Et bilde sier mer enn 1000 ord sies det. Om det stemmer, kommer kanskje litt an på bildet?
Nå skal ikke jeg skryte på meg at dette ene bildet sier så mye, men med litt forskjellige redigeringer, eller filter, så forandrer det gjerne litt uttrykk. Nå er kanskje dette ene lille bildet et uttrykk for vår, uansett hva slags filter man bruker. Men kanskje man kan se litt stemningsendringer. Eller kanskje liker man bedre det ene, fremfor det andre?
Jeg tok i alle fall et bilde nede i hagen min en duggvåt morgen, som jeg fikk lyst å se hva jeg kunne få til med, sånn kjapt og enkelt. Det er kanskje ikke så store forskjellene mellom enkelte av bildene, men om du studerer dem ser du det kanskje 🙂
Hvilket av disse 10 bildene tiltalte deg mest?
Synes du det er ok å leke med bilder og endre deres naturlige karakter?
Jeg liker å leke med bilder, men ikke alltid jeg orker så mye av det. Nå når jeg har fått nytt kamera, var det ekstra kjekt å teste litt, så da ble det naturlig å se hva jeg kunne få til i mitt favoritt redigeringsprogram også 🙂
Ofte kan det være vanskelig å gå forbi når det er salg på noe. Man tenker jo at dette kan man spare penger på, istedet for å tenke på om dette er noe man virkelig trenger? For hvis man ikke trenger det, så sparer man enda mer penger om man ikke kjøper det. Men vi er jo litt rare sånn tror jeg.
Jeg sliter med å gå forbi salg av bøker. Det er kjempevanskelig. Men oftest så klarer jeg det, fordi jeg tenker at jeg jo enda har så mange bøker i hyllene mine som jeg ikke har lest. Jeg har arvet en del bøker ser du. Men nyere bøker frister jo også.
Så her om dagen måtte jeg kapitulere. Mammutsalget fristet for mye. Og jeg tenkte: “jeg kan jo kjøpe en bok, eller to kanskje?”.
Jeg endte opp med 6 bøker, bare fordi jeg ikke klarte å velge. Og det var enda flere bøker jeg hadde lyst på, som ble liggende igjen. For da hadde jeg jo en fysisk hindring, alt skal jo nemlig bæres. Og jeg er ikke i stand til å bære stort, så da var dette virkelig i overkant allerede. Trøsten var at denne gangen hadde jeg bilen med. Hvis jeg hadde gått, noe jeg vanligvis gjør, så hadde det blitt max to bøker, for mer ville blitt for vanskelig å bære med seg helt hjem.
Klær er det ikke så vanskelig å gå forbi egentlig. I alle fall ikke når jeg er alene. For jeg orker ikke å bruke energi på å bla igjennom stativet med klær, bare for å finne at det meste er for stort eller for smått likevel. Men det hender jo at jeg faktisk gjør et forsøk, og at jeg til og med finner noe.
Bøker, det er mye lettere. For de trenger ikke å prøves heller, og det krever mye mindre energi å finne ut hva som passer 😉
Jeg har hatt uendelig mange runder med hodepine de siste 15 årene. Stresshodepine. Og jeg har hatt mye stress. Mye pga. helsa, som var så vanskelig og langvarig å få utredet, og NAV, som jo selvsagt har fulgt meg mesteparten av veien. Man blir ikke akkurat friskere av å skulle stange
hodet i NAVs og helsekorridorenes vegger.
Men den siste tiden har jeg merket en endring. Jeg har sjeldnere hodepine, men oftere vondt i ryggen. Det føles nesten som at jeg tidvis lever med knekt rygg. Den er jo ikke knekt, men metaforisk sett, føles det sånn, spesielt nå for tiden har jeg det sånn. Det er flere ting som gnager. Jeg kan stå opp om morgenen, og alt føles fint, helt til hjernen begynner å virke og tankene og problemene strømmer på igjen.
Men jeg håper og tror at jeg snart får en oppklaring, en positiv oppklaring. For det at stresset setter seg i ryggen, er sterkt med på å bidra til svært reduserte dager, i forhold til at dagene uansett er sterkt reduserte i utgangspunktet. Men bare for å ha sagt det, det er ikke noe bedre med hodepine. Det er to sider av samme sak, rett og slett.
I dag skinner solen, og jeg sitter her med ryggen min. Og jeg skal forsøke å gå en liten tur. For det føles nokså godt for ryggen, i alle fall mens jeg går. Så skal jeg ta kamera med meg, og ha litt meditasjon med det. Kanskje en liten fristund med et annet fokus kan lette litt på ting? Det tror jeg så absolutt det vil 🙂 Og jeg gleder meg, selv om det er vanskelig å komme i gang.
Og utenom det, så er planene å ha litt rengjøring i dag. Det er sårt nødvendig. Men med denne ryggen, så ser jeg ikke helt hvordan jeg skal få det til. Så jeg får ta det sakte og kontrollert. Jeg har ingen planer i morgen, så om nødvendig, kan det bli en sengeliggende dag.
Det er bare en ting å gjøre nå, og det er sette på seg gladsmilet, og å komme seg i gang 😀
Jeg er inne i en “bli kjent” fase med det nye kameraet jeg kjøpte i går. Jeg har enda ikke åpnet brukermanualen. Jeg har bare forsøkt å knipse litt sånn småtilfeldig rundt omkring, og testet litt småting. Et par ting er jeg litt misfornøyd med faktisk, men det tror jeg er bare fordi det ikke var særlig opplagt, og jeg må bevege meg litt rundt i menyene for å finne ut av det. Og så er det ikke opplagt for meg hvordan jeg skal få bildene skarpe hver gang. Det er en del dybde i bildene, og da blir ikke alltid det jeg vil ha bilde av skarpt. Det går seg nok til. Men ellers så er jeg fornøyd, og har begynt å bli kjent med å holde kameraet i hendene.
Det har jo blitt litt knipsing i dag da, bare for å prøve meg litt. Og her skal jeg vise frem et par utvalgte bilder som er helt plain og uredigerte. Dvs. noen av bildene er direkteredigerte med funksjonene jeg brukte der og da. Jeg liker jo å redigere litt, men synes også det er kjekt med bildene som de er, ofte beskjærer jeg gjerne i et redigeringsprogram. Jeg tror faktisk jeg kan gjøre det på selve kameraet også. Men må lese meg litt opp på alle funksjonene for å være sikker på det jeg sier. Disse bildene som følger her, er helt uten beskjæring og annen etterredigering. De er kun tatt med autofokus og et par bilder med noen av funksjonene som følger med kamera.
Jeg begynner med et av de siste bildene jeg tok. Her holdt jeg på å svinge på hjulet oppå kameraet, for å se hva de forskjellige innstillingene var for noe. Og mens jeg holdt på, så kom jeg borti utløser knappen som da tok dette bildet. Og jeg må innrømme at jeg syntes dette ble et tøft bilde. Stilig og at det går an å ta sort/hvitt bilder direkte. Jeg tror det finnes en sort/hvitt funksjon til, men har ikke testet denne. Bildet er ikke sylskarpt, og det er sikkert fordi kameraet var i bevegelse når bildet ble tatt. Og det er i hagen min jeg har disse hvite vårtegnene 🙂
Tidligere i dag var jeg på tur med en venninne. Og da fant jeg ut at jeg skulle prøve zoomen. Og jeg må si jeg ble positivt overrasket. Dette bildet av byggefeltet ble ganske tett innpå når jeg zoomet inn som du ser nedenfor. Klarer du å se hvilken del av husklyngen bildet nedenfor er fra?
Om det er fordi jeg er veldig stødig på hendene (det er jeg nok ikke), eller om kameraet bare er utrolig stabilt er ikke godt å si, men jeg synes det ble veldig skarpt til å være zoomet så langt inn. Så nå gleder jeg meg til jeg skal ta bilder av fargerike småfugler, som jeg har sett mange andre får tatt bilder av 🙂
Jeg måtte jo til med noen selfier også så klart. Og jeg kom frem til at enten har jeg virkelig begynt å bli godt voksen, eller så er kameraet så skarpt at det virkelig får frem absolutt alle rynkene jeg har tilegnet meg 😉 Jeg er sliten i dag ser jeg. Det nyttet ikke å jukse seg fra å se sånn ut heller 😉
Så er det en funksjon med forskjellige filter man kan bruke direkte. Og her brukte jeg en soft funksjon, direkte i kamera. Jeg likte godt å leke med filter før den digitale tidsalderen slo til, og det førte jo til en ganske velutstyrt fotoveske. Men nå er det så enkelt at alt er innebygget i kameraet ♥ Bildet her ble litt dusere i fargene, og selvsagt ikke fullt så sylskarpt. Kanskje dette passer for meg som nærmer meg 52? 😉
Hvilket av de to selfiene over her syntes du var finest?
En liten venninneselfie måtte vi også ta når vi først var i gang ♥ Og det er god vidvinkel, så det er plass til flere.
Vårtegn var det også på vår vei, og her fikk jeg testet at jeg må lese bruksanvisningen. For jeg ville svært gjerne hatt litt mer av bildet skarpt. Men det var tøft sånn som dette også, med kun en kvist som var sånn noenlunde skarp. Den er ikke helt skarp den heller, for det var en liten bris som rusket i kvistene, og jeg har brukt zoom.
Senere på dagen var jeg for å hente datteren min på skolen, vi hadde et ærend etter skoletid. Og jeg ankom litt tidlig, for jeg hadde lyst å fotografere litt i området ved skolen. Og det naturlige motivet ble da svanene som holder til i tjernet. Her er det også brukt zoom, og svanene var rimelig aktive og i farta, så det var ikke så helt enkelt å få til skarpe bilder når jeg ikke er vant til kameraet enda. Men jeg ble nå ganske fornøyd likevel.
Dette bildet her ser jeg for meg å beskjære og redigere litt kanskje, og bruke i en eller annen forbindelse, gjerne med litt tekst på. Men her er bildet helt uten redigering, kun zoomet inn direkte.
Dette bildet likte jeg også godt. Jeg har unngått å få med særlig av omgivelsene rundt, kun svanen i vannet. Og det ble så fine kontraster. Og jeg er nokså langt i fra, så jeg synes dette blir veldig bra. Bedre enn forventet i utgangspunktet.
Og som jeg nevnte, disse svanene var veldig aktive, de hadde ikke roen. Men jeg tror de koste seg, for sånn så det ut 🙂 Det blir jo fine bilder av sånt, selv om jeg gjerne skulle hatt denne svanen fra en ørliten annen vinkel.
De kom på land også. Og et øyeblikk var jeg omringet av 3 svaner. Men de var ikke nærgående eller hissige, så da følte jeg meg trygg 🙂 Og her fikk jeg også med min egen skygge, og det var beregnet.
Jeg synes faktisk det er litt skummelt å sette meg i svanenes øyehøyde, men jeg tok sjansen likevel. Og det ble et fint bilde det også synes jeg. Og jeg liker at bakgrunnen er såpass uskarp. Så på akkurat dette bildet passet det bra med dybdeforskjellene 🙂
Naturen er litt grå på denne tiden av året, med unntak av krokus og andre småfarger som begynne å dukke opp. Så jeg føler ikke jeg får se farger så ordentlig enda. Men det lille jeg har fått med meg av farger og alt, så synes jeg faktisk bildene er veldig godt brukende uredigerte.
Så vurderingen min etter dagens fototest er at jeg gleder meg masse til å knipse videre. Jeg må nok gå litt turer på egenhånd fremover, sånn at jeg får prøvd meg på mange funksjoner, og å lære meg å huske hvilke funksjoner som passer til hvilke anledninger 🙂 Spennende tider med andre ord 🙂
Sist sommer var ikke den beste her. Den var tørr, men ikke spesielt solrik. Når jeg sitter og ser på bilder, er det ikke så veldig mange soldager på kamerarullen. Det var ikke den store rekordvarmen heller. Og jeg var ganske nedrullet når høsten kom, fordi jeg ikke hadde fått nok sol og varme.
Det var ikke så mye regn heller, så en ganske spesiell sommer egentlig.
Jeg hadde bare en reise, og den gikk til London. Og der var det samme været som her.
Og så kom høsten. Og siden har det vært høst. Det har vært høst i snart et halvt år. Vi har hatt et par dager med to-tre snøfnugg. Og et par dager med frost. Det er det hele. Og det er ikke vinter.
Nå er ikke jeg så glad i vinteren da, så sånn sett er jeg glad til. Men jeg liker jo kontrastene, det å føle at årstidene skifter.
Vi hadde mange sommerfugler forrige sommer. Det er rart hvordan man kappes om å ha en sommerfugl på hånden, mens andre innsekter vifter vi bort. Men sommerfuglene er sommer. Og kanskje de trivdes godt i vårt tørre og relativt solfattige klima forrige sommer?
Litt sol hadde vi jo. Sol som kastet skygge. Men det ble liksom ikke det helt store. Dette bildet er fra juni i fjor. Jeg husker jeg hadde jakke på, fordi det ikke var spesielt varmt.
I år har jeg gardert meg. Jeg har bestilt en 6 dagers tur til Costa del Sol, Spanias solkyst. Der må vi vel få et par dager med sol og varme vel, jeg og datteren min? Vi lengter etter det begge to nå.
Og så håper jeg jo at resten av sommeren her hjemme også blir solrik og fin. Det synes jeg vi har fortjent etter denne eviglange høsten.
Og jeg sier jippi, for solturen vi skal på, starter vi sommeren med. Vi drar i midten av juni. Da skal vi feire min datters avgangseksamen, og min egen bursdag på den turen. Det blir kjekt. Jeg gleder meg så veldig masse ♥
Nå er våren i startfasen, det er en stor glede ♥
Og solen kjemper for å titte frem i dag her. Kanskje vi får en dag med god vårfølelse?
Jeg håper det. Og det unner jeg alle dere andre også.
Jeg hadde i noen dager kikket på nett etter kamera, og hva de forskjellige har av fasiliteter. Og jeg fikk også se noen venners kamera, sånn at jeg fikk en liten idé om hva jeg ville ha.
I dag gikk jeg innom en fotobutikk, hvor jeg også tidligere har handlet kamera, og gikk rett bort til monteren med den typen kamera jeg var på jakt etter. Og butikkekspeditøren kom smilende bort, og kommenterte at det så ut som jeg visste hva jeg ville ha. Og det stemte jo 🙂
Etter litt prat og spørsmål om hva jeg var ute etter, så ble jeg enig med meg selv om at jeg er en Canon-dame, og da ble valget lett. Da endte jeg opp med et nett, lite og funksjonelt Canon kamera med mange kjekke muligheter, og wifi 🙂 Jeg fikk vite at mange bloggere bruker dette kameraet. Og da hadde jeg ikke sagt noe om at jeg selv blogger, men jeg fikk selvsagt nevnt det også i den forbindelsen etterhvert 😉
Det ble kveld før jeg fikk ladet opp batteriet til kameraet, så jeg har ikke fått prøvd så mye enda. Skal vente til dagslys og ro 🙂
Men foreløpig er jeg veldig fornøyd og gleder meg til å bli bedre kjent med det.
En herlig dag ble dette, med en sånn fin gave til meg selv. En sårt trengt gave 🙂 Nå er det bare å knipse i vei, nå får fotogleden nytt liv 🙂
I går kveld var det tekniske problemer her på bloggen. Jeg la merke til det da jeg skulle kikke innom før jeg la meg. Men jeg kom ikke inn på min egen blogg, og ikke på andre blogger i blogg.no heller. Så jeg endte med å legge meg med uforløst sak.
Kanskje det var derfor jeg våknet så grutidlig i dag? For det å våkne kl. 4.30, og ikke få sove igjen etterpå, er ikke akkurat noen drømmesituasjon. Det skyldes nok de tekniske problemene i kroppen min, som kalles ME. Får som regel alltid for lite søvn. Men det er rart hva man blir vant til. Det ødelegger uansett ikke dagen min 🙂
Tekniske problemer har jeg også med mobiltelefonen min. Jeg håper jo jeg kan vente enda en stund før jeg må kjøpe ny, men håpet svinner måned for måned den siste tiden. Jeg har måttet slette alt, og starte den på nytt som om den var helt ny. Og legge alt inn igjen av apper og andre ting. Litt av et arbeid, og enda er jeg ikke ferdig. Men nå holder jeg kun på det aller nødvendigste.
Det siste problemet som nå har oppstått er at telefonen og pc ikke snakker sammen lenger. Så da ble det problemer å legge over bilder plutselig. Og jeg tar faktisk ganske mye bilder. Men så fant jeg en løsning på det i går heldigvis, ved å bruke google disk. Litt mer tungvint enn å bruke kabel, synes jeg, men det fungerer jo, så da er jeg fornøyd.
Men telefonen tar ikke så gode bilder lenger heller, så det alene er grunn god nok til å bytte den ut egentlig. Og så sitter jeg jo å grubler litt, for jeg har jo også lyst å kjøpe meg nytt kamera. Et kompaktkamera med godt objektiv, god zoom og wifi. For det store systemkameraet mitt har blitt for tungt å bære på samme hvor jeg skal. Så nå grubler jeg på det, om jeg skal prioritere å kjøpe et kamera, sånn at jeg kan vente litt med å bytte ut mobilen? Antakelig ender det med det, for mobilen brukes jo mest til å ta bilder med, og å være litt på nett med. Og nettbruken fungerer fortsatt utmerket.
Utenom det tror jeg ikke jeg har flere tekniske problemer å snakke om. Noen finnes sikkert, men resten av dagen skal brukes til noe positivt.
Jeg skal en tur til legen….og nå er det vikarlege, så jeg lurer på hvordan det vil gå?
Og etterpå skal jeg møte en venninne i Sandnes sentrum, og da får jeg gjort noen ærender, og kanskje spise en varm lunsj 🙂 Og helt til slutt skal jeg hente datteren min på skolen. Og etter det regner jeg med at jeg er så sliten at jeg antakelig legger meg tidlig. Kanskje får jeg skvist inn å få et lite møte med kjæresten min også ♥
Jeg skrev tidligere i dag om den kjekke og sorgfrie lørdagen. Og litt om bravadene jeg har vært gjennom de siste par ukene. Og jeg lovet å skrive om medaljens bakside litt senere. Og nå er tiden inne for det.
For som ME-syk, så har hver eneste lille ting man velger å gjøre, en konsekvens som er mindre kjekk. Man kan ha det kjekt der og da, men det kommer for de fleste til å slå tilbake i en eller annen form som kan gi mye ubehag senere.
Forløpet er litt forskjellig for de forskjellige ME-syke, man reagerer på forskjellig måte. Men fellesbenevnelsen for opplevelsen kalles PEM. På engelsk står dette for post-exertional malaise. Ikke så lett å begripe sånne engelske faguttrykk, men på norsk kan man oversette det til anstrengelsesutløst sykdomsfølelse/symptomforverring.
I dag har jeg PEM. Jeg hadde det i går også, og jeg håper jeg er ferdig med det til i morgen. Men det er ingen garanti for det.
For meg og dagen i dag er dagen som følger: Jeg har det best i sengen, eller på sofaen under et pledd. Jeg fryser og føler meg influensasyk. Influensafølelsen var verre i går kveld. I dag har akkurat den følelsen vært bedre, heldigvis. Men er tung i hodet. En liten tur fra sofaen og ut på kjøkkenet og tilbake gjør at jeg blir klam og anpusten. Og det er ikke mange metrene det er snakk om. Tur i dag ville vært en umulighet, da jeg blir sliten bare av å reise meg opp og gå et par skritt. Feber har jeg også, litt på og av. Men den feberen har jeg omtrent hver dag, etter alle små ting jeg finner på å gjøre, som å gå i butikken f.eks.
Alle ledd er vonde, og ryggen har slått seg helt vrang. Vondt nede i korsryggen. Og jeg beveger meg som om jeg er 95 i dag. Jeg føler noen har brukt meg som bokseball, og hamret løs på meg. Hjernetåke er også et problem. Faktisk er den ofte et problem, også til hverdags på rolige dager. Men blir litt ekstra surrete og glemsk under PEM.
Jeg har blitt litt bedre nå i kveldinga. F.eks. er det ikke fullt så slitsomt å gå noen meter nå. Så jeg føler meg litt kvikkere. Men to dager som dette er faktisk haugen på nok for meg altså. Jeg holder på å gå på veggene. Jeg orker ikke å lese så mye, og jeg orker ikke å strikke. Det gjør faktisk vondt.
Jeg var en tur i butikken, for å handle et par nødvendige toalettartikler nå i kveld, og endte opp med å handle inn til i tilfelle krise. Og da tenker jeg corona-krise. Ikke at jeg tror at jeg vil få corona, men jeg ser jo at enkelte artikler begynner det å tømmes for i butikkene, og da er det greit å ha litt på mitt eget lager, sånn i tilfelle butikkhyllene går helt tomme. Men jeg har ikke overdrevet, det kan jeg love deg. Og jeg er jo alene hjemme også, så jeg forbruker jo ikke så mye. Så ingen grunn til å gå helt av skaftet. Men jeg tror det likevel kan være lurt, siden det ser ut til at flere og flere får corona påvist. Og om jeg skulle være så uheldig at jeg må stenge meg inne i to uker, så er det greit å ha nok toalettpapir og mat, og nødvendige småting som vi ellers tar for gitt.
Og da jeg var hjemme igjen fra butikken, måtte jeg ta meg en hvil før jeg kunne rydde ut av posene. For da var jeg totalt gåen. Så den anstrengelsen burde jeg nok ha ventet med. Men det er rart med det, når man først er i gang, så tenker man ikke alltid så logisk.
Så nå vet du litt om PEM, i alle fall hvordan det virker på meg.
Så er jo spørsmålet: Er de kjekke tingene verdt det når man får PEM i etterkant?
Svaret mitt er ja. Man skal jo tross alt leve også, selv om man er kronisk syk. Og helt klart, så velger jeg mine “kamper” med omhu. Med god planlegging, så går det faktisk an å ha noen kjekke og sosiale ting innimellom, som man vet man vil bli ekstra syk av. Man må bare ta tiden til hjelp, spesielt i etterkant. Jeg kunne ikke hatt en sånn helg hver helg, det hadde kanskje forverret sykdommen betraktelig i lengden. Men en sjelden gang må man faktisk kunne unne seg sånne ting. Selv om det er nok av hverdagsting som gir samme negative etter-effekt.
Vi har bare ett liv, og det gjelder å gjøre det beste utav det ♥
Nå er det kvelden her. Jeg håper du har en fin kveld, og så snakkes vi snart igjen ♥
I det siste har det jammen vært mye som har stått på synes jeg. Men, det skal ikke mye til for at jeg får den følelsen da.
Jeg er spent på utfallet for min uførsøknad som jeg vet er til behandling i disse dager. Og i den forbindelse sendte NAV meg til en lege de hadde valgt. En spesialist på sitt felt. De mente de hadde for lite utfyllende om meg og min helse. Og det er her følelsen av at det er mye som står på kommer inn.
I løpet av de siste to ukene har jeg vært 3 ganger hos denne legen som NAV ville jeg skulle gå til. Og det endte med enda en diagnose, bare sånn for sikkerhetsskyld. Jeg har jo allerede en lang liste diagnoser, og jeg syntes ikke jeg trengte flere nå. Men det fikk jeg likevel, enten jeg ville det eller ei.
Siste gangen jeg var hos denne legen, var på torsdag. Da kom jeg ut med diagnosen surrende rundt i hodet. Og det sendte meg faktisk rett i seng. Jeg ble så sliten av hele greia. Og selvsagt, å gruble på ting, gjør ikke følelsen noe bedre.
Fredagen var rolig, veldig rolig. Jeg brukte dagen til å fordøye den siste tidens hendelser, og til å hvile ut. For uken var jo travel sånn ellers også. Høydepunktet var tur med en venninne på onsdagen.
Så fredagen, da følte jeg at jeg hadde fått skikkelig juling.
Så kom lørdagen. Og den var bare av det gode. Den skulle bli en helt sorgfri dag, helt uten grubling og bekymringer. Da valgte jeg å legge alt til sides, og bare kose meg.
Den dagen hadde jeg og Pål en dag i Stavanger med et vennepar, Kristine og Thorfinn. Og nå snakker vi på dagtid altså. Og sånt er helt perfekt for meg. For det er jo om dagen jeg har de beste forutsetningene for å faktisk kose meg.
Vi tok båten fra Hommersåk (barndomsbygda mi) til Stavanger. En båttur på ca. en halv time. Det var ruskevær denne dagen, så vi bestemte at det var best å holde seg mest mulig innendørs.
Om dette bildet er en dugende illustrasjon for en helt sorgfri dag skal jeg ikke påstå, men det er liten tvil om at elegante glass og glade farger hjelper på både humøret og stemningen.
Jeg fikk faktisk et spørsmål av (NAV)legen, om jeg drakk alkohol? Og da måtte jeg svare at jeg drikker svært sjelden, og at jeg ikke har for vane å overdrive. Så da må jeg jo bare presisere overfor deg som leser her, at kun det ene glasset her er mitt 😉
Det ble noen glass til av ymse drikke. Men ikke mange når man tenker over antallet timer vi tilbrakte denne dagen i storbyen Stavanger.
Vi startet dagen forsiktig. Vi ankom byen i 12 tiden, og da var det jo lunsjtid. Så vi fant veien inn til en plass som serverer deilige bakervarer, Våland Dampbakeri og conditori. Jeg unnet meg en solid blings med ost og skinke, et suksesskakestykke og en kaffe mocca. Pluss et glass vann 🙂 Pål var litt mer forsiktig, med kun et kakestykke…ostekake ser det ut til 🙂
Jeg hadde faktisk ikke vært her før, så nå vet jeg at her inne smaker maten godt. Men jeg har jo flere gode steder det smaker godt å spise i Stavanger, så egentlig burde jeg vel ta turen litt oftere 🙂
Etter lunsjen beveget vi oss mot Fargegata i Stavanger. Det var såpass ruskevær at jeg ikke tok bilde av selve gata i dag. Drinkene her får være fargebidraget til gata denne gangen. Og drinkene fant vi på et sted som het Pjolter og Punsj. Jeg hadde ikke vært der før. Men de aller fleste drinkene deres hadde akevitt i seg. Og akevitt er jo ikke noe man akkurat sitter og drikker på utover dagen, men den er jo god til å hjelpe å fordøye maten. Så det var kanskje det vi forsøkte på når vi bestilte disse drinkene 😉
Gode var de i alle fall, og bartenderen var hyggelig. Det eneste vi kanskje hadde å utsette på stedet var at det kom en trekk akkurat der vi satt, sånn at vi ble litt småkalde. Så da de fargeglade drikkene var drukket opp, beveget vi oss videre.
Det neste stedet vi trakk inn på hadde dette mottoet: Always be a fat unicorn. Og ja…man kan jo saktens føle seg litt sånn når man virrer rundt i storbyen og inntar både mat og drikke 🙂
Alle utesteder har sin dekor. Noen har mye, noen har lite. Men akkurat dette stedet har litt av hvert.
De hadde også et bord med to stoler ved et stort bilde av mitt idol, Marilyn Monroe. Men vi var jo fire, så vi trengte et større bord.
Og da endte vi opp rett ved baren, et høyt bord med barstoler. Og det passet jo bra for lille meg, for da fikk jeg jo litt oversikten. Og pynten rundt her var også nokså spekulativ, og artig. Og flotte Kristine poserer her med et glass vin.
Selv valgte jeg meg en kaffe mocca igjen. For da var jeg litt frossen etter den forrige plassen, så jeg trengte noe å varme meg litt på.
Så gikk vi videre, og endte på Hanekam. Det var ikke mye hanekammer å spore, men et digert hai-gebiss truet med å ta en jafs av meg der jeg satt.
På dette stedet satt de andre med varm drikke ala kaffe og te, mens jeg skålte lystig med et glass vin 🙂
Og heldige var vi damene, for doen var nær. Og siden herredoen var litt lenger borte, så var det flere herrer vi så, som benyttet seg av damedoen. Jeg skjønner dem godt, jeg, i nødens stund 😉
Så kom vi til middagstid, og da bestemte vi oss for gresk mat. Og lykkelige ble vi der, for vi fikk bord ved peisen. Og den varmet helt vidunderlig. Og med et glass rødvin kunne jeg virkelig innbille meg at jeg satt på en gresk taverna og slappet av sammen med gode venner i solen.
Gresk mat varmer også, uten å være tøft krydret. Jeg valgte Stifado, som ga gode minner fra tidligere ferier på de greske øyer.
Etter å ha varmet oss med den greske maten, begynte vi å tenke på hjemveien. Og båten går ikke akkurat når det passer oss, så vi valgte å gå innom ett sted til før båten skulle føre oss hjemover igjen. Der fikk vi jammen en “selfie” ved hjelp av en av de andre gjestene på etablissementet 🙂
På båten var det godt å lene seg litt inntil kjæresten. Jeg begynte å merke at timene var blitt mange, og at jeg hadde hatt det veldig kjekt 🙂 Man blir sliten av sånt 🙂
Et aldri så lite kappløp hadde vi også mens vi satt på båten, via Snap. Ironisk nok satt vi ikke i samme båt, og Pål har ledelsen mens jeg er på siste plass.
Pål ble ordentlig giret og måtte feire. Og jeg halte innpå og kom meg til land jeg også 😉
Vel i land gikk vi innom Bistroen på Hommersåk. Jeg hadde ikke vært her før. Den var ikke der når jeg bodde der. Og her tok jeg meg en Irish Coffee mens vi ventet på transporten helt hjem. Det var min datter som hentet oss.
Dagen var helt perfekt og minnerik for meg. Jeg storkoste meg, og klarte å slippe taket i alle vanskelige tanker. Disse timene hadde jeg ikke en bekymring i verden. Og det føltes som å ha vært på ferie. Å tilbringe tiden i hyggelig lag, på en tid av døgnet som er fredelig og rolig, og med venner jeg slapper helt av sammen med. Det er unikt, og gjorde dagen god. Jeg tar gjerne en reprise på den en gang i fremtiden ♥
Medaljens bakside skriver jeg om litt senere i dag 🙂
