Det er noe med den der topplisten i blogg.no, å ligge høyt oppe på den, det både gleder og skremmer. Vi er jo sånn bygget, at å komme høyest mulig på den listen er et ønske, en drøm, et mål, og prestisjefølelse. Men jeg synes det skremmer litt også. Fordi man da har flere øyne på seg, og noen av de øynene er kanskje av det veldig kritiske slaget. Men enn så lenge, så er det svært sjelden jeg har møtt på noe ubehagelig i bloggen min. Ingen nett troll eller andre ufine som herjer kommentarfeltet.

I dag er jeg på 13. plass. Det føles surrealistisk, men det er likevel der jeg er. Og jeg vet hvorfor. Det er ikke fordi min blogg er så himmla interessant, eller fordi jeg skriver om så mange samfunnsnyttige tema. Det er fordi jeg for mange år siden skrev et innlegg om en kul konfirmantgave. Så jeg vet at mest sannsynlig, når konfirmant-tiden er i gang, så klatrer jeg på listene, sånn helt uten at noen egentlig skjønner hvorfor. Fordi dette er et gammelt innlegg og det er DET jeg flyter på. Noe som ikke reflekteres i disse dagers innlegg 🙂

Men, det var jo ikke det jeg skulle skrive om. Det jeg vil skrive om i dag er to bloggere som ligger enda høyere på dagens liste. Nemlig BunnyTrash og Kjerringtanker.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Begge to er bloggere som ikke legger fingrene mellom når noe opptar dem. De skriver rett fra levra, og står for en støyt når andre er kritiske til det de skriver. De skriver om litt variert, litt om seg selv, litt om samfunnet, litt om andre bloggere eller andre mennesker. Ja, de har blogger som er interessante og varierte å lese.

Jeg har fulgt dem begge lenge. Kjerringtanker har jeg fulgt lengst. BunnyTrash, der var jeg litt skeptisk til bloggnavnet, som i mitt hode er negativt ladet. Derfor tok det litt tid før jeg valgte å kikke innom. Jeg ble veldig positivt overrasket den dagen jeg tok steget 🙂 Nå ser jeg at bloggnavnet ikke inneholder trash, og det synes jeg jo er positivt.

Forleden dag skjedde noe som gjorde meg veldig glad. Og begge de to bloggerne bidro til at det ble en god dag for meg.

Alt begynte med Kjerringtanker.

Jeg åpnet bloggen, som jeg alltid gjør etter jeg har våknet litt om morgenen. Der lå en kommentar fra Kjerringtanker på ett av mine blogginnlegg. Hun fortalte at i hennes eget morgeninnlegg hadde hun latt seg inspirere fra mitt innlegg.

Ganske skjelvende klikket jeg meg inn til hennes blogg, for å se hva dette kunne være. Jeg innrømmer at jeg var litt nervøs.

Hun tar gjerne for seg en blogger som har skrevet om et tema hun synes er interessant å reflektere over. Og denne gangen tok hun for seg meg og min MS.
Jeg leste med store øyne, jeg tror jeg holdt pusten også. Og etterhvert som jeg leste, ble jeg så glad, jeg ble så rørt, og overrasket. Og så begynte tårene å trille. Rett og slett så gråt jeg. Brit, som hun heter, jobber innen helse som radiograf (håper ikke jeg har misforstått noe her nå), og ut fra hennes kunnskap om MS, og hennes egne helseerfaringer, som ikke er MS, så forklarte hun hva MS er for en sykdom, hva den gjør, og litt om symptomer som f.eks. fatigue (utmattelse). Hun fortalte hva dette kan gjøre med et menneske. Hun fortalte at det oftest er usynlig, og at mennesker som sliter med fatigue ofte blir baksnakket. For greia er jo at man bare ser en person med fatigue på de gode dagene. Ikke på de dårlige dagene. Man legger sjelden ut bilder av seg selv på en dårlig dag, det er jo det positive man ønsker å fremheve. Men folk flest skjønner jo ikke det, at det er mye de ikke ser. Istedet baksnakker de.
I innlegget til Kjerringtanker, tok hun for seg metaforen med dette å gå i andres sko. Og at sko, som vi alle vet, passer best til den som eier skoen. Og når man da prøver andre sine sko, så er jo ikke de så gode å ha på seg.

Dette innlegget gikk veldig inn på meg. På en positiv måte. Og jeg måtte bruke flere timer på å samle meg til å få skrevet en kommentar som viste min takknemlighet.

Min datter sto opp mens jeg satt her oppløst i tårer. Hun ble jo forskrekket, og lurte på hva det var? Så jeg forklarte henne det hele, og det gjorde godt det også.

Jeg forsøker jo å skrive mye om hvordan JEG har det, i bloggen min. Men det er ingen tvil om at det kanskje er lettere å forstå når andre skriver om det, sett fra en annen synsvinkel, sett fra sidelinjen. Det er så utrolig viktig. Opplysning om vanskelige og traumatiske sykdommer er så viktig å få ut. Jeg kan liksom ikke forstå at det skal være så tabubelagt mye av sykdommer som rammer. Når man blir syk, og dermed møtt med forståelse, det må jo være det aller beste i en vond situasjon. Og MS, det er jo ikke selvpåført, så det er jo bare å snakke om det. Og i alle fall er det ikke noe å være flau over.
Selv føler jeg litt sinne og bitterhet for tiden. Men jeg går gjennom en sorgprosess i denne forbindelsen, og er ikke helt ferdig med den enda. Det er bare 15 måneder siden jeg fikk diagnosen etter å ha vært syk i mest sannsynlig 20 år i følge nevrologen min.

Så tusen takk til deg Brit, som tok deg tid til å skrive om denne fæle sykdommen og å sette fokus på at man ikke skal se negativt på et menneske før man har prøvd å gå i deres sko.
Vil du lese innlegget hennes, kan du gjøre det HER!

Samme dag som dette blogginnlegget kom på trykk skjedde en annen hyggelig ting litt senere på dagen. Det var da jeg gikk i postkassen, og fant noe annet enn regninger og annen ubehagelig post. En konvolutt med mitt navn og adresse skrevet på en måte som viste at det ikke var forretningsmessig eller på noen annen måte kjedelig. Og fargen på skriften var mørk rosa ♥ Og det kan denne dama her like. Og på toppen av det hele, matchet frimerket skriftfargen. Det var min umiddelbare observasjon. Jeg snudde på konvolutten og så at avsenderadressen var fra Drammen. Så artig, da visste jeg hvem det var fra ♥

Det er nemlig sånn at en av de andre toppbloggerne underholdt oss andre med quiz og påskekrim og litt av hvert sånt i påsken. Og denne bloggeren er BunnyTrash. Han med det negativt ladede bloggnavnet. Og nå ser jeg ikke på det som negativt ladet lenger, da jeg jo forlengst har skjønt at denne mannen er alt annet enn negativ.

For en negativ person sender ikke hyggelig post etter å ha underholdt beundrerskaren med så masse gøy i påsken. Innholdet i konvolutten var et flaxlodd, og en herlig søt liten bunny med røde selebukser på 🙂 Og gaven var premien for at jeg hadde riktig svar i en av påskekrimgåtene.
Og jammen er jeg litt stolt av det også, for på den tiden av døgnet, når jeg leste disse gåtene, så fungerer ikke hodet mitt optimalt. Da er det ofte fylt av bomull i variabel tykkelse. Hjernetåke er det også populært kalt. Men jeg klarte likevel å løse oppgaven. Og det var jeg ikke alene om, men jeg var likevel den heldige vinneren som ble trukket.

Når konvolutten kom i postkassen, så var det så gledelig. Jeg følte at det var en lykkedag. To flotte hendelser på en og samme dag. Det kan nesten ikke bli bedre. Jo kanskje, hvis jeg en vakker dag vinner milliongevinsten 😉 Men det er nok ikke sikkert at jeg noen gang vil komme i den gruppen av vinnere. Så jeg er overlykkelig for små ting som virkelig kan gi glede i dagen. Og denne konvolutten gjorde absolutt det.
Dessverre vant jeg ikke noen ting på loddet. Men spenningen og gleden over å skrape var like kjekk.
Tusen hjertelig takk kjære Bunny, for din måte å engasjere på, og spre glede ♥

Så disse to bloggerne her klarte på en og samme dag å gjøre den dagen til en av de virkelig gode for meg. All ære og tusen takk til dem for det.

Mine medbloggere Bunny og Kjerringtanker ♥