EN TYPISK MANDAG

I dag ble det rett og slett en helt vanlig mandag. Og mandagene er ikke så gode. Da kommer smerter og utmattelse etter en uke med litt forskjellig innhold, pluss at helgen ofte er “travel” med kjekke ting man gjør sammen med dem man er glad i når de har fri. Jeg koser meg da, men blir jo også fryktelig sliten.

Nå for tiden handler jo det meste om corona, og alle tiltakene og begrensningene vi er gjennom. Utrolig viktig å følge disse, sånn at vi kan begrense smitten og unngå at sårbare mennesker blir smittet og kanskje til og med dør av dette viruset.
For min del, og sikkert for mange andre også, blir alt dette en stressfaktor. For meg med ME, så blir den stressfaktoren en utløser til PEM, altså anstrengelsesutløst sykdomsforverring. Og det begynner jeg å kjenne kraftig på nå. Jeg er jo veldig redd for å bli sykere. Og denne situasjonen gjør det ikke noe bedre for meg.

Men likevel er jeg glad og fornøyd. For jeg og de fleste andre, gjør jo det beste ut av situasjonen som den er akkurat nå. Vi følger spent med, holder oss oppdatert, og gjør det vi skal. I alle fall jeg 🙂 Men det er tungt likevel, for det blir mye info, og jeg har ikke kapasitet til å ta alt innover meg.

Glad og fornøyd ja. Må jo være det. Kan ikke gå rundt og føle på presset, føle på frykten. Det verste er jo at vi blir fremmede for hverandre. De vi gjerne ga en klem eller flere etter en stunds fravær, kan vi ikke klemme og være nær nå. Vi må mistenkeliggjøre alle sammen, enten vi kjenner dem eller ei. Og det er en vanskelig følelse. Men det er jo likt for alle, så da går det jo bra.

Glad og fornøyd. Viktig å finne de små gledene. Og ta ting med litt humor. Og der verserer jo en del humorsnutter rundt om i sosiale medier om dagen. Og det er faktisk en lettelse. Det å kunne le litt av galskapen. Vi trenger det. Litt løssluppen latter 🙂

Leke litt med det vi har tilgjengelig er jo også kjekt. Og det finnes jo mange alternativer. Når jeg depper litt, så finner jeg frem snapchat, og plutselig ser verden litt lysere ut med en gang 🙂

Etter jeg hadde tatt dette bildet med sommerfugler på, satte jeg meg ut på terrassen. Jeg hadde vært på en liten fotorunde ute i hagen. Og når jeg plutselig kikker mot kameraet mitt som ventet på å bli mer brukt, hadde en fin sommerfugl satt seg på det. Kanskje den heller ville være fotograf enn modell? Jeg fikk i alle fall ikke tatt bilde av den. Så da får jeg nøye meg med snapchatbildet 🙂

Det beste for meg er å være glad og fornøyd, for da blir dagene litt lettere å komme seg gjennom. Dagen i dag har vært veldig tung og vond, men kjekke ting skjer jo likevel. Små ting, som å strikke litt, lese litt, og i dag har jeg til og med lyttet til musikk. Og selv om jeg er sliten, spratt jeg opp for å danse en liten snutt. Ja, den ble liten den dansesnutten min, men den gav meg en god gladfølelse, og det er viktigst 🙂

I morges hadde jeg et kjapt lite besøk av kjæresten, og nå i skrivende stund, er min tømmermannkompis her og jobber med å lage kjellerstue til meg. Så jeg kan absolutt ikke klage, selv om dagen er tung og vond. For den er glad og fornøyd også, mandagen min ♥

 

Hvordan har din dag vært?

ROT OVER ALT

Merkelig nok gjorde jeg et par rare valg like før coronakrisen ble kastet over oss. Jeg besluttet at vi endelig, etter lang tids prat og planlegging, skulle gjøre alvor av å bygge kjellerstue. Lite visste jeg at coronakrisen ville bli et alvorlig faktum like etter vi hadde satt i gang og opprettet unntakstilstand i vårt eget hjem. Joda, vi hadde jo hørt om kaoset i Kina, men i min naivitet, så trodde jeg jo ikke at vi skulle få det problemet kastet over oss sånn her hjemme. Jeg tenkte at det sikkert ville komme hit, men ikke at det ville bli så ille som det faktisk har blitt.

Men altså, kjellerstue har vært en drøm i noen år. Jeg har hatt en provisorisk kjellerstue, som ikke har vært spesielt innbydende. Det er rett og slett et uinnreddet kjellerrom, altså ren betong, hvor jeg har dekket noen av veggene med gardiner og bokhyller. Så der inne har jeg hatt bibliotek, kontor, kjellerstue, og kombinert gjesterom. Roterommet, var navnet på det rommet.

Nå skal det snart døpes kjellerstue.

Så vi satte i gang å tømme rommet. Og alt ble plassert litt her og litt der. Og det betyr at det står noe sånn omtrent over alt. For det var usannsynlig mange ting som var stappet inn i det lille rommet. Noe har jeg fått solgt da, til tross for virusfrykt og diverse. Men der gjelder det jo bare å være kreativ. Så slipper man å møte vedkommende kunde. Det har gått helt fint.

Men så er det alt rotet det blir av sånt da. Når ting står over alt.

Oppe i gangen utenfor stuen og mitt soverom, er det stablet esker og ting og tang. Og på badet har jeg rigget til et lite tørkestativ. Det pleier å stå en helt annen plass. Og badet mitt er ikke stort, så da er det et ørlite tørkestativ som gjelder.

Gangen nede i kjelleren er også stappfullt av ting. En salig blanding av ting jeg ikke fant plass til andre steder, pluss litt byggerot. Det går greit akkurat der, foreløpig, for ungene som har soverom her nede i kjelleren, er ikke her akkurat nå likevel. Men de kommer hit på onsdag.

Og så er det jo det da, soverommene til ungene, også de stappfulle av ting og tang. Daniels rom er ikke så ille. Bare et bord, pluss litt smårot på senga. De småtingene fjerner jeg fort.
Men Amalie har det litt mer stusselig. Der inne har vi plassert et TV-bord, en Billy bokhylle som ligger, det er ikke høyt nok under taket til å ha den stående, og et vitrineskap som normalt henger på vegg. En kontorstol, og en annen stol. Så for å si det sånn, hun har en smal stripe å gå på for å komme seg til senga si.
Og så har jeg jo også en bod i kjelleren, som også er litt vanskelig å komme seg inn i for øyeblikket. Hver gang jeg skal åpne fryseboksen må jeg ommøblere litt.

Så er det selve roterommet da, som skal bli kjellerstue. Prosessen er i gang. Ingenting trengte å rives, bortsett fra litt greier rundt vinduet. Men det blir jo litt rot uansett, for verktøy og alt man skal bruke i byggeprosessen er jo naturlig i akkurat det rommet. Så sånn sett er det rommet nesten det ryddigste 😀

Kjellerstua blir ikke stor, men den blir koselig når den er ferdig 😀

Det aller meste som var i roterommet, har nå blitt pakket i esker og satt ut i garasjeboden. Det er ikke optimalt, for der er det litt fuktig luft, siden boden ikke er isolert. Og den fuktige luften har gjort at pappeskene har myknet og falt litt sammen. Men jeg har ikke hatt noe valg likevel.

Til og med terrassestuen min er innvadert av rot.

Så er det jo da sånn, at rot som dette på alle bildene her, og byggesjau og sånt, det stresser meg noe helt sinnsykt. Vi hadde et tidsskjema, det skulle være ferdig til 1. mai. Men etter bare noen få dager fikk jeg helt noia, og begynte å blir dårlig. Og da vet jeg jo, i fra tidligere erfaring, at dette ikke går å ha det sånn frem til 1. mai.

Og så kom jo coronakrisen på toppen av det hele, og folk skal liksom holde seg hjemme og innendørs. Jeg kan ikke engang flykte ut fra dette marerittet. Så derfor har jeg speedet ting opp litt. Jeg leier inn en av mine bestekamerater, som er tømmermann, så kan i alle fall han gjøre den jobben som for andre hjelpere kanskje er litt mer tidkrevende. Da blir det snart klart til å male, og så kan vi legge takplater til helgen, og deretter gulvet, og til slutt listene 🙂 Så kanskje vi blir ferdige nesten en måned før først prosjektert? Det hadde ikke vært meg i mot for å si det sånt 🙂

Men en ting vil vi måtte vente litt med, og det er det elektriske. For elektrikeren jeg bruker, er ganske opptatt. Så da får vi bare vente. Vi får ta i bruk kreative løsninger om rommet skal brukes innen det elektriske er på plass. Men det er helt greit. For vi trenger ikke elektrikeren for å møblere å få ting litt mer på plass og tømme andre rom som skal brukes de neste ukene.

Det blir bra til slutt, så får jeg bare holde ut så lenge 🙂

DET BLOMSTRER I VINDUSKARMEN

Det er visst vår både inne og ute for tiden. Ute er det knopper, blomster og spirer over alt, og inne, så er det denne her som har begynt å blomstre.

Akkurat at denne blomstrer nå er litt underlig. For den har nemlig vanligvis pleid å blomstre i oktober/november. Og det gjorde den også. Men så har den begynt å blomstre nå igjen. Og det kan jeg like 🙂 Det virker jo som den trives da 🙂

Og den har visst planlagt lang blomstringstid, for noen blomster har allerede avblomstret, og så er det mange nye knopper på vei, i tillegg til denne ene som nå er nyutsprunget, stor og fin.

Det kan jo hende at den bare takker meg nå, for at jeg har begynt å bli flinkere til å gi plantene vann. Jeg har nemlig ikke alt for grønne fingre, og vannmangel pleier å prege de fleste plantene i stua mi. Derfor har jeg mest sukkulenter og sånt 🙂 Men i det siste har jeg faktisk kommet på de stakkars plantene, så nå er det nokså frodig og fint hos meg. Og det gjør det selvsagt mye triveligere for oss mennesker også 🙂

Og akkurat i disse tider er det jo ekstra viktig, siden vi tross alt er mye mer hjemme nå enn normalt.

Så la det blomstre, både inne og ute. Det er vakkert det ♥

PAPARAZZI-FØLELSE I SMÅTT FORMAT

Mange fikk med seg at jeg kjøpte meg nytt kamera for ikke så lenge siden. Nå for tiden følger visst ikke annen brukermanual med, enn hvordan henge på reima og sette i batteri og minnekort. Resten må lastes ned på nett. Jeg har selv ikke kommet så langt som til å laste ned noe som helst. Har bare forsøkt meg litt frem, for å finne de smarte triksene som kanskje er litt mer innlysende.

Kameraet har berøringsskjerm, noe som forviklet ting for meg helt til å begynne med. F.eks. fattet jeg ikke hvordan jeg skulle få et skarpt nærmotiv når jeg forsøkte på det? Jeg tok mine bilder på den tradisjonelle måten, og det ble ikke helt vellykket.
Men da jeg fant ut at det var berøringsskjerm, ble alt veldig mye lettere. Så nå er det faktisk den funksjonen jeg bruker mest. For da får jeg akkurat det jeg ønsker i fokus. Men jeg kan skrive mer om det siden.

For det som virkelig imponerte meg, og som faktisk er ganske viktig for meg, er zoomen. Kameraet har 4,2x optisk zoom. Det var en gang i tiden at det faktisk ville ha fortalt meg noe. Men nå er det sånn at helsa har fjernet en del av evnen til å tenke logisk når det gjelder tall og sånt, så jeg klarte ikke å se det for meg. Men jeg antok at det var digital zoom i tillegg på det lille kameraet, enn det var på det objektivet jeg hadde til det store kameraet jeg ellers har drasset rundt på. For der var det jo sånn at om jeg ville ha bedre zoom, måtte jeg kjøpe nytt objektiv, som selvsagt ville blitt større og tyngre. Og det var en tanke jeg ikke helt klarte å kombinere med den kroppen min som til nå bare har blitt dårligere og svakere.

At disse små kameraene skal ta så gode bilder og kunne zoome så godt inn, og fortsatt være så små, det er ganske imponerende. Men da jeg forsøkte meg på å zoome første gangen, fikk jeg litt sånn paparazzifølelse.

Det går jo å zoome lenger med den digitale zoomen enn kun den optiske zoomen, og det gjør jo selvsagt jeg. Det blir jo ikke med den optiske brilliante egenskapen da, men fullt brukbart likevel.

Her har jeg testet litt.

Ingen tvil om at hvis jeg vil, kan jeg sitte på lang avstand og se hva folk holder på med i hagen sin 😉 Men siden jeg ikke lider av kikker-tendenser, så tok jeg heller bilde når folk var på jobb 🙂 Dette er fra en tur jeg gikk i barndomsbygda mi, Hommersåk.

Neste gang jeg forsøkte meg, satt jeg på favorittplassen min og så utover Sandnes by i solnedgang. Og her er det Sandnes Kulturhus jeg har fotografert med zoom. Man kan nesten se hvem som går på brygga der 😀

Det siste bildet tok jeg i går da jeg var på tur opp til Ulvanuten. Da kunne jeg zoome godt inn til et av de andre populære toppturmålene i kommunen, nemlig Lifjell, som også ligger i barndomsbygda mi.

Konklusjon: Til amatørbruk, og da snakker jeg om ME-syk amatørbruk, så er dette kameraet med sin 4,2x optisk zoom virkelig en gave. Dette er bedre enn jeg forventet. Og jeg elsker det ♥

Og jeg skjønner hvorfor dette er et kamera mange bloggere har 😀

Foto har blitt en greie igjen i mitt liv, takket være dette fine lille kameraet. Det er lite og lett og glir ned i både veske og lomme. Helt perfekt for meg.

JEG HAR VÆRT PÅ MORTEN ABEL-KONSERT I KVELD

Nå for tiden er jo alt av konsertlokaler stengt for publikum, og det er jo forståelig, men veldig leit. Så da er den nye og fine idéen å avholde konserter via streaming bl.a. på Facebook. Dette er jo slett ikke helt det samme som å være med på en konsert i en stor sal, men man ser likevel konserten direkte, og kanskje med flere i publikum enn det er plass til i det gjeldende konsertlokalet.

I kveld har jeg vært på konsert. Tou Sessions holdt konsert med Morten Abel. Og Morten Abel er en av mine konsertfavoritter.

Jeg rigget meg til med litt saltsnacks i en skål, og Baileys med isbiter i glasset, og satte laptopen på bordet.

Det var riktig koselig skal jeg si deg, og langt mindre anstrengende for meg enn om jeg skulle gå til selve konsertlokalet og sitte blant publikumet. Og så var musikken så utrolig behagelig å lytte til. Jeg slappet av i absolutt hele kroppen.

Dempet lys i stua, og med levende lys på bordet. Det ga en behagelig atmosfære. Og konsertscenen bar også preg av ro og orden.

Strikketøyet fant jeg også frem. Og jeg satt i godstolen min. En bedre konsertopplevelse kan man knapt få når man er sliten og redusert om kvelden 🙂

Konserten varte i en halvtime. Jeg koste meg sånn at den kunne fint ha vart i en halvtime til.

Det er frivillig om man ønsker å betale. Jeg valgte å betale. Inntekten til denne konserten gikk til Varmestuens venner og New Chance Foundation.
New Chance støtter jeg rett som det er, i forskjellige former. Enten med flaskepant, lopper til loppemarkedet deres, inngangsbillett til loppemarkedet, og ellers andre artige arrangementer de lager til. Jeg har til og med vært med på et løp i New Chance regi. Jeg holdt på å stryke med, men jeg klarte det, og det ga mestring. Og langvarig rekonvalesens i ettertid :p Jeg skulle gjerne vært med å jobbet som frivillig, men det har jeg dessverre ikke helse til. New Chance er en stiftelse som har et barnehjem i Kongo, og driver dette ved hjelp av iherdig frivillig arbeid og inntekter fra forskjellige arrangementer de lager til. New Chance er hjertebarnet til en av mine beste kompiser, derfor kjenner jeg godt til denne stiftelsen ♥

Så fikk jeg jammen gjort en god gjerning i dag 🙂

Ha en fortreffelig lørdagskveld videre ♥

 

DUFTEN AV NYBAKT BRØD

I dag var formen såpass grei at jeg besluttet å bake brød. Formen var ikke like grei etterpå. Men duften av nybakt brød, den slår det meste ♥

 

Store fine brød. Så slipper jeg å “risikere livet” ved å gå i butikken de neste dagene 😉

Men jeg hadde juksa litt da. Ingrid Espelid pleide jo å jukse litt, så da har sikkert jeg også lov til det. Brødet er bakt fra en ferdig blandet pose. Alt jeg trengte å gjøre var å tilsette vann, gjær og olje, og ellers følge oppskriften med elting og heving. Og til slutt utbaking og steking.

Og resultatet var nam, nam 🙂

Det ble mange skiver av dette brødet, så nå har jeg fått fylt det i fryseren, klart til å ta ut en skive eller to når jeg har lyst på 🙂

Og i dag ble dette middagen min ♥

En skive med makrell i tomat, toppet med majones og agurk, og en skive med brunost til “dessert” 🙂

 

Dette smakte godt. Så må kanskje se en dag om jeg får til å bake brød uten ferdigblanding? Jeg har nemlig ikke før hatt dreisen med brødbaking. Småbakst går fint, men brød har ikke pleid å være min greie 🙂 Kanskje gjør jeg et forsøk en dag. Alt for å slippe å gå i butikken 😉

Liker du å bake?
Hva liker du best å bake?

Å VÆRE SOSIAL I KRISETIDER

Nå om dagen er det nok mange som kjenner på det med å være avsondret fra omverdenen, det å ikke kunne gå på besøk, eller få besøk. Sosiale tilstelninger blir avlyst, og man blir kanskje sittende hjemme med følelsen av å være ensom og forlatt.

I en lang periode for flere år siden var jeg ensom. Og for å bøte på det, var jeg enormt aktiv i forskjellige chatteforum, og noen ganger også på skype.

Nå er det ikke sånn. Nå har jeg fått mer kontroll, jeg har fått mye mer selvfølelse, og så har jeg jo voksne barn og kjæreste. Den gangen var barna yngre, og det blir ikke det samme å snakke med et barn som å snakke med et voksent barn.

Jeg liker ikke så godt å snakke i telefonen. Ikke etter jeg ble syk. For jeg føler jeg mister mye når jeg ikke kan se den jeg snakker med.

Og i disse tider er det jo sånn at man rådes til å ringes litt oftere enn ellers, siden mange kanskje er ensomme hjemme.

Jeg og min venninne, Kristine, hadde avtale om å gå tur i dag. Men så var ikke været det beste, og vi preges jo av alt som skjer for tiden. Så Kristine foreslo at vi kunne rigge oss til i hvert vårt hjem, med strikketøy og te eller annen drikke, og så kunne vi være på besøk og være sammen på Messenger. Da kunne skravla gå, og med video på, så kunne vi også se hverandre. Og da er i alle fall jeg godt hjulpet 🙂

Som sagt, så gjort 🙂

Her er vi, i samtale. Og det føltes nesten som vi var i lag i samme rom. Samtalen gikk lett, ingen hakking i lyden, og vi snakket om alt mulig, akkurat som vi ville gjort på tur eller hjemme hos hverandre.

Strikketøyet hadde vi begge, og hun ble nesten ferdig med sitt prosjekt, mens jeg holder på med andre armen på mitt prosjekt, men disse vises ikke her.

3 (tre) timer hadde vi vår sosiale kontakt! Godt benket i hver vår godstol/sofa, med alle bekvemmeligheter rundt oss. Tiden fløy 😀 Akkurat som den alltid gjør ellers også når vi er i lag.

Så pratet vi om neste gang vi har planlagt forening. Og da er kanskje dette måten å gjøre det på, for å overholde retningslinjene som er satt av myndighetene. Tiden vil vise 🙂

Gøy var det i alle fall, og et veldig godt alternativ til både det å treffes, og å prate i telefonen.

Hvordan holder du kontakten med dem du nå ikke kan møte?

MOTGANG GJØR STERK

Det er i vanskelige tider vi styrkes. Det er da vi får prøvd oss selv, lære oss å finne løsninger, og være tålmodige.

Jeg har det som en liten rettesnor, motgang gjør sterk. Jeg har erfart det. Mange av oss har erfart det.

Jeg hørte en plass at Gud gir oss ikke mer enn vi kan tåle. Og det er mulig det, hvis han finnes.

Det er nå så mange slags ordtak og sitater om akkurat dette, så det stemmer nok.

Så i disse Sars Covid-19 tider, får vi støtte oss til disse ordene. Vite at vi kommer oss gjennom dette, samme hvor tøft det kommer til å bli på veien. Vi må stole på oss selv, at vi står støtt gjennom dette. Vi må aldri gi opp!

 

Husk det: hold motet oppe, gi aldri opp!

DET FLORERER MED ARTIGE UTFORDRINGER

God morgen alle sammen. Da har vi kommet til onsdagen.

Jeg har observert at for tiden florerer det med utfordringer og lignende både på Facebook og blogger.

Jeg har valgt å holde meg passiv, og heller kose meg med å se hvordan de forskjellige utfordringene løses ♥ Og jeg må innrømme at jeg storkoser meg med å bivåne det hele.

Mange har sikkert fått med seg at det foregår en fargeutfordring arrangert av blogger Frodith. Mange bloggere er med på utfordringen, og legger ut fargerike bilder i alle regnbuens nyanser sånn omtrent. Vil du vite hvem som er med, har Frodith laget en fin oversikt HER!

Jeg har selv valgt at akkurat nå når jeg er i bloggmodus, så vil jeg forsøke å få ut det som jeg har på hjertet, istedet for å bruke energi på noe jeg kanskje på sikt ikke orker å fullføre. For ork, det har jeg alt for lite av dessverre. Og hver gang jeg er med på utfordringer, så krever det faktisk ganske mye, av en eller annen merkelig grunn. Så selv om det klør i fingrene ved enkelte av fargene, så lar jeg det ligge 🙂 Denne gangen. Neste gang er jeg kanskje med 🙂

En annen utfordring som er utrolig artig, er den som foregår på Facebook akkurat nå. Det står ikke hva utfordringen går i, men alle, og da maner jeg så og si alle, har snart lagt ut bilde av seg selv som ung. Og den liker jeg. Hver gang jeg ser et bilde fra gamle dager setter jeg meg til å studere, for å se hvor mye endreinger det har vært til nå. Eller om jeg klarer å huske igjen vedkommende fra den tiden. Jeg synes det er så kjekt. Og jeg vet at om jeg klikker liker, eller kommenterer, så vil jeg sikkert få utfordringen selv. Kanskje vil det bli litt masete. Så derfor har jeg valgt å ikke like eller kommentere hos noen. Men om du leser her, og har vært med i utfordringen, vit at jeg koser meg og gjerne skulle gitt en liker eller flere.

Det har varmet når jeg har sett bilder som jeg selv har knipset og har i mitt eget arkiv også ♥ For allerede som ung var jeg en ivrig fotograf 🙂

Siden jeg har valgt å unngå utfordringskarusellen, så kan jeg jo likevel legge ut et par bilder av meg selv som ung, og så kan jeg jo ha et par farger med på kjøpet. For her er unge og ….eh….vakre Eva i full positur sammen med sin kuleste bil noen sinne, en skinnende rød Citroen 2CV. Jeg digget denne bilen, og den var splitter ny når jeg kjøpte den. Dette bildet er tatt i Haugesund, jeg husker den turen. Og måtte jo selvfølgelig ta bilde når en toegget tvilling sto parkert ved siden av. Tvillingen er i blek gul og burgunder 🙂 Selv har jeg på meg en hvit bukse med smale svarte striper, og en lys rosa tynn jumper med rullekrage. Jeg tror jeg er sånn ca. 18-19 år på bildet. Dessverre er ikke bildet datert. Jeg husker ikke hvem som har tatt bildet. Men det er mest sannsynlig min mormor.

Jeg kan jo slenge med et ungt bilde til.

Her er jeg vel sånn ca. 21 eller 22 kanskje.

På begge bildene har jeg håret tidsriktig fluffy med permanent og greier. Jeg hadde sånn type fett hår, og det har jeg enda, men permanenten tørket det jo litt ut, og det var absolutt til å leve med 😀

Det er flere utfordringer som verserer. Noen er med i en hundeutfordring. Jeg har ikke hund, så der er det safe å trykke liker 🙂

Jeg ble utfordret til å legge ut et bokomslag av bøker jeg hadde lest, i 7 dager. Jeg ble utfordret 2 ganger. For de fleste har sikkert fått med seg at jeg faktisk har lest 7 bøker, pluss pluss 🙂 Men også denne utfordringen valgte jeg å hoppe over. Beklager det til dere som utfordret meg. Akkurat nå orker jeg det ikke.

Jeg har sett flere utfordringer, men klarer ikke helt å ta igjen hva det var, men det er jo stadig ett eller annet 🙂 Og det er gøy synes jeg. Kjekt å se hva andre finner på ♥

Så står jeg heller over akkurat i denne perioden her, og håper jeg får tilgivelse for det 🙂

Tusen takk til alle som underholder med kjekke utfordringer, det er bra at noe artig skjer i disse mindre artige tider. Så får vi tankene bort fra det vanskelige en stakket stund.

Ha en fin dag alle sammen ♥

VIRUS (SNAPCHAT-TANKER)

Hva??? Virus, sier du???

Er det farlig?

Det kan være farlig for noen, og er fryktelig smittsomt. Best å være forsiktig!

Men jeg lever jo her hjemme i min egen lille boble 😉

Jeg har influensasymptomer, unntatt hoste, snue og pustebesværet, omtrent hele tiden. Og det har jeg hatt i mange år nå.

Så hvordan skal jeg vite om jeg er syk eller smittet av dette viruset?

Bør jeg holde meg bare innendørs, uten å treffe verken folk eller fe, sånn for sikkerhetsskyld?

Nei, jeg er forsiktig, og går aller helst ikke i butikken eller på café. Jeg er heller overforsiktig enn slurvete, selv om det sliter på. Jeg er jo ikke interessert i å bli syk selv. Det kan koste meg mye i ettertid med min ME-diagnose. Det vet jeg, for jeg hadde ordentlig influensa for et år siden, og jeg har aldri kommet meg helt etter den. 

Jeg ønsker ingen noe vondt, ikke meg selv heller, og holder meg mest mulig innendørs, og krysser fingrene for at det snart kommer en kur, sånn at vi igjen kan gå tilbake til normalen.

Normalen? Dette er jo normalen for meg. Faktisk. Men frykten, den har jeg ikke hatt før. Innendørs-hjemmelivet, det er jeg vant til. Det er hovedsaklig det mitt liv består seg av. Det å ikke få gjort noe av det jeg har lyst til og behov for. Så dette er jeg vant til. Men jeg er ikke vant til at alle andre også plutselig er i tilnærmet min situasjon. Det er rett og slett surrealistisk. Og jeg unner ikke noen det. Det beste er å jage frykten bort, å late som at man har hjemmeferie. Nyt dagene, få ting gjort hjemme, ting som du ellers klager over at du aldri har tid til. Nyt en god film, spill kort, litt hjemmekos med familien, god mat, og masse hygge. Vi må gjøre det beste ut av situasjonen. Endelig å ha tid til hverandre, det er uvant, men hyggelig. Vi trenger kanskje det nå til dags, hvor vi lever i den travle datatiden.

La oss alle være gode mot hverandre, og tenke godt om hverandre, selv om frykten har tatt et steg inn i livene våre. Dette klarer vi, det er jeg helt sikker på 🙂

Gode tanker til absolutt alle sammen