NYHETER

Så er vi jammen kommet to uker inn i det nye året allerede. Og det betyr at det er rett over to uker siden sist jeg skrev noen ord.

Jeg har vært innom og lest litt blogger da, selv om jeg ikke skriver så mye selv for tiden.

Blant annet leste jeg noen blogginnlegg hvor temaene handlet om bloggere. Om bloggere var selvopptatte og egoistiske? Skriver man bloggen for seg selv eller for andre?

Jeg tror at svaret på det er ganske forskjellig. Spørsmålet er jo også hva folk vil lese? Vil de lese om personen som blogger, eller om samfunnet vi bor i? Jeg tror at svarene er like forskjellige der. Det er nå engang sånn at vi har forskjellige interesser, forskjellige ting som driver oss, forskjellige ting som engasjerer oss.

Jeg for min del leser helst om menneskene som skriver. Livet deres, rett og slett. Hva de driver med i sine hverdager. Hvordan de har det hjemme hos seg. Hva de gjør i fritiden. Hva de liker å spise, og å lage. Rett og slett hverdagsblogger.

Men mange mennesker liker å lese om klær og mote, sminke og hår…osv. Det kan være artig å kikke innom, men det ville blitt ensformig å kun lese om sånne ting for meg, som er over 50. Da leser jeg heller blogger som er varierte, som har både det og mye annet i tillegg.

Mange mennesker liker å lese om samfunnsengasjement. Det er faktisk nokså sjelden jeg selv leser det. Men om de bloggene jeg følger skriver litt samfunnsengasjerte ting, så leser jeg det, og kan nikke meg enig eller uenig, alt ettersom.

Jeg ble selv engasjert i en samfunnsdebatt for halvannet år siden. For da skulle bompenger innføres i stor skala. Og er det noe jeg har hatt veldig lite av de 10 årene i forkant, så er det penger. Og de pengene jeg har, har jeg jo lyst å bruke på helt andre ting enn bompenger. Ja, det har jo til og med vært så galt at jeg har sultet.

Men heldigvis så har økonomien forbedret seg, så nå behøver jeg ikke sulte, til tross for at bompengene forsøker å gjøre livet mest mulig utrivelig. Jeg har nå blitt ganske flink til å unngå bommene også etterhvert.

I den forbindelse, at jeg engasjerte meg i akkurat det samfunnsproblemet, så begynte jeg også å lese nyheter. Jeg hadde nemlig ikke lest nyheter på mange, mange år. Og årsaken er at det preger meg så vanvittig. Jeg blir faktisk syk av det, deprimert og nedfor, og lei meg for den skumle verdenen vi faktisk lever i. Men siden jeg nå engasjerte meg i bompengesaken, så måtte jeg jo gjøre et lite forsøk på å holde meg oppdatert. Jeg klarer det ikke 100%, det innrømmer jeg, men jeg får med meg mye likevel. Gjerne via mennesker jeg snakker med.

Så i halvannet år har jeg lest nyheter. Holdt meg oppdatert, både på innenriks og utenriks saker. Og det holder hardt. I sommer som var, det er jo den årstiden som er min beste, da klarer sol og glede å holde tungsinnet borte vanligvis, men denne sommeren, den var så tung, at jeg holdt på gå i frø. Og når jeg nå tenker tilbake, så kan det å lese nyheter ha preget meg så mye at jeg ikke fant så mye å glede meg over. Det er ganske horribelt, men er en medvirkende årsak likevel.

Da jeg nylig leste at den amerikanske presidenten hadde beordret en iransk general drept, og faktisk fikk det utført, da ble det litt mye for meg. For jeg har tross alt fått en bedre psyke etter jeg fikk endret stoffskiftemedisinene mine. Ting er mye lysere enn noen gang. Men på den tiden der, med den nyheten, så ble jeg ganske nedfor. Jeg koblet det ikke med det samme. Jeg tenkte at jeg bare er litt sliten. Men ting skjedde jo….Iran gjorde gjengjeld. Og i tillegg fikk de skutt ned et passasjerfly. Elendigheten vil ingen ende ta. Og jeg kjente at jeg ble så utrolig lei meg når det skjedde. Når det kom frem at det var Iran som hadde skutt ned flyet. De hevder at det var et uhell, en menneskelig svikt. Men jeg tviler litt på det jeg.

Samme hva, ille var det uansett, og det preger meg veldig. Så nå sitter jeg her og vurderer om jeg rett og slett skal slutte å lese nyheter igjen? Kanskje er det best, kanskje vil det gjøre hverdagen min lysere? Jeg skal i alle fall ikke lese så grundig. Det holder med overskriftene. Og så kan jeg heller fordype meg en gang i blant, om noe er så aktuelt at det skal diskuteres her og der. Jeg må faktisk tenke på meg selv. Det er nyttig å være oppdatert, men det kan også skade. Kanskje er det bedre å være uvitende? 😉

Lokale nyheter kommer jeg til å fortsette å følge. De er av og til av det hyggelige slaget. Og uansett handler det jo om ting og tang jeg selv er borti titt og ofte.

Her om dagen skjedde en liten ulykke rett nedenfor her jeg bor. Jeg kunne følge hendelsen fra stuevinduet så og si. Eller fra terrassevinduet da, for å være mer nøyaktig.

 

En bil hadde rygget i full fart rett opp på to svære steiner som dekorerte en eiendomsgrense. Hvordan dette hadde gått til aner jeg ikke, for jeg så ikke når det skjedde, men jeg hørte braket. Min antakelse er at det kan ha vært en stressete situasjon, hvor føreren har satt bilen i revers istedet for drive. Vi snakker om en el-bil her 😉 En liten en. Jeg tror det var hjemmesykepleien. De har sånne biler, og en annen tilsvarende bil kom og hentet føreren. Veldig leit for de innvolverte. Og da er det greit å ha medlemskap en plass som kan hente bilen og ordne opp.

Denne nyheten kom ikke i avisen. Men den kom opp som nyhet på min Snapchat osv. Lagt inn av meg selvsagt 😉

Sånne nyheter tåler jeg. Ingen mennesker ble skadet.

Og noen dager før dette skjedde, var det en annen nyhet som fikk en liten notis i avisen.

 

Noen ungdommer hadde satt fyr i en kleskontainer, og brannvesen og politi ble tilkalt. Sånt er jo skummelt da. Pyromaner har jeg lite til overs for. Heldigvis ble brannen fort slukket. Og ingen bodde i huset kontaineren sto inntil.
Nysgjerrige som vi er, dro vi for å kikke på elendigheten, og så fikk jeg noe mer nyhetsstoff til min Snapchat 😉

Litt action i hverdagen går greit en gang i blant, men det må ikke bli for mye.

Nå skal jeg snart ta meg en tur ned til Sandnes sentrum og ta en kikk på stormfloen. Og dette er visstnok et klimaspørsmål. Og da må jeg legge til at klimahysteriet er i mine øyne fullstendig gått av hengslene.

Det virker ikke som at noen kommer på at klimaet har en syklus. Det har vært en istid en gang. Kanskje har det vært mange istider, lenge før mennesket kom til jorda. Hvem smeltet isen den gangen? Det var ikke oss menneskene. Vi var jo ikke her engang. Hvem drepte dinosaurene? Det var ikke oss menneskene, vi var jo ikke her engang. Det er jordens klimasyklus. Jada, dinosaurene ble drept av noe som traff jorden visstnok, eller noe lignende. Men kanskje var klimaendringer også en del av katastrofen? Men vi menneskene hadde ikke noe med det å gjøre.
Og hva med Noah og arken? Det er jo sånt som skjer nå,men i mindre skala. Noah og arken er eventyr, eller kanskje har noe lignende skjedd. Men det er fortalt som en illustrasjon, som en forutanelse. Kanskje er det dette som kommer til å skje en vakker dag? Jorden blir oversvømt. Ikke vet jeg.

Det er vel nokså logisk at vi mennesker er med og fremskynder prosessen. Men vi er ikke alene ansvarlige for det som skjer med klimaet tror jeg. Det er en del av jordens syklus. Det er uansett viktig å være våken og engasjert, og spare klimaet der vi kan. Og det tror jeg de fleste her i landet etterhvert er blitt ganske bevisste på. Vi går jo som et foregangseksempel med panteflasker. Det har vi jo gjort så lenge jeg kan huske. Mens resten av verden ikke hadde hørt om det engang. Så vi begynte her i landet tidlig å være miljøbevisste, og så har det blitt mer og mer. Men vi må ikke bli hysteriske. For jorden hjelper selv til, med sin egen syklus, det må vi ikke glemme. Vi må være bevisste, men ikke bli hysteriske.

Da håper jeg du orket å lese til endes, det ble litt langt dette her. Beklager det. Men når jeg skriver så sjelden, så har jeg likevel mye på hjertet 🙂

Så ønsker jeg alle en bekymringsfri dag så godt det lar seg gjøre ♥

 

FANATISME ER FARLIG

Ja, nå skal ikke jeg komme med en altfor lang og avansert utredning om akkurat den påstanden. Men vi har jo sett det klart og tydelig, blant annet i religiøse sammenhenger, at fanatisme er farlig. Fanatiske mennesker er kapable til å gjøre de utroligste ting, i sin tro på det de selv mener er riktigst. Og det er ikke sunt, og kan være direkte livsfarlig.

Jeg sier ja til miljøet. Vi bør alle gjøre vårt for å spare miljøet. Men vi må ikke bli fanatiske. For det kan skade mer enn det gagner.

Jeg gjør min gjenvinningsplikt med glede, fordi jeg vet det er lurt, jeg vet det sparer miljøet, og jeg får god samvittighet. Jeg har forskjellige bøtter hjemme hvor hver av dem samler hver sin kilde. Glass og metall er en. Matavfall er en annen. Papir er en tredje. Og vi hadde også plast tidligere. Men fra i år av kunne vi her i Sandnes kaste plast med restavfall da de hadde investert i nytt anlegg som sorterer ut plasten fra restavfallet selv. Dette kom som en gledelig nyhet for meg. For alle disse søppelbøttene tar enormt med plass hjemme. Så når jeg da fikk slippe å sortere plasten, fikk jeg plutselig et mye bedre system til resten av kildesorteringen i hjemmet. En annen ting er at det stjeler energi også med all denne kildesorteringen. For man må jo gjerne vaske og demontere emballasjen for å putte alle delene i hver sin riktige beholder. Noe som krever både tid og energi. Og tid har jeg mye av, men energi har jeg svært lite av. Samtidig så synes jeg det er helt ok, og veldig riktig at vi gjør det sånn. Så jeg gjør det med glede. Av og til med et slitent sukk da, men likevel med glede.

Da de satte opp alle bomstasjonene her i distriktet, gjorde de det bl.a. i miljøets navn. Men herrejemini altså, hvor mye sparer man miljøet når man i stedet for å la bilen stå for å slippe bomringen, heller kjører en laaaang omvei for å unngå bomveien Da har man ikke spart miljøet på noen måte, vinninga går opp i spinninga. I tillegg satte politikerne i gang en klagesang om hvor mye mindre inntekt de fikk inn enn det som først var beregnet. Men om mulig, så kjører man heller rundt hele greia. Jeg gjør det selv. Men jeg bor heldigvis så nært mitt eget bysentrum, at jeg uansett ofte går dit. Og det gjorde jeg også før bomringen kom. 
Jeg kjører selvladende hybrid. Og jeg har fått høre at de er mer miljøvennlige enn elbil. Forklaringen på det er at den lader selv ( i nedoverbakker og når man bremser osv.). Jeg har merket at drivstoffutgiften har gått betraktelig ned etter jeg ga slipp på min bensindrevne gamle bil. Selvsagt om man velger å se bort i fra prisstigningen på drivstoffet da. I tillegg så er elbilene miljøsvin fordi batteripakken ikke akkurat er så miljøvennlig når den skal destrueres. Og elbilene er også veldig tunge, fordi batteriet veier mye, og bilene sliter desto mer på veien den kjører på. Og i tillegg når man lader en elbil, f.eks. om natten, kommer strømmen fra det store skumle utland hvor strømmen produseres på miljøuvennlige måter, og da sparer man jo ikke miljøet. Alt dette har jeg fått forklart av folk som jobber med sånne ting. 

Da vi skulle gå til valg nå, så leste jeg en haug med valgprogram fra forskjellige partier. Men jeg leste ikke MDG sitt program. For når jeg leser om alt hva de mener, så føler jeg meg hensatt 200 år tilbake i tid. Jeg ser for meg at vi skal tilbake til hest og kjerre, for å spare miljøet. Og da begynner det jo å ligne faretruende på noe fanatisk. En grøssende situasjon jeg aldri har lyst å havne i. Vi har kommet langt her i verden. Det vi gjør her i Norge for å spare miljøet, er jo utrolig bra. Klart vi kanskje kunne gjort litt til. Men vi må ikke gjøre sånn at det går på trivselen løs. Vi må jo tenke på oss selv her og nå også. I Norge er vi jo tross alt flinke til å tenke på miljøet. Vi har jo pantet tomflasker siden tidenes morgen, bare for å nevne noe. Noe vi her hjemme fikk berømmelse for i sommer da vi hadde amerika-besøk, og de lurte på hvordan det systemet fungerte? Og de syntes det var kjempesmart. Og akkurat det er jo ikke noe nytt her i Norge, men for dem var det jo helt fantastisk, og de lurte på hvorfor de ikke hadde det sånn back home?

Det utvikles jo stadig noe nytt og miljøbesparende. Der er jo forskning veldig til nytte. Så etterhvert blir det vel bedre, så lenge vi er så miljøbevisste her på bjerget, tross alt.

Så leste jeg i dag at Mannegruppen Ottar var i vinden igjen. Denne gangen for medlemmers hatytringer mot omdiskuterte Lan Marie Berg. Og det er da jeg tenker at fanatisme er farlig. Livsfarlig.

Lan er nemlig i mine øyne fanatisk i sin miljøvernsinteresse. For det hun tror så intenst på, presses ned på den store massen, uten tanke på konsekvenser. Og konsekvensen her, er jo mest dramatisk for henne selv egentlig, men også for andre. For noen blir så fortvilte over henne, at de ser rødt, for å si det pent. Og selv om de fleste som kommer med sine hatytringer og trusler aldri kommer til å gjøre noe for å skade henne, så kan fort noen andre og lettere påvirkelige mennesker la seg lede til å gjøre det, fordi de ser at andre tenker tanken. Og det er jo farlig for henne, og for den som kanskje kunne ledes til å gjøre noe sånt. For oss andre er det skadelig på andre måter, i det vi måtte bli tvungne til å finne oss i.

Så jeg sier ja til miljøet, nei til fanatisme. Jeg tar gjerne vare på miljøet, men jeg har ingen tanker om å bli fanatisk. 
Fanatisme skremmer meg. Og jeg tror ikke jeg er alene om det.

Jeg er ingen fan av Lan, men jeg ønsker henne ikke noe vondt fordet. Folk bør absolutt tenke seg om. Og det bør hun selv også! Da kan mye vondt og vanskelig unngås. 

Det var dagens hjertesukk 🙂

Hva er dine tanker rundt disse tingene? Kildesorterer du?

Ha en god ettermiddag og kveld ♥

 

#kildesortering #fanatisme #meninger #miljø

SOLA GLIMRER MED SITT FRAVÆR

Ja, nå kan det godt hende at sola kommer når jeg har skrevet og postet dette innlegget. Men jeg begynner å få kraftig nok. Så dette er en klage til de høyere makter langt oppi det blå.

Det sies at over skyene er himmelen blå. Og solen skinner sikkert lystig der oppe, over skyene. Men hva med oss som befinner oss nedenfor skyene? Skal ikke vi få lov til å få litt solskinn også?

For hva i alle dager skal jeg med et sånt antrekk som her på bildet, når solen likevel glimrer med sitt fravær?

Vi var nemlig lovet sol i dag. I går også. Men jeg har sett solen 3 ganger i dag, i svært korte sekvenser ala 1 minutt. Og joda, man kan jo si at løftet ble holdt, for vi har jo sett glimt av solen. Men det holder ikke likevel.

Heldigvis regner det ikke. Så det kunne så absolutt vært verre. 15 grader og overskyet er til å leve med. Men jeg trenger sol også jeg. Og litt varmere. Det er jo sommer, tross alt. Eller noen påstår i alle fall det. Værmeldingen lovet sol fra skyfri himmel nå i ettermiddag, men hvordan de skal få til det er mer enn jeg kan forstå?

Jeg er uansett type trøtt og sliten i dag, og orker knapt noe. Men jeg hadde orket å lagt meg ut på solsenga ei stund. Det hadde jeg faktisk. Istedet vurderer jeg å gå og legge meg i godsenga på soverommet. Men så bråker naboen med verktøy og greier på andre siden av gaten, så det hadde nok ikke vært så behagelig likevel. Kanskje det er meningen at jeg skal være kun i stua i dag, med dører og vinduer lukket?

Ja, det er nok meningen. På tide å finne frem et nytt strikketøy også. For nå holder jeg på å montere og feste tråder på et som ferdigstilles. Men det er jo sååååååå kjedelig. Vil heller gjøre noe annet….. :p

Jaja…jeg har hatt besøk av Pål i dag. Det var veldig koselig ♥ Det er alltid stas, og en velkommen avveksling ♥

Og så har jeg vasket en maskin med klær. Og så har jeg støvsuget halve hovedetasjen, og fått vasket en runde i oppvaskmaskinen også. Så det er kanskje ikke så rart at jeg føler meg totalt utmattet nå? Jo, det må være grunnen. Men jeg har vært trøtt hele dagen. Våknet så tidlig i morges…kl. 04.35. Det er litt tidlig det. Og jeg sovnet ikke før nærmere 01.00. Så det ble sånn ca. 3,5 timer. Ikke så mye å skryte av nei. Så når jeg tenker over det, så skjønner jeg hvorfor jeg både føler meg trøtt og ser trøtt ut i dag.

Oiii…..nå skinner solen bittelitt igjen 😮 Og det ser ut som at skyene sprekker opp….kanskje 😀
Åhh…jeg håper det. For da skal jeg i alle fall ut en stund og bare nyte ♥

Nå forsvant solen igjen, og jeg skal slutte å klage. Det blir som det blir og jeg har det nå jammen bra jeg også. Tror jeg skal gå og lage meg noe mat, og en smoothie…så blir nok alt så bra atte 🙂

Håper alle har en strålende soldag, eller i alle fall en strålende dag da, bare sånn fordi jeg vet at solen ikke skinner over alt 😉

Kos deg med dagen, det som er igjen av den, det er vel fortjent ♥ God klem ♥

 

#sol #overskyet

20+ ELLER 50+?

Så er jeg endelig våken, og har sminket meg og alt, og klar for dagen 🙂

Det ble sent i seng i går kveld, eller rettere sagt i natt. Men det klarer man jo når man er 20+ 😉

Jeg har jo vært 20+ i 30 år da, så har jo god erfaring med det 😉 Nå har jeg jo faktisk også blitt 50+ 😉 Vet ikke helt hva som høres best ut jeg? Men jeg er jo faktisk veldig stolt over å ha kommet så langt i alder uten å bukke under lenge før tiden. Jeg er stolt over all livserfaringen jeg har fått. Jeg er stolt over all kunnskapen jeg har fått, over alle vennene jeg har fått. Stolt over barna mine som har vokst til og blitt flotte, gode og empatiske mennesker. Jeg er stolt over at jeg klarer å holde hus og hjem til tross for alvorlig sykdom. Og jeg er stolt over at selv om livet til tider har vært et slit i løpet av disse 50+ årene, så har jeg beholdt smilet og det gode humøret mitt. Jeg føler meg trygg på meg selv, og er ikke redd for å kaste meg ut i ukjente ting. Så 50+ år har gjort meg sterk og glad. Jeg er stolt over å være 50+. Det er i alle fall ingen krisefølelse ute og går. Jeg har hele roen 🙂

Det som ble utfordringen da jeg ble 50 var at jeg måtte lære meg å leve på en litt annen måte. Jeg måtte lære meg å ta hensyn til meg selv.

Jeg har jo visst dette lenge så klart. Men det er vanskelig å gjennomføre når man hele tiden har satt andre foran seg selv. Men som 50 åring grep noen tak i meg for at jeg skulle forstå hvor viktig det var å sette meg selv først, og samtidig vite at jeg var god nok, akkurat like god som alle andre. Så da er det vel det som skal være en modningsprosess for meg i mine 50+ år. Det å bli bevisst på at jeg må ta mye mer hensyn til meg selv nå enn jeg har gjort tidligere, og å forstå at jeg er god nok.

Vi er jo tilpasningsdyktige vi mennesker, så jeg klarer nok å lære det etterhvert, men det er uvant, en litt kronglete prosess. Når jeg nå har blitt 51, så kjenner jeg den følelsen, jeg har faktisk lært noe i året som har gått. Jeg har lært at mitt eget liv og helse faktisk også er viktig, ikke bare alle andres. Jeg har lært at jeg skal ta i mot hjelp og ikke være så stolt og sta. Men akkurat den der er fortsatt litt vanskelig da. Jeg skal lære meg å også spørre om hjelp. Og jeg øver meg på Pål, og litt på ungene mine.

For det er jo sånn at hvordan skal jeg klare å være god mot andre hvis jeg ikke har det godt selv? Og jeg er selv ansvarlig for meg. Jeg er voksen. Jeg er ikke et barn.

Så joda, jeg er stolt over å være 50+. Det skal bli gode år det fremover 🙂

Dette bildet tok Pål av meg i går kveld da jeg satt og svarte på gratulasjoner på Facebook. Det ser ut som jeg koser meg. Og det var veldig hyggelig.
154 gratulasjoner ble det, så det var en hektisk stund da jeg satt og besvarte alle dem, men koselig også. Jeg synes det er hyggelig å kunne gi hver og en et lite vink om at jeg har sett hilsenen og setter pris på den.

Det var en virkelig god dag i går. Jeg koste meg masse ♥

I dag skal jeg bake, og gjøre klar til selskap og mer feiring i morgen. Og så har jeg tenkt å lese litt blogg i dag også. For det ble det ikke mye tid til i går 🙂 Jeg skal også forsøke å svare alle kommentarer nå i løpet av helgen, ligger litt bakpå med det akkurat i skrivende stund. Men bedre sent enn aldri.

Så ønsker jeg dere alle en kjempefin lørdag. Her skinner solen. Håper den gjør det hos deg også ♥

BOMGRUPPEKRIG

Det skjer stadig noe interessant i bommotstandsmiljøet.

Blant annet krig og krangel mellom de forskjellige bommotstandsgruppene.

Selv har jeg ligget litt lavt i terrenget i det siste, og ikke vært med på demonstrasjoner eller noe. Dette fordi jeg har slitt med så mye annet med helsen og alt.

Men nå begynner jeg faktisk å bli ganske så provosert. For det har seg jo sånn at når det er noe man brenner for, og det finnes flere grupper i kategorien på Facebook, så blir man gjerne medlem i disse gruppene. Jeg har ikke valgt å være medlem i så mange av disse bomgruppene, selv om jeg har engasjert meg ganske mye. Jeg ble blant annet intervjuet på TV. Og sånt orker man ikke om man ikke virkelig brenner for en sak. Mine medlemsskap var i den største av disse gruppene, og en annen gruppe de knyttet seg til. Dette fordi det her ble arrangert aksjoner blant annet.

Nå den siste tiden har det dukket opp en ny gruppe. Den var hemmelig til å begynne med, men det skulle bare være i startfasen. Nå er ikke gruppen hemmelig lenger. Så jeg kan ikke fatte hvorfor den omtales som en hemmelig gruppe når den ikke er hemmelig? Er mye rart man ikke skal forstå. Men er jo sikkert greit å omtale den som hemmelig, siden alle da vet hvilken gruppe man snakker om, ikke sant? 😉

Jeg meldte meg inn i den nye gruppen mens den var hemmelig. Dette fordi jeg fikk kjennskap til den via en venn som var venn med en av administratorene. Gruppen er en utbrytergruppe fra den største bomgruppen her på Sør-Vestlandet.

Og så ble ting endret i den hemmelige gruppen som jeg forsto at planen var, og den var ikke hemmelig lenger. Og da skjer det plutselig interessante ting.
Den største bomgruppen, som var den første jeg meldte meg inn i, føler seg forulempet, og mener at den hemmelige gruppen har en dårlig agenda. Agendaen i den nye gruppen er å ha mer aksjoner, mens den store gruppen har trappet litt ned på det, og har mer et politisk fokus. Noe som irriterte meg grønn i utgangspunktet. Fordi politikk er en ting, men jeg tror ikke man løser denne saken med politikk. Det er nok krangel i de politiske kretser. Her snakker vi jo tross alt om en sak som berører mennesker fra alle politiske kretser. Dermed burde man holde seg til sak, og ikke blande politikk inn i dette. Dette er folket….og folket ønsker ikke bom!

Så skjedde følgende: Den store bomgruppen besluttet å ekskludere medlemmer som var medlem i begge gruppene, for de ønsket ikke å bli forbundet med utbrytergruppen, den hemmelige vet du.
Og vips, så er jeg kastet ut fra den store gruppen.

Og det er da jeg blir så himmla provosert. For jeg har jo faktisk lagt store deler av sjela mi i den store gruppen. Jeg har vært et aktivt medlem. Jeg har møtt opp på over halvparten av demonstrasjonene. I allslags vær. Jeg har hatt med plakater, og ropt og vært med. Til tross for helsa. Til tross for at jeg noen ganger ble sengeliggende etterpå. Fordi saken er viktig for meg og mine.

En gang, det var nok siste gangen jeg gjorde noe i den gruppen, skrev jeg et innlegg som kritiserte at så få engasjerte seg. Jeg fikk MYE pes på det. Reaksjonene var sterke, og mange følte seg truffet. Jeg vet at det ble lagt merke til av dem høyere opp i gruppens hierarki. Og jeg fikk et lite navnløst stikk i et annet innlegg av gruppens leder. Men for å være helt ærlig, så gikk det ikke innpå meg bittelitt engang. For reaksjonene på mitt innlegg viste at mange hadde dårlig samvittighet, og det var bekreftelse nok for meg.

Uansett var hele den saken en bekreftelse for meg at ting nå skulle dysses ned, man skulle ikke engasjere seg i aksjoner, aksjoner ble mangelvare, og jeg følte ting holdt på å dø ut.

Og så kommer den nye gruppa, med intensjoner om å ha flere markeringer og demonstrasjoner. Og da melder jeg meg jo så klart inn der. Selv om jeg sliter med å være med på ting nå for tiden. Det kan jo endre seg senere.

Og så er da takken fra den store gruppen å kaste meg ut. Det er takken for at jeg har stilt opp i tide og utide, og vært lojal mot saken og et aktivt medlem. Ikke bare ble jeg kastet ut, jeg ble også blokkert.

Noe så barnslig. Det er jo på et lavt fjortis-nivå dette her jo. Jeg skjønner ikke at såkalt voksne folk holder på sånt? Det er vel en personlig sak hvilke grupper man vil være i på Facebook.

Jeg som er glad i foto, er jo også med i flere fotogrupper. Skulle de begynne å blokkere meg bare fordi jeg melder meg inn i en “konkurrerende” fotogruppe? Hvor er fornuften i det?

Og når det jo gjelder bom, så handler det jo om en sak. En felles sak, et felles mål. Så hvorfor skal man ikke kunne være medlem i flere grupper og jobbe mot samme mål?

Er det rart det er krig i verden?!

I går var det demonstrasjon på Klepp. Der skulle kommunestyret stemme for eller imot bompenger. De har tidligere vært for, i går gjorde de retrett, og stemte mot. Se det, det nytter å demonstrere og vise motstand.
Og det var etter dette at skittkastingen begynte, da ordføreren i dette møtet fortalte at hun og familien var blitt utsatt for hets for et halvt år siden, pga sin bomstøtte. Og så er det her hvor den store bomgruppen legger skylden på den nye bomgruppen nå, som bare er sånn ca 3 uker gammel. Hvor er logikken?

Saken er nok heller at det er en eller to personer som har skyld i hetsen, men det er viktig å skjære alle over samme kam ikke sant? Siden en person velger å være stygg med en annen person, så skal alle sammen få skylda? Mhm….det er visst sånn det fungerer.

Det er nå engang sånn også, at politikere må tåle mye, fordi de banker gjennom sine meninger og saker som ikke alltid er av det populære slaget. Men å ty til vold og annet stygt mot dem er jo ikke riktig uansett. Det er ikke voksent gjort på noen måte. Jeg vet ikke engang om det er sant det ordføreren beretter. Men en ting som er sant, er at politikere har en tendens til å love og lyve i samme setning. Noe som er veldig leit, og ganske utbredt. De har til og med lov til det. Det er det grusomste. Så jeg føler vi er satt tilbake til middelalderen eller noe sånt, både når det gjelder takt og tone og pengeinnkreving.

Og nå også i bomaksjonsmiljøet!

Jeg vet ikke riktig om jeg skal bruke så mye mer energi på bomsaken, i alle fall ikke nå når det har kommet en splitt og hersk mentalitet inn i det hele. Jeg er redd for å gå på en ordentlig smell som forverrer helsa mi. Jeg har lyst at vi alle skal jobbe mot et felles mål, i fred og fordragelighet. Det er ønskedrømmen. Men jeg klarer ikke helt å holde meg unna, fordi saken er så viktig, ikke bare for meg, men for mange mange andre også. Så jeg får se hva jeg bestemmer meg for.

Akkurat nå er jeg mer eller mindre sengeliggende med forkjølelse også. Har en hals som er hoven og sår, og en stemme som såvidt klarer å karre seg ut. Så jeg forholder meg til skriving i dag, så sparer jeg stemmebåndet til en annen gang 🙂

Ha en fin dag ♥

 

HAR PÅSKEN GÅTT UT PÅ DATO?

Påsken er en fin tid, spesielt når været er godt, og man kan tilbringe mange timer utendørs, enten det er i byen, på landet eller på fjellet. Det er ekstra godt med flere sammenhengende fridager, litt over en uke for noen, litt mindre enn en uke for andre.

Vi pynter i gult, med egg, kyllinger og påskeharer. Det er vår, og til og med naturen har begynt å pynte. Vi hamstrer påskeservietter, påskegodt, lammekjøtt, kvikklunsj, appelsiner og diverse annet som så klart hører påsken til ♥

Denne dekorasjonen har jeg laget selv, og pynter stua mi hver påske, så sant jeg er hjemme.

Man sender gjerne hilsener til folk, som jeg har laget her av dekorasjonen f.eks. Og nå om dagen går vel hilsenene gjennom Messenger eller Facebook, eller på blogg 🙂

Men hvor i alle dager har det blitt av det religiøse budskapet?
Her i Norge er det ikke mye av det i alle fall. Det er mye mer utbredt i utlandet føler jeg. Her i Norge lurer jeg på om folk egentlig vet hvorfor vi feirer påsken?

I julen er det mange som pynter med julekrybber og engler og diverse sånne ting som har med Jesu fødsel å gjøre. I tillegg til nissene da. Jesus fikk sikkert aldri møte en julenisse, men den er en tradisjon den også.

Joda, det er nok mange som vet hvorfor vi feirer påske, men hvorfor pynter vi ikke deretter, som vi gjør i julen? Det var jo engler da også. Og korset var jo sterkt innblandet. Tornekronen var der jo.
Kanskje det blir for sterk kost her i lille Norge? Istedet har vi myknet opp budskapet litt, og pynter med egg og kyllinger, som signaliserer nytt liv, en ny begynnelse. Og den tanken er fin synes jeg ♥ Men det er likevel rart at påsken som har gitt oss så mange gode fridager, overhodet ikke blit viet det egentlige religiøse budskapet i de tusen hjem?
Påskeharen har julenissens rolle. Nissen har fått ferie, og påskeharen stepper inn.

Jeg fant dette bildet hos en venn på Facebook, og budskapet er jammen et paradoks. Alt handler nå om ferie, god mat, godterier, og alt sammen i overflod. Mens det religiøse budskapet så og si er helt borte.

Jeg kritiserer det ikke. Vi trenger disse ekstra hellige fridagene. For min del handler det om tid med familien og dem jeg er glad i. Jeg jobber jo ikke, men mine barn er jo travelt opptatt, kjæresten min og hans barn er jo travelt opptatt, og alle andre jeg kjenner er jo travle mennesker i hverdagen. Så det å få en etterlengtet påskeferie, handler jo om at jeg får mer tid sammen med mine, og da blir det ferie for meg også ♥

Jeg streifer innom påskebudskapet i tankene, og av og til på nyhetene. Men jeg er ikke personlig kristen, og savner ikke sånn religiøs feiring som de gjør i enkelte andre land.

Jeg er derimot takknemlig for at dette budskapet har blitt viktig, så viktig at vi må holde butikkene stengt. Så viktig at vi har fått en god og etterlengtet ferie. Så viktig at det som er viktig for meg får prioritet, nemlig tid sammen med dem jeg er glad i.
Det er påsken for meg. Tid sammen med dem jeg er glad i ♥ Et lavt tempo ♥ Null stress ♥

Jeg tenker at påsken ikke har gått ut på dato, men den har endret karakter, den har blitt “moderne”, og vi står fritt til å markere den som det passer best for oss selv.
Jeg elsker påsken, den er gull for meg, selv om det egentlige budskapet er relativt spektakulært.

Hva tenker du om disse tingene?
Er budskapet eller ferien viktigst for deg?
Pynter du til påske? Hva pynter du med?

Påskebudskapet har kanskje forsvunnet litt ut i periferien, men har påsken gått ut på dato?

 

#påske #påskepynt #påskegodterier #påskebudskap #utgåttpådato

TURGLEDEN GJORT OM TIL FRYKT

God morgen.

Da jeg sto opp for en stund siden, var tanken at jeg skulle gå dagens tur over fjellet som jeg ofte gjør. Og så skulle jeg handle litt på hjemveien.

Den tanken var før jeg hadde fått med meg nyhetene.

På nyhetene står det at en ung kvinne ble overfalt og truet med kniv i går ettermiddag. I det området jeg av og til går tur i. I det området jeg hadde planlagt å gå tur i dag.

Helt plutselig siger det på en frykt som jeg ikke har kjent tidligere. Jeg har jo følt at det er trygt å bevege seg i disse områdene. Men plutselig blir storbyenes farer litt for nære til her hvor jeg bor.

En annen tanke jeg hadde før jeg fikk med meg denne nyheten, var at kanskje jeg skulle legge meg nedpå en stund til før jeg står helt opp. Kroppen føltes i utgangspunktet litt skjelvende og rar. Som den ofte gjør på mandagen.
Plutselig våknet jeg helt opp når nyheten poppet opp, og tanken om at jeg kunne få litt mer hvile i senga forsvant, mens behovet for å legge seg igjen økte på, av helt andre grunner. For der er det trygt og godt.

Artikkelen om overfallet kan du les ved å klikke på bildet under. Bildet er hentet fra artikkelen: https://www.nrk.no/rogaland/ung-kvinne-overfallen-med-kniv-i-sandnes-1.14424928

Nå skal jeg ikke la dette ta overhånd. Virkelig ikke. Men man blir jo litt tankefull. Det man forbinder med trygt og godt, blir plutselig til noe helt annet. Plutselig må jeg være ekstra på vakt på turene mine, for det lurer farer over alt. Galne mennesker med ondt i sinne. Jeg som sliter med å holde meg på bena, og må være på vakt hvor jeg setter føttene mine, må nå også være ekstra på vakt til omgivelsene.

På den samme tur-ruta var det et ran for noen år siden. En galning med kniv (mener jeg å huske), ringte på døren til et hus jeg ofte går forbi, og truet vedkommende som lukket opp. Også da ble jeg oppriktig bekymret. Og siden det liker jeg ikke å lukke opp døra uten at jeg på forhånd vet hvem som står utenfor. Jeg lukker som regel opp, for jeg kan kikke litt ut av et vindu ved døren. Men om kveldene er dette nesten blitt en umulighet for meg. I alle fall hvis jeg er alene hjemme.

Det er en trist utvikling at vi skal bli fanger i våre egne hjem, og nesten ikke tørre å åpne døren en gang. Men sånn blir det jo når noen få bryter loven og gjør uetiske ting, skremmer opp andre, og forgriper seg på forskjellige måter.
Jeg liker det ikke.

Så nå sitter jeg her og funderer litt. Er det trygt å gå tur i dag?
Antakelig er det trygt. Vedkommende som overfalt hun damen i går, er nok ikke fremme i dagens lys i dag. Han er jo ettersøkt, og bør for sitt eget beste ligge lavt i terrenget. Selv håper jeg virkelig at han blir tatt og fengslet i dag. Få ham bort.
Men hva kan dette trigge i andre?
Kan noen føle seg fristet til å gjenta handlingen? Siden han fikk det til, hvorfor kan ikke andre få det til?
Nå klarte jo hun dama å slåss seg ut av overfallet. Men ville jeg ha klart det?
Jeg aner jo ikke hvordan jeg ville reagert om noe sånt skjedde. Jeg vet bare at jeg ikke er sterk nok, og ikke reagerer fort nok sånn som helsa har ødelagt meg. Samtidig får man uante krefter i situasjoner hvor det virkelig gjelder og hvor frykten slår til.

Det er nok greit å tenke gjennom disse tingene, og være litt mer på vakt. Men jeg skal forsøke å ikke la dette skremme meg så mye som det gjorde for noen år siden. Jeg kan virkelig ikke bli frarøvet turene mine. De er enormt viktige for meg. De er jo halve livet, omtrent. Det er jo turene mine som faktisk holder hodet over vannet, praktisk talt. Så nei, denne frykten må uansett ikke få plass i meg. Dette må overvinnes.

Så det blir tur i dag. Men det blir en annen rute enn den jeg først planla 🙂

 

#ran #overfall #kriminalitet #frykt #redsel #tur

JEG HAR TESTET TOPPLISTEN

Hva skal til for å havne på topplisten, uten å vise frem kropp, fortelle om klær og make up, og ha iøynefallende overskrifter?

For min del handler det om å pøse på med mange innlegg i løpet av dagen. Noe som i grunnen ikke er vanskelig, men jeg føler meg rimelig masete. Jeg føler at jeg spammer. Og jeg tenker at så interessant kan det jo ikke være, alt jeg finner på å skrive om. Men så er det vel noe med det, at publikum har forskjellige interesser. Noen liker å lese om en ting, mens andre liker å lese om noe annet. Så da kan jo flere innlegg om dagen faktisk skape litt variasjon. Så den saken er jo grei.

Men så er det jo det da, at for at jeg skal havne på topplisten, så må jeg ha minimum 4 innlegg om dagen, det har jeg nå testet ut. Og av og til er det en smule travelt. Jeg har jo andre interesser også, utenom bloggen. Og noen av disse forteller jeg jo om i bloggen også. Og om jeg skal sitte og blogge hele dagen, så får jeg ikke utført de andre interessene mine, og da vil jeg jo ha nokså lite å skrive om 😉

Så da må jeg legge fra meg gleden over å være på topplisten, og heller ha litt mindre antall innlegg pr. dag. Kanskje blir det litt variabelt. Kanskje vil jeg ha mye å fortelle om en dag, mens andre dager vil jeg veldig lite å fortelle om. Og sånn er det kanskje for de fleste egentlig?
Jeg elsker jo å lese blogg også. Og nå når jeg har testet ut dette her litt, så fant jeg ut at dagen min blir preget på følgende måte: Stå opp om morgenen, kikke innom bloggen, og topplisten. Skrive et innlegg, lese andres innlegg, kommentere litt om helsa tilråder det. Så går jeg tur. Og når jeg er tilbake blir det nytt innlegg, så lese litt og kommentere hos andre, så hvile. Etter hvilen blir det nytt innlegg. Og så lese litt hos andre. Kanskje få gjort noe fornuftig også, men nå er energien borte, så da blir det hvile istedet….. Og så fortsetter det sånn  til jeg legger meg.

Og sånn kan jeg jo ikke ha det, dessverre. På de dårlige dagene, har det blitt mindre skriving, og da havnet jeg ut av topplisten. Jeg må ha minimum 4 innlegg til dagen for å holde meg blant de fine på listen. Og da føler jeg at jeg trenger meg på, og maser. Så får jeg en dårlig følelse inni meg.

Jeg må si jeg er imponert over dere som jobber, som har aktiviteter i fritiden, og som også samtidig klarer å legge ut mange innlegg til dagen ♥ Og i tillegg går dere innom og leser andre blogger.
Har dere fått flere timer i døgnet utlevert eller?

Selv står jeg opp om morgenen med bare et kvart ladet batteri. Det skal vare hele dagen, og det sier seg selv at det går ikke.

Men, jeg har fått testet ut topplisten, og det var gøy 🙂 Det skal være gode minner hos meg, hver gang jeg tilfeldigvis vil havne der 🙂

Nå i kveld kommer ungene mine til meg, og de skal være her i 3 uker. Da vil det nok bli litt mindre skriving og lesing på meg, for da verdsetter jeg tiden med dem, og vil være tilstede for dem. Men jeg er garantert innom en eller flere ganger hver dag likevel. Både for å lese, og skrive 🙂

Tusen takk til dere som har vært innom og lest, og som forhåpentlig fortsetter med det. Dere har gitt meg fine opplevelser på topplisten. Noe jeg har satt veldig pris på 🙂 Jeg forsvinner ikke, jeg blir nok bare periodisk roligere.

Artig å teste ut dette, så nå vet jeg hva som skal til for min del 🙂

Ha en strålende flott dag ♥

#test #topplisten #følgere #blogg

KOMPLIMENTER

Det å få komplimenter er en gullgod følelse. Det kan få oss til å føle oss varme og gode, og verdsatte.

Men mange har litt problemer med å motta komplimenter også. Det er litt sånn at man ikke alltid helt vet hva man skal svare. Det kommer kanskje litt brått på.

Det er jo også mange ting man kan få komplimenter for, og litt forskjell på hva man liker best å få komplimenter for.

For noen er det viktig og utgjør mye å få komplimenter for utseendet. Noen liker best å få komplimenter for noe de har gjort. På jobben kanskje, eller i fritidssammenheng.

Å gi komplimenter er også en fin ting. Det kan man også føle seg godt med. Det å vite at man har gledet noen 🙂

I vår travle hverdag er det kanskje fort gjort å glemme å gi komplimenter, men tenk litt over det, det skal ikke så mye til.
Jeg innrømmer at jeg ikke alltid er så superflink til det selv. Men jeg har blitt nokså god til å motta komplimenter, synes jeg. Selv om noen ganger vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Man blir liksom litt stum og forlegen.
Jeg tror det er en treningssak begge deler, både å gi og å motta komplimenter. Men absolutt noe som er fint å trene seg på 😉


Så lurer jeg på om du kan svare på dette spørsmålet: Hva er det beste komplimentet du noen gang har fått?

Hva liker du best å få komplimenter for?

Er du flink til å gi komplimenter selv?

 

#komplimenter #glede

START DAGEN MED ET SMIL

Det er noe med et smil, det gir lykke. Helt umerkelig. Om noen smlier til deg, så kjenner du en god følelse inni deg. En lykkefølelse. Kanskje kan akkurat dette smilet hjelpe til å gjøre dagen bedre, hvis man kanskje ikke hadde det beste utgangspunktet.

Men har du kjent på den gode følelsen når du selv smiler?
Når man smiler, får man en avslappet følelse både i ansiktet og i kroppen. Det er en herlig følelse.

For mange år siden leste jeg at å starte dagen med å smile og å bli møtt med et smil, gjorde dagen bedre enn den ellers ville blitt.

Det er lettere sagt enn gjort når man bor alene, eller står opp til andre tider enn de andre i huset gjør.

Men da begynte jeg å gjøre noe som faktisk har vært ganske genialt for meg. Hver dag når jeg går på badet om morgenen, smiler jeg til hun trøtte dama jeg møter i speilet. Og tenk, hun smiler tilbake, selv om hun ser virkelig trøtt ut.
Og tro det eller ei, men det gir faktisk en oppløftende følelse.
Det tok litt tid å bli vant med det, og noen ganger glemte jeg det. Men da jeg begynte jeg å tenke etter litt. For de dagene jeg hadde glemt det, det ble ikke noen spesielt gode dager, mens de dagene jeg faktisk gjorde det, der ble dagene litt lysere og lettere å komme seg gjennom. Og så opplevde jeg at jeg smilte mer gjennom dagen også. Og det er jo heller ikke feil.

Så min filosofi er at et smil redder dagen. Det er noe jeg er avhengig av.

Og smiler man mye, blir dagene gode 🙂

Så hvordan er det med deg, smiler du mye?
Kjenner du den gode følelsen når du smiler, eller når noen smiler til deg?

Det skal ikke så mye til for å få godfølelsen, og det er helt gratis ♥

 

#smil #godfølelse #glede