Nå når alle er midt i jula, så hopper jeg glatt over jula, og går direkte til nyttår 😉
Jeg pleier ikke å ha nyttårsforsetter egentlig. Det er jo sånt man har vanskelig for å holde, tradisjonen tro 😉 Men likevel har jeg nå sett meg lei på en del ting, og kommet på et nyttårsforsett.
Hvor smart det er, kan helt sikkert diskuteres?!
Jeg merker at matlysten er på vei ned. Og det er ganske så fortvilende, nå når vi går inn i den sesongen med flere av mine favorittretter. Pluss at jeg er vel i grunnen tynn nok nå. Blir jeg tynnere enn dette, så vil jeg jo risikere å bli mager. Og det har jeg ikke lyst til.
I dag gikk jeg rett og slett ut og spiste lunsj. Jeg tvang i meg maten. Det smakte godt, men jeg hadde ikke egentlig lyst på. I går spiste jeg svært lite. Det kom jeg ikke på før om kvelden.
Jeg gikk en tur til byen, handlet litt, og spiste lunsj på Jordbærpikene 🙂
Men tilbake til Nyttårsforsettet…..Matlysten begynner å gå ned, når trivselen blir dårlig. Det har jeg merket meg. Og akkurat nå begynner jeg å trives direkte dårlig i enkelte deler av livet mitt.
Jeg begynner nemlig å se meg mektig lei av folk som sprer rykter, og finner på dritt for å slenge ut til andre, i håp om å ha den beste historien å virke interessant med. Det er virkelig ikke voksent, og totalt på fjortis-stadiet.
Og noen av ryktene jeg hører, er direkte ondsinnede. For utrolige til å være sanne. Likevel virker det som at folk tror på det!
Jeg kan bare ikke skjønne det. Noen av ryktene er jeg også med i. Og jeg kjenner ikke meg selv igjen. Og heldigvis er det andre også som sier de ikke kjenner meg igjen. Men likevel. Hva er poenget?????? Jeg kan ikke forstå at voksne folk skal ha behov for å gjøre sånt? Jeg kan ikke forstå at ikke voksne folk har bedre ting å gjøre? Jeg kan ikke forstå at voksne folk ikke kan begynne å leve sitt eget liv, istedet for å leve livet sitt gjennom andre?
Så mitt Nyttårsforsett er i grunnen svært enkelt:
Jeg skal melde meg ut av alle gruppene jeg er medlem i på Facebook. Jeg skal slutte å være sosial. Jeg skal mure meg inne i mitt eget hus, og la alle andre slippe å se meg. På den måten vil jeg beskytte både meg selv og andre som måtte være så uheldige å komme i min vei. De vil i alle fall slippe rykter hvor jeg er innblandet.
Jeg snakker om de sosiale gruppene….vennegruppene, singelgruppene…osv.
Jeg skal, enn så lenge, fortsatt være med i strikkegruppene, matgruppene, og fotogruppene. For der handler det jo om mine interesserfelt. Men mitt største interessefelt, vennskap, der må jeg nok kutte ned kraftig. Jeg er så lei. Og det sliter meg så enormt ut. Jeg må bare innse det, jeg har ikke helse til å omgås så mange mennesker, hvor en del av dem elsker å meske seg i slemt sladder om andre. Og det er akkurat det som sliter meg ut….sladder, rykter, drittslenging. Jeg kunne akseptert det om alle sammen var 16 åringer. Men de er jo ikke det. De er jo langt over 30 de aller fleste.
Jeg blir så lei meg. Jeg klarer ikke å late som ingenting. Jeg mister min bevegelsesfrihet. Jeg er et sårbart menneske. Et følelsesmenneske. Og mye kan gå inn på meg. Jeg er ikke hardhudet nok. Ikke engang når det ikke gjelder meg selv. For dette handler ikke alltid om meg selv. Neida…jeg har bare foreløpig lightversjon av ryktene om meg selv. Men har venner som har det litt tøffere. Og jeg blir lei meg for det også jeg.
Jeg synes bare det er så hårreisende tåpelig, og uendelig trist.
Jeg kan rett og slett ikke la meg ødelegge av dette. Jeg kan ikke tillate det. Derfor må jeg melde meg ut.
Dessverre, vet jeg godt at en depresjon fort kan være konsekvensen for min del. Men jeg får heller forsøke å gå så mye tur som mulig, for å veie opp for det andre jeg da vil savne. Kanskje klarer jeg å holde depresjonen på avstand. I alle fall en stund.
Jeg er ikke sterk nok…enda, til å leve og være sosial. Jeg er ikke slem nok!
Jeg får til dette av og til. Men nå har jeg nådd et metningspunkt.
Det positive er jo at jeg vil få mye bedre tid her på bloggen, både til å lese og å skrive 😉
Ikke så galt at det ikke er godt for noe 😉
#rykter #løgner #venner #facebook #ryktespredning
Der traff du meg! Jeg er ikke så gammel enda, men for ca 10 år siden var jeg omtrent 12 år. Fra da og til jeg ble 16, gledet jeg meg såå til å få meg en ordentlig jobb (utenom helgejobb, liksom) og å være en del av et voksent miljø med gode, voksne kollegaer som kunne lære meg masse. Det er ikke en ting som har skuffet meg mer enn akkurat denne forventningen, for nå lengter jeg nesten tilbake til å være 14, for da er det i det minste greit at folk går rundt og sladrer og lyver. Jeg som alltid har vært så veslevoksen av meg, som aldri har tålt disse ryktene og drittslengingen, og som så SÅ frem til å bli voksen, også er det ti ganger verre nå! Herre min skaper. Heldigvis finnes det enda noen “vettuge” voksne! Ha en fin dag 🙂
Linda&Rasmus: Huff altså 🙁 Det er jo direkte pinlig å være voksen av og til 😉 For misunnelsen og sjalusien kjenner ingen grenser.
Jeg skjønner deg godt. Det var nok bedre før. Da var det bare sånn. Mens nå er det sånn fortsatt, og alle burde vite bedre.
Men som du sier…det finnes heldigvis vettuge voksne også 😀 Og er man heldig, så kjenner man mange nok av dem, til å veie opp for alle dem som ikke har så mye å fare med 🙂
Ha en fin dag du også…og takk for kommentaren. Litt godt (og samtidig vondt) å se at man ikke er alene 😉
Leit at enkelte oppfører seg slik at du må melde deg ut …men når det ikke er positivt for deg, er det bedre å holde seg unna…og drive med det som gir påfyll i stedenfor…jeg er ikke med i noen grupper hverken på fb eller i “virkeligheten “..men jeg har jo mannen min jeg da :)) Vet det ikke hjelper stort å si det…men “drit” i folk som liker å spre rykter …
Så forresten veldig koselig ut med lunsj på Jordbærpikene…:)) Klem <3<3
desverre så er det enkelte individer som ikke har skjønt at man ikke fremstiller seg selv i et godt lys, ved å dritt snakke andre. Du gjør det eneste rette, ignorer disse menneskene og disse gruppene 🙂 Ha en fin kveld 🙂
Hei kjære Eva <3
Noe så uendelig trist og sørgelig 🙁
Hvorfor skal folk more seg på andres beskostning ?
Har lurt veldig på det selv også veldig mange ganger. Senest i helgen, brått fikk jeg vite at jeg kom fra Valdres, du verden. Selv om jeg fortalte pent at jeg slettes ikke kom derifra så ga ikke vedkommende seg før noen andre sa i fra i klar tekst. Noe så utrolig dumt og barnslig. Og hva om jeg var fra Valdres,,hadde ikke vært meg i mot.
Så trist at du velger å melde deg ut av alt,håper vi fortsatt kan ha vår lille gode kontakt for den setter jeg kjempe stor pris på. Veldig veldig glad i deg <3
Prøv å kose deg som best mulig og godt du selv ser at mat er viktig og at du selv truer deg til å få i deg noen..
Klemmer til deg <3
Kjære fine deg..
selv måtte jeg bli over 50 år for å oppleve akkurat det samme. Når ungene blir store får en litt ekstra tid og lyst til å gå utenfor sin vante komfortsone.. og tilbud om ulike vennegrupper ser da ut til å være et godt alternativ. Men at det skulle bety en kamp om oppmerksomheten så jeg ikke for meg.. selv liker jeg å tulle og tøyse litt, men det kan koste dyrt når andre ikke har samme humor.. Plutselig så blir det en har sagt en helt annen historie som en må bruke tid å forsvare seg mot i ettertid. Denne form for konkurranse finnes også på arbeidsplassen, men i en litt mykere form – en vil jo nødig bli upopulær der. Men i sosiale lag ser det ut til at terskelen for å være frekk med andre er lavere – og en form for action og spenning for enkelte.
Men som vår egen sjef kan vi heldigvis bestemme å følge eget hjerte uansett hvor vi går.
Og slik jeg kjenner deg ville du blitt et stort tap der ute for de andre som faktisk ser opp til deg :))
Klem fra meg!
Uff så leit å lese. Det er jo trist da , at du skal måtte la være å være sosial fordi noen andre tydeligvis er misunnelig på deg eller noe. Men jeg forstår frustrasjonen din, og depresjonen er heller ikke noen å spøke med. Jeg ønsker deg alt godt og tenker at du fortjener noe mye mye bedre. Jeg liker det jeg ser av deg godt og håper at andre også kan fortelle deg at du er verdifull akkurat fordi at du er den du er: Klem:)
Husk at du er unik. Ikke en, er så flott som deg, nemlig. Hev deg over det snakket, for vi får ikke gjort stort med disse sladrehankene før de havner i det uføret selv kanskje. Ja da, jeg har vært der du er nå, og da trekker man seg stille vekk, for å få fred og ro i sjelen. Jeg passer ikke inn, sier jeg ofte. Men her på bloggen føler jeg vi har et godt samfunn, vi som har funnet tonen gleder oss sammen uten baksnakke og tull. Vi må finne de som vi passer til oss, men det er ikke enkelt. Håper du går ut og spiser, treffer dem du er trygg på og fortsetter å blogge. Klemmer fra meg 🙂
jeg hadde facebook en kort periode,men avsluttet hele greia ganske fort,ja alt var ikke som det skulle være og jeg har fått det mye mye bedre ved å velge meg ut en trivelig liten gruppe her på bloggen )) trist det skal være sånn,men sånn er det.Håper det blir bedre for deg etter att du har meldt deg ut av gruppene med dårlig adferd
Jeg har kuttet ut alle folk som ikke er greie. Og jeg kjenner at jeg ikke blir NOE lei meg av å kutte ut sånne folk heller. Men jeg har mine gode, men få venner fra noen perioder i livet. Og de holder jeg fast på. Folk som er greie og vil en vel. Jeg har ikke behov for venne-gjenger, jeg og samboer har ikke noen sånne PAR-venner, vi har hver våre. Fått noen nye venner via blogg også, og det er kos 🙂 De høres veldig barnslige ut disse gruppene 😛 God klem fra meg <3
Marilyn hadde det tøft hun….og ble nok misbrukt. Men bak den blonde fasaden gjemte det seg en intelligent og følsom kvinne….. Å melde seg ut av destruktive nettgrupper er bare positivt. Likedan å være selektiv i forhold til hvem man omgåes. Å mure seg inne i sitt eget hus og unngå andre helt i en lengre periode…..tror jeg bare kan føre til tungsinn og depresjon. Jeg kjenner meg nok litt igjen, men jeg er ikke usosial fordi jeg ikke vil ha noe med NOEN å gjøre. Jeg har noen få gode venner som jeg holder kontakten med, og det er viktig å ha!!! Jeg er blitt ganske bevisst at jeg ikke skal spre/lytte til slemme rykter sjøl….og andre får jeg ikke gjort noe med. Når vi er nede, slitne og oppgitte, er det fort gjort å ta drastiske “avgjørelser” a la STOPP verden jeg vil av…..men det funker ikke så bra, tror jeg! Nydelig profilbilde av deg!! Klem! 😀
Det er viktigst å ta vare på seg selv. Men det sier seg selv at er man veldig aktiv i sosiale medier så støter man nok på forskjellige mennesker før eller senere. Men du vet hva som er sant og usant.. og den vissheten skal du ta vare på 🙂 Lykke til
annebe: Ja…det er noen som aldri blir helt voksne 😉 De holder seg på 14 årsstadiet i en mannsalder. Synd men sant. Jeg går videre med livet mitt jeg. Og har jo ikke lyst å melde meg ut. Det er jo mange flotte mennesker der. Men nå gir jeg det frem til januar…så får jeg se hvordan ting går 🙂 Skal på julebord neste helg i en av de gruppene. Men kjenner akkurat nå at jeg ikke har lyst, energien har dalt veldig mye de siste par dagene. Men enda noen dager igjen, så kan jo være det kommer seg 🙂
Det var koselig med tvangslunsj på Jordbærpikene 🙂 Jeg liker så godt Club Sandwich, så derfor gikk jeg dit. Jeg tenkte at jeg kanskje ville klare å spise det da 😉
God klem til deg fra meg 🙂
frufrydefull: Det er sant som du sier…de dummer seg jo selv ut. Men…det får være deres problem 🙂
Ha en fin kveld videre du også 🙂
Canondamen: Ja, dette er hårreisende. Og jeg vet at du også har følt ting på kroppen i lignende scenarier.
Merkelig med folk som bare ikke gir seg. Noe så tåpelig. Men klart du fint kunne kommet fra Valdres. Er mange flotte mennesker der 😉
Du og jeg holder kontakten. Det er evig vennskap det vet du <3
Klemmer godt tilbake <3
Maija: Ja, du har rett i det….det er en form for spenning for enkelte. Jeg må innrømme at før jeg meldte meg inn i disse gruppene, drømte jeg ikke om alt sånt drama og fjortistull. Jeg trodde faktisk ikke at sånt eksisterte blant voksne mennesker. Men jammen tok jeg feil. Jeg er nok ganske naiv egentlig.
Håper ikke så mange ser opp til meg i grunnen. For jeg vil ikke være noe tap. Jeg tror nok at ikke så mange vil savne meg. De vil ikke merke at jeg er borte engang 🙂 Men det bekymrer meg ikke så veldig 🙂
God klem til deg, og tusen takk for kommentaren 🙂
birdbay: Tusen takk 🙂 Jeg får heller være her inne, hvor folk vet å oppføre seg 😀 For her har jeg aldri opplevd noe negativt. Her er det positivitet og oppløfting i hver eneste krok. Og det er jeg uendelig glad for 🙂
Depresjon er ikke noe å spøke med nei. Og jeg har det like under overflaten, men har klart å holde det borte ved hjelp av å gå mye tur, og å være sosial. Men siden jeg må kutte den sosiale biten, ja så får jeg heller gå litt flere turer 🙂 Og så får jeg være mer sosial her inne kanskje 🙂
Vi er alle verdifulle og unike. Tusen takk for den fine kommentaren 🙂 God klem til deg <3
natheless: Tusen takk snille du <3 Ja, jeg hever meg over det, men det holder hardt noen ganger, når jeg er sliten og svak, og ikke klarer å finne de positive tankene når jeg trenger dem. Jeg passer nok heller ikke inn.... Jeg faller utenfor hvor jeg enn snur meg. Ikke helt A4, kan man si 😉 Men jeg forsøker i alle fall 🙂
Her på bloggen trives jeg kjempegodt. Det har vært utrolig oppreisende for meg å være her inne 🙂 Vi fremsnakker jo hverandre, fremfor alt annet. Og sånt liker jeg 😀
Klemmer godt tilbake 🙂
fruensvilje: Facebook i seg selv er en veldig fin ting. Jeg er positiv til det. Men enkelte av gruppene blir som små samfunn, og det er jo en kjent sak at det kan være ganske røft i små samfunn.
Heldigvis er det veldig kos her inne på bloggen <3 Her føler jeg meg trygg og verdsatt 🙂
Nå gir jeg frem til nyttår med avgjørelsen om å melde meg ut. Men kjenner at akkurat nå kan jeg fint klare meg uten dem 😉 Ting roer seg nok etterhvert 🙂 Nå har jeg i alle fall røsket litt opp 😉
frodith: Jeg har kuttet ut noen jeg også. Energityvene. Jeg har behov for vennegjenger selv. Ellers blir jeg sittende alene og ensom. Sånn er det å være singel 🙂 Men likevel så trives jeg jo oftest ganske godt i eget selskap. Men blir også deppa av å se at livet passerer forbi 🙂
Bloggvennene er unike <3 Der er det fremsnakking på høyt plan, og sånt liker jeg 😀
God klem fra meg til deg <3
Du er jo med på veldig mye, så kanskje ikke noe dumt å kutte ut noen grupper. I alle fall for en periode. Forstår godt at du ikke orker slike grupper du beskriver her. Personer som ikke gir energi, men bare tar i stedet for, er best å kutte ut.
Men for all del, ikke barrikadere deg hjemme, det kan jeg ikke tenke meg at sosiale deg har godt av.
karidansen: Marilyn er mitt store idol, kan man vel nesten si. Hun var nok ikke en lykkelig dame, men utrolig nydelig, frisk og hun hadde former. Hun var ikke en barbiedukke.
Disse gruppene ville være helt perfekte for meg, hvis det ikke var for dem som ikke har eget liv. Og jeg vet det ikke er gunstig å mure seg inne. Ikke for meg i alle fall. Det har jeg gjort en gang før. Og det har jeg ikke gjort siden…istedet mistet jeg matlysten. Og det har jeg gjort nå også. Ikke særlig gunstig det heller, nå når jeg faktisk ikke har så mye å gå på lenger 😉
Du har helt rett Kari, når man er sliten og oppgitt, så er ikke det noen god kombinasjon. Jeg avventer til nyttår før jeg gjør noe drastisk. Da har jeg enda en måned å tenke på 🙂
Tusen takk 🙂 Liker godt det bildet selv også 🙂 Var litt meg det der 😉 Hehe 😀
God klem til deg…jeg får ikke lest så mye om dagen…Men i morgen får jeg kanskje flytte inn i stua mi igjen, og etter det blir det nok litt roligere 🙂 Håper alt er bra med deg <3
God klem 😀
dedicat: Tusen takk 🙂 Ja, du har helt rett…den vissheten skal jeg ta vare på. Og jeg er en romslig person. Men også jeg får nok og mister tålmodigheten til slutt. Men skal ta godt vare på meg selv og mine nærmeste 🙂
maiken: Ja, jeg er i perioder med på mye. Men det er ikke lurt å menge seg med dem som tapper for mye. Det er heller ikke lurt å holde seg helt hjemme og borte fra omverdenen heller. Men det kan fort ende sånn. Men jeg tror, etter dagens utblåsning, at ting vil roe seg litt, og at jeg blir tatt godt vare på av dem som faktisk bryr seg. Men tiden vil vise 🙂 Energinivået mitt er helt på bunnen nå. Så negativiteten ligger og lurer rett under overflaten 😉
Tusen takk for kommentaren, og ha en god natt 🙂
Jeg har vært singel i store deler av livet. Og var så klart avhengig av å mange venner. Fryktelig sosial jeg egentlig. Men det var ofte ikke venner i samme GJENG. Men en og en venn her og der, som jeg fikk pga jobb, fra barndommen, fra kollektivet jeg hadde bodd i. Det skaptes da sjelden noe behov for SLADDER dem i mellom. Jeg bare tenkte når du sa du skulle mure deg inne, og ikke være med NOEN. Behold de gode, en og en, og hver for seg 😉 og kutt ut de som ikke er greie 🙂 Jeg ser ofte at om det blir sånne grupper, vennegjenger, folk som skal omgåes mange sammen alltid, har det lett for å dukke opp sjalusi og tull mellom medlemmene. Men en til en relasjonene er lettere å forholde seg til 🙂 Det er bare MIN opplevelse av dette altså 🙂 Jeg er mye med venner jeg, får jeg og Hr Frodith er ikke et tosomt par, men de er fra forskjellige grupper og faser i livet. Og jeg koser meg og slapper av MER når jeg forholder meg til FÅ av gangen. Det er MIN greie. I store grupper blir jeg mer sliten. Stor og god klem til deg <3
frodith: Det er jo sånn at små samfunn fort kan bli litt sladrete. Jeg har også venner fra forskjellige kanter, men de fleste er i par, og har det travelt hver med sine liv, og sjelden vi møtes. Derfor meldte jeg meg inn i et nettsamfunn, for å komme meg litt ut, og ha noen som hadde litt til felles med meg. Jeg drømte ikke om at det skulle bli sladrete. Så naiv er jeg 😛
Hadde jeg hatt en mann i mitt liv, hadde jeg kanskje ikke hatt behov for de sosiale gruppene. Da ville jeg kanskje hatt mer hjemmeliv, og hatt mer til felles med mine venner fra før av 🙂
Blir også sliten om det er for mange mennesker. Så gruer litt for julebordet som skal være på lørdag. Men kan i alle fall spise der, og så gå hjem hvis det blir for slitsomt. Men får se hva slags form jeg har den dagen 🙂
Jeg synes du og din kjære har gjort det bra. Det at dere ikke murer dere inn sammen, men går ut hver for dere og møter hver deres venner. Det trengs litt av alt i et forhold 🙂
Stoooor og god klem tilbake <3
Sånne vennegjenger gjør du rett i å melde deg ut av, de er ikke bra for noen. Foreninger, kurs eller annet hvor man har felles interesser er noe annet, for da er det interessen som er i fokus, f.eks. strikking, gå turer e.l.
Jeg har aldri trives med å være med i en gjeng, men liker bedre å ha enkelte venner hver for seg. Da kan man finne på noe sammen bare med den ene, og alle burde ta seg tid til det selv om de har mann og barn. Nylig var jeg og ei venninne på Oslo-tur, med shopping og middag. Vi synes det er gøy å komme til hovedstaden iblant, noe mennene våre ikke er så glad i, så da er det godt jeg har henne for der liker jeg ikke å være alene.
Ta vare på de som vil deg vel og kutt ut resten, sånne energityver trenger vi ikke.
Sosiale medier som facebook etc kan vel være, og er for noen, en måte å få venner på, men hva gjorde de/du før? Du har sikkert noen venner du har forsømt, som ikke er på facebook etc – ta kontakt med dem – jeg er sikker på at noen av dem venter å høre fra deg 🙂 Send en sms og sonder terrenget, neste år vil du få mye kos for at du tok initiativet. Ha en fin førjulstid – ikke glem å senke skuldrene 😉
Hanne Beate: Ja, det er nok det beste 🙂 Og heldigvis har jeg funnet noen i gruppene, som faktisk er veldig gode, og som har blitt gode venner i ettertid. Jeg gir det frem til nyttår.
Jeg har ikke så mange å reise med av de andre vennene mine (de jeg har fra før av). De vil vie feriene og fridagene sine til mann og barn. Det skjønner jeg, på en måte. Og så kan de ikke reise uten at det er på en tid hvor alle andre også kan reise. Men da er det jo dyrest som regel. Noe jeg selv ikke da har anledning til. Så det blir ofte en krasj, både i liv, økonomi og helsesituasjon. Derfor tror jeg at jeg nok heller må reise alene.
Da jeg var i Syden, reiste jeg med ei som har blitt en god venninne fra disse gruppene. Det er det som har vært veldig bra for meg. At jeg har møtt noen mennesker som jeg faktisk har noe til felles med 🙂 Da er det givende 🙂
Siss: Det var en tid, da jeg hadde det veldig vanskelig. Da jeg var passiv og apatisk (deprimert). Det var på den tiden jeg fant ut hvem som virkelig bryr seg, hvem som faktisk er de gode vennene man kan stole på. Jeg kan love at de ikke var i flertall.
Det er noen ganske få, og de har jeg kontakt med sånn ca en gang i måneden i alle fall.
Så er det også sånn at jeg har bydd inn til selskap/fest. Og blir aldri bedt tilbake. I tillegg er det dem, som jeg gjerne vil ha som venner fortsatt, men de er så travle, og vier det meste av fritiden til mann og barn. Og i tillegg har vi dem, (de fleste faktisk, av mine gamle venner), som ikke aner hva det å være alene byr på av utfordringer. Det er akkurat som om vi har to totalt forskjellige liv. Det tapper mer energi det faktisk, enn hva disse ryktemakergruppene gjør, tro det eller ei. Jeg føler meg utenfor, akkurat som at vi kommer fra to forskjellige planeter.
Og det er grunnen til at jeg overhodet er med i disse gruppene. For der møter jeg mennesker som skjønner mine utfordringer. Mennesker som ønsker å være sosiale. Mennesker som finner tid til det. Mennesker som kjenner utfordringer av forskjellige slag, og som har hatt lignende erfaringer som meg selv.
Det er ikke noe som er mer slitsomt, enn å gjøre avtaler, på andres premisser. Og det har jeg måttet gjøre med mine gamle venner ofte. Fordi de har så mange andre hensyn som er viktige i deres eget liv. Og jeg er et ja-menneske, og føyer meg jo da. Selv om det kanskje passer dårlig for meg selv. Men jeg er glad i hver eneste av mine “gamle” venner <3 Og det er de som får julekort og sånn type oppmerksomhet fra meg 🙂
Skuldrene mine har vært oppunder ørene mine i snart 10 år nå....Helt fra da jeg begynte å bli såpass dårlig at alt ble et slit 🙂 Men sånn får det bare være. Jeg har "tilpasset" meg stresshverdagen 🙂
En fredfull og fin førjulstid til deg også <3