Nå har jeg gått glipp av en hel helg, hvor jeg var sengeliggende. Ute av stand til å gjøre hverken kjekke ting, eller mindre kjekke ting. Det var bare en ting å gjøre…å ligge i sengen og sove mest mulig. Og av døgnets 24 timer, sov jeg nok 20 timer i gjennomsnitt i døgnet i helgens dager. Og det begynte på fredagen. Med feber.

På søndagen våknet jeg av at jeg ikke fikk puste. Halsen hadde hovnet veldig opp. Og var blitt direkte vond. Da jeg satte meg opp i senga, ble det litt bedre, og jeg kunne puste nesten fritt. Jeg kjente jeg var veldig varm, og ufattelig slapp, så jeg la meg ned igjen. Men med en gang snørte det seg til i halsen. Den var blitt så hoven at det var umulig å ligge. Jeg fant det best å gå på kjøkkenet, hente meg friskt vann, måle tempen, og ta noen paracet.

På veien fra soverommet til kjøkkenet, forsto jeg at noe var veldig galt. For jeg klarte ikke å styre. Jeg hellet til venstre…det var vanskelig å manøvrere. Og jeg endte med å krasje i venstre dørkarm inn til kjøkkenet. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg fant ut at kanskje det var på tide å ringe legevakten? For sånt har jeg ikke opplevd før.

Jeg målte temperaturen, og registrerte at den var 40 ett eller annet. Det var nok for meg. Jeg vet ikke hvor høyt over 40, husker det ikke. Men tok paracet og ringte så til legevakten. Jeg kunne komme en time senere.

Paracet’en klarte ikke å ta bort feberen i særlig grad. Men den sank såvidt under 40 i alle fall. Men jeg følte meg helt merkelig. Ruset. Vemmelig følelse. Da tiden var inne, kjørte jeg til legevakten. Og der måtte jeg sitte i en time å vente.

Jeg sank ned i sofaen, lente hodet mitt inntil sofaryggen, og åpnet kun øynene når jeg hørte det gikk i en eller annen dør. Det var godt å se folk også, etter flere dager i isolasjon.

Til slutt ble jeg oppropt, og fikk komme inn til en hyggelig kvinnelig lege.

Hun ba meg fortelle hva som var galt. Det var vanskelig å prate. Det føltes som noen hadde puttet en komle ned i halsen min. Legen sa at det var ikke vanskelig å høre hva som feilet meg. Jeg hadde streptokokkstemme 😉 Men hun kikket inn i halsen min likevel, og fikk det bekreftet. Jeg hadde en kraftig infeksjon. Hun trengte ikke å ta noen prøver. Synet talte for seg selv.

Hun skrev ut en resept på antibiotika, og sa at den dessverre måtte hentes i Stavanger. Du må få noen til å kjøre deg, sa hun. Du er for syk til å kjøre selv. 

Men jeg hadde ikke hverken hode eller noe til å tenke med der og da, så jeg kom ikke på noen jeg kunne spørre om kjøring. Så jeg kjørte selv jeg 😛 Det var lettere å kjøre enn å gå. Og når feberen gikk under 40, føltes det ikke så ille.

Jeg fikk hentet medisinene, og var glad når jeg var trygt hjemme igjen. Jeg vet at penicillin virker ganske fort, så jeg kunne ikke komme fort nok i gang omtrent.

Senere den dagen, etter to runder med penicillin, følte jeg endelig at hovenheten i halsen hadde gått litt tilbake, og feberen var blitt mer normal. Og jeg kunne legge meg flatt ned, og sove igjen. Og sov helt til morgenen.

Det har ikke gått så fort tilbake som jeg ønsket meg, men sakte og sikkert har det blitt bedring, og i dag har jeg vært helt feberfri. Helt til nå. For nå kom feberen tilbake igjen. Men i det minste våknet jeg opp uten feber i morges. Og det er første gang siden fredag 🙂

Det hadde snødd i natt. Så jeg har måkt snø. Og så har jeg vært på kafé, og så har jeg handlet bittelitt.

Og nå fryser jeg så tennene klaprer. Så nå stiger tempen igjen ja. Dette tar tid.

Men men….får ta tiden til hjelp.
Jeg ønsker å bli god til helgen.
Helt god.
♥

Bildet har jeg funnet på google med søkeord : Fever

#helse #feber #infeksjon #streptokokker #halsbetennelse #syk