Jeg er for tiden veldig sliten. Sånn at jeg såvidt får dagene til å gå. Men har det bra likevel, ikke så veldig motløs i grunnen. Det er jo ting som ordner seg etterhvert, og da blir humøret lysere også 🙂

Skal ikke ramse opp alt som trekker ned og gjør meg mer sliten enn vanlig. Men tanken på at noen ting ser ut til å ordne seg etterhvert, og ikke minst tanken på at vi går etterhvert mot vår og lysere tider, gjør at jeg føler en viss optimisme. Men innrømmer at jeg er inne i en veldig tung periode for tiden.

Bildet er googlet.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har hele tiden planer om blogginnlegg hver dag, men når jeg endelig kan sette meg skikkelig ned, så orker jeg ikke å tenke engang. Da blir det til at jeg leser blogger, og dropper å skrive selv. Men innimellom har jeg en god dag, og da popper det ut et lite innlegg eller to 🙂

Flere dager må jeg legge meg midt på dagen, eller rett etter jeg har stått opp, eller ta en hvil på ettermiddagen, eller en liten strekk på sofaen i kveldingen. Alt ettersom. Og da føler jeg at jeg kaster bort tid. Akkurat som at det alene stresser meg. Men det bare ER sånn. Jeg MÅ hvile. Klarer ikke å fungere helt uten.
Jeg kan også sette meg i godstolen, med en bok, eller den bærbare, og bare sløve med det. Er god hvile i det også. Det går faktisk ganske greit å lese for tiden. Men har nok kanskje noe med at det jeg leser, fenger meg 🙂

Å jobbe, eller gjøre noe fornuftig, har jeg knapt ork til å tenke på engang. Får gjort litt i hjemmet, en gang i blant. Når jeg har tid til å hvile litt i tillegg. Men det går trådt.

Det var så koselig å komme hjem etter et arrangement jeg var på, på onsdag. Mens jeg var ute av huset, hadde datteren min ryddet og vasket bad og kjøkken. Og skikkelig laget det trivelig og hyggelig her hjemme. Tusen takk kjære jenta mi, for at du er så god og snill ♥ Akkurat det trengte jeg der og da. 

Bildet er googlet.

Jeg fokuserer nok ganske mye på sosiale ting for tiden. Jeg kan ikke få til alt. Og når det sosiale faller bort, så mister jeg litt av meg selv. Jeg mister det som er godt for meg. Det å prate, dele opplevelser med noen, osv. Jeg blir ensom, på en måte. Men så har jeg tatt pause i noe av det sosiale jeg har hatt i flere år. Jeg har tatt pause i en av venninneforeningene jeg har vært med i lenge. Jeg har ikke noe imot foreningen eller venninnene mine, men føler at vi lever på hver våre planeter for tiden. De har sine liv. I tillegg til barna, så har de jobb, helse, inntekt og mann. Jeg har ingen av de tingene der. Jeg har kun barn. Og alle utgiftene som alle andre også har. Jeg føler faktisk at det er litt sårt. Det å sitte der og fortelle fra mitt liv, som er så forskjellig, og ikke føle at jeg blir forstått. Og sårt og sitte å høre om deres liv, som er fullt av spenning, kjærlighet, fine reiser, og masse kjekke ting de kan gjøre, fordi de har råd til det. Og så har de noen å dele disse gledene med.

Jeg kritiserer ikke. Jeg er utrolig glad for dem, at de har det så bra ♥ Men forskjellen mellom dem og meg føles så enorm nå for tiden.
Da er det lettere å møte dem en om gangen. Ikke alle på en gang. For da kan man få en god prat, og lettere forklare og gjøre seg forstått. Og man kan lettere sanse hverandre, og legge samtalen ut i fra hvordan kjemien er.

Når det gjelder det sosiale, så har jeg meldt meg inn i en venneklubb på facebook. Det er ikke sånn at jeg ikke har nok venner. For jeg har jo mange venner. Men alle er jo så travle. I venneklubben lages det til arrangementer. Og der kan man treffe mange på en gang. Nye mennesker, hvor noen kanskje sliter med lignende ting som meg selv. Hvor folk faktisk tar det som en prioritering å komme seg ut litt, for å møte andre. Og hvor man kan bli kjent med forskjellige typer mennesker, og utvide horisonten litt. Innad i venneklubben, finnes det undergrupper, egne klubber opprettet etter forskjellige interesser og behov. Der har jeg meldt meg inn i en turgruppe, en gruppe for aktiviteter sammen med barna, en singelgruppe, og enda et par undergrupper for alt og ingenting. En del ting er jo nettbasert. Man blir kjent og chatter inne på sidene, og man går på arrangementer som lages til.

Jeg tror faktisk aldri jeg har vært så sosial før, som jeg er nå. Jeg har fått meg nye venner. Turvenner f.eks. Det har gitt meg innblikk i mange fine turforslag, som jeg også kan gå alene. Men litt kjekt å bli gjort oppmerksom på det 🙂 Jeg har opplevd humoristiske innslag, fått innblikk i andres hverdager, og jeg har blitt litt mer utadvendt. Alt er utfordringer for meg, og er i seg selv ganske slitende. Men likevel, den gode følelsen av å kjenne noen, å vite at man snart møtes igjen i ett eller annet arrangement, at man får en hilsen i ny og ne på facebook, sånne ting… Det gjør at selv om jeg kan være totalt utslitt fysisk og mentalt, så har jeg likevel en herlig god følelse inni meg. En gladfølelse. Jeg har opplevd noe. Og det betyr så uendelig mye. Det er noe helt annet enn å være utslitt av å vaske badet, eller å støvsuge et rom eller to.

Jeg ser frem til lysere tider nå. Og da tror jeg at jeg også vil klare å se litt lysere på mye. Jeg vil klare å gjenoppta foreningslivet igjen. Og ikke føle meg så utenfor.

Bildet er googlet.

I tillegg til alt dette her, så skal jeg få et lite fotokurs. Studio foto. Det er noe jeg gleder meg veldig til. Håper bare at hukommelsen min ikke svikter helt da. For den fungerer litt dårlig den også for tiden, i takt med resten av kroppen. Men, jeg får være flink og notere, så skal det nok gå bra tenker jeg.

Og i mars skal jeg til Oslo. Sammen med min datter, hennes beste venninne, og moren til bestevenninnen, som altså også har blitt en venninne av meg. Det er noe jeg gleder meg til, og blir et høydepunkt. Det å komme seg bort litt, gjøre noe kjekt.

Jeg har mye spennende å se frem til 🙂 Gleder meg masse 🙂 

#blogg #sosial #venner # venneklubb #foto #sliten #syk # utmattelse #reise

Godt Nyttår 🙂

Da har vi endelig nådd målet, og kommet oss vel inn i 2015.

Mange har allerede fått ut julepynten. Men det har ikke jeg. Jeg holder på den litt til. Nå har vi jo faktisk stresset livet av oss for å få alt på plass, så da haster jeg ikke med å få det ut igjen 😉 Men om noen dager begynner jeg kanskje med det jeg også 🙂

Nyttårsfeiringen var veldig kjekk. Jeg feiret for første gang Nyttår på et utested. Blant mange mennesker jeg ikke kjenner. Noen få kjente jeg bittelitt. Og en dame var jeg i slekt med. Men sånn ellers var alle fremmede for meg.

Jeg angrer ikke. Det var utrolig flott fest. I Great Gatsby tema. Damene var pyntet i 20 talls stil, de fleste da…og mennene var kledd i dress eller smoking.

Lokalet var pyntet med glitter og stas, og kjempedigre champagneflasker. 

Vi fikk champagne som velkomstdrikk også. Men det tok litt tid før flasken ble åpnet. Flasken var av det forvokste slaget, og korken satt godt fast. Men til slutt, ved hjelp av flere, fikk de av korken, og vi kunne skåle i den sprudlende drikken.

En vellykket feiring med mange nye bekjentskaper, god drikke, masse musikk og ivrig dans.

Jeg følte jeg fikk åpnet det nye året akkurat passe sprudlende.

Godt Nyttår 🙂

#gatsby #fest #HallToll #nyttår #mennesker #champagne #glitter #stas #musikk #dans #venner

Da er dagen kommet, hvor vi avslutter et år fylt av gleder og sorger, med en skikkelig fest. Og så starter vi det nye året, med blanke ark og fyrverkeri 🙂

Jeg takker dere alle for det året som har gått. Takker for at dere har fulgt med meg, og latt meg følge med dere. Jeg takker for alle kommentarer, hilsener, trøst og motivasjon. Det har vært en sann glede å være her i bloggverdenen. Og jeg gleder meg veldig til det nye året, hvor jeg skal skrive mer, lese mer, og dele sorger og gleder. 

Ha et Godt Nytt År, og en flott feiring, hva enn dere skal ut på i kveld.
Og ta godt vare på dere selv 🙂

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

God klem fra meg ♥ 

Bildet er tatt i Sirdal

#nyttår #ønsker #gleder #sorger #venner #famile #feiring #festlig 

I kveld skal jeg i forening med to gode venninner. Gleder meg masse. Det pleier alltid å bli god prat og god mat 🙂

Disse to damene har jeg kjent siden barneskolen. Vi har klart å holde kontaken stort sett mesteparten av årene etter vi ble voksne, men gjerne med noen opphold. Når vi kommer sammen, prater vi gjerne om ting som skjedde før, ting som er nå, og alt mulig annet som berører seg i våre liv. Vi har gjerne med et håndarbeid, og hvis det passer sånn, så blir det gjerne en skvett vin også.

For meg som er mye hjemme (foreløpig), så er disse venninnekveldene veldig verdifulle. Det er på en måte min kontakt med omverdenen. Og jeg har en veldig tendens til å prioritere disse kveldene, både med disse to venninnene, og med den andre venninnegjengen jeg også møter en kveld i måneden. Det er min voksenkontakt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I perioder har jeg vært syk, og ikke hatt ork til å være med. Da har jeg tatt pause. Men nå er alt lyst og positivt, og jeg gleder meg til hver eneste anledning.

Flott trio ♥

#trio #venninner #forening
 

Til tider skrives det en del om fokuset på sosiale medier, og det at man knives om å vise verden hvor vellykket man er, hvor godt man har det, hvor god mat man unner seg, hvor sunn mat man unner seg, osv. Og man er overpositiv i sine statuser. Hvor alt er så fint og flott, og man trener så og så mye, og man reiser hit og dit, og alt dokumenteres på f.eks. Facebook. Og det er litt om å gjøre å få flest mulig positive tilbakemeldinger.

Bildet er googlet.

Mens jeg sitter her og tenker på akkurat det, så må jeg jo tenke på om ikke jeg også gjør dette, men kanskje i en litt mer dempet grad? Kanskje ikke. For det har seg sånn at jeg er en liten Facebook slave. Det er ikke til å skyve under en stol. Men jeg er mest på Facebook for å holde meg informert om alle mine venners vellykkede og lykkelige liv. Og ikke minst, jeg er der for å prate med venner. Jeg har mine som jeg prater med hver dag, og mange jeg prater med en gang i blant. Så sånn sett er jeg jo veldig sosial da 😉 
Og så er jeg en foto glad dame. Så jeg legger gjerne ut bilder 🙂 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Men så var det dette her med oppdateringer da. Hvor jeg titt og ofte leser om flotte reiser til varme strøk og spennende byer. Om treningsøkter og sunn mat. Om evig forelskede ektepar. Om helt nydelig perfekte unger og kjæledyr. Om flotte arbeidsplasser og kolleger. Ja, om alt som kan være fantastisk og flott, i bunn og grunn.
Og jeg er til tider en ivrig “Like” tilhenger. Jeg koser meg med å lese om alt dette flotte alle er så heldige å oppleve. Jeg synes det er helt fantastisk at så mange kan ha det så godt, hele tiden. Det er ikke noe jeg unner mine venner mer, enn å ha det så fantastisk godt ♥
Og jeg ser også, at de aller fleste får jo mangesifrede Likes på tingene sine. Og det er jo kjempehyggelig 😀 Kan ikke si annet enn at jeg unner dem det. 

Bildet er googlet.

I går byttet jeg profilbilde på Facebook. Jeg gjorde det her inne i bloggen min også. På Facebook la jeg merke til at jeg fikk utrolig mange Likes på det bildet. Og jeg har lagt merke til det før også. Og hver gang noen liker noe jeg legger ut, så kjenner jeg at det fyller meg med stolthet og glede. Helt tydelig gjorde jeg jo noe riktig, og helt tydelig er jeg godt likt :O Det er faktisk veldig kjekt med sånne tilbakemeldinger. Og jeg må si jeg blir imponert. Folk er flinke til å legge merke til sånne ting, som et bilde f.eks. Jeg legger også ofte ut link til blogginnleggene mine. Men får ikke helt den samme tilbakemeldingen på det. Men det gjør i grunnen ikke så mye. Jeg skriver jo fordi jeg liker å skrive. Ikke for å bli godt likt.

Mitt nye profilbilde, tatt da jeg var i Bergen sammen med broren min i Mars.

Fokuset i mediene har jo handlet litt om dette med at det på en måte har blitt en konkurranse om å få mest Likes. Men er det egentlig en konkurranse om det da? Jeg mener at hvis det skal være en konkurranse, så må jo alle stille med de samme forutsetningene, med like mange venner, og være like sosial. Men sånn er det ikke. Og uansett, så er det jo sånn at man lett kan føle seg mindre vellykket, når man ikke har så mange venner, og når man ikke får så mange Likes, som enkelte faktisk gjør. Eller når man ikke har noe positivt å legge ut

Jeg tror hovedproblemet er at alle er så super vellykkede. Og de som da ikke føler seg så vellykkede, og ikke har noe positivt å skrive om, de holder seg da i bakgrunnen, og føler seg enda mindre vellykket. Jeg vet det, for jeg har vært der.

Men jeg gjorde noe jeg mener flere bør gjøre. Jeg begynte å skrive om elendigheten min. Hadde jeg en dårlig dag, ja, så viste det igjen i statusoppdateringen. Og det kan jo virke litt sutrete, tross alt, og negativt. Og virke som at man tørster etter sympati. Og det var kanskje det også. Men mest av alt var det ærlig. Jeg er en ærlig person. Jeg ser ingen grunn til å legge skjul på at jeg har vært veldig langt nede, deprimert og lei meg. Jeg ser ingen grunn til å legge skjul på at kjærlighetsforholdene mine ikke har vart spesielt lenge. Jeg ser ingen grunn til å skjule at jeg ikke har vært så veldig lykkelig og frisk de siste årene.

Egentlig så ser jeg på det som en fordel å være ærlig og åpen om mine negative ting, såvel som mine positive. Det har med rykter å gjøre. Når jeg selv forteller om hvordan jeg har det, så kan ikke andre da begynne å lage sine egne historier, basert på noe de har observert eller hørt. Så lenge jeg selv skriver om disse tingene, så blir i alle fall de fleste ryktene sanne 🙂
Som da jeg begynte med mine sykdommer, depresjon og alt sammen. Og ikke var åpen om det. En dag fikk jeg vite at ryktene sa jeg var alvorlig syk osv. Og hvilken informasjon var det basert på? Det aner jeg faktisk ikke den dag i dag. Men det føltes veldig uggent. Jeg har vært syk, men ikke alvorlig syk. Jeg har vært langvarig syk. Men det har aldri vært noen fare. Jeg kunne fortalt flere eksempler, men det er ikke så viktig. Det som er viktig, er at jeg har vært syk, langt nede og svært ulykkelig. Men sånn er det ikke lenger. Nå er jeg lykkelig.
Og samme hva, om jeg er lykkelig, eller ulykkelig, jeg deler av meg på Facebook uansett, når jeg føler for det 🙂 Og jeg er like takknemlig for alle tilbakemeldinger. Akkurat som alle andre er for sine ting 🙂

Akkurat nå er jeg
facebook-lykkelig!

Bildet er googlet.

#facebook #lykkelig #likes #glede #lykke #bilder

Årene går. De går veldig fort. Det sies at jo eldre man blir, jo fortere går årene. Så med andre ord, så er jeg virkelig eldgammel nå. For jeg synes ikke det er så lenge siden jeg gikk ut av ungdomsskolen. Men det viser seg at det er hele 30 år siden vi satt med oransje “russeluer” på oss, og følte oss så stolte og voksne. Jeg husker at jeg hadde klassefest hjemme hos meg. Den klassen jeg gikk i (det var ikke plass til flere hjemme hos meg). Jeg kan enda se for meg luene, som ikke var spesielt kledelige, men artige å tenke tilbake på nå 🙂

Klassefesten er et godt minne for meg fra den tiden. Mine foreldre gjorde veldig mye for at jeg skulle ha det godt og trives. Men det var jo begrenset hva de kunne klare i min skolehverdag. De aller fleste årene på skolen mistrivdes jeg. Jeg er et sårbart vesen. Ikke sikkert det viste så godt, men likevel, jeg tok meg fryktelig lett nært av ting. Og barn kan være nådeløse. Og det preget min skolehverdag. Men likevel så har jeg utrolig mange gode minner også ♥ 

9. klasse var det beste skoleåret for meg. Det året, spesielt slutten av det, var året jeg virkelig vokste på. Det året fant jeg min identitet. Min ungdoms identitet. Jeg har aldri hatt spesielt høy selvtillit. Men det kom seg litt det året der. 
(For dere lesere som er unge, så var altså 9. klasse, siste året på grunnskolen i min tid).

Nå er det 30 år siden. I mellomtiden har det vært 10 års jubileum, og 20 års jubileum. Og nå i helgen, så var det 30 års jubileum. Jeg lurte veldig lenge på om jeg skulle gå eller ikke? For på en måte falt jeg nesten litt tilbake til gamledager, og den tiden da jeg overhodet ikke hadde hverken selvtillit eller selvfølelse. Jeg begynte å tenke tilbake. 10 års jubileet, jo det var greit nok. Men jeg følte ikke at jeg hørte hjemme der. 20 års jubileet hoppet jeg veldig glatt over, med 10 års jubileet friskt i minne. Og nå…nå tenkte jeg selvsagt tilbake, og lurte på om noe kunne ha forandret seg siden 10 års jubileet?
Og ved nærmere ettertanke fant jeg ut at jo, jeg har jo forandret meg. Og siden jeg har det, så har sikkert de andre det også. Og kanskje vil jeg føle meg litt mer hjemme denne gangen. Vi er jo voksne nå, vi er ikke barn lenger. Så avgjørelsen ble tatt, selv om jeg fikk bakoversveis av prisen det kostet målt i penger 😛

For, prisen, var for høy for meg som for tiden lever på nåde med NAV i ryggen. Men likevel…dette var jo viktig, og jeg besluttet å være kreativ, og å prioritere litt annerledes enn normalt. Jeg ventet til siste dag av fristen, for liksom å være helt sikker. Og så meldte jeg meg på. Men det viste seg jo at man hadde sjangsen til å melde seg på også lenge etter denne fristen 😉

Men faktisk, selv etter at jeg var påmeldt, kom av og til tankene på om jeg egentlig bare burde holde meg hjemme. Men etterhvert begynte jeg å glede meg litt. I disse facebook tider, så er det jo kjekt å følge med. Og man har jo absolutt muligheten til det også. Og siden som var opprettet på facebook, var jo kjekk å følge med på. Det hendte det kom innlegg, som noen kommenterte på. Noen la ut bilder fra gamle dager, og det ble også kommentert på. Så alt i alt, så var dette med på å bygge opp forventningene. 

Dagen for festen kom, med godt vær og godt humør. Vi møttes først en gjeng hos meg, for å mimre litt, før vi tok turen til festlokalet som var på Gamlaværket i Sandnes. Det var rart å komme inn dit, og se alle de fremmede menneskene, som jeg liksom skal ha kjent en gang i fortiden. De fleste dro jeg kjensel på litt etter litt, noen kjente jeg igjen fra facebook, mens andre måtte jeg spørre om. Jeg er sikker på at de fleste hadde det likt. Det var sikkert ikke en eneste som kjente igjen alle sammen. 

Jeg er jo bare fryktelig dårlig til å mingle. Og i dag sitter jeg og tenker på at det var et par stykk jeg burde ha gått og pratet med. Men når jeg tenker meg om, de var like dårlige til å mingle som meg selv. Så hva er oddsen da, for å liksom starte en samtale? Ganske lav vil jeg si. Joda, jeg har forandret meg, men ikke såååå mye. Jeg er fortsatt veldig sjenert. Selv om jeg dristet meg til å ha på en knallrød kjole. Selvtilliten og selvfølelsen har jeg bygget opp de siste 5-6 årene faktisk. Så ting tar tid, rett og slett. Hadde festen vart litt lenger, så kan det hende jeg hadde tatt mot til meg til å ta kontakt med dem jeg ikke fikk pratet med. Men hele festen sett i sin helhet, var virkelig kjekk, fint arrangert, og uten stress for oss som deltakere. Jeg koste meg virkelig. Og det var herlig å være tilbake igjen på en måte, tilbake, men med et annet og voksnere utgangspunkt. Man har mer forståelse nå, enn den gangen da vi var små og uerfarne. Og det merket jeg veldig godt. Og satte veldig pris på 🙂 Og, fordi om jeg er dårlig til å mingle, så var det mange som var gode til det, og jeg fikk jo faktisk pratet med mange….flere enn ventet. Kjempekoselig synes jeg 😀 Jeg angrer overhodet ikke på at jeg meldte meg på. Jeg følte meg hjemme denne gangen 🙂

Veldig kjekt at noen faktisk tok jobben med å arrangere festen ♥ Det var godt gjort. Og vel utført. Jeg koste meg masse, og det tror jeg de fleste andre også gjorde 🙂 Kjekt å mimre, og nå er det 10 år til neste gang. Vi prates kanskje på facebook før det, men i alle fall prates vi nok på 40 års jubileet, hvis helsa holder 😀

Tusen takk for en kjempetrivelig klassefest ☺

Før og nå

2 ganger i måneden går jeg i forening. Ja, det er det vi kaller det her hjemme. Andre steder i landet kalles det kanskje klubb. Men det handler i alle fall om venninnegjenger som møtes jevnlig. 

Vi damer har på vår måte funnet ut hvordan vi skal bevare vennskap og få passe dose sosialt samvær med gamle eller nye venninner. Og det gjør vi ved å danne en forening/klubb. 

Selv er jeg med i 2 slike foreninger. Og derfor går jeg i foreningskveld 2 ganger i måneden, sånn omtrent. Den ene foreningen er jeg sammen med 4 andre venninner. Vi har møttes på forskjellig vis, men fant at vi hadde noe til felles, og bestemte oss for å møtes jevnlig. Denne foreningen har jeg vært med i, i snart 20 år. Vi har rett og slett jubileum i år har vi kommet frem til. 
Den andre foreningen er vi 3 venninner fra skolebarndommen som møtes. Den er ikke så gammel, som den andre. Men likevel godt etablert.

Det er utrolig hyggelig å kunne møtes på denne måten. Vertinne oppgaven går på rundgang, etter tur. Og vi lager gjerne god mat, og en kake til kaffen. Vi har kanskje med oss strikketøy, og sitter og slapper av, mens praten går. Den eldste foreningen hadde vi en periode hvor vi var veldig kreative. Strikketøyene fikk hvile, mens vi arrangerte hobbykvelder hvor vi introduserte hverandre for, og prøvde nye ting å lage. Alt fra glassmaling til julepynt. Det var en veldig kjekk tid. Vi var yngre, hadde mer overskudd, og var aktive på den sosiale fronten. Vi pleide også å reise bort en gang i året sammen. Som oftest hyttetur, og så sparte vi penger sammen, og dro utenlands noen ganger. Vi har fått se mye sammen vi damene. Og det har vært et eventyr som jeg ikke har klart meg uten.

Den lille og nyeste foreningen har vi ikke kommet sammen på den måten. Men vi har til gjengjeld en del ting til felles fra gammelt av, og har mye å “mimre” om. Mange minner, både gode og vonde. Og vi har fulgt hverandre oppover i disse årene…noen ganger litt distansert, andre ganger tett og med mer kontakt.

Men felles for disse to foreningene jeg går i, er gleden over å være sammen med gode venninner. Den gode praten, om alt som vi kvinner kan prate om. Og opplevelsene dersom vi finner på noe å gjøre sammen.

I mange år var jeg hjemmeværende. Jeg jobbet hjemme, som dagmamma. Og i de årene var den ene kvelden i måneden mitt viktigste holdepunkt med tilværelsen utenfor min egen stue. Det var rett og slett en nødvendighet. Men de siste årene, hvor sykdom og depresjon har herjet meg litt, har jeg vært mindre sosial, og hatt pauser fra foreningslivet. Men nå kjenner jeg at foreningsgleden sprudler i meg igjen 😀 Og i kveld skal jeg i den eldste foreningen. Og gleder meg veldig 😀

Ha en super kveld, hva du enn har planlagt 🙂

20 års jubilantene på tur til Berlin for noen år siden