Nå om dagen er det nok mange som kjenner på det med å være avsondret fra omverdenen, det å ikke kunne gå på besøk, eller få besøk. Sosiale tilstelninger blir avlyst, og man blir kanskje sittende hjemme med følelsen av å være ensom og forlatt.
I en lang periode for flere år siden var jeg ensom. Og for å bøte på det, var jeg enormt aktiv i forskjellige chatteforum, og noen ganger også på skype.
Nå er det ikke sånn. Nå har jeg fått mer kontroll, jeg har fått mye mer selvfølelse, og så har jeg jo voksne barn og kjæreste. Den gangen var barna yngre, og det blir ikke det samme å snakke med et barn som å snakke med et voksent barn.
Jeg liker ikke så godt å snakke i telefonen. Ikke etter jeg ble syk. For jeg føler jeg mister mye når jeg ikke kan se den jeg snakker med.
Og i disse tider er det jo sånn at man rådes til å ringes litt oftere enn ellers, siden mange kanskje er ensomme hjemme.
Jeg og min venninne, Kristine, hadde avtale om å gå tur i dag. Men så var ikke været det beste, og vi preges jo av alt som skjer for tiden. Så Kristine foreslo at vi kunne rigge oss til i hvert vårt hjem, med strikketøy og te eller annen drikke, og så kunne vi være på besøk og være sammen på Messenger. Da kunne skravla gå, og med video på, så kunne vi også se hverandre. Og da er i alle fall jeg godt hjulpet 🙂
Som sagt, så gjort 🙂
Her er vi, i samtale. Og det føltes nesten som vi var i lag i samme rom. Samtalen gikk lett, ingen hakking i lyden, og vi snakket om alt mulig, akkurat som vi ville gjort på tur eller hjemme hos hverandre.
Strikketøyet hadde vi begge, og hun ble nesten ferdig med sitt prosjekt, mens jeg holder på med andre armen på mitt prosjekt, men disse vises ikke her.
3 (tre) timer hadde vi vår sosiale kontakt! Godt benket i hver vår godstol/sofa, med alle bekvemmeligheter rundt oss. Tiden fløy 😀 Akkurat som den alltid gjør ellers også når vi er i lag.
Så pratet vi om neste gang vi har planlagt forening. Og da er kanskje dette måten å gjøre det på, for å overholde retningslinjene som er satt av myndighetene. Tiden vil vise 🙂
Gøy var det i alle fall, og et veldig godt alternativ til både det å treffes, og å prate i telefonen.
Hvordan holder du kontakten med dem du nå ikke kan møte?
Mange som føler på det ja.
Mannen min og jeg har avtale med et par omgangsvennepar av oss, søsteren min og mannen hennes og broren han og samboeren om vi kan ha sosial kontakt med dem. Det vil de gjerne. Når vi besøker dem er det håndvask og 1 meter avstand fra hverandre. Vi er aldri mer enn maks 4 stk når vi treffer folk.
Hverken vi eller de er i faresonen for koronavirus.
Merker når jeg er mer hjemme på dagtid så chatter jeg mer med venninnene mine mine som har hjemmekontor, og det er kjempekoselig. Tror vi skal være glade for sosiale medier nå ja.
Ønsker deg en kjempefin torsdag <3 🙂
Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene
Det er mye SÅNNE treff om dagen, både “på jobben” og i sosiale lag med venner 🙂
Hyggelig med et slikt treff også da.. Jeg prater nesten bare med gutta mine på tlf..og chatt med video har vi bare brukt om yngstesønn har vært lenge borte på reisejobb ! Gutta stikker fortsatt en tur innom her..men vi holder litt avstand.. Klem til deg <3
Jeg er jo på jobb sammen med to kollegaer – litt prating selvom det er på avstand! Så har jeg et par stykker jeg prater med på telefonen – og kjæresten min er jeg jo sammen med i helgene! Ungene prater jeg jo bare med på telefonen alltid……. Prinsessa bor jo i Trondheim, og prinsen er mye opptatt selvom han bor i nabobyen! Egentlig er livet sånn det pleier å være foreløpig! Har jo ikke så enormt mye tid utenom jobben akkurat nå! God klem <3
Veldig koselig at vi har muligheten til dette. 😀
Gjorde det med søstra mi her om dagen.
Og håper barnebarna har lyst en dag også 😉
Ellers så er vi vant til å være oss to, og sjelden vi er sammen med så mange andre, så vi merker ikke så stor forskjell enda 🙂
Super idé! Og man trenger jo ikke prate non-stop om man har noe å gjøre samtidig 😀