GYMTIME

Som alle vet, så er jo alt av skoler stengt. Og undervisningen foregår på annen kreativ måte. Det er jo en fantastisk tid vi lever i, at vi har data og internet som superviktige hjelpemidler, og ekstra viktig nå i krisetiden vi er inne i.

Men gymtimene, de må jo også gjennomføres, og hvordan foregår det?

I dag hadde jeg kledd meg og var klar for en liten tur. Nå har jeg tross alt vært innendørs ganske lenge, og det fristet umåtelig å komme seg ut og gå litt. Formen er også nokså grei i dag, da jeg har hvilt mye i mange dager, og i tillegg sov jeg 9 timer nå sist natt, uten mareritt. For jeg har hatt mye mareritt siste tiden.

Jeg hadde også pakket en sekk med nistepakke, drikke og sitteunderlag. For i dag er været såpass fint at det gikk an å unne seg.

Jeg skulle akkurat til å løfte sekken opp og gå ut døra, så tikket det inn en melding fra datteren min som går 3. året på videregående.

Hun lurte på om jeg ville være med å gå tur rundt Stokkelandsvannet, som er et vann jeg har gått mye tur rundt tidligere. Hun skulle nemlig ha gym. Og da var det sånn at de hadde en app hvor de skulle registrere om de gikk, løp, syklet eller annet, for å dokumentere sin gymtime.

Jeg sa ja til å gå tur med henne. Hun kunne ikke ha for mange stopp, siden dette var gymtimen hennes, så da droppet jeg sekken med nistepakken akkurat på turen.

Her står jeg og venter på at hun skal hente meg. Jeg har kledd meg i min varmeste jakke, og lue, uten å tenke på at det faktisk ikke var så veldig kaldt denne dagen. 9 grader, og ikke noe vind. Så jeg var en smule overkledd.

Jeg tok et par kjappe fotostopp langs vannet, bare for å ha noe å dokumentere for meg selv 🙂

Fuglene koste seg, og holdt seg i nærheten av sin lille øy. Kanskje de også er redde for å få corona?

Mariusbakken er den drøyeste bakken langs vannet, men ikke særlig drøy med tanke på hvor jeg selv bor, hvor bakken er enda drøyere 🙂

På veien tilbake til bilen kunne vi forstå hvorfor vi møtte ganske mye folk midt om dagen på en tirsdag, i beste arbeidstid. For det ser ut til at alle er hjemme ja, akkurat etter forskriftene. Normalt er det vel ikke så mange biler her på en helt vanlig tirsdag 🙂
Det ble en fin tur. 4,5 km på 54 minutter. Kjekt turselskap også ♥ Tusen takk for turen Amalie ♥

Da jeg var vel hjemme igjen, gikk jeg inn og hentet sekken min, og så gikk jeg rundt huset og satte meg i hagen for å spise nisten 🙂 Den var jo laget til tur, så da ble det sånn 😀

Koselig det også, å sitte og spise lunsj med utsikt til en vårlig hage.

Jeg må innrømme at jeg må gjøre noe med mosen. Har sykt mye mose i plenen i år. Det har jo vært så mye regn. Så her må det alvorlige tiltak til 🙂

Men i dag var det turdag, da blir det ikke gjort noe annet 🙂

 

JEG KJEDER MEG IKKE, DETTE ER NORMALEN

Nå i helga leste jeg statuser og overskrifter over alt om hvor mye folk nå kjedet seg etter at landet vårt har blitt satt ut av spill. Jeg må si jeg ble litt frustrert faktisk. For det må jo bety at jeg burde kjede meg jeg da, hver dag, året rundt. For det å være “lenket” til hjemmet, det er jo jeg hele tiden, så og si. Det er normalen for meg.

Men så er det jo sånn da, at jeg har jo god trening i å ha en begrenset tilværelse. Så jeg har jo funnet min gang og rutine i hverdagen, til tross, for lenge siden. Jeg har mine aktiviteter, hvor et par av dem nå går ut i en liten periode, men likevel er det masse å foreta seg hjemme også. Med åpent sinn og greier, vil dette gå helt fint.

 

Det er jo mange ting å finne på hjemme. Selv om man også er helt alene. Jeg gjør litt husarbeid, når jeg orker. Støvsuge, vaske klær, og sånne ting. Det er sånt som gjerne ikke blir gjort så ofte, fordi jeg skal eller må andre ting. Som å gå til legen, eller andre avtaler. Det går jo ut nå, så da får jeg gjort litt mer hjemme. Jeg kan jo også sitte og kose meg med data aktiviteter. Jeg kan lese bøker. Jeg kan bake. Jeg kan strikke. Jeg kan rydde og sortere. Jeg kan nyte en god kopp drikke, og et godt måltid. Pluss mye mer.

Man må ikke med en gang sette seg ned og begynne å kjede seg bare fordi man plutselig har fått en begrenset hverdag. Det er jo bare tull. Åpne opp deg selv, se rundt deg, og finn noe koselig eller nødvendig å sysle med hjemme. For det beste av alt, er jo at så lenge du er hjemme, er faren for å bli smittet mye mindre enn om en går ut på noe, faren for å være smittebærer og smitte andre er like liten. Og man setter ikke andre menneskers liv i fare på noen måte. Jeg vil heller for sikkerhetsskyld være i karantene, enn å være årsaken til at et annet menneske kanskje mister livet. For jeg vet jo ikke om jeg har smitten i meg. Jeg vet ikke hva som kan skje. Jeg vet bare at hvis jeg blir corona-syk, så kan min fremtidige helsesituasjon (ME) forverre seg drastisk, permanent! Og den sjansen tar jeg ikke. Så jeg har akseptert situasjonen, og finner på ting å gjøre hjemme. Og så minimerer jeg uteaktivitetene mine veldig.

Jeg elsker å gå ned til mitt bysentrum, gå på café eller restaurant og spise lunsj eller ta meg en god kaffe mocca. Det kan jeg ikke gjøre nå. Da må jeg lage min egen kaffe mocca her hjemme. Jeg må jo i butikken nå og da, men det har jeg egentlig vært ganske flink til å unngå å gjøre når jeg er alene, så det er jo egentlig ikke et problem. Det er fryktelig utmattende å gå i butikken å handle. Så nå kan jeg få andre til å handle for meg når jeg trenger noe. Og så skal jeg heller være flinkere til å planlegge fyldige handlelister, sånn at man ikke trenger så hyppige butikkbesøk.
Jeg går ikke så ofte tur heller nå. Men skal forsøke å gå litt tur innimellom, når det kanskje ikke er så mye folk ute. Hele dagen i dag har det vært barn ute og lekt i nabolaget her. Det er veldig uvant, for alle barn er jo vanligvis på skolen og i barnehagen. Og jeg må si at det er koselig også på en måte. Lekende barn gir en god lyd, selv om jeg er lydsensitiv. I alle fall så lenge de ikke roper og skriker 🙂

Nå skal jeg ikke skjære alle under en kam, for vi er jo alle forskjellige. Men vi er i en felles krise, så da synes jeg heller at vi skal være positive, og heller ha omsorg for hverandre, istedet for å lage et felles hylekor om hvor kjedelig dette er. Dette er vår nye hverdag, enn så lenge. Og vår oppgave er å gjøre det beste ut av situasjonen. Være litt kreative og oppmuntrende. For det å være negative på sosiale medier og sånt, kan faktisk prege negativt dem som sliter fra før av, dem som er deprimerte osv. Da er det heller bedre at vi oppmuntrer hverandre litt, og sender gode tanker ut.

Jeg avslutter med et bilde som ble lagt ut i en ME gruppe på Facebook. Det er jo noe med at i årene som kronisk utmattet, uten diagnose, men også etter diagnosen var i boks, så får man jo mange velmenende råd, litt kritikk, og skjeve blikk. Dette bildet her illustrerer litt….og er humoristisk og ironisk ment 🙂 I alle fall fra min side 🙂

Ha en kreativ, omsorgsfull og kjekk kveld ♥

NOE Å SYSLE MED

Jeg elsker ukeblader, og spesielt hvis det er mange gode oppskrifter å finne der. Mat, bakst, strikking….

Før jeg skroter bladet, tar jeg ut det som er av interesse å samle på.

Og så har det blitt liggende i kasser og poser, hvor jeg da av og til har ei liten økt hvor noe blir organisert og satt i system.

Nå i disse dager, er jo tiden absolutt på min side til å gjøre sånne ting, så da har jeg funnet frem litt av det jeg har samlet 🙂 På forhånd har jeg noen permer som jeg setter ting inn i. Forsøker å organisere det litt. Bakst i en perm, kjøtt i en annen, fisk, drikker, salater.

Det blir jo ikke noe register, selv om det kan jeg sikkert lage siden. Jeg lager kanskje ikke alt av oppskrifter jeg samler, men det er fint å sitte og bla i dette, og drømme litt også. Må nok ha et par ekstra permer også på sikt. Men foreløpig fyller jeg opp de 3 jeg har til nå 🙂

Det er jo egentlig ganske kjekt også. Tar tankene bort litt, og så går jo tiden ganske fort også.

Men det verste er vel at jeg blir så inderlig sulten når jeg holder på. Det er jo såååå mye godt og fristende her.

Og siden jeg nå har blitt ganske sulten, så skal jeg bare få ut dette innlegget her, og så gå og lage meg noe kveldsmat 🙂

Hva sysler du med nå når vi er i kriseberedskap?

LESEGLEDE – ILDKORSET

Nå i disse virustider med karantener og mye hjemmetid er det jo en fin ting å rømme litt fra virkeligheten ved å fordype seg i en bok. Så hvis du har en bok liggende du ikke har lest, så kan jo det anbefales.

Jeg har mange bøker liggende som jeg ikke har lest. Og enda flere jeg har lest. Så jeg vil ikke slippe opp for lesestoff på en stund.

For en tid tilbake var jeg på loppemarked, og der gjorde jeg noen gode bokkjøp. Blant annet kjøpte jeg en komplett pocketbokserie. Du vet disse serieromanene som enkelte rakker ned på fordi det ikke er “ordentlige” bøker.

Det ER faktisk ordentlige bøker, selv om de er skrevet i serieformat.

Det fine med de serieromanene er at de er proppfulle av historie. Og jeg liker historie. Mye av historien får meg til å være glad for at jeg lever i dag. I dag hvor vi har medisiner for det meste, og hvor forskning og smarte mennesker har gitt oss muligheter til så mye, og ikke minst, hvor likestillingen har fått innpass.

Å fordype seg i serieromaner gir et innblikk i hvordan livet var før i tiden.

Akkurat nå for tiden er vi jo i en krisesituasjon, og det er egentlig nesten litt gjenkjennelig når jeg tenker på alle de seriene jeg har lest med handling fra ordentlig gamle dager.

Serien jeg kjøpte på loppemarked var litt ekstra kjekk synes jeg, for der ligger deler av handlingen på Jæren. Jeg bor jo selv på Nord-Jæren, men i boken bor de på Slettelandet på Jæren, altså litt lenger sør, hvor landskapet er helt flatt 🙂 Såvidt jeg vet, er stedsnavnet eller betegnelsen oppdiktet, men det gjør ikke noe, for jeg kjenner jo så utrolig mye igjen når jeg leser.

Serien heter Ildkorset, og er skrevet av Frid Ingulstad. Det er noen år siden den ble gitt ut, men det gjør ikke noe, for handlingen i boken er lagt til midten av 1600 tallet.

 

Jæren, 1647: Sytten år gamle Marine lever i angst for sin egen stefar, som kveld etter kveld smyger seg inn på jentekammerset og tvinger seg på henne. Marine frykter at hun er med barn, men har ingen å betro seg til. Skammen er stor, og loven er streng. Kan gamlepresten hjelpe henne med sine forbudte svartekunster – eller må Marine bekjenne sin synd og ta straffen?

Ildkorset er en serie preget av drama, lidenskap og en forfatter med et stort hjerte.

Serien er på totalt 12 bøker.

Forfatteren selv har aner fra dette området, og har basert historien på hendelser som skjedde på denne tiden. Og på denne tiden skjedde mye sånt. Dødsstraff for både det ene og det andre, og på de mest forferdelige måter. Og i bunn og grunn kunne man ikke stole på noen. For om noen hadde et horn i sida til deg, så kunne baksnakkingen få helt forferdelig konsekvenser, som kunne ende med døden.

Igjen, til tross for coronoavirus og krig og elendighet, så er jeg fortsatt glad for at jeg lever i nåtiden. Jeg hadde passet dårlig til å leve på 1600 tallet. Det er nå helt sikkert. Men så er vi jo veldig tilpasningsdyktige vi mennesker også da, så det hadde helt sikkert vært mulig likevel 🙂

Ved å lese denne serien på 12 bøker, får jeg et innblikk i historie, i talemåte, i skikk og bruk, i byggeskikk, og i forskjellen mellom fattig og rik, og ikke minst mellom mann og kvinne. Veldig interessant. Det å lese faktabøker kan være interessant nok, men enda mere interessant når det veves inn en handling i faktaene. Da får jeg en krok å henge alt på, og ting blir mer forståelig.

Konsekvensene for hovedpersonen, Marine, som er helt uskyldig i det som skjer, er forferdelige, og hun tvinges til å finne alternative måter å ha en tilværelse på.

Siden jeg hadde alle bøkene i serien, kunne jeg jo lese dem fortløpende, uten å måtte vente over en måned på neste bok. Og jeg leste, og leste, og storkoste meg. Så denne kan jeg absolutt anbefale om du skulle ha muligheten til å lese den.

Og om ikke, så finnes det så mye annet kjekt å lese også. Og nå har vi vel gjerne tid til litt lesing i disse dager 🙂

 

Jeg har også en lesegruppe på Facebook om du skulle ønske å ta en kikk innom og gjerne bli medlem 🙂
Leseglede!

COOKIES

 

Denne oppskriften gir ca. 35 stykker.

 

Ingredienser:

180 g hvitt sukker
180 g brunt sukker
240 g smør (romtemperert)
2 egg
2 ts bakepulver
2 ts vaniljesukker
380 g mel
80 g sjokolade i biter
100 g nøtter (grovhakkede)

Pisk smør og sukker hvitt, ha i vekselvis egg og mel. Ha i bakepulver og vaniljesukker, og ha til sist i nøtter og sjokolade.

Rull ut til en stor pølse ved hjelp av litt mel, og del opp i like skiver. Jeg valgte å ta porsjonsvis deig og rulle til små boller, som jeg trykket litt flate.

Legg dem med godt mellomrom på et stekebrett med bakepapir, og stek til gylne cookies i ca 9 minutter på 180 grader. Avkjøl på rist.

Om du ønsker brune cookies, erstatt 30 g av melet med kakao.

 

Kos deg med baking og smaking ♥

 

NOE LYSTBETONT

I dag er formen litt så som så. Jeg sliter med type tungt hode og den vanlige feberen min for 3. dagen på rad, og jeg kan merke at lunta blir litt kort da. Antakelig så er jeg litt stresset med alt som skjer her i landet for øyeblikket, og i andre land også. Og så blir jeg så vanvittig sliten.

Så da tenkte jeg at det faktisk kunne være på sin plass å gjøre noe hyggelig 🙂

Og som sagt så gjort: jeg besluttet å bake cookies. Jeg prøvde en annen oppskrift enn de jeg tidligere har laget.

Men det tok sin tid. Jeg slet med å konsentrere meg. Jeg måtte hvile etter hver eneste lille ting jeg målte opp og blandet ferdig. Og så måtte jeg ha en laaang hvil før jeg kunne begynne å trille ut og sette på stekeplate. Jeg tror ovnen var klar til steking en hel time før jeg endelig hadde orket å trille ut cookiene og kunne sette dem i ovnen.

Til slutt ble det ferdige cookies, og jeg kunne fryde meg over å smake dem 🙂 Mmmmmmm ♥

Ser de ikke gode ut vel?

Det er viktig i disse dager å fokusere på hyggelige og lystbetonte ting, uten å utsette seg selv og andre for fare. Så da må man ta hjemlige midler i bruk, og det har jeg gjort i dag ♥

Nå skal kvelden nytes i ensomhet, med gode cookies, strikketøy og bok, litt blogglesing, og kanskje noe på TV-skjermen (Netflix).

Og før den store hamstredagen, fikk jeg handlet litt god cider også, kanskje jeg skal smake på en av dem, jeg skal jo tross alt ikke ut å kjøre 🙂

Gjør noe koselig for deg selv denne lørdagskvelden, det er min oppfordring ♥ God bloggklem til alle som vil ha 🙂

 

PS: Jeg legger ut oppskriften litt senere, for dem som er interessert 🙂

NÅ TAR JEG KVELDEN

Litt tidlig, men det er nødvendig. Jeg kjenner at dagen har tatt på. Restriksjoner i hopetall, og mangel på klemmer fra dem jeg er glad i, sånn for sikkerhetsskyld. Det er ikke noe bra, men det er nødvendig.

Det ble ikke tur i dag. Været var nydelig, men kaldt. Og her har ikke vært anledning til å gå ut. Men jeg var bittelitt på terrassen da. Det gjorde godt det 🙂

Jeg er ikke i form. Men det er nok det vanlige. Vi med ME har ofte influensalignende symptomer. Men så lenge pusten fungerer greit, så er det nok ikke corona. Og feber, det er jeg jo innom omtrent hver eneste dag. Så ingen god guide for meg, når man skal se etter corona-symptomer.

Så anbefalingen for de med min sykdom, og andre kroniske sykdommer, er å holde seg borte fra offentlig rom, for å unngå smitte. Dette tar jeg fra nå av veldig på alvor. For selv om jeg egentlig tar det med ro, og koser meg med de tingene jeg pleier, strikke og lese og sånt, så kjenner jeg på frykten, når jeg tillater meg å kjenne etter.
Det blir ingen tur i butikken med det første, siden det er offentlig rom. Heldigvis har jeg noen som kan handle for meg hvis jeg spør pent ♥

Jeg tror ikke jeg kommer til å dø eller noe sånt. Så det er ikke dødsangst. Men jeg kan jo bli enda mer ME-syk enn jeg allerede er, og det er en tanke jeg faktisk ikke holder ut akkurat nå.

Det artige er at i går når resten av Norge hadde panikk og stimlet seg sammen i butikkene for å hamstre, så kan godt ganske mange ha fått smitten bare i går. Ikke at det er artig da, men ironisk. Frykten gjorde at folk klynget seg sammen. Jeg kan ikke fatte og begripe det. Det må jo ha vært en blokkering eller noe sånt. Men man oppfører seg jo gjerne irrasjonelt når man er redde.

Jeg hadde heldigvis handlet inn det meste av hva jeg trenger på forhånd. Og så stoler jeg jo på at butikkene skal fortsette å holde åpent, og få påfyll på lageret sitt. Så ingen panikk her i gården, selv om jeg jo kjente litt på det likevel når Norge stengte.

Jeg håper og tror fortsatt at dette skal gå seg til etterhvert. Men er jo litt spent på hvem som vil ha best utfall av sine metoder, Norge eller Sverige? Så det kommer jeg til å følge litt med på.

Nå er det jammen helg, og det er jo alltid kjekt 🙂 Jeg kommer til å ta det heeeelt med ro i helgen, og jeg skal kose meg med mine hobbyer, og nyte nuet. Det er ekstra viktig i disse dager 🙂

God helg til alle sammen ♥ Nyt den etter beste evne.

 

DAGEN I DAG, FREDAG DEN 13.

Dagen i dag kan vel knapt bli noe verre enn dagen i går, hvor Norge ble stengt og folk fikk panikk. Bortsett fra hvis man får påvist Covid-19 da.
Kanskje er torsdag den 12. blitt den nye fredag den 13.?

I alle fall kommer torsdag 12. mars 2020 til å gå inn i historiebøkene på nesten lik linje med 22. juli. En dag som berørte hvert eneste menneske i landet.

I dag skal jeg drive med ørlite risikosport. Jeg skal nemlig ut og handle noe stort og tungt. Jeg er ikke redd for det store og tunge, for der får jeg hjelp, men jeg er redd for menneskene jeg kommer til å møte på min vei. Jeg håper at jeg ikke møter så mange, og jeg skal holde god avstand. Spesielt siden det er fredag den 13.

Og utover det så skinner solen og vi har et nydelig vår-vær. Så en liten tur må jeg jo få til også 🙂
Kan bare ikke mure meg helt inne, selv om det sikkert er tryggest for meg som er i risikogruppa. Men nå får vi jo bare se hvordan dagen går. Jeg tar alt på sparket 🙂
Viktig å nyte de små gleder også, dem har vi mange av, selv om vi er fanger i vårt eget land.

Ha en fortreffelig og forhåpentlig virusfri dag

 

NOEN KLOKE ORD Å TA MED SEG ETTER DENNE DRAMATISKE DAGEN

Selv om vi nå er i karantene omtrent alle sammen her i landet, og faktisk også så og si innesperret i landet vårt, så må vi ikke slutte å leve livet. 

Livet handler ikke bare om friheten til å gå hvor man vil, og gi dem man er glad i et håndtrykk eller en klem. Livet handler også om de små gleder, om alle gode øyeblikk, som kanskje fyker fort forbi, men som likevel er der. De øyeblikkene man gjerne ofte tar for gitt. Vi trenger ikke å gå ut i den store verden for å føle at vi er i livet. Det finnes uendelig mange små ting i umiddelbar nærhet, som også bidrar til den gode følelsen.

I disse virustider, er det viktig å kjenne på gleden over livet også, og ikke bare ta inn over seg all frykten og uroen.
Ta forhåndsregler, men våg også å leve i nuet ♥ Grip øyeblikket!

Nå er det kvelden, og natten siger på. Gå til ro og lad dine indre batterier, så står du sterkere rustet til å takle morgendagen ♥

Gode tanker til alle sammen ♥

SOFATJENESTE

Ja, det unner jeg meg nå. Dagen i dag er ganske slapp, og litt tung i hodet. Nå har det vært noe jeg har måttet ut på de 3 siste dagene, og da visste jeg at dagen i dag skulle bli viet hvile. Og det var lurt. For i dag føler jeg meg ikke særlig bra.

Strikketøyet er funnet frem, og jeg forsøkte meg på å se film på Netflix samtidig. Men Netflix ville ikke laste, så da var det nok en mening med det. Jeg trenger hvile, og da kan jo film og sånt bli litt masete.

Jeg strikker genser til sønnen min, og her er det erme nr. 2 som er påbegynt. Ikke så lenge til den er ferdig da. Men jeg har holdt på en stund, siden jeg ikke helt har hatt strikkedilla hver dag den siste tiden. Jeg har jo nytt kamera, så det har blitt testing av det i stedet 😉

Tidligere i dag skinte sola så fint. Det gjør den ikke nå. Nå striregner det.

Men da sola var på, dristet jeg meg til en liten tur, selv om formen ikke akkurat er på topp.

Det er jo sånn at når solen skinner, så må man jo bare komme seg ut. Det skjer ikke alt for ofte liksom.

Og når jeg først var på tur, så stakk jeg innom “Dansken”, gartneriet her på Hana. Jeg kikket bare rundt, for slapp til å gjøre meg opp en mening om jeg skulle kjøpe noe. For hvis jeg kjøpte noe, måtte jeg jo tross alt bære det. Og i dag er ikke dagen for å bære noe.

Jeg tok dette bildet da, og kan si at jeg har veldig lyst på “gåsungene” på venstre hylle ♥

En annen, og bedre dag, kan jeg gå innom igjen, og kjøpe noe hvis det passer sånn.

På hjemveien var det virkelig tungt å gå. Jeg har en bratt bakke opp før jeg er hjemme, og det var såvidt jeg klarte det i dag. Jeg pustet og peste, som om det var første gang jeg gikk den bakken. Men til slutt var jeg hjemme, og etter det har jeg spist og hvilt litt.

Og nå, nå skal jeg rett og slett gå og legge meg nedpå en stund. Det vil nok gjøre godt 🙂

Ha en fin ettermiddag ♥