ÅRETS 2. TUR

Som jeg nevnte i et tidligere innlegg, så teller jeg hver tur jeg går. Jeg klarer ikke å gå så mye tur som jeg ønsker, men i 2018, etter å ha talt turene, så har jeg gått mye mer tur enn hva jeg hadde trodd på forhånd. Og det var en ganske god motivasjonsfaktor.
Og det å telle turene, gjør også at jeg blir inspirert til å fortsette, for tallet stiger jo for hver gang.

I dag gikk jeg årets 2. tur. Turen ble på litt over 4 km, men det er ikke alltid jeg måler det.
Jeg gikk en runde over fjellet, og så innover i retning byen, før jeg “klatret” over fjellet igjen. Alt foregikk på asfalt, ikke ideelt, men likevel fint 🙂


Jeg bor selv på den siden av fjellet at jeg ikke har utsikt mot byen. Men det er ikke langt å gå litt oppover, før utsikten er god, spesielt i godt vær. Byen heter Sandnes, og været i dag morges var kaldt og helt perfekt for en turgåer som meg 😀 1 minusgrad, og en himmel som gryr mot dag 🙂


Sandnes er en hurtigvoksende by som jeg er veldig glad i. Og å gå oppover og beundre utsikten blir jeg aldri lei av 😀


Vel nede fra fjellet pleier jeg av og til å svinge innom her. Jeg liker utsikten herfra. Og sett fra fjellet, på det midterste bildet, er det den høye hvite bygningen sammen med det lave hvite mot venstre i bildet, hvor jeg står nå på dette nederste bildet. Håper ikke det ble alt for tungvint forklart 😉

Etterpå gikk jeg en annen vei tilbake over fjellet, til jeg kom meg hjem igjen og kunne ta min velfortjente hvil 🙂

Liker du å gå tur?
Går du lange turer eller korte?

 

#turglede #tur #by #fjell

MINE UFOER


Her ser du mine ufoer. De fleste av dem i alle fall.
Jeg ble ganske sjokkert når jeg ryddet litt i garnskapet i dag. Der fant jeg strikkeprosjekter som var rundt 15 år gamle blant annet. Derav navnet ufo – uferdige objekter 😉

Det er et nyttårsforsett å gjøre ferdig sånt som har ligget alt for lenge. Problemet er at mønstrene ikke har blitt oppbevart sammen med strikkeprosjektene, så jeg må ha en leteaksjon i strikkemønstrene også.


Denne her for eksempel, den kan jeg huske hvordan så ut, sånn omtrent, selv om det nok er sånn omtrent 15 år siden jeg begynte på den. Men mønsteret, det ligger en annen plass. Uansett så er denne så lett at jeg kan improvisere litt. Så den har jeg begynt å strikke videre på nå. Det er en lun kosegenser med stor hals. Jeg har strikket såpass mye på frihånd at dette skal gå bra. Og med tykke pinner og tykt garn, så går det fort. Kan hende jeg legger inn et bilde i bloggen når den er ferdig 🙂


Jeg begriper ikke hvorfor jeg ikke har gjort denne ferdig? Ja, det er enkelte ting man bare ikke skal forstå. Det mangler jo så lite. Og den strikket jeg til veslejenta mi, når hun var sånn ca 4-6 år gammel. Synd og skam at den aldri ble ferdig. Nå blir hun nemlig 18 om en måned. Når jeg finner mønsteret, for det gjør jeg når jeg leter iherdig nok, skal denne bli ferdig, og så kan den spares til den dagen jeg evt. får barnebarn 🙂 Jeg fant også en halvferdig Mariusgenser i omtrent samme størrelsen. Jeg tror jeg må ha vært bra sliten på den tiden 😉


Dette prosjektet her begynte jeg på for ca. halvannet år siden. Det skulle bli en kjole, men jeg har bare strikket skjørtet ferdig. Og nå fant jeg ut at hvis jeg nå strikker en linning på skjørtet, så kan det bare være et skjørt. Et vårlig fint skjørt til lunere dager enn disse vi har nå 🙂

Ja, dette var noen av prosjektene som jeg har lyst å gjøre ferdig. I tillegg har jeg et prosjekt jeg begynte på for en måned siden. Det skal også bli ferdig, helst sånn omtrent samtidig med, eller rett etter kosegenseren.


For denne skal være til kjæresten min. Den er i god gang, men jeg må ta noen mål for å få helt riktig passform før jeg kan strikke videre 🙂 Så derfor er den på vent. De målene håper jeg å kunne ta til helgen 🙂 For nå er vi ferdig med jul og nyttår, og den vanlige strikkehverdagen kan begynne igjen 🙂

Har du noen ufoer liggende?

#ufoer #strikkeprosjekter #håndarbeid #oppsamling #garn

INSPIRASJON

Å gå turer, det er noe av det som holder meg oppegående. Jeg har ikke noe spesielt mål om å gå lengst mulig turer, men målet er å få til å gå tur så ofte som mulig. Korte turer er like verdifulle for meg som lange turer. Men korte turer er nok mer overkommelig for meg enn lange turer.

Når helsa ikke er samarbeidsvillig, så tilpasses turene etter dagsformen. Og noen dager er helsa såpass dårlig at det å gå til postkassen er en uoverkommelig utfordring. Da må det vente. Da blir det heller ikke tur.

I fjor, det føles faktisk rart å si det, for det er jo bare et par dager siden, så begynte jeg å dokumentere/telle turene mine. Jeg hadde lyst å se hvor mange turer jeg klarte å gå i løpet av et år. Jeg dokumenterte det på Facebook, hver eneste tur. Og etterhvert som tiden gikk, ble antallet turer høyere, og det begynte å inspirere mer. Mot slutten av året ble det et mål, jeg ønsket å nå tallet 200. Og jeg greide det, med et “nødskrik” 😉 På lille nyttårsaften gikk jeg to turer. En om formiddagen, og en om kvelden. Det er sjelden jeg klarer det, to turer på en dag. Formiddagen er beste turtiden for meg normalt sett. Men denne kvelden hadde jeg følge av kjæresten min, og da går det litt lettere.

Nyttårsaften gikk jeg tur nr. 200, sammen med Pål ♥


Det holdt hardt, for jeg skulle jo gjøre både det ene og det andre før jeg kunne gå turen. Men til slutt, 2 timer før vi skulle spise nyttårsmiddagen, kom vi oss ut, jeg og kjæresten min. Da var det blitt mørkt, og jeg hadde heldigvis en ganske ok dag 🙂
Dette ble årets siste tur, og tur nr. 200 i 2018.
Gjett om jeg var stolt da? 😀 Det kunne nesten ikke beskrives. Og det er liten tvil om at å telle turer har vært inspirerende, for jeg har klart å komme meg ut på tur selv på dager hvor viljestyrken var lik 0, nettopp fordi jeg har ønsket at tallet skulle stige 🙂

I går, første nyttårsdag, var formen dårlig. Skikkelig dårlig, skulle det vise seg etterhvert. Men denne dagen var inspirasjonen å få opp turtall nr. 1. Nytt år, nye turer.


Turen ble for lang for meg. Men jeg hadde kjæresten med meg, så jeg klarte å gjennomføre, til tross for mye vind og motvind. Vi gikk rundt Stokkelandsvannet i Sandnes. En fin tur. Men, for lang akkurat i går.
Så jeg sløvet meg gjennom resten av dagen. Og da klokken passerte 18.00, gikk jeg og la meg. Og sov i 14 timer.

Det ble ikke middag eller noe i går. Så da må målet i dag være å få laget en ekstra god middag til meg og datteren min. Pluss kanskje en liten tur 😉

Det som inspirerer mest i dag, er faktisk at flere gir uttrykk for at jeg har inspirert dem til å begynne å telle turer. Flere har på Facebook nevnt meg, og at de skal begynne som meg, å telle turene sine. Jeg har også fått flere meldinger på Messenger om det samme, og noen har sågar sagt at det er et nyttårsforsett.

Sånt gjør meg umåtelig glad 😀 Tenk at jeg, lille jeg, med ME, kan inspirere 😀 Det inspirerer jo meg til å fortsette.

Jeg har ikke endret målet med turene. Turene skal gåes den lengden dagsformen tilsier, og målet er å klare flest mulig turer i løpet av 2019. Uansett lengde 🙂
Det som er viktig for meg, er å avpasse turene, sånn at jeg ikke blir så sliten at resten av dagen blir ødelagt, eller dagen etter for den saks skyld. For der har jeg dummet meg ut flere ganger. Jeg blir fort straffet i ettertid om jeg “føler meg” for frisk og rask. Så akkurat DET er et mål, å avpasse turene så jeg ikke skal bli for syk og dårlig etterpå.
Det er kjipt å ha det sånn, men sånn må det faktisk bli. Jeg er fortsatt i læremodus. ME spøker man ikke med. Men turene er utrolig viktige for den mentale helsen min. Så om jeg blir for sliten i kroppen, og får mye smerter, så har jeg likevel gjort en god innsats, sånn at humøret ikke krasjer. Jeg unngår å bli deprimert. Man kan rett og slett ikke få både i pose og i sekk med denne helsen.

Så til dere som har latt dere inspirere, jeg ønsker dere masse lykke til ♥ Og vit at dere også er inspirasjon for meg ♥

Ha et strålende turår, enten du teller eller ei ♥

 

#turglede #turer #inspirasjon