Mange fikk med seg at jeg kjøpte meg nytt kamera for ikke så lenge siden. Nå for tiden følger visst ikke annen brukermanual med, enn hvordan henge på reima og sette i batteri og minnekort. Resten må lastes ned på nett. Jeg har selv ikke kommet så langt som til å laste ned noe som helst. Har bare forsøkt meg litt frem, for å finne de smarte triksene som kanskje er litt mer innlysende.

Kameraet har berøringsskjerm, noe som forviklet ting for meg helt til å begynne med. F.eks. fattet jeg ikke hvordan jeg skulle få et skarpt nærmotiv når jeg forsøkte på det? Jeg tok mine bilder på den tradisjonelle måten, og det ble ikke helt vellykket.
Men da jeg fant ut at det var berøringsskjerm, ble alt veldig mye lettere. Så nå er det faktisk den funksjonen jeg bruker mest. For da får jeg akkurat det jeg ønsker i fokus. Men jeg kan skrive mer om det siden.

For det som virkelig imponerte meg, og som faktisk er ganske viktig for meg, er zoomen. Kameraet har 4,2x optisk zoom. Det var en gang i tiden at det faktisk ville ha fortalt meg noe. Men nå er det sånn at helsa har fjernet en del av evnen til å tenke logisk når det gjelder tall og sånt, så jeg klarte ikke å se det for meg. Men jeg antok at det var digital zoom i tillegg på det lille kameraet, enn det var på det objektivet jeg hadde til det store kameraet jeg ellers har drasset rundt på. For der var det jo sånn at om jeg ville ha bedre zoom, måtte jeg kjøpe nytt objektiv, som selvsagt ville blitt større og tyngre. Og det var en tanke jeg ikke helt klarte å kombinere med den kroppen min som til nå bare har blitt dårligere og svakere.

At disse små kameraene skal ta så gode bilder og kunne zoome så godt inn, og fortsatt være så små, det er ganske imponerende. Men da jeg forsøkte meg på å zoome første gangen, fikk jeg litt sånn paparazzifølelse.

Det går jo å zoome lenger med den digitale zoomen enn kun den optiske zoomen, og det gjør jo selvsagt jeg. Det blir jo ikke med den optiske brilliante egenskapen da, men fullt brukbart likevel.

Her har jeg testet litt.

Ingen tvil om at hvis jeg vil, kan jeg sitte på lang avstand og se hva folk holder på med i hagen sin 😉 Men siden jeg ikke lider av kikker-tendenser, så tok jeg heller bilde når folk var på jobb 🙂 Dette er fra en tur jeg gikk i barndomsbygda mi, Hommersåk.

Neste gang jeg forsøkte meg, satt jeg på favorittplassen min og så utover Sandnes by i solnedgang. Og her er det Sandnes Kulturhus jeg har fotografert med zoom. Man kan nesten se hvem som går på brygga der 😀

Det siste bildet tok jeg i går da jeg var på tur opp til Ulvanuten. Da kunne jeg zoome godt inn til et av de andre populære toppturmålene i kommunen, nemlig Lifjell, som også ligger i barndomsbygda mi.

Konklusjon: Til amatørbruk, og da snakker jeg om ME-syk amatørbruk, så er dette kameraet med sin 4,2x optisk zoom virkelig en gave. Dette er bedre enn jeg forventet. Og jeg elsker det ♥

Og jeg skjønner hvorfor dette er et kamera mange bloggere har 😀

Foto har blitt en greie igjen i mitt liv, takket være dette fine lille kameraet. Det er lite og lett og glir ned i både veske og lomme. Helt perfekt for meg.