MED HODET FULLT AV TANKER

Dagens tur gjorde jeg unna i de tidlige morgentimene. Jeg hadde en rimelig søvnløs natt, og etter å ha ligget våken i flere timer mot morgenkvisten, bestemte jeg meg for å stå opp klokken 6.

Jeg var litt støl fremme på lårene etter toppturen jeg hadde i går, og bestemte meg for å ta en litt nærmere topptur, nemlig opp til Ulvanuten, og besøke Store-Ulf.

Idet jeg begynte turen oppover fjellet, begynte også tankene mine å kverne. Og med ett, begynte jeg å gjøre opp status 1,5 uker etter besøket mitt hos spesialisten.


Mens jeg vandret inn i skogen, tenkte jeg på hvordan spesialisten hadde tolket meg. Han brukte ikke mindre enn 2 timer på meg da jeg var der. Så noe fikk han nok ut av meg. Konklusjonen hans var at jeg ikke hadde angst, og jeg var ikke deprimert. Men mest sannsynlig var det en stressreaksjon. Jeg hadde symptomer på ME, men de var ikke alvorlige, og kunne like gjerne være andre ting.

Der og da føltes det logisk det han sa. Og spesielt da han trakk frem stoffskiftet mitt. Han hadde nemlig fått en rapport av hvordan thyroxin nivået mitt var. Og han var ikke fornøyd med det. Det kunne se ut som at jeg trengte en litt høyere dose Levaxin enn det jeg nå fikk. Og det ville han anbefale.

Jeg fikk hakaslepp. Var det faktisk noen, en fagmann, som var enig med meg i akkurat det? For det har nemlig jeg påstått overfor legen min i flere år, at jeg er undermedisinert. Men legen min har ikke villet ta i den saken med ildtang engang. Siden jeg har ligget innenfor normalen med den medisineringen jeg allerede har.


Jeg var et lite øyeblikk overlykkelig over denne uttalelsen fra spesialisten. Og skal i morgen til legen min. Forhåpentlig vil han øke dosen, under nøye overvåkning.

Men det skjedde mer hos spesialisten. Siden jeg har slitt i mange år med søvnen, mente han at jeg kunne ha hjelp av sovemedisin. Så han foreskrev en melatonin variant, hvor jeg skulle begynne med en tablett om kvelden, en time før jeg skulle legge meg. Hvis det ikke virket, så skulle jeg øke til 2 tabletter, og til slutt til 3, sånn i ytterste konsekvens.

Joda, så langt er alt vel og bra, tenkte jeg. 
Han ga meg også en liste over hvordan jeg skulle legge opp mine daglige rutiner. Med faste tider for når jeg legger meg og står opp. Faste måltider, 4 ganger om dagen, pluss mellom måltider. Ikke være foran TV, PC, eller mobil siste timen før jeg legger meg. Gå tur 1 time hver dag, uten unntak. Bare for å nevne noe.

Han konkluderte med at jeg ikke var veldig syk, i forhold til mange andre. Men ja, jeg var syk, og jeg trengte hjelp, og det ville ta tid.

Da jeg reiste hjem etter å ha vært hos spesialisten, var jeg veldig optimsitisk. Jeg synes det føltes godt at noen endelig lyttet til meg, og faktisk var interessert i å forsøke å løse problemet mitt.

Jeg begynte jo straks å følge anvisningene han hadde gitt. Faktisk så jeg at det kun var 1,5 ting på lista, som jeg måtte endre på i forhold til hvordan mine dagsrutiner var i utgangspunktet.
De tingene var leggerutinene, og det med å ikke være foran TV og de tingene så nært leggetid. Utenom det, var jo alt annet av rutiner allerede godt innarbeidet.

Joda, jeg har vært dårlig med å gå turer i sommer. Jeg har bare ikke vært i form. Men før det, gikk jeg jo tur hver dag i over 1 år.


Så nå, 1,5 uke etter jeg var hos han, kan jeg på en måte gjøre opp en foreløpig status. Og den er at jeg har ikke kommet et eneste skritt videre så langt.
Sovemedisinen virker ikke etter sin hensikt. Jeg er nå oppe i 2 tabletter, og er like søvnløs. Jeg sovner fort. Der har det jo skjedd noe positivt allerede etter første tablett. Men hva hjelper det når jeg våkner etter et par timer, og fortsetter natten uten særlig søvn?
Jeg kan sovne igjen. Men da sover jeg veldig lett, veldig urolig, og føler at jeg kun har blundet. Og jeg våkner opp omtrent trøttere enn jeg var da jeg la meg.
Ergo, søvnen er like dårlig som før. Så fra i kveld av, øker jeg til 3 tabletter (grøss og gru, liker det ikke).


Når det gjelder turene, så er de en kjempeutfordring for meg nå. Jeg føler jeg tvinger meg til noe jeg har lyst til, men ikke er i form til hver dag. Så jeg går og går, og for hvert skritt jeg tar, sleper jeg bena mer og mer etter meg. Hadde det ikke vært for stoltheten og staheten min, ville jeg nok ha kollapset da jeg gikk tur i dag. Men jeg er jo pliktoppfyllende, og vil i alle fall gjøre det som legen har sagt. Og gi det litt tid for å se etter resultater. Men akkurat nå er jeg ikke særlig optimistisk lenger.
Jeg er i ferd med å møte veggen! Jeg kjenner det i hver fiber i kroppen. At nå makter jeg ikke mer.

Men likevel, gir jeg meg ikke.


Det beste med turene mine, er at de ikke trenger å organiseres. Jeg kan gå ut akkurat når jeg føler for det i løpet av dagen. Jeg kan være impulsiv. Det kreves ingen avtaler eller planlegging.

Men det er vanvittig mye annet som kreves av meg for tiden. Og det går dårlig. For hver ting, hver avtale, hvert minutt jeg må huske noe, jo mer “panikk” får jeg. Og jeg kjenner at jeg har bare lyst å sette meg ned å gråte, hyle og skrike. Og innimellom alt sammen, skal jeg jo faktisk orke å gå tur. Og det er da kroppen streiker. Og skrittene på turen min, høres ut som skrittene til en døende. Sånn føltes det i alle fall i dag.


Mens jeg gikk turen i dag, tok jeg en liten oversikt over meg selv, sammen med alt det andre jeg funderte på. Og jeg kom frem til at jeg faktisk er alt for positiv, og jeg har alt for mye stolthet, og jeg får ikke til å vise meg svak. Det må være en ufattelig dårlig egenskap synes jeg. Det å ikke få til å vise seg svak.

For det er jo nemlig sånn da, at når jeg ikke vil vise meg svak, så presser jeg meg så langt, at folk får feil inntrykk av meg. De tror jeg har så masse energi. Jeg går jo så mye tur. Og jeg smiler jo alltid. Jeg er alltid positiv.

Vel, jeg beklager å si det, men det er ikke fakta. Jeg går mye tur, men det er fordi jeg må. For hver tur, må jeg ha en lang hvilepause, og jeg sliter hele resten av dagen, med de gjøremålene jeg burde ha gjort, som jo ikke blir gjort, for jeg har brukt opp det lille jeg hadde av energi.

Jeg smiler mye, ikke fordi jeg nødvendigvis er så glad, men fordi jeg finner glede i de små ting, og jeg mener at det er viktig å smile til verden, for er jeg heldig, smiler den tilbake 🙂 

Jeg er positiv. Ellers ville jeg nok vært deprimert. Men å være positiv, er også en måte å komme seg gjennom alt det vanskelige på. Men noen ganger føler jeg at positiviteten slår tilbake på meg på en negativ måte. Nemlig at jeg blir mistrodd.
Det er en veldig vanskelig balansegang.

Det å gå til lege er et mareritt. For jeg er så utrolig flink til å bagatellisere når jeg sitter der i stolen. Jeg pynter på sannheten. Det er jo bare så idiotisk altså. At jeg aldri lærer.


Det er viktig å ta grep om sykdommen min. Å se om jeg kan få meg selv på rett kjøl. Men akkurat nå lurer jeg på om de grepene som er tatt, er de riktige. Det føles ikke sånn faktisk. Jeg er mer sliten nå enn jeg var for 2 uker siden. Og jeg synes faktisk at jeg burde ha blitt bedre, i alle fall ikke dårligere. Det verker inni hele meg, helt inn til margen. Ikke en verk som kan lindres med massasje, eller smertestillende. Men en verk som kommer fra det indre, som ikke kan la seg forklare og beskrive.

Men nå har jeg ett halmstrå igjen. Og det er å øke dosen på stoffskiftemedisinen min. Og så får vi ta tiden til hjelp, og håpe at det skjer noe positivt snart. For ellers er jeg redd jeg gir opp.


Nå skal jeg ikke svartmale totalt. Men vær så snill, gi meg albuerom, gi meg forståelse, gi meg støtte. Forstå at jeg kjemper en kamp her. Jeg må ta vare på meg selv og mine nå. Jeg har ikke kapasitet til å omfavne så mange andre som trenger støtte nå. Jeg må bruke energien på å få meg selv ovenpå. De dagene jeg er litt ovenpå (det skjer jo overraskende nok, en gang i blant), så er jeg med på det jeg orker. Men utenom det, så makter jeg ikke stort. Familien min kommer først. Uansett! For dem kan jeg strekke meg uendelig langt. Alltid.

Og ellers, setter jeg pris på alle gode venner, all omtanke, og alle samtaler. Og jeg elsker å blogge, jeg elsker å holde på med bilder, og jeg elsker å skrive. I tillegg til lesing, strikking og foto. Men jeg må begrense det litt innimellom.

Snart skal jeg ha meg en velfortjent uke uten en eneste bekymring. Det ser jeg virkelig frem til. Den uken skal nytes max 🙂 Jeg tror jeg trenger det nå. Håper jeg holder ut frem til den uken begynner 🙂

Hvordan håndterer du hverdagens stress og jag?
Hva er terapi for deg, altså, hva slapper du av med?

 

#tanker #tur #stress #utmattelse #helse #depresjon #optimisme #stoffskifte #fordømmelse #forståelse #terapi

20 kommentarer
    1. Jammen var du tidlig ute å gikk i dag..og som vanlig har du mange nydelige bilder 🙂
      Jeg kjenner meg jo (dessverre ) veldig godt igjen i det meste du skriver her…så jeg skjønner godt hvordan du har det…selv om du ser fresh ut og smiler :)).for meg som har ME er det heldigvis sånn at legen også vet at da er det ikke om å gjøre å gå mest mulig..men gå litt når jeg orker…kanskje du heller ikke burde presse deg til å gå..men bare gjøre det du føler gir litt positiv energi..
      Den beste terapien for meg er når jeg kan ha de vanlige rolige dagene mine..med en liten handletur..og et kafè besøk med mannen på lørdager…men så skjer det jo ting i livet som gjør at en må stille opp..og da “tar”stresset meg fort igjen…men familien har hovedprioritet :)) Heldigvis mye fint i livet også..og som vi har snakka om før..kose seg med små fine øyeblikk 🙂 Ønsker deg god bedring..og håper legebesøket blir positivt :)) Stoooor klem til deg <3

    2. Ja, det er lurt å komme seg på tur, men bare når man føler det gir noe positivt. Jeg hadde mange vonde tanker i hodet i en periode, og da hjalp det å gå på turorientering. For å finne postene måtte jeg konsentrere meg så mye at jeg ikke kunne tenke på noe annet, og selve naturen gir mye sjelefred. Nå i det siste har jeg meldt meg som blodgiver og da viste det seg at jeg hadde veldig lite jernlager. Nå tar jeg jerntabletter og formen har blitt mye bedre, og jeg trenger ikke stoppe å hvile så mye, – men du har vel blitt undersøkt mht. jernlager? Meditasjon synes jeg også hjelper, og det finnes mye musikk m.m på YouTube.
      Masse gode klemmer til deg!❤️

    3. Kjære deg Eva ♡ Lytt til deg selv. Det er du som kjenner hva som er bra for deg og ikke bra for deg. Jeg synes ikke du skal presse deg til å gå tur hver dag hvis du ikke føler det gjør deg godt. Ja aktivitet er nøkkelen til å bedre energinivået, men ikke hvis man er for sliten. Da tapper man seg enda mer fordi man bruker sine siste krefter på det. Da tar det enda lenger tid før energien kommer tilbake. Hva med å pusle litt rundt med andre småting du liker noen dager og så gå 2-3 ganger i uka til å begynne med? Nå er jo ikke jeg noen lege, man skal selvfølgelig høre på dem, men hør først og fremst på deg selv. Det er så mange grader av utmattelse og smerter i kroppen, og alle reagerer individuelt. Leger har ikke tid til individuell behandling til hver enkelt og putter gjerne mennesker med like symptomer i samme bås, utifra hva forskning sier. Det blir da veldig riktig for noen og veldig feil for andre.
      Når det gjelder Melatonin du skal ta for å sove, så er ikke den farlig. Kroppen produserer Melatonin selv, slik at vi kan sove. Hos deg er kanskje melatonin nivået lavt, eller det kanskje er at du har for mye spenninger i kroppen til å få sove. Det er ikke sovemedisin du har fått, og den skal ikke være avhengighetskapende som sovemedisin er. Så ikke vær redd for å ta 3 av den før du legger deg.
      Du har så mange som støtter deg og er glad i deg både privat og på blogg, så ikke gi opp. Ta ting i ditt eget tempo og ikke press deg for mye er mitt råd. Bruk tid sammen med de som forstår hvordan du har det. Jeg skjønner i alle fall hvordan du har det bare ved å ha lest bloggen din. Nå har jeg ikke vært her inne på et par måneder, så jeg vet jo ikke hvordan sommeren din har vært. Bare sett noen bilder på Insta i ny og ned 🙂
      Jeg håper en større dose av levaxin vil hjelpe deg også 🙂 Hva med et rehabiliterings opphold. Kunne du ha tenkt deg det?
      Dette ble langt å skrive på mobil og nå må jeg løpe. Stor god klem til deg ♡

    4. Fint det ble funnet ut noe, men synd du ikke får noe uttelling 🙁 Det med søvn er viktig. Gå kortere turer om det kjennes bedre 🙂 Klemmer <3

    5. Det betyr kort og godt at du ikke er i en sykdomsfase, men en ’tilstand’, og det er godt å vite, uansett. Håper økningen av Levaxindosen vil hjelpe, men tror du må hjelpe til mye selv. Du har jo anledning til å gjøre det du vil når du vil, kos deg med ting som betyr noe for DEG å ikke gjem deg bak en fasaden: ‘Flinke Eva’ 🙂 Å tilføre kroppen Melatonin i tablettform er bortkastet. Finn deg en kveldsrutine, hva som helst og lytt til rolig musikk f.eks, IKKE legg deg før du er skikkelig trøtt. Bare tanken på at du ikke får sove, det gjør nettopp at du IKKE får sove. Lykke til Eva, dette ble mange ord, men jeg jobber tross alt med mennesker i din situasjon bl.a, og har fått mye erfaring. Det som fungerer for noen, fungerer ikke for alle, da hadde vi helsepersonell hatt det lett, å ikke å forglemme ‘dere’. Hverdagens stress og jag gjør jeg til rutiner, da er jeg trygg. Ellers slapper jeg av med yoga og jazzballett. God kveld herfra og ta vare på deg :-)))

    6. annebe: Ja, regner med at du kjente deg litt igjen. Du smiler og ser fresh ut du også på dine bilder. Vi er jo bygget sånn 🙂 Jeg har lagt opp turene mine nå, sånn at de ikke nødvendigvis krever så mye, men at jeg heller tar det med ro, og nyter og sanser. For det var også en av tingene han sa, legen, at det er viktig å bruke sansene. Og det er faktisk god terapi 🙂
      Jeg presser meg ikke, men er gjerne ute en time, uten at jeg går hele tiden 🙂

      Ja, sånne små ting som du nevner, det er god terapi. Rolige aktiviteter som ikke krever så mye 🙂

      Stoooor klem tilbake <3

    7. Hanne Beate: Det er så flott når man kan finne hva som fungerer best 🙂 Turorientering hadde nok ikke passet for meg. Jeg sliter med å fokusere på den minste lille ting, så det holder med de hverdagslige tingene akkurat nå. Og sånn er strikking og lesing godt for meg, for det er noe jeg koser meg med, og som jeg også må konsentrere meg om 🙂

      Ja, jernlageret mitt er det ikke noe i veien med. Men jeg tar tilskudd av D-vitamin, og B12. Regner med det blir målt nå når jeg skal til legen i morgen .) Det er godt det er mulig å finne ut av sånne ting. For hva skulle vi gjort hvis ikke? 🙂
      Strikking er litt meditasjon for meg. Og gjerne da med behagelig musikk på øret 🙂

    8. Åse Helen: Ja, det er det beste tror jeg også ofte. Å lytte til seg selv, og hva kroppen sier. Men det kan også være godt med litt hjelp underveis. Så det forsøker jeg jo på. Men følte nok at turgåingen var litt for tappende akkurat nå om dagen. Så jeg forsøker å legge det opp uten å ta meg for mye ut, og heller ta mange pauser, og bruke god tid. Bruke sansene.
      Denne legen jeg har vært hos, er jo spesialist, bl.a. på ME. Så da håper jeg jo å bli sett og hørt, som den individuelle personen jeg er. Kanskje må det til litt prøving og feiling underveis.

      Ja, jeg trodde Melatonin var naturlig. Men det er jo flere ting, uten at man bør få i seg for mye. Men så lenge han foreskrev 3 på det meste, så skal jeg våge det 🙂 Jeg vet at det ikke er sovemedisin. Det vil jeg ikke ha om jeg kan unngå det. Men han kalte det likevel for sovemedisin 😉

      Jeg håper jeg har forklart det godt nok til å bli forstått i bloggen min ja. Så er veldig glad for at du klarte å forstå det. Jeg har mange gode mennesker rundt meg. Og det er godt. Nå må jeg bare forsøke å hente meg inn, uten å miste mer enn jeg allerede har gjort av krefter. Jeg har nok vist meg for tøff og sprek, uten å egentlig være det.

      Sommeren har vært ganske tung. Men jeg har da kommet meg igjennom den med humøret i behold 🙂

      Om ting går greit med dette legen har foreskrevet, så vil jeg få et 4 dagers behandlingsopphold. Men, det får tiden vise 🙂

      Tusen takk for lang kommentar. Setter stor pris på det 🙂

      Gooood klem tilbake <3

    9. frodith: Er vel litt prøving og feiling tenker jeg. Søvn er kjempeviktig. Fryktelig lenge siden jeg har hatt en hel og god natt med søvn.

      Turene mine legger jeg opp med mange pauser. Går som regel greit. I dag var det litt ugreit. Men gikk bra likevel 🙂
      Klemmer <3

    10. Siss: Ja, jeg håper at Levaxin vil hjelpe. Det har jeg jo forsøkt å få i flere år. Men nå får jeg det kanskje 🙂

      Jeg har vært, og er fortsatt, litt dum der, at jeg er for flink, og ikke vil vise meg svak. Men må nok trene litt på det.

      Melatonin har jeg brukt før, i forbindelse med skilsmissen bl.a. Da virket det bra. Men nå er det nok andre ting som ligger i bunn. Melatonin hjelper meg til å sovne. Det er en forandring jeg elsker. Men jeg sover ikke så lenge før jeg våkner. Søvnen blir forstyrret av ett eller annet. Og det er plagsomt. Skikkelig trøtt er jeg som regel hver dag, hele dagen 😉 Men i kveld, tenker jeg at jeg skal få sove…Det tenker jeg hver kveld 🙂 Men i kveld er jeg ekstra trøtt, og det har skjedd mye. Så kan hende jeg får en hel natt denne natten 🙂 Håper det 🙂

      Tusen takk for kommentaren. Gode råd som jeg gjerne tar til meg <3

    11. Jeg sier meg enig i det Åse Helen skriver om å ikke presse deg selv for mye med disse turene dine. Heller sanse, og ikke gå så langt og ofte.
      Håper du kan få en bedring med å øke Levaxindosen. Jeg tenker at det som lager mest problemer for deg er søvnmangel. I alle fall er det en viktig del av sykdomsbildet ditt. Om du bruker sovemedisin i en eller annen form-kanskje du må prøve deg frem her,- eller du finner teknikker som hjelper deg, så håper jeg du greier å få orden på det etterhvert.
      Spesialisten du var hos, hvilke type spesialist er han? Jeg tenker på at han konkluderte med at du ikke led av hverken angst eller depresjon.
      I så fall ville jeg tatt turen til en psykolog , for å få en riktig konklusjon på det….
      Og vær for all del ærlig med de legene du er hos. Ikke rosemal noenting.
      Ta vare på deg selv så godt du kan nå fremover, og lytt, først og fremst til deg selv. Stor klem!

    12. Jeg er så heldig at jeg har en 2 åring som må hentes i barnehage. Og hver eneste gang jeg henter han (uten unntak) så kommer han løpende mot meg og strekker hendene i været og skal ha kos. Det er den beste måten å dempe stress for meg. Men jeg vet at jeg er priviligert som har det slik. Du har iallefall såpass kontroll at du kommer deg ut på tur, og det er jo kjempebra. Sett nesa i været og stå på videre! Klemm

    13. Oj, så slitsomt det må være å ha det sånn. Skjønner at du ikke har det så godt da. Kortere turer høres riktig ut. Jeg velger ofte lengden på turen etter formen på kroppen når jeg har kommet i gang. Noen ganger går jeg langt, og noen ganger bare en liten tur. Håper du får en fin “friuke” uten tanker når den kommer, sånt gjør godt. God klem til deg. <3

    14. maiken: Turen jeg gikk i går er ikke lang. Max 15 minutter å gå. Men jeg brukte lenger tid i går. Og så var jeg der en god stund. Liker å sitte der, og samle tankene, og se på utsikten. Men i går hadde jeg en veldig dårlig dag. Det var ikke egentlig en turdag. Men likevel gikk jeg tur, fordi jeg følger “doctors orders”.

      Jeg vet at søvnforstyrrelse er en del av det lave stoffskiftet. Og det er jo derfor jeg har kjempet i så mange år om å få mer Levaxin. For jeg tenker at da vil kanskje noe ordne seg. Men i stedet har jo ting utviklet seg en del negativt, fordi jeg ikke har blitt hørt.
      Ikke engang 3 melatonin hjalp. Og jeg var sykt stuptrøtt da jeg gikk og la meg. Sovnet før hodet nådde puta. Men våknet etter 3 timer. Og sovnet igjen, våknet igjen…osv.

      Spesialisten er psykiater. Så jeg regner med at han klarer å stille riktig diagnose når det gjelder depresjon osv. Men akkurat det kunne jeg fortalt han også. Jeg er ikke deprimert. Jeg har vært det også. Så det vet jeg jo hvordan fungerer. Men vet hvordan jeg skal jobbe meg ut av akkurat det. Fikk god hjelp den gangen 🙂

      Største feilen min ja, at jeg er så positiv at ikke hele sannheten kommer ut om alle problemene mine. Må bli litt flinkere der ja.

      Jeg håper at å ta tiden til hjelp, vil endre noe. Alt skjer kanskje ikke sånn over natten 😉 Men ja, skal lytte til kroppens signaler. Kjenner at å ikke gjøre det, fører galt avsted.

      Tusen takk for lang og god kommentar. Det er greit med sånne tilbakemeldinger, for jeg får et litt mer nyansert syn på ting da 🙂

      God klem tilbake 🙂

    15. Tubapappa: Ja, den ubetingede kjærligheten fra ens egne små barn, er den beste medisin i verden 🙂
      Mine barn er store nå. Den ene klemmer kun hvis han må. Men jenta mi klemmer masse, og det gjør godt det. Det er ekte og kjærlig. Og ja, det ER god medisin der og da 🙂

      Jeg liker å gå tur. En av “hobbyene” mine det. Men akkurat nå passer det ikke. Men jeg gjør det fordi legen har sagt det. Så flink er jeg faktisk 😉
      Men jeg har vilje til å bli frisk. Og akkurat nå føler jeg at det går litt feil retning liksom.

      Skal nok ikke gi opp nei. Selv om fristelsen er der noen ganger 😉
      Ha en flott fredag 🙂 Og klemmer tilbake 🙂

    16. Min matgale verden: Jah, det er slitsomt. Og ekstra slitsomt når jeg føler at jeg gjør det stikk motsatte av hva jeg burde. Turen i går er ikke lang. Men bratt 😉 Men akkurat i går passet det dårlig nesten samme hva. Brukte en time på den turen, med sanser og det hele. Men normalt tar den turen en halvtime tilsammen 🙂 Du er flink å gå tur du, og du har jo turkamerat også 🙂 Det tenker jeg må være litt godt 🙂

      Ja, jeg tror den friuken skal gjøre godt. Et lite avbrekk, som kan være godt for kropp og sjel 🙂 Man trenger det innimellom. Det følte jeg godt på, da jeg lå på sykehuset med datteren min i mai. Det var ikke ferie, men godt å legge problemene igjen hjemme 🙂

      God klem til deg også, og ha en flott fredag 🙂

    17. Det er kjempeviktig å ha en hobby man kan konsentrere seg om, og strikking og lesing gir jo noe annet å tenke på. Det å komme seg bort litt er også flott, – det å ha noe å glede seg til, så håper du får en avslappende og god friuke! God klem fra meg.

    18. Hanne Beate: Foto er jo også en fin hobby, hvor man kan bruke sansene også 🙂 Og som du sier, hobbyer gir ofte noe annet tenke på. En slags terapi vil jeg si 🙂

      Gleder meg til friuken. Er et par uker igjen, men da har jeg det å glede meg til 🙂

      God klem til deg også, og ha en herlig helg 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg