OMSTILLING, NØD OG SULT

O.N.S. er tittelen på et show jeg var på i Stavanger nå i kveld. Det står for omstilling, nød og sult.

Og hvis man leser det sånn rett ut, så begynner man automatisk å tenke fattigdom, krig og den 3. verden.
Men neida, dette her handlet om mental helse, sett fra et humoristisk perspektiv.

Og det at jeg gikk på det showet, var også et stort skritt for meg, hvor jeg nok en gang gikk utenfor min komfortsone. Jeg gikk nemlig dit alene, uten å ha noen kjente å “støtte” meg til.

Jeg har aldri en gang vært på kino alene. Og det er jo ikke farlig å gå på kino alene, men jeg har en sperre. Og det gjelder å bryte den. Som jeg gjorde da jeg gikk ut og spiste på restaurant alene noen ganger i sommer.

Vel, det er ikke heeeelt riktig at jeg ikke hadde noen kjente å støtte meg til. For jeg visste om en som skulle dit, som jeg kjenner fra barndommen. Pluss at kona hans, skriver blogg, og jeg følger hennes blogg. Og det var henne, med utgangspunkt fra bloggen og livet hennes, showet handlet om. Og det var hun som var en av 2 som holdt showet
Og det var nok disse tingene (bekjentskapene), som var utslagsgivende for at jeg valgte denne anledningen å ta steget ut av komfortsonen, nok en gang. Det var en slags usynlig trygghet i det.

Bloggen anbefaler jeg absolutt et besøk, og den heter entittovergjerdet, og skrives av Linda Øye.

Det er nesten rart, at jeg som skal være blant publikum på showet er nervøs. Men sånn er det bare når man gjør noe man ikke helt føler man har kontroll over. For bare det å finne frem, og gå inn den rette døren, er jo en utfordring for meg nå til dags. Jeg er jo i tillegg sjenert, noe som kommer tydelig frem når jeg føler meg mutters alene ute i den store verden.

Men alt gikk bra. Jeg fant frem, takket være at jeg hadde fulgt datteren min til Pre-Cast for Norske Talenter der for et par år siden.

Salen forestillingen skulle holdes i, var sikkert noe som vanligvis blir brukt til kurs. Det så ut som en forelesningssal. Stoler, med bord foran. Og på bordet foran hver stol, lå det noe artig:

En penn formet som en sprøyte! Det var nok med hensikt 😉

Fra offer til kriger, kan du lese om HER.

Jeg kjøpte meg noe å drikke, og fant meg en plass mot midtgangen. Jeg orket ikke å risikere at noen høye og brede ble sittende foran meg å sperre utsikten. Og jeg var heldig, for der jeg satt, kunne jeg se alt, hele tiden. 
Nå er det jo ikke sånn at det skjedde så mye på scenen, annet enn sang/musikk, og prat med snert. Men jeg synes det er viktig å se noe også, for å føle at jeg tar del i det hele.

Jeg er jo en betrakter, så jeg satt og betraktet alle som kom og fant seg plass. Jeg lurte på om jeg var overpyntet til å begynne med, men etterhvert kom det flere som hadde pyntet seg. Jeg synes det også er kjekt jeg, å pynte seg, å gjøre ære på dem som skal opptre.

Showet begynte herlig presis 😀 

“I 1965 bestemte Stavanger å løsrive seg fra Hetland kommune. Hommersåk måtte se på at Stavanger ville bli by og klare seg selv. Det har jo i grunnen gått fint det. Helt til nå.

50 år kunne blitt et pent jubileum som selvstendig, men i stedet leser vi i avisene at «Stordalen sitt blod flyter i gatene», og vi ser flere eksempler på at det er sjelden at vi har hatt kriser som handler om noe mer dramatisk enn smør. Vi leser om at dette rammer, noen har til og med fortalt til media at i verste fall må de selge hytta.

Selv om vi begge selv er innflyttere til Hommersåk har vi allerede fått den ansvarsfølelsen det følger med å være «Riska-bu». Vi føler ansvar for å hjelpe. Vi henter mye av vår kunnskap fra media å har fått med oss at det er viktig å hjelpe folk «der de er», derfor ønsker vi i løpet av kvelden å dele erfaringer fra omstilling, nød og sult.

Linda Øye har mange års erfaring som katastrofetenker og Jossi Markhus har mange års erfaring som spillemann.

Vi lover latter og musikk. Dere kan vente dere alt fra U2 til Grønnsakspisersang av Thorbjørn Egner. Er ikke det variert så vet vi jammen ikke hva som er?? Dette vil bli en ny type forestilling. Vi vet ikke engang selv hvilken kategori dette hører hjemme i.”

Ja, dette var da presentasjonen av forestillingen, som man kunne lese på Facebooksiden fra billettsalget ble startet.

Jeg koste meg på showet jeg. Og ja, latter det ble det 😀 


Katastrofetenkeren og spillemannen holdt gang i showet, med morsomme historier og fin musikk.

Artig når publikum fikk være med å synge. Det skjedde et par ganger. Og publikum var engasjert, og da blir det jo enda kjekkere 🙂

Jeg kjente igjen noe av historiene fra bloggen til Linda. Og jeg flirte like mye nå, som da jeg leste det 🙂

Veldig bra gjort, tøft å stå på en scene sånn som dette. Det bare MÅ beundres ♥

Det var en ting jeg ikke gjorde, som jeg var spurt om å gjøre. Jeg tilkjennega meg ikke.
Her kommer sjenansen min nok en gang inn. Og det skrittet ble for stort å ta akkurat i kveld.
Det var nemlig Linda selv som hadde spurt meg, i en kommentar på bloggen sin.

Men artisten, bloggeren, den nydelige kvinnen, var omsvermet etter showet. Og jeg ønsket ikke å presse meg på der og da. Jeg tenker nemlig sånn jeg, at hun, Linda, bor på Hommersåk. Jeg er fra Hommersåk, men bor på Hana. Jeg er innom Hommersåk flere ganger i uken, og med mindre ikke Linda tar båtveien når hun skal ut på noe, så MÅ hun forbi meg uansett. Så kanskje vi en dag møtes på annet vis 🙂 Det hadde i såfall vært veldig hyggelig. Jeg hadde virkelig sansen for henne 😀

Tusen takk for et kjempefint show. Og tusen takk for at jeg ble gjort oppmerksom på det 😀

 

17 kommentarer
    1. Tusen hjertelig takk for at du kom! Og takk for dette flotte blogginnlegget. Du har helt riktig i at det er en baktanke med “sprøytepennene”. Det er mye god medisin i å skrive 😉
      Det var skikkelig kaos etterpå, men det var jo utrolig kjekt! Jeg ble skikkelig rørt av å lese dette, og det er klart at vi skal ta en kaffekopp en dag 🙂
      Igjen tusen takk! Jeg er beæret over at du gikk ut av komfortsonen for å komme. Jeg vet at det ikke er lett <3

    2. Så herlig og flott gjort av deg.. og ble spesielt å lese innlegget ditt når jeg fikk med meg kommentaren fra Linda også 🙂 Tusen takk

    3. Flott at du gikk ut av komfortsonen – og tok deg en tur dit alene. Det blir så mye vi “Ikke kan gjøre” hvis vi er avhengige av å ha følge. Nydelig anmeldelse av showet!! Du har så mye omtanke for andre sjøl om du har en del plager sjøl! Det er så fort gjort å bli sjølopptatt når en har det tøft! Hadde jeg bodd i nærheten, er dette absolutt et show jeg kunne ha tenkt meg å gå på! I kveld har jeg tenkt meg på kino….alene. Jeg spør ingen om å bli med. Jeg liker friheten ved å gå alene. Det er dessuten enklere å gå på kino alene enn å gå på teater eller konsert uten følge. I kinosalen er det mørkt, og praten stilner så fort filmen begynner. Jeg har også gått på kafe alene…og da sitter jeg og betrakter: Flere av blogginnleggene mine har blitt til etter sånne “Den Usynlige Flua På Veggen” – betraktninger. Det eneste jeg ikke kan tenke meg å gjøre alene er å gå ut på dans. Det hadde nok ikke føltes greit! 🙂

    4. Hørtes gøy /spennende ut..både forestillingen og at du gikk dit alene :)..og litt latter kan man jo trenge av og til…og det var jo ekstra “stas”når det var noen du kjente litt til 🙂 ..jeg kunne godt ha gått på ting alene..men nå er jeg ikke på noe slikt for tiden..flere år siden kino også..men blir nok mer etterhvert igjen..og mest sansynlig sammen med mannen da ..får så sabla vondt i nakken av å sitte lenge stille…
      Her blir det pizza og tv titting i kveld..litt nye program som starter opp igjen :))
      Lørdagsklem <3

    5. Linda Øye: Tusen takk for denne varme kommentaren 🙂

      Ja, du har virkelig rett i det, det er mye god medisin i å skrive 🙂 Jeg bruker bloggen en del til å bearbeide. Og det fungerer veldig godt, og letter en del fra mine skuldre 🙂

      Jeg så at mange ville prate med deg etterpå. Og det skjønner jeg jo veldig godt. Det var mange der som kjente deg, og var stolte av deg <3 Så ja, skjønner at det kunne føles litt kaotisk en stund 🙂
      Jeg er glad jeg kunne bidra med mitt blogginnlegg. For meg er det en like viktig del av min prosess, som det å møte opp der alene 🙂

      Hadde vært veldig hyggelig med en kaffekopp en dag ja 🙂 Så vi får se om ikke det ville være mulig 😀

      Og selv takk 🙂 Jeg er utrolig glad for at jeg fikk komme. Det gjorde godt for sjelen 🙂
      <3

    6. dedicat: Tusen takk for det 🙂 Ja, det ble jo litt personlig og spesielt med sånne ting. Og jeg synes det var så kjekt show, og så fint initiativ også. Det burde være mer sånt i grunnen 🙂 Mange som kan kjenne seg igjen 🙂

    7. karidansen: Ja, du har helt rett i det, og jeg har følt det i mange år, hvor begrenset man blir når man ikke kan gjøre så mye, fordi man må gjøre det alene. Da er det bedre å komme seg ut og gjøre det man har lyst til, uavhengig. Det neste jeg skal gjøre, er å gå på kino 🙂 Vi har et godt kinotilbud her, så det er mange kjekke filmer å velge blant 🙂

      Ja, det showet tror jeg du også ville likt 🙂 Det var kjekt, personlig og til ettertanke 🙂

      Jeg liker også å betrakte. Jeg går gjerne ut på byen en gang i blant, med andre 😉 Og da finner jeg ofte meg selv i å betrakte alt og alle jeg ser. Og også når jeg går på kjøpesenter, og setter meg på en kafé. Nei, å gå ut på byen på dans, det får ikke jeg heller til. Da ville jeg nok følt meg som det berømte 5. hjulet på vogna 🙂

    8. annebe: Ja, det var mange spennende ting på en gang 😉 Og ja, latteren løser opp noe sårt og vondt av og til, så det trenger man iblant 🙂

      Og du har jo lag med mannen din. Og det er jo koselig å gjøre ting sammen. Å ha noen å dele med 🙂 Viktig det 🙂 Ja, jeg blir litt støl i ryggen av å sitte for lenge. Så jeg må også røre meg litt…kan ikke sitte stille hele tiden 😉

      Her hos oss blir det entrecote i kveld, og “Skal vi danse” på TV’en 🙂

      God lørdagsklem til deg også <3

    9. Så spennende dette var da, og så lurt at du gikk 🙂 Fint å gå alene også 🙂 Og når du kjente noen som var i selve showet 🙂 Du er tøff og tar deg over stadig nye hindre 🙂 Flott 🙂 Klemmer og kos deg i lørdagen <3

    10. frodith: Ja, jeg er glad jeg gikk. Og det gikk jo så bra. Og det visste jeg jo. Kjekt show, og kjekt å ikke å måtte være hjemme, bare fordi jeg er alene 😉

      Kos deg masse nå i kveld du også 🙂 Klemmer godt <3

    11. karidansen: Jeg glemte å svare på kommentaren om at jeg har omtanke for andre 🙂 For meg er det en god trøst, det å kunne bry seg om andre, selv om jeg selv sliter massivt av og til. Jeg føler det gjør godt når noen har omtanke for meg, og dermed vil jeg jo gjerne føre den følelsen videre <3 Men jeg må jo ikke overdrive heller, for da blir jeg alt for tappet selv 🙂

    12. Anonym: Tusen takk 🙂 Det var kjekt å gå på showet, kombinasjonen Linda’s humor, og din musikalske fremføring, satte prikken over i’en 😀

      Jeg går gjerne på show igjen en annen gang 🙂

    13. Så kjekt dette var å lese! Du utfordret deg selv, og du skriver om det på din kloke voksne måte. Og jeg liker den skjebnetanken din – vi møtes nok, om det er ment slik.( Til å være kreasjonismefjern, så er jeg nok i overkant glad i karma og skjebne;-)

    14. tujanka: Tusen takk 🙂

      Ja, utfordringer er en del av hverdagen, og gjør at man utvikler seg og kommer videre. Sånn tenker jeg i alle fall 🙂 Og skjebnen, den tror jeg på. Det er mye som nok er meningen, selv om vi ikke kan forstå det alltid. Jeg er ikke fanatisk da, men tror at det er noe der likevel 🙂 Og jeg synes alltid det er kjekt når noen er enige, og liker tankegangen min 🙂 Veldig kjekt det 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg