must go on, og i dag er det familieutflukt, og jeg gleder meg ♥ Må nok bruke svært høy faktor i dag på deler av kroppen. Så det blir nok rett og slett faktor 70 enkelte steder. Sunblock. Mens andre steder skal få litt sol med lavere faktor. Det blir et puslespill å få det til, me jeg skal få det til 🙂
Bildet tok jeg i går kveld 😀
Jeg håper alle sammen får en flott 2. pinsedag, nyt godværet, for det varer nok ikke evig 🙂
Klem ♥
