Nå skal ikke jeg snakke negativt om svigermødre her, for jeg er nokså sikker på at de fleste er ganske ok Jeg har i alle fall et godt forhold til min eks-svigermor ♥

Men når det gjelder planten, som heter Svigermors tunge, så er det en utrolig takknemlig plante å ha i hus, og jeg har flere

Enkelte av dem blir litt glemt av og til, for jeg har ikke de grønneste fingrene, og de står plassert på forskjellige steder. Men den siste tiden har de fleste av både Svigermors tungene og andre planter blitt husket, og har fått en vannskvett i ny og ne.

Annonsørinnhold

Bestill nå, få i tide: Årets beste påskeegg

Så oppdaget jeg plutselig her en dag, at den ene av svigermorstungene har fått blomsterknopper ♥

Det har jeg ikke opplevd før, så da måtte jeg inn og google denne planten. Og der står det at den kan blomstre under gunstige forhold, men det er sjelden. Så da har jeg faktisk gjort noe riktig med denne ene planten, selv om alle jeg har trives godt. De er bankers å ha for oss som ikke har de grønneste fingrene, for den trives omtrent over alt Denne som har fått blomst, står gjemt bak en gardin i vinduet som vender ut mot terrassestuen min.

Ser du, her står Svigermors Tunge gjemt bak gardinen til høyre i vinduskarmen. På utsiden av vinduet er terrassestuen min, som er min oase. Litt rotete nå da, siden jeg har plassert ting der som skal selges.
Om sommeren tar jeg med Svigermors Tunge ut på terrassen, så står den der sommeren gjennom, og gir et eksotisk og grønt preg på terrassestuen min

Jeg regner med at dette er blomsterknopper, da det sto at blomstene er hvite med innslag av grønt.

Det henger noen artige dråper under hver knopp, og jeg forsøkte meg da på dråpefoto, uten at jeg var særlig heldig med resultatet. Jeg får det ikke så skarpt og fint som jeg ønsker, så her må nok studeres litt om akkurat det på det nye kameraet

Så dette var en hyggelig påskeoverraskelse synes jeg ♥

Har du grønne fingre? Hvilke planter liker du best å ha i stuen din?

I går kom nyheten om at Norge delvis åpner opp igjen over påske. Det lempes på noen av tiltakene som gjelder den alvorlige pandemien vi alle gjennomlever. Enkelte stengte foretak skal åpnes igjen, og småskolebarna skal tilbake på skolebenken på selve skolen, barnehagene åpner. Pluss videregående yrkesfaglige elever skal også på skolebenken igjen.

Er ikke det å ødelegge alt vi har gjort til nå?

Enda vet vi for lite om hvem som kan rammes og hvem som er smittebærere uten å selv bli syke. Noe forteller meg at vi nå skal være forsøkskaniner, hele gjengen. Send barna tilbake til skolen, så får vi se hvor mye det da vil smitte og hvor hardt vi virkelig skal rammes. På den måten finner vi ut om de er tunge smittebærere eller ikke? Fint å få ryddet opp litt, ikke sant?

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Svenskene har imponert veldig, synes noen. De stengte ikke ned noe, men lot humla suse. Og se hvilken effekt det har hatt? Kunne ikke vi i lille Norge lære litt av svenskene her? Vi gjorde det jo så bra. Pandemien er under kontroll i Norge sier Bent Høie. Den er langt fra under kontroll i Sverige, og de stengte jo ikke noe.

Så hvis pandemien er under kontroll, hvorfor skal vi da ødelegge det hele med å sende småbarna på skolen igjen allerede nå? De som har minst forutsetninger til å forstå hvordan vi må forholde oss til hverandre, til hygiene og sette impulsen på brems. Hvorfor skal vi gjøre som svenskene, å erfare konsekvensene på den tøffe måten? Det er bare noen som ikke klarer å lære av andres feil. Tydeligvis er vi i lille Norge leie av å være forsiktige.

Jeg kjenner meg ganske fornærmet her jeg sitter og funderer på disse tingene. Fornærmet fordi jeg er redd for å bli syk, fornærmet fordi jeg er redd for at noen jeg er glad i skal måtte bukke under for dette fæle viruset. Fornærmet fordi jeg ser hvor mye denne stengingen vi allerede har hatt har ødelagt for mange. Og nå, når det er ødelagt for dem, så skal vi åpne opp igjen, og peke nese til dem som sitter der med økonomisk ruin. For så å se at alt kommer ut av kontroll igjen. Jeg skjønner meg virkelig ikke på politikk jeg. Det er nå helt sikkert.

Jeg skjønner at en god del småbarnsforeldre holder på å gå ut av sitt gode skinn, fordi de selv må undervise, og holde ut med sine søte små hjemme hele tiden. Jeg har full forståelse for at det må være utrolig tungt og vanskelig. Spesielt hvis de samtidig skal ha hjemmekontor. Men likevel, er ikke det viktigere enn at man skal risikere at pandemien kommer ut av kontroll igjen?

Det kan jo selvfølgelig gå godt dette her. Det er for tidlig å si, men jeg er ikke så veldig optimistisk må jeg innrømme. Og jeg er optimist av natur, så magefølelsen min er ikke så god akkurat nå nei.

Jeg har forståelse for at det er viktig å åpne opp samfunnet igjen, sånn at ikke alle sitter igjen med økonomisk ruin. Men likevel, hva med tryggheten for liv og helse?

Det er vel egentlig sånn at her skal gjøres valg hvem som skal være trygge og ikke. For en konsekvens er jo at karantenen er vanskelig for sårbare grupper i samfunnet. Vanskelig for ensomme, vanskelig for dem som allerede har det tøft nok på hjemmefronten, vanskelig for alle som er vant til å være aktive og sosiale, vanskelig for alle egentlig. Så da åpner vi heller opp igjen, sånn at tragedien får et annet omfang.

Det blir spennende å se, men min mening er at vi hadde klart en måned til i karantene. Eller i alle fall et par uker. Men nei, det blir for dyrt. Da er det bedre å øke dødsraten i en periode, mens folk lar seg villede til å leve som før pandemien var et faktum.

Jeg er ikke imponert over svenskene, som reagerte alt for sent. Men jeg synes vi gjorde det bra i Norge, frem til i går

Godt det er påskeferie nå. Så kan vi i alle fall være trygge i en ukes tid til Men husk å holde avstand, og vær fornuftig.
Stay safe, better safe than sorry ♥

Så har vi kommet til Palmesøndag, vel vitende om at denne påsken blir ganske anderledes enn tidligere påsker for de fleste av oss.

Jeg har såvidt begynt å sette frem påskepynten nå i dag, fortsetter etter jeg har skrevet noen ord her

Gule tulipaner fikk jeg i hus i går, de lyser så fint opp

Dette gule påskeegget er fra min barndom. Det var alltid det jeg fikk mitt påskegodt i ♥ Gode minner ♥

I går prøvde jeg meg på den nye drikken Dalgona. Den har sin opprinnelse fra Korea, og kalles på folkemunne koronakaffe, eller noe sånt. Den smakte godt, det kan jeg bekrefte, og jeg lager den gjerne igjen når årstiden blir litt varmere, for dette er en iskaffe

Istedet for å blogge har jeg syslet med flere andre ting. Blant annet ble jeg kjempeivrig i strikkingen, og strikker denne genseren til min datter ♥ Den heter Netti og er fra Strikkemekka. Garnet er en myk og deilig miks av to garn i lin og alpakka. Det kjekke med dette var at jeg bestilte garnet på nett, og fikk det levert på døren et par dager senere. Da slapp jeg å gå ut i den skumle verdenen.

I tillegg til dette leser jeg mye, og jeg har også gått noen turer. Pluss at jeg er i full gang med å møblere min nye kjellerstue, som jeg skal vise bilder av i et senere innlegg. Her er slett ingen tid til å kjede seg

I dag har jeg en sånn typisk mandagsform egentlig. Veldig utmattet. I går kveld var hele kroppen en verkebyll, og i dag er jeg veldig utmattet. Så jeg har allerede begynt å glede meg til kvelden hvor jeg kan krype under den gode og myke dynen min.

Men enda er det noen timer igjen til jeg kan gjøre det. Og nå sitter jeg og venter på at middagen skal bli ferdig. Lager en god gryterett i crock pot’en min. Den har stått og surret og kokt i mange timer nå, og det dufter deilig

Jeg håper jeg får anledning og ork til å blogge litt i påsken også, men uansett gjenstår nå å ønske alle sammen

Nå for tiden, når vi alle skal holde oss mest mulig hjemme, er jeg veldig glad jeg allerede er godt vant med akkurat det. De siste 10 årene har jeg faktisk vært mest hjemme. Jeg har tilpasset meg karantenelivet ganske godt.

Det som er viktig når man plutselig ikke har noen jobb å gå til, er å finne seg en dagsrutine man kan holde, selv om man er hjemme. Det er jo uansett alltid noe å gjøre på hjemmefronten også. Og så har man kanskje hobbyer man kan fylle dagene med.

For meg som har ME, er dagene uforutsigbare, og jeg må passe på å ikke anstrenge meg for mye. Og likevel så gjør jeg jo det en gang i blant. Noen ganger kan man rett og slett ikke unngå det. Men for det meste, er jeg forsiktig, og har funnet hva jeg tåler og hva jeg ikke tåler.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Jeg har tilpasset meg såpass bra at jeg faktisk trives hjemme, jeg trives i mitt eget selskap, og jeg koser meg når jeg en sjelden gang får besøk, og ikke minst, når ungene mine, og kjæresten min er her. Det som er vanskeligst akkurat nå, er jo at man ikke kan få besøk av venner og annen familie. Og ikke kan jeg gå på besøk selv heller. Så det er vel den største forskjellen på mitt ME karanteneliv, og Corona karantenelivet. Så ikke så veldig stor forskjell altså.

En dag var jeg på tur. Og turen gikk til en nut hvor det var en benk, hvor jeg kunne sitte og se på utsikten. Og da, med mitt nye kamera, kunne jeg ta bilder helt hjem.

Det brune huset sånn nesten midt i bildet er mitt hjem. Jeg bor i 1. etasje, og så har jeg kjelleren, som ikke synes på bildet.

Jeg trives både i hjemmet mitt, og med nabolaget. Og jeg har kort vei til turområder, og kort vei til bysentrum. Helt perfekt for meg. Det er mitt hjem, kjære hjem ♥

Den kjekke unge mannen er min sønn, mitt eldste barn, svært etterlengtet da han endelig kom til verden. Og det begynner å bli en del år siden nå (snart 24), men jeg husker det som det var i går ♥ Min stolthet og glede ♥

Han er av det “varmblodige” slaget, som går med T-skjorte året rundt, vinter som sommer. Å gi ham varme klær har vært forgjeves. Han foretrekker jeans og t-skjorte. Sånn har det vært helt siden han fikk lov til å bestemme selv, og det er selvfølgelig helt greit.

I fjor vår/sommer ble han av min kjæreste introdusert for fiske. Ferskvannsfiske har det blitt, så da fikk han fiskeutstyr i julegave. En god og varm genser ville jeg også gi ham, men nådde det ikke til jul. Så den har jeg strikket nå. Og i går ble den helt ferdig. Jeg spurte på forhånd om han hadde lyst på det, siden han nå gjerne skal ut litt på kveldstid hvor luften er litt kjøligere enn om dagen. Og ikke minst, det å stå i ro, i vær og vind, kan være ganske så kjølig, selv for de varmblodige. Han hadde lyst at jeg skulle strikke en genser, så da ble mitt mamma-hjerte varmt og lykkelig, og jeg satte så klart i gang med å strikke så snart jeg hadde funnet garn som egnet seg.

Se her, her er genseren ferdig, og en fin match til den unge mannen ♥

Genseren er strikket i en blanding av bomull og ull, 50% bomull og 50% merinoull. Da er den myk og god uten å klø, pluss at den varmblodige ikke føler den blir for varm.

Garnet kjøpte jeg i fjor sommer på lagersalg hos Gjestalgarn, og oppskriften har jeg fra et hefte fra SandnesGarn. Fra det heftet har jeg strikket mye, og det ligger også som gratishefte på SandnesGarn sine sider. Akkurat denne genseren er den andre jeg strikker med akkurat det mønsteret, men helt andre farger enn forrige gang.

Jeg har et ganske stort garnlager her hjemme hos meg selv, og det er jo opparbeidet nettopp ved å handle på salg og også noe med tilhørende prosjektplaner. Og i disse tider hvor virus herjer verden, så er det godt å ha litt å plukke av hjemme, sånn at jeg kan strikke stort og smått uten å måtte gå ut av huset for å skaffe det jeg trenger. Helt perfekt Og så er det ekstra kjekt når mine barn har lyst på nye strikkeplagg, da kan jeg starte med det samme

Nå er jeg selvsagt i gang med et nytt prosjekt allerede, så her har jeg alltid noe å gjøre

Har du strikkeprosjekter på gang, eller andre håndarbeids- og hobbyprosjekter?