MEG OG HUNDER

Jeg har vært redd for hunder helt siden i 17 års alderen. Da gikk jeg med Rogalands Avis, som er en morgenavis. Og en morgen etter å ha hatt jobben i halvannet år, ble jeg angrepet av en løs hund. Klokken var rundt 04.00 om morgenen, det var  sen høst, kaldt og mørkt. Og jeg var alene. Trodde jeg.

Helt til jeg plutselig ble veltet av sykkelen min, og hadde en hundekjeve festet rundt den ene armen min.

Det er kanskje ikke så vanskelig å forstå at frykten tok meg, og jeg klarte å komme meg løs, og stormet til nærmeste hus for å få hjelp. Og hjelp fikk jeg.

Men etter det, sluttet jeg i jobben som avisbud. Jeg klarte ikke tanken på å være alene, med bare villdyr rundt meg.

Jeg fikk ikke noen fysiske sår etter hendelsen. For jeg hadde tykke klær på meg, og hunden bet ikke så hardt at det gikk gjennom. Men jeg ble merket for mange år fremover, hvor jeg gikk lange omveier når jeg så en hund. Samme om den var i bånd eller ikke. Hvor jeg besøkte venner og kjente, og de måtte stenge sine hunder inn i andre rom, for at jeg skulle orke å komme inn. Jeg må jo virkelig ha vært en plage med den frykten min.

Men, det siste året har frykten begynt å slippe taket. Jeg har nemlig fått øvd meg litt i å være i lag med hunder. Jeg har en venninne med en nydelig hvit gjeterhund.
Ja, for selv om jeg er redd hunder, så er de veldig pene på avstand.

Min venninne og jeg går tur sammen av og til. Og da er selvsagt hunden også med som oftest. Hunden heter Aria, og er vel kanskje ikke helt voksen enda. Og som valp, så har hun jo vært både leken og ivrig. Noe som har vært en liten utfordring for meg med jevne mellomrom.

Jeg besøker også min venninne. Og da er jo hunden inne, og har et annet fokus enn naturen og alt som er spennende der.

Og gradvis, har jeg begynt å slappe av. Jeg kan til og med, når jeg er ekstra tøff i trynet, faktisk klappe Aria. Og ved et par anledninger har jeg ikke hatt noe valg heller. Men jeg ser med glede på at det går bedre og bedre 🙂

Processed with VSCOcam with m5 preset
Aria og meg i et rolig øyeblikk 🙂

Det er faktisk sånn nå, at jeg ikke går omveier i det hele tatt når jeg ser en hund. Og jeg er stolt over akkurat det.

Nå i helgen fikk jeg en ny hund å forholde meg til. Og lettelsen var stor når det viste seg at det var en rolig og veldig snill hund, med god oppdragelse 🙂 Og ganske fort klarte jeg å slappe av i dens nærvær. Jeg var ikke tøff nok til å klappe den, eller påkalle dens oppmerksomhet. Men det er noe jeg skal jobbe litt med fremover, når det gjelder hunder. Jeg skal tørre. Jeg skal ikke sitte å være redd mer. Det er ikke nødvendig lenger.

Så da får vi se etterhvert, hvordan dette går. Men en ting er i alle fall sikkert, at ved å ta tiden til hjelp, og å være bevisst, så har jeg kommet meg over noe som var til stort hinder for meg tidligere. Og jeg føler at jeg har vokst på det, overfor andre mennesker 🙂

Små skritt, store bragder 🙂

 

#hunder #redsel #hundefrykt #avisbud 

31 kommentarer
    1. Flink 🙂 Ikke rart du var redd etter den opplevelsen da 😮 Jeg er ikke redd, men liker ikke at hunder går løse, eller at folk ikke har kontroll på dem.. De SKAL være i bånd synes jeg. Jeg synes du har vært flink da 🙂 God klem til deg 🙂 Jeg har vært i Operaen .

    2. Skjønner godt frykten din etter den opplevelsen! Jammen bra at den har begynt å slippe taket. Det er en fryktelig plage for den det gjelder når fobien får tak!! Aria ser ut til å være en trivelig hund. De aller fleste hunder er jo trivelige,men man skal alltid være forsiktig overfor fremmede bikkjer! 🙂

    3. Små skritt – store bragder <3
      Jeg forstår godt at du er redd, etter det du har opplevd. Og hunder synes jeg skal gå i bånd.....Noen sier at hunden deres er så snill, og at den ikke er farlig........ det er bare det at alle hunder kan være snille, men av og til sier det bare klikk,.....
      Jeg er glad i hunder og har hatt hund selv. Men all respekt. Jeg føler meg ikke alltid trygg.
      Synes du er kjempeflink!!!

    4. Så herlig å høre at du tør nærme deg hunder igjen! 🙂 Jeg vet jo at du har slitt voldsomt med det, og det at du nå utfordrer det er kjempetøft! 🙂
      Glad på dine vegene, kjære venninne! <3

    5. Så bra at du får anledning til å møte frykten på den måten her, for det er når det begrenser hverdagslivet ditt at det er verdt å gjøre noe med det….
      Før min datter og fam. fikk sin Husky , var jeg også veldig redd for hunder. Jeg lot ikke være å gå tur i skog og mark alene, men var hele tiden nervøs for å treffe på hunder som gikk løs…
      Så selv om hunden er en pest og plage å ha på besøk, så er jeg glad for den, og glad i den, og ikke redd for hunder mer..

    6. Så flott.Mange er redd for hunder, og det må vi respektere. Jeg har slitt med mitt der også, men som deg, går det bra. Sønnen vår har hund, og den liker jeg ganske godt. Men lett er det ikke å få “hundemennesker” til å forstå oss som ikke vil klappe en hund. Synes du er superflink!

    7. frodith: Takk 🙂 Ja, den opplevelsen satte sine spor, og har preget meg i voksenlivet. Men går bedre nå heldigvis 🙂 Jeg synes også hunder skal være i bånd. I alle fall dem som vimser og vaser rundt over alt. Men det finnes hunder som er veldig lydige og følger sin eier 🙂 Men veldig mange hunder vil jo gjerne hilse på, og det kan være skremmende for en fryktsom sjel 🙂

      Operaen du? Wow. Nå er jeg imponert. Tipper det var kjekt 😀 Kjekt å gjøre noe som ikke er helt dagligdags 🙂

      God klem tilbake <3

    8. karidansen: Ja, jeg føler ting ganske annerledes nå, enn for bare 2 år siden. Så det er fantastisk godt å vite at jeg nå slapper mer av rundt hunder 🙂 Og ja, klart man skal være forsiktige rundt fremmede hunder. Eieren kjenner dem jo, men man kan likevel aldri vite 🙂

    9. Anonym: Jeg har også hatt hund selv, da jeg var liten hadde vi hund. Og den var ikke blant de mest veloppdragne. Så kan godt hende at det også har satt sine spor. Tusen takk, ja, man skal ha respekt. Viktig det 🙂

    10. BareMonica: Tusen takk <3 Ja, endelig begynner ting å løsne litt. Og ja, du vet jo at jeg har kjempet med dette. Er glad jeg kan slappe litt mer av. Noen er redd for hunder, og noen for katter. Men jeg er glad redselen har sluppet taket 🙂

      Klem <3

    11. maiken: Jeg husker du snakket om den huskyen da vi møttes. Og jeg kjente meg godt igjen 🙂 Jeg tror jo det er bra med kjæledyr, bare så synd at noen skal ha sånn en frykt for dem. Godt vi har sluppet taket i redselen, både du og jeg 🙂 For begrensninger, det er ikke noe vi ønsker oss 🙂

    12. natheless: Det er sant det, det er ikke lett å få “hundemennesker” til å forstå oss andre. Men jeg synes de fleste er ganske flinke likevel 🙂 Det er mitt neste mål…å tørre å klappe en hund uten å være “oppfordret” til det 🙂

      Tusen takk 🙂

    13. jeg har opplevd akkurat det samme som deg,bare att jeg var jentunge da en sheferhund gikk til angrep,ført som firebarnsmor lærte jeg å slippe taket på frykten for hunder og nå går jeg frivilig til yngste datter og spør om å få låne hunden hennes når jeg går tur ))

    14. Hunder og avisbud – et velkjent tema. Hunder er fra “naturens side” utpregete jaktdyr og i utgangspunktet et flokkdyr. Den er også i utgangspunktet et dyr som er revirdannende. Det vil si at den forsvarer territoriet “sitt” og “flokkens medlemmer”. Alt som ikke er medlem av “flokken” og kommer innenfor “territoriet” må derfor jages bort – om nødvendig elimineres.
      Hunder er ofte fryktløse og de ofrer gjerne litt i forsøket på å forsvare territoriet sitt. Noen hunderaser er også kjente for å ha litt av et fryktløst lynne. Andre er bare “snille” og “rolige”, men selv den “snilleste” og “roligste” hunden kan forsvare seg. Det er situasjonsbestemt.
      Hunder har like god hukommelse som en ku. Det vil si, den husker godt. Og den husker og lærer seg rutiner godt. Den kan lære seg (dette er instinktivt og ingen abstrakt læreprosess) når noen kommer og hvem (eller hva) som kommer. Avisbud og postbud er utsatte “inntrengere” i hundens territorium, men også gjester som hunden ikke “kjenner”. Den vet jo ikke hvorfor du kommer – i utgangspunktet er du en inntrenger og en potensiell fare.
      Hunder kan “være” frykt for kroppen utskiller luktstoffer når frykt utløses, men generelt kan den reagere på alle ukjente lukter. Og hunden lukter godt – meget godt. Den lukter faktisk hele 1 million ganger bedre enn mennesker. Men den ser egentlig dårlig, den er nærsynt og har problemer med å skille ut objekter på lang avstand, selv om den reagerer bevegelse godt.
      Problemer med hunder som biter er stort, også i Norge. Ofte biter hunden ikke så hardt den kan, den markerer ofte det første bittet, som en advarsel. Men før den tid bruker den mange andre varselsignaler, før den som siste utvei biter. Den både knurrer, bruser seg opp, flekker tenner og ser rett på deg. Og logring med halen trenger ikke nødvendigvis bety at den er vennlig, heller motsatt. Bare tenk på katten som “logrer” med halen når den er i “dårlig” humør.
      Å være redd hunder er ingen god ting. En gradvis avvenning av frykten er det beste middelet. Dette samtidig som man lærer seg å lese hundens kroppsspråk og ser etter “signaler” er effektivt. De fleste som nærmer seg en ukjent hund tror man skal smile (som på hundespråket er å flekke tenner til den) og se den inn i øynene (som på hundespråket betyr angrep) og snakke “mildt” til den (som på hundespråket er en slags “knurring”). Ikke rart hunden blir forvirret av oss mennesker.

    15. Flink du er 🙂 Fryktene våre kan komme fra helt andre ting i starten, men så manifesterer vi de ut fra våre opplevelser. Når du behersker denne frykten, får du det bedre for du trenger ikke å gå i alarmberedskap for det tapper energi 🙂

    16. Det er lov å bli redd med en slik opplevelse. Jeg er vokst opp med masse hunder, men jeg har likevel respekt for hunder jeg ikke kjenner og det tror jeg er en god ting:) Men det er veldig kjedelig å gå rundt å være redd for noe, enten det er hund eller noe annet. så jeg unner deg å komme over det:) En vakker hund det der da:) Og en flott frue:) Ønsker deg en strålende mandag:)

    17. Flott bilde av deg og hunden :)) Er litt redd for hunder jeg også..men har noen jeg må forholde meg til og det går greit ..det værste er å møte store store løse hunder uten at eieren er i nærheten…
      Viktig å prøve å jobbe litt med den redselen..men man skal jo ha litt respekt også…en mellomting er jo greit..:)) Klem og fin mandag videre <3<3

    18. fruensvilje: Det er jo helt fantastisk hvordan en hendelse kan sette en sånn frykt i oss. Og enda mer fantastisk at vi kan klare å jobbe oss ut av frykten. Ja, jeg vet at du går tur med hunden en gang i blant, så jeg tenkte ikke over at du har hatt hunderedsel. Men herlig forbilde i alle fall. Jeg ser frem til jeg også kan begynne å låne hunder for å gå på tur 😀

    19. rteworld: Denne hunden så jeg ikke før den hadde gått til angrep. Kan godt hende den bare ville leke for alt jeg vet, men det tok jeg meg ikke tid til å finne ut.
      Jeg kjenner til de tingene som hva hunden tolker av vårt kroppsspråk. Sikkert derfor jeg aldri smiler til hunder. Men samtidig tror jeg at hunder som er godt vant til mennesker, skjønner at vi ikke flekker tenner når vi smiler 🙂

      Men at hunden sanser når vi er stresset og redde, det tviler jeg ikke på. Men guri det er herlig å ikke ha den angsten hver gang jeg ser en hund. Det er fantastisk å kunne gå forbi noen med hund, uten å engang tenke over det 🙂

    20. Mariann Sæther Tokle: Takk for det 🙂
      Ja, det er helt sant som du sier…frykten tapper veldig for energi. Det har jeg nok av ganger opplevd 🙂 Men nå er det ikke sånn lenger, heldigvis 😀

    21. birdbay: Tusen takk 🙂 Ja, det er lov å bli redd. Man kan ikke hjelpe for det. Og respekt skal man ha, enten man kjenner dem eller ikke synes jeg.
      Og all angst er vond å bære. Men jammen godt å bli litt kurert 🙂

      En god natt til deg 🙂

    22. annebe: Tusen takk 🙂

      Jeg skjønner man kan være redd ja. Har all forståelse for det. Jeg har enda et stykke igjen til jeg er 100% fortrolig med en hund. Men kanskje det kommer etterhvert 🙂

      Løse hunder er jeg redd for fortsatt ja, om det ikke er folk i nærheten….Og om de kommer bort.

      Respekt er viktig…så ja, en mellomting 🙂

      Klem til deg, og en god natt <3 <3 <3

    23. Jeg skjønner godt at du er redd etter den opplevelsen! Det er mye man kan bli redd etter å ha gjort dårlige erfaringer, bl.a. katter, hester, vann etc. Godt å se at du kan være i nærheten av en hund igjen, for det med å omgås det man frykter tror jeg kan hjelpe. Da får man en positiv opplevelse isteden, som kan bytte ut den negative. Løshunder er heller ikke jeg noe glad i, men vet at man ikke skal smile og se de rett i øynene, for da blir man oppfattet som en trussel. Hvis man vil bli venner med en hund, er det bare å gi den en godbit. 😉

    24. Hanne Beate: Ja, den opplevelsen satte sine spor i ganske mange år. Men nå har jeg funnet det best å bekjempe mine demoner, for å si det litt teatralsk 😉 Så her er det fokus på å komme over frykten 🙂

      Nei, løshunder, det kan man bli spart for. Men er faktisk enda verre i Syden og utlandet generelt, for der kan man jo frykte rabies og sånt også. Ikke så lett det der med hunder, men jeg jobber med det i alle fall, og gleder meg over de gode resultatene 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg