Jeg har lite til overs for rykter. I mine øyne, har rykter oftest utspring i fra en eller annen sjalu eller misunnelig sjel. Og oftest vil et rykte innskrenke seg fra 95% riktig, til 5% riktig på svært kort tid.
Man kan nesten sammenligne det med hviskeleken, der man etter tur hvisker en setning til sidemannen, som så skal hviske setningen som ble hørt, videre til neste mann…osv. Og når da 12. person skal si hva som ble hvisket, så har setningen forvandlet seg til noe helt annet enn det som var utgangspunktet.
I rykteavdelingen er det ikke det at man har hørt feil. Det handler mer om sensasjonslyst. Det handler om å gjøre historien så spennende, at nestemann ikke kan unngå å høre den, og ha lyst å fortelle det videre.
Jeg kjenner flere som er kraftig utsatte ofre for rykter.
Og den siste tiden har jeg til og med opplevd å få høre rykter om meg selv!
Jeg er himmelfallen!
Hva i alle dager kan være så interessant om meg, at det må lages rykter om meg?
Nå er det ikke alvorlige greier dette her. Det er mer sånn at jeg måtte kvele latteren. For det blir for dumt!
Men så begynner tankene å kverne. Tankene om det man har hørt om seg selv. Noe er faktisk sårende. Men det var kanskje meningen?
Ja, man kan jo virkelig undre seg. Spesielt siden alt dette handler om voksne mennesker.
Voksne mennesker, som forvandles til fjortiser med det samme ryktebørsen kommer i gang.
Jeg klarer faktisk ikke å sette meg inn i dette jeg. Det blir for barnslig. Det blir feil.
For det er nå engang sånn, at mesteparten av innholdet i et rykte, er usant. Og hvorfor gidder man da å bruke energi på å si det videre til noen?
Pluss at ofte er mye i et rykte ondsinnet. Og hvilken glede har man av å spre ondsinnede rykter videre til andre?
Er det sånt at man skal godte seg over det stygge som blir sagt?
Skal man liksom ha noen glede over at det blir sagt stygge ting om andre?
Jeg føler ikke noen glede av sånne ting!
Helt personlig, så føler jeg empati med rykteofferet. Nesten samme hva det handler om. For jeg vet, at det meste som ble sagt, er usant. Det er ren løgn! Og så begynner jeg å undre meg over hva som kan ha utløst ryktet over vedkommende?
Jeg synes faktisk at voksne mennesker burde holde seg for gode til sånt. De burde ha bedre ting å foreta seg, enn å spre rykter som for det meste er negative og usanne.
Det er jo ingen som tjener noe på det heller. Det er ikke sånn at Se & Hør ville kjøpe historien for et flersifret beløp akkurat.
Så hva er greia? Kan noen forklare meg det?
Nei, det tror jeg faktisk ikke.
For menneskene er skapt sånn. Skapt sånn at sensasjonslysten tar overhånd fra fornuften.
Så splid, spre usannheter, være innpåslitent nysgjerrige, være skadefro.
Jeg synes noen burde gå litt i seg selv. Jobbe litt med seg selv, for så å gå videre i dette livet. Ikke stå på stedet hvil, og forsøke å ødelegge for andre.
Det er bedre å leve livet gjennom seg selv, enn gjennom andre. Heller leve livet med sin egen glede, enn andres smerte.
Man vil ha det bedre med seg selv da ♥
Det er jeg 100% sikker på!
Hva tenker du om rykter?
Har du opplevd at det spres vemmelige rykter om deg noen gang?
PS: Bildene i dette innlegget er googlet.
#rykter #ryktebørsen #usannheter #løgn #smerte #sensasjonslyst #voksne #fjortiser