Å gå turer, det er noe av det som holder meg oppegående. Jeg har ikke noe spesielt mål om å gå lengst mulig turer, men målet er å få til å gå tur så ofte som mulig. Korte turer er like verdifulle for meg som lange turer. Men korte turer er nok mer overkommelig for meg enn lange turer.

Når helsa ikke er samarbeidsvillig, så tilpasses turene etter dagsformen. Og noen dager er helsa såpass dårlig at det å gå til postkassen er en uoverkommelig utfordring. Da må det vente. Da blir det heller ikke tur.

I fjor, det føles faktisk rart å si det, for det er jo bare et par dager siden, så begynte jeg å dokumentere/telle turene mine. Jeg hadde lyst å se hvor mange turer jeg klarte å gå i løpet av et år. Jeg dokumenterte det på Facebook, hver eneste tur. Og etterhvert som tiden gikk, ble antallet turer høyere, og det begynte å inspirere mer. Mot slutten av året ble det et mål, jeg ønsket å nå tallet 200. Og jeg greide det, med et “nødskrik” 😉 På lille nyttårsaften gikk jeg to turer. En om formiddagen, og en om kvelden. Det er sjelden jeg klarer det, to turer på en dag. Formiddagen er beste turtiden for meg normalt sett. Men denne kvelden hadde jeg følge av kjæresten min, og da går det litt lettere.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nyttårsaften gikk jeg tur nr. 200, sammen med Pål ♥

Det holdt hardt, for jeg skulle jo gjøre både det ene og det andre før jeg kunne gå turen. Men til slutt, 2 timer før vi skulle spise nyttårsmiddagen, kom vi oss ut, jeg og kjæresten min. Da var det blitt mørkt, og jeg hadde heldigvis en ganske ok dag 🙂
Dette ble årets siste tur, og tur nr. 200 i 2018.
Gjett om jeg var stolt da? 😀 Det kunne nesten ikke beskrives. Og det er liten tvil om at å telle turer har vært inspirerende, for jeg har klart å komme meg ut på tur selv på dager hvor viljestyrken var lik 0, nettopp fordi jeg har ønsket at tallet skulle stige 🙂

I går, første nyttårsdag, var formen dårlig. Skikkelig dårlig, skulle det vise seg etterhvert. Men denne dagen var inspirasjonen å få opp turtall nr. 1. Nytt år, nye turer.

Turen ble for lang for meg. Men jeg hadde kjæresten med meg, så jeg klarte å gjennomføre, til tross for mye vind og motvind. Vi gikk rundt Stokkelandsvannet i Sandnes. En fin tur. Men, for lang akkurat i går.
Så jeg sløvet meg gjennom resten av dagen. Og da klokken passerte 18.00, gikk jeg og la meg. Og sov i 14 timer.

Det ble ikke middag eller noe i går. Så da må målet i dag være å få laget en ekstra god middag til meg og datteren min. Pluss kanskje en liten tur 😉

Det som inspirerer mest i dag, er faktisk at flere gir uttrykk for at jeg har inspirert dem til å begynne å telle turer. Flere har på Facebook nevnt meg, og at de skal begynne som meg, å telle turene sine. Jeg har også fått flere meldinger på Messenger om det samme, og noen har sågar sagt at det er et nyttårsforsett.

Sånt gjør meg umåtelig glad 😀 Tenk at jeg, lille jeg, med ME, kan inspirere 😀 Det inspirerer jo meg til å fortsette.

Jeg har ikke endret målet med turene. Turene skal gåes den lengden dagsformen tilsier, og målet er å klare flest mulig turer i løpet av 2019. Uansett lengde 🙂
Det som er viktig for meg, er å avpasse turene, sånn at jeg ikke blir så sliten at resten av dagen blir ødelagt, eller dagen etter for den saks skyld. For der har jeg dummet meg ut flere ganger. Jeg blir fort straffet i ettertid om jeg “føler meg” for frisk og rask. Så akkurat DET er et mål, å avpasse turene så jeg ikke skal bli for syk og dårlig etterpå.
Det er kjipt å ha det sånn, men sånn må det faktisk bli. Jeg er fortsatt i læremodus. ME spøker man ikke med. Men turene er utrolig viktige for den mentale helsen min. Så om jeg blir for sliten i kroppen, og får mye smerter, så har jeg likevel gjort en god innsats, sånn at humøret ikke krasjer. Jeg unngår å bli deprimert. Man kan rett og slett ikke få både i pose og i sekk med denne helsen.

Så til dere som har latt dere inspirere, jeg ønsker dere masse lykke til ♥ Og vit at dere også er inspirasjon for meg ♥

Ha et strålende turår, enten du teller eller ei ♥

#turglede #turer #inspirasjon