På denne dag for 21 år siden lå jeg på sykehuset med ei nyfødt jente i armene. Jenta hadde svart hår, og jeg var hennes stolte mamma ♥

Her er jeg med den lille jenta. Vi fant ut at hun passet til å hete Amalie ♥

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Siden denne dag, har Amalie vokst og utviklet seg til en flott ung dame. Og jeg som hennes mamma, er like stolt ♥

Og så er det sånn at det svarte håret har blitt blondt. Det var kun nyfødthåret som var svart.

Amalie har alltid vært en jente med ben i nesen. Litt sjenert kan hun være, men hun har klare mål, og står på for å få det som hun ønsker.

Hun er søt og snill, har absolutt hjertet på rette plassen, hjelpsom og omsorgsfull i tillegg til en haug andre positive egenskaper. Hun har også en smule støv på hjernen. Det har hun ikke etter sin mamma. Det å like å ha det rent og ryddig er jo en fin egenskap. Så den misunner jeg henne. Eller jeg liker jo det jeg også. Men jeg klarer ikke å holde det sånn. I alle fall ikke i samme grad som henne. Men en god egenskap er det virkelig. Noe som jeg nyter godt av selv.
Jeg kan knapt huske at jeg noen gang har behøvd å mase på henne for å rydde rommet for eksempel. Det har hun alltid gjort uten å bli bedt om det, rett og slett fordi hun liker det sånn.
Nå er det sånn at det er hun som holder hus og hjem ordentlig her i huset. For hennes mamma har hatt kraftig sviktende helse, og Amalie har tatt ansvar og bidrar enormt mye. Fortsatt uten å bli bedt om det ♥

Nå er hun i full gang med studier, og målet er å bli toller. Hun reiser senere denne måneden til Oslo for å begynne sin praksisperiode der. Hun blir borte i 6 uker, og det blir en spennende tid.

Her hjemme vil nok jeg savne henne sårt, men samtidig er jeg så stolt av henne, at jeg gleder meg enormt på hennes vegne. Dette blir bra!

I dag morges ble hun vekket med et kakestykke med lys på, og pakke så klart. Kaken har hun bakt selv. Og hun ventet ikke å bli vekket på denne måten

I går feiret vi med familie. Foruten oss 3 her i husstanden, kom også min bror. Resten av familen var forhindret av forskjellige årsaker. Men kaker hadde vi masse av likevel. Det er jo ikke så ofte man fyller året.

Feiringen sånn ellers blir jo rimelig amputert av både covid og andre ting som ikke er forventet. Men planen er at vi skal våge oss ut og spise i kveld, om mulig.

Og så er det jo sånn at vi har et veldig godt mor og datter forhold. Og det er jeg så utrolig glad for ♥

Gratulerer så mye med 21 årsdagen din i dag Amalie. Du fortjener kun det beste ♥
Gode klemmer fra mamma ♥♥♥

God morgen alle sammen. Da har vi kommet til onsdagen.

Jeg har observert at for tiden florerer det med utfordringer og lignende både på Facebook og blogger.

Jeg har valgt å holde meg passiv, og heller kose meg med å se hvordan de forskjellige utfordringene løses ♥ Og jeg må innrømme at jeg storkoser meg med å bivåne det hele.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Mange har sikkert fått med seg at det foregår en fargeutfordring arrangert av blogger Frodith. Mange bloggere er med på utfordringen, og legger ut fargerike bilder i alle regnbuens nyanser sånn omtrent. Vil du vite hvem som er med, har Frodith laget en fin oversikt HER!

Jeg har selv valgt at akkurat nå når jeg er i bloggmodus, så vil jeg forsøke å få ut det som jeg har på hjertet, istedet for å bruke energi på noe jeg kanskje på sikt ikke orker å fullføre. For ork, det har jeg alt for lite av dessverre. Og hver gang jeg er med på utfordringer, så krever det faktisk ganske mye, av en eller annen merkelig grunn. Så selv om det klør i fingrene ved enkelte av fargene, så lar jeg det ligge Denne gangen. Neste gang er jeg kanskje med

En annen utfordring som er utrolig artig, er den som foregår på Facebook akkurat nå. Det står ikke hva utfordringen går i, men alle, og da maner jeg så og si alle, har snart lagt ut bilde av seg selv som ung. Og den liker jeg. Hver gang jeg ser et bilde fra gamle dager setter jeg meg til å studere, for å se hvor mye endreinger det har vært til nå. Eller om jeg klarer å huske igjen vedkommende fra den tiden. Jeg synes det er så kjekt. Og jeg vet at om jeg klikker liker, eller kommenterer, så vil jeg sikkert få utfordringen selv. Kanskje vil det bli litt masete. Så derfor har jeg valgt å ikke like eller kommentere hos noen. Men om du leser her, og har vært med i utfordringen, vit at jeg koser meg og gjerne skulle gitt en liker eller flere.

Det har varmet når jeg har sett bilder som jeg selv har knipset og har i mitt eget arkiv også ♥ For allerede som ung var jeg en ivrig fotograf

Siden jeg har valgt å unngå utfordringskarusellen, så kan jeg jo likevel legge ut et par bilder av meg selv som ung, og så kan jeg jo ha et par farger med på kjøpet. For her er unge og ….eh….vakre Eva i full positur sammen med sin kuleste bil noen sinne, en skinnende rød Citroen 2CV. Jeg digget denne bilen, og den var splitter ny når jeg kjøpte den. Dette bildet er tatt i Haugesund, jeg husker den turen. Og måtte jo selvfølgelig ta bilde når en toegget tvilling sto parkert ved siden av. Tvillingen er i blek gul og burgunder Selv har jeg på meg en hvit bukse med smale svarte striper, og en lys rosa tynn jumper med rullekrage. Jeg tror jeg er sånn ca. 18-19 år på bildet. Dessverre er ikke bildet datert. Jeg husker ikke hvem som har tatt bildet. Men det er mest sannsynlig min mormor.

Jeg kan jo slenge med et ungt bilde til.

Her er jeg vel sånn ca. 21 eller 22 kanskje.

På begge bildene har jeg håret tidsriktig fluffy med permanent og greier. Jeg hadde sånn type fett hår, og det har jeg enda, men permanenten tørket det jo litt ut, og det var absolutt til å leve med

Det er flere utfordringer som verserer. Noen er med i en hundeutfordring. Jeg har ikke hund, så der er det safe å trykke liker

Jeg ble utfordret til å legge ut et bokomslag av bøker jeg hadde lest, i 7 dager. Jeg ble utfordret 2 ganger. For de fleste har sikkert fått med seg at jeg faktisk har lest 7 bøker, pluss pluss Men også denne utfordringen valgte jeg å hoppe over. Beklager det til dere som utfordret meg. Akkurat nå orker jeg det ikke.

Jeg har sett flere utfordringer, men klarer ikke helt å ta igjen hva det var, men det er jo stadig ett eller annet Og det er gøy synes jeg. Kjekt å se hva andre finner på ♥

Så står jeg heller over akkurat i denne perioden her, og håper jeg får tilgivelse for det

Tusen takk til alle som underholder med kjekke utfordringer, det er bra at noe artig skjer i disse mindre artige tider. Så får vi tankene bort fra det vanskelige en stakket stund.

Ha en fin dag alle sammen ♥

I gamledager, altså for over 100 år siden, var skolesystemet en god del anderledes enn i dag. Den gang gikk barna på folkeskole. Både i by og bygd. Og når de var ferdig med folkeskolen fikk noen gå på amtsskole (fylkesskole). Amtsskolen ble opprettet for barn av bønder, og var en slags ungdomsskole eller mer lignende en folkehøyskole, da barna bodde på internat. Amtsskolen var gratis, og gjerne ambulerende i den tidligste perioden. Dvs. omreisende. Skoletiden var til sammen 30 uker, fordelt over 1 eller 2 år. Fagene var gjerne de samme de hadde lært i folkeskolen, men selvsagt en utvidelse av folkeskolelærdommen. Kristendom sto ikke på undervisningsplanen, men det hendte de hadde opplesning fra bibelen.

Dette har jeg lest meg frem til på bl.a. wikipedia. Du kan lese mer HER om du liker litt historie.

Det var vanlig å ha minnebok fra sitt år på amtsskolen. Det som kanskje nærmest vil ligne på en årbok, men uten bilder. Istedet har hver medelev skrevet et minne i boken før avslutning.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Etter min mamma døde, etterlot hun og pappa oss et rikholdig bibliotek. Og jeg og broren min forsynte oss av det vi ønsket. Noe som i dag gjør at mitt eget bibliotek er sprengt  
Men i samlingen, tok jeg også med meg noen gamle bøker og bibler. For jeg har jo interesse av å bevare noe av det gamle fra min egen slektshistorie.

Og først nå om dagen har jeg kommet meg til å se på denne gamle minneboken som jeg fant i samlingen.

Boken er fra Dalheim amtsskule, 1911-1912, og jeg tar på den med andakt og beundring. Boken er preget med gullbokstaver med skolenavn, år og elevnavn. Den har nok blitt bladd i og lest noen ganger, for det bærer den preg av, så jeg skal i alle fall være ytterst forsiktig når jeg kikker i den.

I 1912 ble min mormor født, så da kan jeg berette at Ragna, som denne boken tilhørte, er min farmor. Hun ble født i 1896. Det er 123 år siden. Og så avsluttet hun amtsskolen i 1912, som er 107 år siden. Hvis min regning er riktig da

Når jeg blar i boken, så er det fine minner. Noen er litt vanskelige å lese, både for skriften kan være litt vanskelig å lese, og så er det uvant å lese naar i stedet for når, og gammeldags formulering. Så det kompliserer det litt. Men likevel veldig fascinerende ♥

Inne på minnet fra ei som het Marta, lå det et par pressede lyngkvister. Jeg regner med de er like gamle. Og det var rett og slett en god følelse å finne. Det ligger omtanke bak både minnet og lyngen.

Er det ikke vakkert vel?

Vi hadde jo minnebøker vi også i fra skoletiden. Men det var ikke så forseggjort som her. Eller jo, forseggjort var det, men vi som skrev i minnebøkene våre var litt yngre og mer barnlige. Og det er fortsatt veldig koselig å kikke tilbake på
Men her handler det altså om min farmors minnebok, som jeg er veldig glad for å ha i mitt eie ♥

Har du gamle minner liggende etter forfedre?

#memorylane #minner #gamledager #minnebok #amtsskole #skole