MEG OG HUNDER

Jeg har vært redd for hunder helt siden i 17 års alderen. Da gikk jeg med Rogalands Avis, som er en morgenavis. Og en morgen etter å ha hatt jobben i halvannet år, ble jeg angrepet av en løs hund. Klokken var rundt 04.00 om morgenen, det var  sen høst, kaldt og mørkt. Og jeg var alene. Trodde jeg.

Helt til jeg plutselig ble veltet av sykkelen min, og hadde en hundekjeve festet rundt den ene armen min.

Det er kanskje ikke så vanskelig å forstå at frykten tok meg, og jeg klarte å komme meg løs, og stormet til nærmeste hus for å få hjelp. Og hjelp fikk jeg.

Men etter det, sluttet jeg i jobben som avisbud. Jeg klarte ikke tanken på å være alene, med bare villdyr rundt meg.

Jeg fikk ikke noen fysiske sår etter hendelsen. For jeg hadde tykke klær på meg, og hunden bet ikke så hardt at det gikk gjennom. Men jeg ble merket for mange år fremover, hvor jeg gikk lange omveier når jeg så en hund. Samme om den var i bånd eller ikke. Hvor jeg besøkte venner og kjente, og de måtte stenge sine hunder inn i andre rom, for at jeg skulle orke å komme inn. Jeg må jo virkelig ha vært en plage med den frykten min.

Men, det siste året har frykten begynt å slippe taket. Jeg har nemlig fått øvd meg litt i å være i lag med hunder. Jeg har en venninne med en nydelig hvit gjeterhund.
Ja, for selv om jeg er redd hunder, så er de veldig pene på avstand.

Min venninne og jeg går tur sammen av og til. Og da er selvsagt hunden også med som oftest. Hunden heter Aria, og er vel kanskje ikke helt voksen enda. Og som valp, så har hun jo vært både leken og ivrig. Noe som har vært en liten utfordring for meg med jevne mellomrom.

Jeg besøker også min venninne. Og da er jo hunden inne, og har et annet fokus enn naturen og alt som er spennende der.

Og gradvis, har jeg begynt å slappe av. Jeg kan til og med, når jeg er ekstra tøff i trynet, faktisk klappe Aria. Og ved et par anledninger har jeg ikke hatt noe valg heller. Men jeg ser med glede på at det går bedre og bedre 🙂

Processed with VSCOcam with m5 preset
Aria og meg i et rolig øyeblikk 🙂

Det er faktisk sånn nå, at jeg ikke går omveier i det hele tatt når jeg ser en hund. Og jeg er stolt over akkurat det.

Nå i helgen fikk jeg en ny hund å forholde meg til. Og lettelsen var stor når det viste seg at det var en rolig og veldig snill hund, med god oppdragelse 🙂 Og ganske fort klarte jeg å slappe av i dens nærvær. Jeg var ikke tøff nok til å klappe den, eller påkalle dens oppmerksomhet. Men det er noe jeg skal jobbe litt med fremover, når det gjelder hunder. Jeg skal tørre. Jeg skal ikke sitte å være redd mer. Det er ikke nødvendig lenger.

Så da får vi se etterhvert, hvordan dette går. Men en ting er i alle fall sikkert, at ved å ta tiden til hjelp, og å være bevisst, så har jeg kommet meg over noe som var til stort hinder for meg tidligere. Og jeg føler at jeg har vokst på det, overfor andre mennesker 🙂

Små skritt, store bragder 🙂

 

#hunder #redsel #hundefrykt #avisbud 

SVERD I FJELL

Jeg har skrevet om Sverd i Fjell før, men ikke vært her og fotografert så mye om vinteren.

I går ble det en tur til Møllebukta for å se på sverdene i kveldslys. Og jeg var heldig. Det var et nydelig lys på kveldshimmelen, og det fikk jeg også fanget på kamera 🙂

Ønsker alle en nydelig vinterdag 🙂

 

#sverdifjell #hafrsfjord #møllebukta #stavanger #monument

EN KJEKK UKE HAR STARTET

Da er vi endelig over i en ny uke 🙂 Og det er jeg glad for. For dette her blir nok en kjekk uke 😀 Det skjer ting denne uken, som ikke skjer til vanlig 🙂 Jeg gleder meg 😀

Men så har vi helgene da, som jeg ofte kan synes er litt triste.
Denne helgen som var, klarte jeg å holde meg opptatt nok til at den ikke ble så trist.

Jeg har jo som kjent blant mange, begynt å trappe ned mine aktiviteter. Jeg har trappet ned på arrangementskalenderen. Det er flere grunner til det, men den viktigste er at jeg blir så ufattelig sliten av å være med på så mye. Jeg må ha noe da, å gå på. Men det gjelder å finne en balanse. Sånn at jeg er med på nok ting, for å tilfredsstille den mentale biten, men ikke så mange ting at kroppen blir ødelagt.

I tillegg så fant jeg ut at det er ting som irriterer meg, personlig. Nei, ikke ting, mennesker.
Ikke vondt ment altså, men noen stresser meg, og gjør at jeg hele tiden kjenner en misfornøyd følelse, og et savn.

Det betyr at jeg endte opp med å slette meg helt fra en av gruppene jeg er med i på Facebook. Faktisk en av de kjekke gruppene, pga. alle arrangemenetene. Men så var det jo sånn at jeg skulle delta på færre arrangementer, så da var det like greit at det ble akkurat den gruppen 🙂

Det som er vanskelig, er at jeg da kan få litt kjipe helger. For det er helgene som er verst når man er alene.
Det går helt fint når jeg har ungene hos meg. Men også da kan det bli et savn. For jeg trenger voksenkontakt. Men hvis jeg klarer å få den litt på ukedagene, så blir det kanskje levelig i helgene også.

Men jeg kjenner at jeg er på vei tilbake til den tiden da helgene var noe jeg gruet meg til. Må forsøke å holde meg borte fra den følelsen.

De kommende helgene blir greie tror jeg. Kommende helg regner jeg med at jeg trenger litt tid for meg selv. Men er også invitert hjem til min bror med familie. Så der er mulighetene åpne for en god helg.
Helgen etter, har jeg ungene hos meg. Så da blir nok den helgen rimelig koselig 🙂 Ser frem til det 🙂
Helgen etter, skal jeg på reise. Da skal datteren min på drillkonkurranse, og jeg har satt meg opp som sjåfør 🙂 Da blir jeg å tilbringe helgen i Haugesund. Det gleder jeg meg til. Da kan jeg kanskje få treffe litt familie og noen venner.
Jeg skal bo hos min tante 🙂

Denne helgen som var, var litt rar. Datteren min var på Camp Refugee. Og det var godt å få henne hjem igjen i går. Enda kjekkere å høre henne fortelle om det de opplevde. Det var nok en påkjenning, både fysisk og psykisk, men hun virket veldig fornøyd, og stolt. Og jeg er stolt hønemor 🙂 
At det var en påkjenning, er jeg ikke i tvil om. Jeg kan bare forsøke å sette meg inn i den situasjonen, og kjenner at redselen sniker seg på. Men det var jo et skuespill, og de fikk kjenne skikkelig på kroppen hvordan en flyktnings hverdag kan fortone seg, med alt de må forholde seg til.

Hun fortalte hvordan det føltes da hun fikk kjeft fordi det viste noen hårstrå. Hun var jo muslim såklart, og da skal håret skjules. Hun fortalte hvordan det var å skulle rigge seg til på en presenning, med sovepose og det hele, i 15 minusgrader. Og da de endelig roet seg, og holdt på å sovne, gikk sirenen, og de måtte pakke sammen i all hast, og flykte hals over hode. Midt om natten.
Hun fortalte hvor mye mat hun hadde spist disse 24 timene, som altså var noen få rosiner, og halvannen mariekjeks. Vannet hun hadde i flasken frøs til is. Og de måtte igjennom uendelig mange intervjuer og tester, og fikk mye kjeft. Folk, øvrighetspersoner som politi og militære, ropte og kjeftet ut ordre og var relativt strenge og skumle. Og de måtte vandre kilometer på kilometer, og gjemme seg hvis det kom biler. 
Jeg synes jeg ser det for meg, de var 16 i hennes gruppe/familie, gå langs veien, og så kommer det en bil, og hele gjengen stuper ut i grøften for å gjemme seg. Jeg tror jeg ville undret meg veldig hvis det var jeg som kom kjørende, og fikk øye på akkurat det 😉

Men de hadde hatt det kjekt. For det meste. Litt skummelt, mest spennende, og av og til frustrerende og kjedelig. Men sånn er jo akkurat det livet. Og de sitter igjen med en større forståelse for hvordan det må være å være på flukt fra alt som man kjenner som trygt og godt.

I går, mens jeg ventet på at hun skulle komme hjem, gikk jeg en iskald og fin tur.

Og i dag skal jeg snart spenne på meg skoene, og gå på strikkecafé. Tar det som en tur, samtidig som det er et sosialt arrangement. Ser frem til det 🙂

Ønsker alle sammen en fin uke, med mye godt vær, og mange fine opplevelser 🙂

 

#ensomhet #camprefugee #refugee #strikkecafé #tur

UT PÅ TUR, PÅ FLERE MÅTER

Dagen i dag begynte klokken 06.00. Det hadde snødd kvelden i forveien. Men heldigvis var jeg såpass oppegående, at jeg gikk ut og måkte snø før jeg la meg.

Denne morgenen er litt spesiell. For datteren min skal på Camp Refugee.

Hun skal konfirmere seg human-etisk. Og da er Camp Refugee obligatorisk aktivitet.

Jeg fant dette på Refugee’s egne sider, som beskriver litt hva det dreier seg om.

“OM CAMP REFUGEE

Camp Refugee er et leirkonsept for ungdom mellom 13 og 20 år hvor man man i tillegg til rollespillet “Refugee” også deltar på andre aktiviteter som teatersport og et besøk på minnesmerket på Trandum etter det som skjedde der under 2. verdenskrig.

 Målet for Camp Refugee er at deltakerne i tillegg til å ha det morsomt også skal få et innblikk i hvordan det er å være flyktning.

 Deltakerne får være med på flere sosiale aktiviteter. Vi ønsker å sette fiksjon i sammenheng med virkeligheten.  I rollespillet “Refugee” skal deltakerne selv prøve seg som flyktninger i et rollespill og møte noen av de problemer og utfordringer som ekte flyktninger opplever.

 

Rollespillet er basert på ?learning by doing?, og deltakerne får oppleve små biter av det en virkelig flyktning går gjennom. De må kontinuerlig ta beslutninger og leve med de konsekvensene de får videre i rollespillet.

 

Mest av alt gir Camp Refugee muligheten til å knytte sterke bånd gjennom lek og moro, og felles opplevelser.”

Så er det jo sånn da, at det er midtvinters, isende kaldt, minusgrader, og snø. Men når jeg tenker meg om, så er det jo tross alt mye bedre enn det sure og grå regnet vi pleier å ha, i tillegg til vind. Så jeg sendte avgårde datteren min godt vinterkledd, og med en lånt sovepose som tåler ned til -15 grader.

Jeg er veldig spent på å høre om alt når hun kommer hjem igjen i morgen sent på ettermiddagen.

Og siden jeg da var så uvanlig tidlig oppe i dag, fant jeg ut at jeg skulle komme i gang med turgåingen min igjen. Sykdom og feber har herjet meg, så jeg har ikke våget meg ut i vinterkulden. Men i dag fant jeg at tiden var moden 🙂

Bildene taler for seg. Nydelig vær. Vakker soloppgang, og kald nysnø 🙂 En fantastisk herlig tur ?


Stokkelandsvannet er delvis igjenfrøset, og fuglene spiser frokosten sin på isen.


Det snødde tett i går kveld, og alt fikk et hvitt teppe over seg 🙂


Den sedvanlige selfien av en trøtt og sliten Eva 🙂


Dette bildet ble min favoritt fra dagens tur 🙂


Denne her hadde ikke helt stått opp enda…..


Her har jeg kommet rundt vannet, og solen har kommet opp 🙂

En veldig fin tur, som tok fokuset litt bort fra tankene om den turen min datter har reist på.

Det har vært noen travle dager. Som alltid. Alt føles jo i grunnen travelt.
Nå skal jeg lage litt god mat til meg og sønnen min.
Etterpå ser jeg frem til en forhåpentlig tidlig kveld 🙂

 

 

#camprefugee #refugee #tur #stokkelandsvannet #sandnes #is #snø #fugler #soloppgang #natur

GLOVARME DAGER

Nå har jeg gått glipp av en hel helg, hvor jeg var sengeliggende. Ute av stand til å gjøre hverken kjekke ting, eller mindre kjekke ting. Det var bare en ting å gjøre…å ligge i sengen og sove mest mulig. Og av døgnets 24 timer, sov jeg nok 20 timer i gjennomsnitt i døgnet i helgens dager. Og det begynte på fredagen. Med feber.

På søndagen våknet jeg av at jeg ikke fikk puste. Halsen hadde hovnet veldig opp. Og var blitt direkte vond. Da jeg satte meg opp i senga, ble det litt bedre, og jeg kunne puste nesten fritt. Jeg kjente jeg var veldig varm, og ufattelig slapp, så jeg la meg ned igjen. Men med en gang snørte det seg til i halsen. Den var blitt så hoven at det var umulig å ligge. Jeg fant det best å gå på kjøkkenet, hente meg friskt vann, måle tempen, og ta noen paracet.


På veien fra soverommet til kjøkkenet, forsto jeg at noe var veldig galt. For jeg klarte ikke å styre. Jeg hellet til venstre…det var vanskelig å manøvrere. Og jeg endte med å krasje i venstre dørkarm inn til kjøkkenet. 

Jeg fant ut at kanskje det var på tide å ringe legevakten? For sånt har jeg ikke opplevd før.

Jeg målte temperaturen, og registrerte at den var 40 ett eller annet. Det var nok for meg. Jeg vet ikke hvor høyt over 40, husker det ikke. Men tok paracet og ringte så til legevakten. Jeg kunne komme en time senere.

Paracet’en klarte ikke å ta bort feberen i særlig grad. Men den sank såvidt under 40 i alle fall. Men jeg følte meg helt merkelig. Ruset. Vemmelig følelse. Da tiden var inne, kjørte jeg til legevakten. Og der måtte jeg sitte i en time å vente.

Jeg sank ned i sofaen, lente hodet mitt inntil sofaryggen, og åpnet kun øynene når jeg hørte det gikk i en eller annen dør. Det var godt å se folk også, etter flere dager i isolasjon.

Til slutt ble jeg oppropt, og fikk komme inn til en hyggelig kvinnelig lege.

Hun ba meg fortelle hva som var galt. Det var vanskelig å prate. Det føltes som noen hadde puttet en komle ned i halsen min. Legen sa at det var ikke vanskelig å høre hva som feilet meg. Jeg hadde streptokokkstemme 😉 Men hun kikket inn i halsen min likevel, og fikk det bekreftet. Jeg hadde en kraftig infeksjon. Hun trengte ikke å ta noen prøver. Synet talte for seg selv.

Hun skrev ut en resept på antibiotika, og sa at den dessverre måtte hentes i Stavanger. Du må få noen til å kjøre deg, sa hun. Du er for syk til å kjøre selv. 

Men jeg hadde ikke hverken hode eller noe til å tenke med der og da, så jeg kom ikke på noen jeg kunne spørre om kjøring. Så jeg kjørte selv jeg 😛 Det var lettere å kjøre enn å gå. Og når feberen gikk under 40, føltes det ikke så ille.

Jeg fikk hentet medisinene, og var glad når jeg var trygt hjemme igjen. Jeg vet at penicillin virker ganske fort, så jeg kunne ikke komme fort nok i gang omtrent.

Senere den dagen, etter to runder med penicillin, følte jeg endelig at hovenheten i halsen hadde gått litt tilbake, og feberen var blitt mer normal. Og jeg kunne legge meg flatt ned, og sove igjen. Og sov helt til morgenen.

Det har ikke gått så fort tilbake som jeg ønsket meg, men sakte og sikkert har det blitt bedring, og i dag har jeg vært helt feberfri. Helt til nå. For nå kom feberen tilbake igjen. Men i det minste våknet jeg opp uten feber i morges. Og det er første gang siden fredag 🙂

Det hadde snødd i natt. Så jeg har måkt snø. Og så har jeg vært på kafé, og så har jeg handlet bittelitt.

Og nå fryser jeg så tennene klaprer. Så nå stiger tempen igjen ja. Dette tar tid.

Men men….får ta tiden til hjelp.
Jeg ønsker å bli god til helgen.
Helt god.

Bildet har jeg funnet på google med søkeord : Fever

#helse #feber #infeksjon #streptokokker #halsbetennelse #syk

JEG MÅ TRAPPE NED

Det å være avhengig av noe, kan være både på godt og vondt. F.eks. er det ikke godt å være avhengig av nikotin. Eller alkohol. Eller narkotika. Jeg er heldigvis ikke avhengig av noen av disse 😀

Men jeg synes det er godt å være avhengig av god mat, sosial prat og gode venner.

Og der har jeg nå møtt på et problem. Eller kanskje flere 😉
For det med maten…der må jeg virkelig jobbe hardt for å få i meg nok næring. Ikke det at jeg spiser usunt, men måltidene kan bli litt små. For jeg sliter med matlysten. Noe jeg har gjort i flere år nå. I perioder har jeg god matlyst. Men de lengste periodene er dem uten matlyst. Jeg sliter også med motivasjonen til å lage god mat, når jeg slett ikke har lyst på noe. Klarer ikke å finne inspirasjon.

Et nytt problem, er det sosiale. Jeg har i løpet av det siste året utvidet min sosiale omgangskrets betraktelig. Jeg har møtt folk som også har hatt den sosiale interessen som jeg har hatt selv. Og så har det jo blitt sånn, at det er veldig mange arrangementer i de forskjellige gruppene på Facebook, som jeg har lyst å gå på.

Men jeg ser at det nok ikke er så kjempegunstig for meg alltid.

Jeg er jo livredd for å gå glipp av ting. Merkelig nok. Hva bryr vel det meg om noen drikker en kopp kaffe mer enn meg liksom? Men jo, det bryr meg. Ikke pga. kaffen, men pga. samtalen. Pga. at det kanskje var noen tilstede som jeg liker godt å prate med. Pga. at jeg føler meg vel og velkommen i mange av disse sammenkomstene.

Men det blir for mye. Det er for mange arrangementer. Og jeg sliter meg ut. Jeg blir ikke stresset. Men etterpå hvert arrangement, føles det som at jeg har vært på jobb i to dager, uten hvile. Det blir for intenst!

Så nå er jeg nødt til å gjøre noen litt vanskelige valg. Enten det, eller se ting litt an. Men hvis jeg ser ting an, så er det en viss fare for at jeg går på for mye likevel. Fordi jeg ikke klarer å si nei.

Jeg er ute på noe flere ganger i uken. Jeg har sett det som viktig å på en måte holde meg i gang. Og det å være sosial, er jo godt for den mentale biten. Men jeg kan fortsatt ha det godt mentalt, om jeg halvverer alt jeg går på.

Og så var det da, å finne ut hva jeg skal trappe ned. Hvilke type arrangementer skal jeg kutte helt eller delvis ut?
Valgets kval. Jeg vet ikke om jeg vil få det til. Men akkurat nå føler jeg at hvis jeg ikke gjør det, vil jeg bli ødelagt. 

Det å blogge er også sosialt synes jeg. Men på en helt annen, og mye mere avslappende måte. Men likevel så er det jo et helt eget liv, som man lever gjennom PC’en. Så jeg tenker litt at jeg vil forsøke å finne en balanse mellom mitt aktive sosiale liv ute blant folk, og mitt aktive sosiale liv på nett. Uten å overdrive noen av delene. Jeg må nok innse at jeg ikke er noen Superwoman. Selv om jeg av og til tror at jeg er det 😉

Så den strategien jeg foreløpig har lagt opp, er nokså enkel.

Jeg er med i en strikkegruppe. Vi har treff med jevne mellomrom. Og denne gangen er det jeg som arrangerer treffet. Null stress, masse kos ♥
Og kun damer 🙂 Det kutter jeg ikke ut.

Så er jeg med i 3 singelgrupper. Den ene tror jeg ikke det er arrangementer i. Det er i alle fall mest en sosial nettarena. Der synes jeg for tiden det er kjekt å titte innom. Gruppen strekker seg fra langt sør på Vestlandet, til langt nord.

En annen singelgruppe er det arrangementer, men så langt har jeg ikke gått på noe der. Den 3. singelgruppen har jeg gått på flere ting…og der er flere faste ting.

Men tingen er at det er så få menn som er med på arrangementer. Så i disse singelgruppene, har jeg tenkt at jeg kun skal være med, hvis det også melder seg på noen menn. Og da mener jeg flere enn en mann liksom 😉 Det kan se ut som at jeg kanskje kan klare å skrumpe inn litt på arrangementene da 😉

I Venneklubben er det også noen arrangementer. Men der er det jo både single og ikke-single med. Så der er det jo ofte menn med. Synes jo i grunnen det er ganske greit….selv om for meg som titter litt, så er jo ikke alle de mennene aktuelle da 😉 Men det blir i alle fall en mer variert samtale utav det 🙂 Det er uansett alltid flest kvinner med 🙂

Så nå skal jeg i alle fall gå litt utifra akkurat det. Se på fordelingen mellom menn og kvinner i arrangementene 🙂 Hvis det er et arrangement med kun kvinner (se bort i fra strikkegjengen), så skal jeg forsøke å la det gå forbi meg, uten å fristes 🙂

Spørsmålet er om jeg klarer det? 😉

Om ikke så lenge får jeg besøk fra en annen kant av landet. En venninne jeg liker godt, og setter stor pris på.
Det skal bli en herlig avkobling fra den vanlige sosiale tralten jeg driver på med 😀 Jeg gleder meg masse 🙂 Og jeg er overbevist om at det vil gjøre meg veldig godt 🙂

Jeg vil også prioritere mer å være sosial med kun en eller to om gangen. Sånn på den måten blir det en helt annen samtale, og ikke noe mas.

Dette må jo bli et fint år, på alle måter 🙂

 

 

#sosialt #venner #arrangementer #venneklubber #single #sliten #balanse

POTETSNACKS

Når sykdommen råder, og man er helt alene, da er gode råd dyre 😉 Enten det, eller så er de enkle og fornuftige. Som disse potetene jeg her laget etter “man tager hva man haver” prinsippet.

Jeg nådde å bli syk før jeg fikk handlet inn til helgen. Og samtidig var jeg ikke spesielt sulten. Men i dag, etter et par runder med Penicillin, begynte magen å rumle faretruende. Og det var da jeg fant ut at det var på tide med litt mat 😉


POTETSNACKS

2 poteter
Olje
Salt
Chilikrydder
4 cherrytomater
1/2 liten rødløk
Litt gulost

Vask potetene godt, og del dem i 2. Legg dem i en ildfast form. Sprinkle over litt olje, og dryss på salt og chilikrydder. Vend potetene i olje/krydder blandingen, og la de bli liggende med snittflaten opp.

Stek potetene i ovn på 200 grader, til de er møre (ca. 20 minutter)

Hakk rødløk i biter, cherrytomater delt i 8, og en litt tykk gulostskive i små ruter/firkanter. Bland dette sammen.
Legg blandingen over hver potet.

Gratiner i ovnen ved 225 grader, til osten har smeltet.


Ferdig resultat, som smakte godt, selv om man er syk og uten særlig matlyst 🙂
Passer selvsagt også som smårett eller kveldssnack når tid som helst 🙂

 

#mat #smårett #middag #fastfood #potet #kvess #snack

 

 

DAGENS SURVIVAL-KIT

Da gikk det som det måtte gå. Sengeliggende i dag. Det var ikke det jeg hadde planlagt. Men jeg skal nok overleve likevel.
Hoven og sår hals, høy feber, muskler og ledd som vrir seg i smerte og hodepine!

Ønsker alle sammen en knallgod lørdag. Håper ingen lider samme sjebne som meg 🙂

♥♥♥

Hva gjør du når du blir syk?
Har du noen gode kjerringråd?

 

 

 

#helse #sykdom #influensa #forkjølelse #medisiner #overlevelse

UNDERHOLDNING KAN VÆRE SÅ MANGT

Jeg gjør det enkelt i mitt forhåpentlige blogg-comeback 🙂 Sitter her med begynnende hodepine, halsvondt og en ubeskrivelig vemmelig verk i og utenpå hele kroppen. Hvert eneste ledd knirker.Og så feber selvsagt.

Jeg har akkurat tatt en paracet, og håper at det skal hjelpe litt, siden jeg skal i venninneforening nå i kveld. Jeg kan ikke avlyse, siden vi er så få der.

Men så fant jeg dette innlegget på facebook, som jeg bare måtte trekke på smilebåndet av, til tross for at det også gjorde vondt 😉 Det handler om Ruten. Der hvor vi ikke ønsker at barna våre skal oppholde seg for lenge, men som vi alle uansett må innom en gang i blant, siden det er buss og togstasjon her i byen. Det leie ryktet har Ruten hatt helt siden jeg selv var ung og uerfaren jente på livets landevei. Les og le…eller gråt…. 😉 Så skal jeg skrive noe mer fornuftig i løpet av helgen hvis helsa holder 🙂 For nå MÅ jeg bare tilbake her 🙂

PS…tror ikke noen linker virker her, for jeg har kun kopiert inn. Byas er en del av Stavanger Aftenblad 🙂

 

 

# SLEDNEESBEN

Underholdning
Sledne-Esben: 7 gode grunner te å henga på Ruten i Sandnes
Sledne-Esben
8. januar 2016 kl. 10.12

Sledne-Esben: 7 gode grunner te å henga på Ruten i Sandnes

«Ruten e ein kanon fede plass å henga på.»

Lurer du på hvem Sledne-Esben er? Sjekk ut dette intervjuet!

Vett dokk ka eg bjunne å bli j*¤% lei av?

udenom stefaren min Alberto og saksbehandleren min på NAV that is…. FOLK SÅ JØRR NARR AV RYTEN I SANDNES.

Ruten e ein kanon fede plass å henga på og her har du 7 gode grunner te koffor:

Følg Byas.no på Facebook!

1. Masse fritidsaktiviteter

På Ruten har de alt fra de store og de små.

Du kan spela basket, skata, rana ein pensjonist, shoppa litt på arkaden, rissa ner vinduene på toget med nødhammer.

You name it!

 

«Du kan spela basket på Ruten.» FOTO: NTB Scanpix
«Du kan spela basket på Ruten.» FOTO: NTB Scanpix

2. Lett å skaffa «snob»

Seriøst… forrige gang eg va ude på Ruten så gikk eg bare bort te ein random udeligger og sporte om han hadde roen på någe “snob” (kode ord for drøgs men kan jo ikkje sei det her).

Så fikk eg f*&% med ein gang då!

Kanon sweet…. Nå bjunnte eg å gulpa opp blod og havna på akutten då og det viste seg at det va rotte gift han hadde gidd meg. Men aligavel????

3. Masse digg bitsjes

Åhr. !

sjenne eg bler stive i Hulken truså her eg sidde bare av å tenka på kor mange digg damår så kruse ront på Ruten og tror di e någe.

Bare husk å ver tidlig ute vist du vil se någe action for de fleste av de må jo jem å legga seg ront 10-tiå. Og isje sei romantiske ting te di då pepper spraye di deg!!!

Heia feminisme???

 

«Heia feminisme???» FOTO: NTB Scanpix
«Heia feminisme???» FOTO: NTB Scanpix

4. Purken e alltid te stede

Svinet tror di kan spana på meg? Hah!

Eg spane på di ska eg sei dåkk!

Det e som han der Robert Pa Cino seie i The Goodfathers vettu; «Keape yuo frends close but keape you enemy close».

Word!

 

«Keape yuo frends close but keape you enemy close» FOTO: NTB Scanpix
«Keape yuo frends close but keape you enemy close» FOTO: NTB Scanpix

5. Masse vold og hærverk

Let’s face it, itte kvert bler man ganske lei av å sidda jemma og spela GTA og har lyst å se the real deal. På ruten får du alt fra knivfekting te knusing av truner i full HD.

Bare jæ¤%# sjipt når det e du så får bank då. Åhr.

6. Ruten bringe forsjellige folkeslag samen

Eg esje rasist men utlendinger kan ver jæ¤%&# skumle????

Men når du rege ront på ruten og mingle litt me di så innser du at di egentlig bare e sånn så deg og någen av di.

Så han duden du trodde va terrerist e egentlig bare ein phede stoner så vil korka litt GHB og risssa ner et busskur akuratt sånn så deg?

 

«Lei av å sidda jemma og spela GTA og har lyst å se the real deal?» FOTO: Pressefoto
«Lei av å sidda jemma og spela GTA og har lyst å se the real deal?» FOTO: Pressefoto

7. Masse goe mad

Fåkk den der pretensiøse GLADMAD festivalen dokkors (80kr for ein slider? blås meg).

På Ruten har de alt man trenge av goe mad. Mcdonalds, narvesen OG 7-11??? aiaiai någen klyb meg, eg e i himmelen. Når du bler lei av big maccen så kan du bare spankulera rett øve gadå og sjøba deg ein roller børger heller.

Viktig me variert kost hold vettu =))

Følg med på Byas.no for mer fra Sledne-Esben!

Mer fra Byas.no:

10 tegn på at du er fra «Vigå»

10 tegn på at du er fra Madla

10 tegn på at du er fra Hillevåg