Nå har jeg begynt å slanke meg igjen. Ikke frivillig. Men likevel er det jo en bonus. En bonus som går utover min helse.
Oppigjennom årene har jeg slitt voldsomt med vekten. Jeg er ikke i tvil om at det skyldes blant annet stoffskiftet.
Alle dietter jeg har forsøkt, har feilet, og i stedet for å ta av, har jeg lagt på meg. Merkelige greier, spør du meg. Men ingen tvil om at noe i kroppen ikke fungerer normalt.
Jeg leste også nylig at en pasient med lavt stoffskifte ikke bør slanke seg (gå på dietter), fordi dette forstyrrer stoffskiftet og man ender opp med å mangle enda mer enn det dårlige utgangspunktet.
Så når noe endelig virker, så handler det ikke om diett. Det handler om manglende matlyst. Og når man mangler matlyst og ikke klarer å få i seg normale mengder mat, så må jo det nødvendigvis også gå ut over stoffskiftet. Og andre ting.
Forrige gang jeg manglet matlyst, gikk jeg ned 24 kilo. Dette var over en tidsperiode på 1 1/2 år. I denne perioden var jeg også svært sosialt aktiv, og var med på mye, møtte mange nye mennesker, og levde som om hvert eneste minutt var det siste. Jeg hadde også godt humør, og følte meg energisk, samtidig som at kroppen var i ferd med å ta pause, helt pause, rett og slett kollapse. Jeg forsto meg ikke på meg selv, jeg forsto meg ikke på kroppen min. Og jeg merket ikke med det samme at vekta begynte å dale. Jeg forsto det da klærne virket for store og posete. Jeg skjønte ikke noe av det, og fant ut at jeg skulle gå på vekta. Det var jo en stund siden sist. Og til min store, og gledelige, overraskelse, hadde jeg tatt av 8 kilo. Og dette var jo bare begynnelsen.
Jeg gikk sykt mye tur, toppturer helst, jeg var veldig aktiv i forskjellige turgrupper og med mange nye venner. Og vektfallet gjorde at jeg følte meg helt topp. Det var en ren lykkefølelse. Og jeg begynte å følge med på vekta, og så at den dalte enda mer. Og jo lettere jeg ble, jo hardere gikk jeg turene, for nå var jo ikke kroppen så tung å drasse på lenger.
Jeg forsto etterhvert at det var de minimale måltidene mine som var årsaken. Men jeg klarte ikke å tvinge meg til å spise mer heller. Maten smakte bare ikke godt. Den vokste i munnen på meg når jeg spiste den, og det hele føltes nesten kvelende. Og etterhvert begynte jeg jo å mangle viktige mineraler og vitaminer.
Økonomiske bekymringer hadde jeg også på denne tiden, og hele greia begynte nok sånn, at bekymringene gikk over hodet på meg. Jeg maktet ikke mer. Så mitt sammenbrudd, det var å miste matlysten. Og det resulterte i 24 kilo i minus og jeg ble nesten rusa av dette vekttapet. Noe så fantastisk, en drøm var gått i oppfyllelse, men til hvilken pris?
Det var ingen tvil om at bekymringer av ymse slag kunne “ødelegge” en kropp. Likevel var jeg ikke ødelagt. Jeg var heller ikke undervektig. Jeg lå fortsatt på skalaen overvektig på BMI kalkulatoren. Og det er jo merkelig, når du ser på bildet under her. Før og etter.
Det som var ødeleggende, var jo at jeg fikk i meg for lite mat til å få i meg nok av alt kroppen faktisk trenger. Men det var tydeligvis prisen for at jeg skulle få en liljeslank kropp som jeg alltid i mitt voksne liv har ønsket meg. Og ingenting av dette var bevisst. Det var fordi jeg var syk, og ikke klarte å spise stort.
Her kan man virkelig snakke om spiseforstyrrelser altså.
Jeg la på meg 8-10 kilo etterpå, når matlysten kom tilbake. De økonomiske bekymringene tok pause, andre ting skjedde, og jeg begynte å kjenne at maten smakte godt igjen.
Men nå har det begynt igjen. Og jeg har ikke økonomiske bekymringer. Men jeg har gått ned 3 kilo denne uken. 3 kilo er ikke mye. Men jeg merker meg at maten smaker rart, den smaker ikke godt, og det frister ikke å spise noe særlig. Det kan hende det er kortvarig. For jeg har stundom slitt med matlysten. Men nå sitter jeg her, og har vært våken i noen timer, og kjenner ingen sultfølelse, og har ikke lyst på noe. Så nå skal jeg vente til resten av gjengen har stått opp, og så spise en god frokost sammen med dem. For det smaker faktisk ganske greit, brødmat, eller helst knekkebrød. I dag skal jeg forsøke sånne halvsteikte rundstykker. Kanskje det vil smake godt med nybakt 🙂
Jeg er ikke bekymret. Ikke enda. Men jeg er bevisst. Jeg tar gjerne av et par kilo til, men mer enn det trenger det ikke å bli. Sånne harde toppturer blir det ikke. Og noen dager blir det ikke tur i det hele tatt. Det klarer jeg ikke lenger. Det har ME satt en effektiv stopper for. Men jeg må få i meg nok mineraler og vitaminer. Så nå er jeg veldig obs på det, tidlig 🙂 Både at jeg ikke skal ta meg helt ut, og at jeg må få i meg nok næringsstoffer. Så noe har jeg i alle fall lært disse årene 🙂
Jeg er fornøyd med 3 kilo jeg. Og gjerne 2 til. Og nå til uka skal vi feire 1 års kjærestedag, og 18 års myndighetsdag og greier. Og da kan jeg jo ikke sitte der og pirke i maten. Det går jo ikke 😉 Så da bør det være over 🙂
Tiden vil vise 🙂
Ha en fin lørdag, med masse godt å spise ♥
#slanking #vekttap #helse #matlyst #usunt
Det er mye å gå ned, veldig stor forskjell på de bildene av deg. Og det er godt å slippe vekt, men ikke så bra når det skjer på grunn av at kroppen har en negativ reaksjon. Håper det stopper opp og at du får delta i det du vil med glede. Gratulerer med ettårs dag. Det er koselig. Så håper jeg helga di er fin uten så mye slitenhet. Klem <3
Som regel er det ok å gå ned noen kilo om en ikke er for tynn som en er.. Men manglende matlyst er jo ikke så bra, men selvfølgelig svinger det litt…selv om det ikke er noe spesielt også..
Men håper du får tilbake matlysta ..men allikevel går ned det du ønsker.. Stor forskjell på bildene her ja.. Lørdagsklem <3
Det beste er jo å være normalvektig og føle seg vel. Når matlysta er dårlig, synes jeg det er enklere å få i seg en smoothie enn noe som må tygges veldig. Får en i seg nok væske og sunne kalorier så gjør det ikke noe å ha litt dårlig matlyst i blant, så fremt en ikke er veldig undervektig i fra før. Jeg har vært både under-og overvektig, og foretrekker å være litt rund framfor å være så mager som jeg var for 10 år siden. Men altså – best å være normalt slank synes jeg! 🙂 Kos deg med kjæresten på ettårsdag! Tida har jammen gått fort. Husker at du akkurat hadde kommet litt i kontakt med ham før jul i forfjor da jeg var på besøk! Hvem kunne da ha ant at dere skulle være kjærester og feire ettårsdag nå? <3
Ja av og til er det greit å miste matlysten i en periode……….. men ikke over lang tid og miste alle viktige vitaminer og mineraler som kroppen også trenger…………….. Noen kilo i minus er ikke dumt når man har noen til overs 🙂
Ønsker deg en fin søndag og håper matlysten siger på litt etter litt 🙂
Hmmm – å miste matlysten er ikke greit – håper som deg at det går fort over! Greit å gå ned noen kilo, men…. klemmer <3
det var store forskjeller ja,men enige med dei andre og deg :=) ikke greit å gå ned så masse fordi en ikke har matlyst,en bør ha i seg nok til att kroppen får det den trenger iallefall :=)
3 kg på en uke er jo nokså mye. Håper du ikke får mer av slik brå vektnedgang, men at du får igjen matlysten. En ting er jo å gå ned kontrollert og frivillig, men å rase ned i vekt pga bekymringer og dårlig matlyst er jo litt skummelt. Flott dame! Så koselig med ett års kjærestejubileum og stor 18 årsdag!! klem <3
Tusen takk 🙂
Ja, dårlig matlyst er skummelt, men nå er jeg veldig bevisst. Tvinger meg til å spise litt til hvert måltid. Ikke hoppe over måltider. Merker at jeg akkurat nå har god frokostmatlyst. Det pleier jeg ikke ellers alltid å ha, så det er jo bra i det minste 🙂 Verre med middagen.
Ja, tenk, ett års jubileum. Det er kos det ♥ Kjekt at det går rette veien 🙂
God klem ♥