Da jeg kjøpte bilen min brukt for mange år siden, hadde den allerede en skade. Den hadde en steinsprut skade i frontruta. Ganske stor også i grunnen. Men ikke mitt i synet til meg som bilfører.
I årenes løp har jeg ikke reflektert så mye over det egentlig. Bilen var jo brukt, den hadde skraper, og flere har den fått etterhvert 🙂 Og tydelig så har ikke den steinsprut skaden hatt noen betydning. Den har ikke utviklet seg.
Så for ca en måned siden, kom en ny steinsprut skade. Irriterende var det. Men heller ikke den midt i utsikten til meg som sjåfør. Men rett foran meg, helt nederst i ruta. Jeg håpet jo på at det ikke skulle få noen betydning, denne skaden heller. Så jeg besluttet å vente å se.
For to uker siden skjedde en utvikling. Bilen hadde stått parkert ved et kjøpesenter i byen, og solen hadde skint på den. Nydelig varm vårsol. For et sjokk å komme tilbake til bilen etter handleturen, og se at den lille steinsprutskaden hadde utviklet seg til en sprekk på 15 cm mens jeg var borte en halvtimes tid!!!!
SUKK OG GRRRR!!!!
Etter å ha pratet med venner om saken, roet jeg meg, og bestemte meg for å vente litt med å gjøre noe med det, og det så ut til at det ikke skulle skje så mye mer. Alt roet seg. Helt til i dag. Jeg og datteren min skulle ut å handle litt ting til påskepynt og klubbkveld. Og mens vi kjørte på motorveien, måtte jeg kikke litt ekstra på sprekken. Den var blitt større siden sist jeg studerte den. Og jeg kommenterte det til datteren min. Hun var enig.
Et par minutter senere kikket jeg igjen på sprekken, og til min store forskrekkelse så det ut som den vokste mens vi satt og så på. Og ja, det gjorde den faktisk. Det så ut som en slange som buktet seg bortover ruta. Creepy følelse for å si det rett ut, og panikken begynte å vokse i meg. Vi fikk parkert så raskt som mulig, og jeg fikk ringt til Hurtigruta Carglass. Den første og beste jeg kom på. Der fikk jeg en hyggelig østlending på tråden, som beroliget meg med at det ikke var noen fare for å kjøre videre osv. Og han beskrev hvordan vindusruten var bygget opp. Jeg pustet lettet ut, og besluttet å kjøre innom for å vise frem skaden, og få noen til å bekrefte dette. Og som sagt så gjort.
Vel fremme fikk jeg i tale en hyggelig og service innstilt mann, som kikket på skaden, og fortalte like nøye som han i telefonen, hvordan ruten var oppbygd, og hva som evt kunne skje. Han fikk jo forklart litt bedre da, hvor han fortalte at sprekken ville fortsette, og kanskje skifte retning. Så i dag sitter jeg igjen med en god del ny viten om frontruter på en bil 🙂 Konklusjon, ruten MÅ skiftes…men det behøver ikke å skje med en gang. Fordi skaden er ikke sånn at den hindrer sikten. Så da er påsketuren til Sørlandet reddet 🙂 For ikke å snakke om at jeg bør finne penger til egenandelen på 2000 kroner, en eller annen plass. Får vel kanskje satse på Gull lotto eller noe sånt… Men tviler vel på at vinnerlykken står ved min side. Inntektene står ikke i forhold til utgiftene i alle fall. Såpass kan jeg bekrefte. Sukk. Men i alle fall…den gode nyheten er at det ikke står om livet sånn på stående fot. En mangellapp er verste konsekvens. Eller at sprekken skifter retning. Mannen på verkstedet forsikret meg om at jeg ikke ville ende opp med ruta i fanget sånn plutselig. Så da er panikken avverget, for denne gang! 🙂
Jeg elsker å reise. Å oppleve noe, se ting som ikke er hjemme. Gjerne til andre land. Og jeg er så heldig, at jeg har fått sett mye flott, fantastisk, uforglemmelig.
Mine reiseopplevelser begynte da jeg var liten. Begge mine foreldre likte å reise bort om sommeren. Til å begynne med, da jeg var veldig liten, så var det telt camping som var tingen. Da fartet vi rundt i Norge. Jeg har bilder av meg selv, som liten telt turist. Etter min bror var født, fant foreldrene mine ut at det kunne være litt mer bekvemmelig med campingvogn. Så da var det jo det som sto på programmet. Og da ble det utenlands også…Skandinavia og Tyskland ble flittig brukt som reisemål. Kjekke turer, som jeg husker, ved hjelp av bilder. Minnene kommer strømmende på. Ofte hadde vi med oss onkelen min, eller bestemoren min. God minner. Lenge siden nå.
Som tenåring tok pappaen min meg med på sykkelferie til Danmark. Det var en utrolig kjekk uke, selv om det regnet nesten hele tiden. Jeg kommer aldri til å glemme det. Danmark er flatt, men må jo innrømme at litt tungt var det likevel…for det er jo ikke helt pannekakeflatt akkurat 😉 Men veldig kjekt i alle fall 🙂
Som sjenert ungdomsjente, ble jeg sendt på leir en sommer. Til Nederland av alle plasser. Der skulle jeg møte ungdom fra hele verden. Dette var i militær regi, siden jeg er militærbarn. Jeg var ca. 15 år gammel. Og jeg kan enda huske den dagen jeg reiste avgårde, livredd, og jeg måtte være tøff. I Oslo skulle jeg møte resten av den norske gjengen, som jeg jo ikke kjente. Og vi skulle reise videre til Nederland med tog. Selvsagt ble jeg jo kjent med folk, både fra Norge og andre land. Men jeg husker det var en påkjenning for en som var såpass uten selvtillit og såpass sjenert som meg. Jeg blir dårlig i magen den dag i dag når jeg tenker på det. Men jeg hadde veldig godt av turen. Det var veldig kjekt, og jeg lærte mye.
Året etter ble jeg forespurt om å være med på språkreise til England. Og jeg spurte mine foreldre, som sa ja. Så da dro jeg og to andre på tur til Hastings i England, i 3 uker. Der fikk vi oppleve å bo engelsk, og sitte på skolebenken i tillegg. Men språk har alltid vært min favoritt, så det mestret jeg uten problemer. Og vi hadde noen virkelig kjekke tre uker, hvor vi hadde utflukt til både London og Paris. Blant annet. Familien vi bodde hos var også helt fantastisk. Varme gode mennesker, proppfulle med humor. Vil aldri glemme dem. Synd vi ikke har noe kontakt med dem nå. For det ville ha vært hyggelig å vite hvordan det gikk med dem.
Da jeg ble voksen, så husker jeg spesielt en tur jeg hadde med de samme to venninnene. Vi dro på telt camping til Kristiansand. Vi var sånn ca 19-20 år gamle. Det også er en tur jeg husker veldig godt 🙂 Selvsagt var det festligheter, for vi hadde teltet i et festlig område. Så vi kunne ikke unngå det. Men også dette var en fin erfaring. Jeg hadde på den tiden funnet meg kjæreste, så jeg var ikke på flørt, jeg var bare med på hyggelig lag, og hadde det kjekt sammen med de andre.
Etterhvert som forholdet jeg var i ble mer etablert, reiste jeg jo med han på tur. Vi dro på turer til Danmark, London, og flere sydenturer. Etterhvert hadde vi en stor tur til Florida, USA også. En opplevelse for meg som virkelig er glad i USA. Har lyst å se mer enn Florida.
Så kom dagen da vi begynte å snakke om giftemål. Og til og med da ble reise satt på programmet. Spesielt siden vi hadde familie i hver vår ende av Norge. Vi ble enige om å gifte oss i Paris. Og ferden gikk til Paris, sammen med 2 venninner. Hvor den ene var min forlover. Jeg husker godt bryllupet i ambassaden. Og etterpå, i Limousine rundt i Paris, med champagne og det hele. Og etterpå en fin middag en av båtene på Seinen. Romantisk var det jo. Og ikke helt som barndomsdrømmen. Men absolutt et minne for livet 🙂
Bryllupsreisen fortsatte i samme by, med utflukter litt rundtomkring. Været var kvelende varmt til tider….35 grader er ikke ideelt i bymiljø for å si det rett ut. Men godt likevel 🙂
Etter giftermålet har vi vært flere ganger i Paris, og jeg har selv også vært der noen ganger, utenom.
Året etter bryllupet var det duket for nok et bryllup utenlands. Denne gangen i Polen. En studievenn av min ektemann giftet seg med en nydelig polsk dame. Og vi var invitert i både det norske og det polske bryllupet. Vi bodde hjemme hos brudens foreldre, og hadde mange hyggelige opplevelser mens vi var der 🙂 Etter at alt var over, loffet vi videre mot Tsjekkia, Østerrike osv….En liten rundreise med bil. Og tok inn på hoteller der hvor det passet seg sånn. Faktisk en enormt kjekk tur. På vår vei i Polen møtte vi også en dame som jeg hadde vært brevvenn med i mange år.
Da ungene begynte å melde sin ankomst, ble sydenturer igjen satt på programmet. Og eldstemann fikk sin første sydentur, sammen med både oss som foreldre, og sin mormor og morfar. Turen gikk da til Tyrkia. Ingen av oss hadde vært i Tyrkia, og foreldrene mine hadde ikke vært i Syden noen gang heller. Det var også en fin tur, hvor lillegutten vår tok sine første skritt ved bassengkanten. Plagen var da vi gikk rundt i byen, Side. Hvor alle ville prate med lillegutten med sitt hvite hår. De skulle løfte han, leke med han…og han fant det ytterst forstyrrende. Og til slutt måtte vi blankt avvise alle sammen. Han ble skikkelig lei.
Noen år senere reiste vi til Thailand. Vi hadde med oss vår lille 3 år gamle lyslugg. Og sjarmerte smilets land. På den tiden var det ikke så vanlig å reise til Thailand. Og dem som dro dit, hadde sjelden barn med seg. Så derfor ble vi litt sånn småberømte der. Eller for å si det sånn….Daniel, vår sønn, ble kjendis der. Over alt visste alle hva han het. En ganske merkelig opplevelse. Vi kunne vandre langt av gårde, og plutselig kunne vi høre noen kalle på Daniel. Ved navn. Mennesker vi aldri selv hadde pratet med, eller sett i det hele tatt. Og alle ville prate med han…han var nok riktig eksotisk der han stabbet rundt, med sitt hvite hår 🙂 Utelukkende positivt. For de menneskene vi møtte i Thailand var milde og gode, og ikke innpåslitne. Bare hyggelige og fredelige.
Vi fikk en datter også etter noen år. Amalie. Også hun fikk fort smake ferielivets gleder. Vi kjøpte campingvogn, og fartet rundt både i inn og utland med vogna. Jeg husker godt vi var på en tur til Paris. Og det var drepende varmt. 42 grader i skyggen. Da kan man tenke seg hvordan det var inni campingvognen! Vi dro også på camingtur til Paris en sommer sammen med en vennefamilie. De hadde også vogn. Og også da var det varmt. Men de hadde med et plaskebasseng, som vi rigget til bak vogna, og som ungene koste seg med i varmen.
Sydenturer og campingturer. Litt variert. Og med unger må man være mer på vakt også…så selv om det var kjekt, så var det litt skummelt også. Det ble også noen turer med venner. Weekendturer. Jeg har vært innom både Riga, Lisboa, Danmark, Berlin og Brussel, bare for å nevne noe, sammen med venninner. Uforglemmelige opplevelser alt sammen 🙂
Og helt på tampen av ekteskapet, dro jeg og min mann til Dublin. Det var vel et forsøk på å reparere litt. Jeg tror nok vi begge ville kost oss litt mer om vi hadde vært på bølgelengde. Men det meste var ødelagt, og gleden over turen var ikke så sterk som ellers. Kunne godt tenkt meg å reist tilbake dit en gang 🙂
Og helt til slutt, etter separasjonen var trådt i kraft, reiste vi på en planlagt og kjøpt tur til Florida igjen. Denne gangen sammen med barna våre. Den turen var kjempeflott, selv om den var litt tung også. Men vi opplevde mye kjekt, og så mye flott og imponerende. Og opplevelsene var ekstra kjekke fordi vi fikk dele dem sammen med barna våre.
Etter at ekteskapet ble avsluttet kom plutselig et nytt kapittel i ferielivet mitt. Og jeg begynte å dra på tur med moren min istedet. Vi dro bl.a. til Paris, og to ganger til Italia, med Nytt & Nyttig. Fantastiske turer faktisk. Hvor alt var lagt opp med proffe og omsorgsfulle guider og hele pakken. Og etterhvert dro vi på Sydenturer, hvor vi også hadde barna med. Turene har gått bl.a. til Kreta og Bulgaria. Og med det samme vi var i Bulgaria, så tok vi en 2 dagers utflukt til Istanbul. Og Istanbul er også en by jeg har veldig lyst å besøke igjen. Totalt forskjellig fra Syden Tyrkia.
For et par år siden tok jeg barna med til London. Da ga jeg dem en liste med alle attraksjonene som kunne være aktuelle for oss, og de fikk velge noen ting hver som vi alle skulle gå å se på. Og jeg gjorde mine valg også. Og det var et par litt trøtte og sure miner da vi skulle på disse tingene, men ikke noe høylytt. For de visste jo de hadde fått like mange ønsker oppfylt hver. Etter at uken i London var over, og vi gjorde opp regning for hva som var kjekt og hva som var kjedelig…så forventet jeg vel at de ville si at hverandres ting var kjedelige…men jeg ble overrasket. Begge hadde likt hverandres ting. Alt var spennende, for det var opplevelser, det skjedde noe, og alt var positivt. Så den suksessen skal gjentas i år, når ferden går til Roma.
Men i fjord dro vi på telt camping. Det var deres første telt tur. Ferden gikk til Sørlandet, hvor vi bodde i et lite 4 mannstelt, på Skottevik Camping. Derfra hadde vi utflukter til forskjellige Sørlandsidyller som Kristiansand og Grimstad.
Men altså, denne sommeren går turen til Roma. Turen er betalt, og vi lever nå mildt sagt på lavbudsjett pga det 😉 Sånn er det å være betalt av NAV, enn så lenge 😉 Håper på en mulighet til å jobbe og tjene litt penger innen den tid, sånn at vi har litt lommepenger også før vi legger avgårde sørover 😉
Etter mye sykdom og utbrenthet, ser jeg nå frem til å komme meg ut på noe, sånn at jeg kan oppleve noe og få inspirasjon til å gå en ny og forhåpentlig friskere vinter i møte 🙂
I dagens samfunn, legges det enorm vekt på kropp og helse. Og derfor også på mote og utseende generelt sett. Idealet er jo magert, for å si det mildt. Og i mine øyne, magert er usunt. Men så kan man jo begynne å diskutere da. For overvekt er jo heller ikke sunt. Det er faktisk fordeler og bakdeler med begge.
At idealet skal være syltynt og magert er helt fryktelig, og for de aller fleste, helt umulig. Det er nå en gang sånn, at man har forskjellig kroppsfigur, med forskjellige fasonger. Og det finnes ikke noe A4 i så måte. Noen er korte og lubne, andre er korte og tynne. Noen er lange og lubne, andre er lange og tynne. Mange er midt i mellom. Selv er jeg kort og lubben. Overvektig, for å være helt nøyaktig. Og dette har plaget meg i ALLE år. Helt til nå i det siste.
Nå i det siste har jeg nemlig kommet frem til, at det jo slett ikke er noe å la seg plage av. Jeg vet jo at det er det indre som teller, og alt det der. Men viktigst av alt, jeg vet at smaken er forskjellig. Man har sine “likes”. Man har sine interesser. Når jeg ser på andre mennesker, så legger jeg jo ofte merke til kroppsfasongen og størrelsen. Ikke sånn at jeg har øye for detaljer, men sånn generelt. Selv tiltrekkes jeg slanke mennesker, sånn i første øyekast. Gjerne lange, slanke mennesker. Og jeg har lurt litt på det. Hvorfor gjør jeg det, når de ser så totalt annerledes ut enn meg selv. Men svaret er nok det at jeg tiltrekkes det jeg ikke har selv, men som jeg gjerne skulle ønsket meg. Og jeg tror jo det at det er litt motsatt også. At de som er motsatt av meg, tiltrekkes meg. Ikke nødvendigvis fordi de vil se sånn ut. Men fordi motsetninger tiltrekkes hverandre 🙂
Jeg er kjempemisunnelig på dem med langt mørkt hår og gjerne krøller. Og hvorfor er jeg det? Jo, fordi jeg skulle ønske jeg hadde det selv. Men så vet jeg flere, som faktisk har sånn hår, som ønsker lyst og glatt hår. Jeg er misunnelig på dem med lang og slank kropp, fordi jeg ikke har det selv, men gjerne skulle hatt det. Jeg synes det er nydelig med brune øyne, men har selv en vanlig blåfarge på øynene mine. Osv, osv….listen er lang.
Men mine venner er i alle kroppsfasonger, lengder, tykkelser og farger. Og jeg beundrer hver og en av dem, samme hvordan de er bygget, fordi de har et nydelig indre ♥ Og det er faktisk det som betyr noe.
Jeg har aldri vært på evige dietter. Men jeg forsøker innimellom å slanke meg litt. Best var det når jeg slanket meg over 20 kilo for en del år siden. Ved hjelp av trening og medisiner som satte i gang forbrenningen. Jeg har nemlig anlegg for å legge på meg. Sånn er jeg bygget. Jeg holdt meg rimelig slank en stund, men så la jeg på meg igjen, litt over halvparten for å være mer nøyaktig. Dette er noen år siden.
Sist høst skjedde det noe. Jeg vet ikke hva. Men i alle fall en endring i mine matvaner. Samtidig som at jeg begynte å trene litt mer, siden jeg ble frisk, og hadde ork til å trene. Matvanene endret seg på den måten at jeg mistet matlysten. Jeg har klart å spise fordet, men små mengder. Og på 5 måneder gikk jeg ned 11 kilo. Så da er jeg faktisk omtrent nede i det jeg var etter forrige slankekur. Men denne gangen helt ubevisst. Jeg merker jo at dette er min trivselsvekt. Jeg får på meg klær fra alle butikker. Ikke bare fra dyre Plus Size butikker, men faktisk helt normale klær fra alle slags butikker. Og det igjen, gjør at jeg kan handle på salg, de gangene det er aktuelt. Så lommeboken min trives jo veldig godt med min nye vekt.
Dessverre, så har jeg begynt å få matlysten tilbake igjen 😛 Så nå får jeg se hvordan det ender 😉 Men uansett, jeg har det godt nå, for jeg er ikke syk lenger. Jeg har fått alle infeksjoner ut av kroppen. Og da kan jeg takle både vekt og andre ting. Da kan jeg takle at jeg er som jeg er 🙂 Jeg er jo som alle andre, tykke, tynne, lange, korte….Helt normal, sunn og frisk…og like verdifull!
Bildet er hentet fra Google (Jeg er en kort versjon av sånn ca. 5 eller 6)
Puhh….da er endelig den store luredagen over 😀 Og jeg har klart meg gjennom hele dagen, uten å bli lurt. Tror jeg! I alle fall er det ikke noen som har sagt de har lurt meg.
Jeg er jo egentlig ganske lettlurt, i alle fall 1. april. Men det å ikke ha kontakt med noen, ei heller lese aviser eller andre ting, har muligens reddet meg denne gangen. Jeg har vært opptatt med andre ting enn å prøve å unngå å bli lurt 😉 Hmm…kanskje det er det som har reddet meg? Jeg har ikke panisk prøvd å oppdage lurerier 😛
Neida, fra aprilspøk til alvor. Jeg har et veldig avslappet forhold til 1. april. Men er likevel litt forundret over at ikke noen har prøvd å lure meg. Jo, nyhetene og internett har sikkert prøvd…men jeg har bare ikke hatt tid….enda 😉 Men, nå er det for sent. Jeg får heller dvele ved hverdagslurerier, og komme meg gjennom dagene som ellers i året.
