I går fant jeg til min store overraskelse ut at jeg var så høyt oppe som 69. plass på topplisten. Det er en stund siden, for å si det sånn. Ofte havner jeg utenfor, men noen ganger klarer jeg å karre meg til en plass like innenfor om jeg har et blogginnlegg eller to en dag. Ofte blogger jeg ikke, fordi jeg ikke orker. Og da ser jeg på Analytics at det er mange besøkende likevel, men ikke nok til å havne på topplisten. Men akkurat nå er jeg visst inne i en inspirerende periode, og da tastes det for harde livet her, og jeg storkoser meg 🙂
Og så var overraskelsen like stor i dag da jeg sjekket topplisten, og fant at jeg fortsatt står på 69. plass. Det var høyst uventet, spesielt siden et par av innleggene mine i går ikke kom med på forsiden engang. Så da må jeg jo virkelig si meg veldig fornøyd 🙂 Da ser jeg jo at det betaler seg å bruke Facebook flittig 🙂
På 54. plass på lista ligger en blogg jeg alltid gleder meg til å kikke innom, Kjerringtanker. Det er også et av hennes innlegg som preger forsiden på bildet over her. Hun har lagt ut dagens outfit. Og der har hun latt seg inspirere av bloggen som ligger på 1. plass i dag, Sraad.
Kjerringtanker, som forøvrig heter Brit, sender noen skråblikk til toppen hver dag. Og sammenligningene er humoristiske og underholdende, og jeg har mang en morgen sittet og flirt godt når jeg har lest hennes innlegg. En god måte å våkne på, faktisk 🙂
Kjerringtanker jobber i helsesektoren, og har litt å si om de omgivelsene også. Og i tillegg engasjerer hun seg i politikken, og hjertebarnet heter Rødt.
Jeg er ikke noen politikerspire selv, men jeg har merket meg at de gangene jeg engasjerer meg sterkt i noe, så har jeg fått høre at jeg kunne vært politiker. Men det nytter jo ikke å være det når man kun har en sak man brenner for 😉
Så da kan jeg jo bare si med en gang, at det er ikke politikken som drar meg til Kjerringtankers blogginnlegg. Det er nok mer den uhøytidelige måten hun beretter om sin verden på, som gjør at jeg kikker innom. Det er en salig blanding av humor og alvor. Da blir det ikke tungt å lese.
Tusen takk for dine herlige betraktninger Brit ♥
Jeg kan absolutt anbefale deg å kikke innom hennes blogg. Du finner den HER – Kjerringtanker 🙂
Jeg var akkurat en tur i butikken for å handle litt nødvendige ting. Og det endte med å bli en del ting, siden jeg benyttet anledningen til å handle i tilfelle karantene eller sykdom.
En ting som da irriterer meg veldig når jeg er i butikken, er når man legger varene på kassabåndet, og før man er ferdig, begynner kunden bak meg i køen å legge på sine varer. Det skjer, oftere enn man skulle tro faktisk.
Jeg har mange ganger tenkt at neste gang skal jeg si ifra. Men oftest blir det bare til at jeg kaster et surt blikk på vedkommende, som da ikke skjønner bæret, og slett ikke tar hintet.
Bildet fant jeg på google, men skal sørge for å få tatt egne bilder for sånne situasjoner i ettertid 🙂
I dag skjedde det igjen.
Jeg var omtrent halvveis nedi min egen handlevogn og lastet opp på båndet for harde livet. Jeg kan legge til at jeg ikke liker å gå alene å handle mye. Men det gjorde jeg i dag. Og når jeg til og med er ganske utmattet, som jeg er i dag, så jobber jeg jo ikke med lynets hastighet. Det er jo tross alt en grunn til at jeg faktisk ikke går på jobb.
Så altså, da jeg var halvveis nedi vogna, og plukket med meg et lass varer, så snudde jeg meg, for å legge det på båndet. Men vet du hva? Båndet var plutselig fullt, av en annen persons varer! Mine varer lå helt fremst, og personen bak meg hadde bare lastet på sine egne varer, uten å ta hensyn til at jeg ikke var ferdig enda. Skillepinnen lå mellom mine og den personens varer, men jeg sto jo klar til å legge på mer av mine egne varer. Jeg burde vel egentlig bare lagt mine varer oppå alle frossenpizzaene som denne personen hadde lagt på båndet, og så burde jeg takket pent for at vedkommende ville betale for mine varer også 😉
Men jeg gjorde ikke det. Jeg sto med favnen full av varer, snudde meg mot vedkommende, og kikket irritert på henne. Utenlandsk dame denne gangen, men denne utingen er like utbredt blant norske har jeg merket meg. Hun sa unnskyld, og strakk seg fremover for å hente tilbake alle pizzaene hun tydelig skulle ha. Hun tok i alle fall hintet.
Men jeg var for alvor blitt sur. Og det er i grunnen ikke så ofte at jeg blir sur. Så jeg sa at neste gang kunne hun være så vennlig å vente med å legge på sine varer, til personen foran var ferdig.
“Jeg sa unnskyld”, stotret hun. “Ja, det er greit”, svarte jeg, “men neste gang…..!”
Hun svarte med et knapt hørbart ja.
Jeg tipper at når hun kommer hjem og forteller sine hva som skjedde, så forteller hun nok om hun der sure norske dama som kjeftet på henne og aldri ble ferdig med å legge varene sine på båndet 😉
Så saken har helt sikkert mange sider. Men jeg mener det ligger mye respekt i å vente til personen foran er ferdig å laste på.
For meg ble dette en skikkelig stressete situasjon, og jeg fikk hodepine, og faktisk også vondt i ryggen etterpå. Som jeg har nevnt for noen dager siden, så setter stress seg ofte i ryggen hos meg nå for tiden. Men nå i dag fikk jeg vondt både i hodet og i ryggen.
Opplever du ofte at personen bak deg i køen har det så travelt at h*n ikke kan vente til du er ferdig?
Så nå har jeg stablet alle varene mine her hjemme. Og da fortjener jeg en kopp te. Og te kan helt sikkert hjelpe til å roe nervene litt, både de som har med Corona viruset å gjøre, og de som har med utålmodige butikkunder å gjøre 🙂
Nå skal jeg ikke male alt svart her. For Corona, eller Korona eller hvordan man nå skal skrive det, gir ikke noen form for svart farge. I alle fall ikke sånn som jeg har oppfattet det. Men smittefaren er jo likevel stor.
Svartedauden var bakteriell, mens Corona er virus. Så sånn sett ikke sammenlignbart på noen måte, annet enn at det er smittsomt, og skaper frykt.
Og frykt, det har jeg etterhvert. For antallet smittede eskalerer veldig fort.
Og så har vi dem som blåser av dette her. Uvitenhet kalles det. De sier at dette er helt unødvendige paniske tilstander her. Det er jo ikke så mange som dør av Corona, tross alt.
Nei, det er jo faktisk sant. Og en av grunnene til det, er fordi det opprettholdes en karantene på dem som blir smittet og dem som kanskje kan være smittet. Sånn at ikke smitten skal spre seg så enormt fort og til så enormt mange. En annen grunn, er jo at vi lever i en tidsalder hvor vi alle er opplyste. Hvor nyheter spres fort, hvor informasjonen om hvordan vi skal forholde oss til dette blir levert fort, og at vår hygiene er enormt mye bedre enn den var på Svartedaudens tid. Svartedauden kom med lopper. Vi er ikke så plaget av lopper, tross alt.
Men jeg hørte en plass, uten at jeg skal si at det faktisk er sant, at Coronaviruset ble dyrket en plass like utenfor første utbruddsområde en gang på 1800 tallet, og at det ble forventet å skulle ta livet av omtrent alle i vår tidsalder, altså på 2020 tallet. Hvordan noen kan være så kriminelle å gjøre sånt, er utenfor min forstand! (Rettelse: Viruset ble ikke dyrket på 1800 tallet, men det ble spådd i en bok på 1800 tallet at et virus ville bli dyrket og ta livet av mange i år 2020.)
Nå kjenner jo ikke jeg disse detaljene godt, det er bare noe jeg har hørt. Og min teori er jo da at på 1800 tallet var heller ikke hygienen som i dag. Medisiner fantes ikke i så stort omfang som i dag. Smittevern var vel knapt oppfunnet, og forskningen var ikke så utbredt.
Så la oss si at Corona hadde brudt ut i 1850, hvordan ville den da ha smittet, hvordan ville folk da blitt syke, hvordan ville informasjonsstrømmen vært om denne sykdommen?
En ting er at folk ikke reiste så mye på denne tiden. Så sånn sett ville kanskje ikke verden opplevd en så stor utbredelse med det samme. Men likevel, etter en tid, litt lenger tid enn nå, ville også dette smittet utover landegrensene, og epidemien ville vært et faktum. Og mest sannsynlig ville veldig mange flere omkommet, fordi informasjon om helse ikke var så omfattende som den er i dagens samfunn.
Så dem som blåser av at Corona er så alvorlig, kan ta seg ei bolle, og være glad for at de lever i dagens samfunn og ikke for 200 år siden.
Blåser man i karantenereglene, utsetter man uskyldige for unødvendig fare. Og de uskyldige jeg prater om er alle som er rundt deg. Det er dem som av ulike årsaker er sårbare for sånne ting. Det er blant annet de eldre. De som tross alt har fått oss opp og frem her i livet. Hvorfor skal vi utsette dem for unødig fare? Det er en svært egoistisk handling synes jeg. Og morderisk, for å si det med litt sterkere ord.
Min største frykt er faktisk å bli satt i karantene. Jeg får nesten åndenød av tanken. Men heldigvis har jeg jo både mat på lager, og et uteområde. Men det å ikke skulle få være sammen med andre mennesker i 2 uker, det sliter jeg med. Jeg ville likevel overholdt karantenen. Jeg er stolt og pliktoppfyllende.
På den annen side, så har jeg jo ME. Jeg kan jo bare legge meg ned, og hvile i 2 uker. Jeg har sikkert ikke vondt av det. Jeg klarer jo uansett ikke å fungere normalt i samfunnet.
Jeg har ikke lyst å bli syk heller. Men jeg er jo syk, har en liste med diagnoser, er jo vant til all slags smerter og betennelser. Så akkurat det tenker jeg ikke så mye på. Det er den karantenen jeg gruer for om det skulle bli sånn.
Men jeg krysser veldig fingrene for at ingen jeg kjenner blir rammet, og ikke jeg selv heller, og at det finnes opp medisiner eller vaksiner eller noe snart, som kan settes i drift for å roe alt ned.
Og i mellomtiden, så skal jeg leve livet som best jeg kan, altså som jeg gjør hver dag, og ta mine forhåndsregler. Og viktigst av alt, nyte de små øyeblikkene, de små gledene. For dem er det tross alt veldig mange av 🙂 Og det er de som holder meg gående i hverdagen allerede ♥
Dette var bare noen enkle strøtanker fra meg om vår tids store snakkis. Husk å lag deg en god dag ♥
I dag hadde jeg litt ting på planen. Jeg skulle gå ned til Sandnes sentrum, for en optikkeravtale. Jeg gjorde regning med at dette kunne bli svært dyrt.
Optikeren jeg hadde valgt meg ut, ligger midt i gågata i Sandnes, og jeg valgte dem, fordi de hadde en optiker med spesialkompetanse på blant annet ME.
Nå er jeg ikke sånn lysfølsom at jeg trenger filterbriller eller noe sånt, men solbriller er en nødvendighet, og det brukte jeg i dag, selv om solen glimret med sitt fravær. Greia mi er at dagsformen, som varierer veldig, er en utfordring også med synet.
Jeg så for meg at nå endte jeg opp med TV briller, lesebriller og solbriller. Og det kan bli kostbart når alt skal være nytt. Jeg tenkte at progressive briller også kunne være aktuelt.
Optikeren testet synet, og alt det innebærer, pluss øyesykdommer. Og jeg var åpen om det faktum at jeg bruker billigbriller veldig ofte. F.eks. når jeg ser på TV. Men ikke når jeg leser, for det har jeg ikke behov for riktig enda synes jeg selv.
Konklusjonen på testingen var at jeg hadde gjort helt riktig i valg av billigbriller. Jeg hadde truffet veldig bra med styrken jeg hadde valgt meg, og progressive briller ville mest sannsynlig fungere dårlig med min helsesituasjon. I alle fall nå. Så hun anbefalte meg rett og slett å fortsette med billigbrillene så lenge jeg trivdes med dette, for de gjorde ingen skade. Tvert om.
Jeg ble ganske overveldet. Dette hadde jeg ikke ventet. Jeg tenker som så at de sikkert gledet seg til jeg skulle bruke masse penger der i butikken. Men neida, det var ikke nødvendig med sånt sløseri. Heller bruke det jeg synes er bekvemt, og så kan jeg heller komme tilbake for en ny synstest om et par år. Jeg hadde ingen øyesykdommer, og det er jeg jo glad for.
Jeg fikk også vite at jeg var heldig som ikke hadde noe utpreget alderssyn enda. Jeg har bare bittelitt, hvis bokstavene er veldig små. Jeg holder boken i naturlig avstand når jeg leser, og har ingen problemer med sånne ting som jeg alltid har gjort når jeg leser bøker. Så jeg priser meg lykkelig over det 🙂
Så det var en glad og sliten Eva som kom ut fra optikeren med sine billigbriller, her i solbrillevarianten, med styrke. Vel vitende om at jeg antakelig hadde spart rundt 10000 kroner. Og disse solbrillene elsker jeg. De er helt meg 🙂
Det var da tid for lunsj og en god hvil i rolige omgivelser. Så da valgte jeg På Siå. Koselig der synes jeg.
Jeg bestilte meg en kaffe mocca mens jeg ventet på maten.
Og maten var en club sandwich. Det dugde både som lunsj og middag i samme måltid i dag 🙂
Etter måltidet tuslet jeg hjemover igjen. Og jeg slet godt det siste stykket. Subbet føttene skikkelig de siste metrene. Så nok ut som jeg hadde løpt en god maraton 🙂
Og rett etter jeg kom hjem, og tok av meg de våte klærne (det regnet fryktelig da jeg gikk hjem), så plinget en sms inn. Den fortalte at bilen min var klar til henting.
Den har nemlig vært på lakkeringsverksted, for å rette ut noen bulker og lakke en stygg skade bilen hadde fått en plass hvor jeg hadde parkert.
Jeg orket nesten ikke tanken på å måtte ut igjen. Men jeg ville jo ha bilen min tilbake. Så jeg fikk skyss opp til verkstedet, og fikk hentet bilen min, som så helt ny ut ♥
Også her har jeg spart penger. Etter gode råd og anbefalinger, ble jeg tipset om dette verkstedet som altså ikke gjorde hva de kunne for å ruinere meg. Klart det kostet noen tusenlapper. Men jeg har nok sluppet billig unna, kanskje med så lite som kun 1/3 av prisen et merkeverksted ville tatt. Jeg er superfornøyd. Klart det er sure penger, veldig sure penger, som jeg heller ville brutk på noe annet. Men når uhellet først var ute, og bilen min tross alt er nokså ny, så ønsket jeg å få dette fikset. Dessverre hadde jeg ingen å skylde på, for vedkommende som forårsaket skaden var forlengst forduftet. Det kostet faktisk så lite, at jeg ikke følte for å kontakte forsikringsselskapet. Tror med egenandelen, ville ikke prisen blitt så veldig mye anderledes.
Og så var det denne Corona krisen da. Det ser ikke lyst ut. Vanvittig mange nye smittede tilfeller bare i dag. Og mange også her i byen. Så dette er langt i fra gøy. Jeg begynner å bli litt uvel av hele greia, og forsøker å ikke tenke på det. Men så ubevisst glir jo tankene dit likevel, når man hele tiden får nye nyheter servert. Huff altså. Det er jammen ikke greit.
Men enn så lenge er jeg frisk og rask, men veldig utmattet. Denne dagen har virkelig tatt på. Så nå har klokken akkurat passert 20.00, og jeg er på vei til sengs. I kveld klarer jeg ikke å sitte å holde meg våken. I kveld er det strake veien til sengs rett etter dette innlegget er postet.
Så da sier jeg god natt til alle sammen, og håper at dere har hatt en fin dag.
Ofte så er det kjekt å gå tur om kvelden, etter det har blitt mørkt. Kanskje kan man få en sniktitt inn til andre og se hvordan de har det. Interiørtips og sånt vet du.
Men det er sjelden jeg går tur om kveldene, for jeg er normalt så sliten og ferdig for dagen da, at det er liten vits.
Sist jeg gikk tur i mørket benyttet jeg anledningen til å kikke inn mitt eget vindu. Men jeg gjorde jo det på en måte verken jeg eller andre gjør når de vil lure seg til en kikk inn hos andre enn dem selv
Jeg så, jeg sto på kanten av parkeringen, og skikkelig studerte 🙂 Jeg tror ikke det er så mange som gjør det når de går forbi et opplyst hus.
Jeg så at hos meg selv er det hvite gardiner, og hjerter i vinduene. Og så er det en stabel med bøker på spisestuebordet, fordi hun dama som bor der inne i evaswindow, hun har vært på boksalg 🙂 Litt smårotete var det rett og slett denne dagen. Men det er vel greit. Det viser jo bare at det bor noen der, noen som ikke bruker hjemmet sitt til utstillingsbolig. Noen som ikke har helse til å ha det totalt strøkent til enhver tid. Så da jeg kikket inn, syntes jeg det så ut som at jeg har det koselig egentlig 🙂 Og så har jeg så fin lampe over spisestuebordet ♥ Den fikk jeg til jul av mine barn ♥ På salongbordet har jeg blomster, og kopper står der, til kaffekosen.
Om jeg flytter litt på meg, kan jeg se litt av salongen, og døren ut til gangen. Der kan jeg se at jeg har en lampe fra Ikea. En uplight lampe med separat leselys. Den kostet bare 149 kroner, og er helt perfekt for meg. Jeg har bilder på veggen og en pute i sofaen og en liten svart høytaler oppe på veggen.
Jo, det ser ut som at jeg har det ganske greit i grunnen 🙂 Koselig, avslappet og greit 🙂
Jeg liker jo så klart å ha det ryddig og strøkent. Men skulle jeg hatt det, måtte jeg ha sittet totalt i ro, uten å verken lese eller strikke. Og hva slags liv ville det ha vært?
Jeg liker det som jeg har det jeg ♥
Har du vindu som folk kan se inn av hvis de går forbi?
Jeg pleier ofte å ha persiennene igjen etter mørkets frembrudd. Men akkurat denne kvelden var de åpne. Og det er jo koselig det også, for da kunne jeg se hvordan jeg har det 🙂
I dag ble det jammen tur. Topptur til og med. Og det er sjelden kost på en mandag. Egentlig nokså sjelden i det hele tatt for tiden. Og det er jo leit, for jeg liker toppturene.
Men i dag ble det topptur. Mandagen var ikke så ille som den pleier å være. Og det er nok fordi jeg har hatt en rolig helg, og ikke minst, en veldig rolig søndag. Da klarer jeg oftest å komme meg på bena om mandagen.
Turen i dag gikk til Lifjell. Og utgangspunktet var på Hommersåk-siden. Jeg kan gå fra min side også, altså fra denne kanten jeg bor, men den turen ville nok blitt for krevende for meg, så derfor kjørte jeg og en venninne til Hommersåk, og gikk grusveien opp derfra. Og selv om det høres enklere ut med grusvei, så er det tøft nok, for det går oppover hele tiden.
På veien opp blir utsikten bedre og bedre, og vi kan se mot barndomsbygda mi, Hommersåk ♥
Vel oppe på Lifjell blåste det friskt. Da var det godt å stå litt i le. Ganske kaldt var det da vi hadde vært der en liten stund. Masta på toppen er beviset på hvor jeg befinner meg 🙂
Utsikten fra Lifjell er majestetisk. Vi har utsikt over Gandsfjorden. Og inderst i Gandsfjorden ligger byen i mitt ♥ Sandnes. Det er der jeg bor 🙂 Ikke midt i byen da, men i en av bydelene.Utsikten videre forbi Sandnes er Jæren.
Følger vi blikket utover Gandsfjorden, så kommer vi til Stavanger etterhvert 🙂
Fint uansett hvilken vei man vender blikket 🙂
Og på Lifjell er det en varde også, med gjestebok og det hele. Men vi gikk ikke dit og skrev oss inn denne gangen. Det var rett og slett så kaldt at vi heller begynte å gå nedover tilbake mot bilen igjen 🙂
Alt i alt var dette en flott tur, og ikke minst, mestring for meg. Jeg var ganske stolt kan jeg berette. Tenk å være på topptur på en mandag gitt 😀 Selv om vi ikke gikk fort oppover, så var det jo tungt, og jeg pustet og peste. Og turen tok så klart sin tid. Men vi kom oss opp, og kunne nyte utsikten, som var litt grå i gråværet. Litt sol innimellom, og heldigvis mest opphold.
Jeg håper på flere turer etterhvert. Men kjenner det veldig godt nå. Akkurat nå sitter jeg her og har skikkelig melkesyresmerter i lår og legger. Jeg håper det gir seg til jeg skal legge meg, for ellers får jeg ikke sove. Jeg ser veldig frem til en god natts søvn, og er spent på dagsformen i morgen 🙂
Ingen tvil om at gult er en lys, glad og lovende farge, og ikke minst en kul farge. Og nå er det sånn at hver gang jeg går ut i gårdsrommet mitt, står en krukke med små gule vitner om vår. Og det gjør meg glad 😀
Når naturen begynner å skinne i gult og andre farger, da er vinteren for det meste over.
Denne lille krukken med små påskeliljer er fra i fjor, og jeg hadde satt den bak huset til glemsel egentlig. Så en dag gikk jeg rundt der, og så disse gule små spirene, og selvsagt måtte den tilbake til hedersplassen da 🙂 Jeg er jo veldig glad for at den har overlevd 🙂
Den gode følelsen av vår begynner virkelig å sette seg. Og om et par uker skal klokka stilles til sommertid også. Så her er ting virkelig i gang, og det gledes stort ♥
Nå skal ikke jeg skryte av at jeg skal gjøre så mye spesielt i dag. Så innholdet blir mer av det koselige slaget.
Dagen i går var litt aktiv, da det her skal innredes et rom i kjelleren til kjellerstue. Og i den forbindelse er det jo en del forberedelser som må gjøres…. Rydde ut alt rotet, og på en eller annen måte lage litt plass utenfor rommet også, sånn at det blir plass til materialer og alt sånt. Så helgen, og uken, har stått i ryddingens tegn. Det betyr at jeg er ganske sliten og utmattet nå.
Og så er jeg der at selv om jeg kunne trenge det, så er det å ligge i senga ikke helt min greie, selv om noen ganger bare må jeg holde sengen. Jeg får en sånn sterk følelse av å gå glipp av noe. Så da tar jeg heller litt sofatjeneste i dag. Da kan jeg sysle med koselige småting, og innimellom legge meg nedpå litt og hvile godt. Det pleier å fungere nokså greit.
I dag striregner det, så å gå ut med dagens form er nok neppe et tema. Men om formen skulle glimte til (det kan skje i gode øyeblikk) så ville det vært fint å lufte seg litt. Men kroppen verker, og spesielt lår og legger, så det føles som jeg har løpt maraton, selv om det eneste jeg har gjort i dag var å kle på meg og spise litt.
Så her er planen for dagens innhold :
Litt blogging, og en svipp innom Facebook også innimellom tenker jeg. Og så skal jeg strikke litt. Holder på med første ermet på en jumper jeg strikker til min sønn. Og så skal jeg lese litt. Holder på med boken Hannah av Nick Alexander. Men jeg er egentlig i krim-modus for tiden, så den boken ble litt langdryg for meg nå rett og slett. Men i dag blir jeg ferdig med den, så da blir det en krim senere i dag. En god bok er det jo uansett, absolutt 🙂
Hva er dine planer for dagen? Er været brukende til noe fornuftig eller kjekt?
