Det er rart med det altså, men så snart jeg tar opp strikkepinnene og det gjeldende strikkeprosjektet, så er det som en bør løftes av mine skuldre.
Jeg grubler en del for tiden. Det er ikke positiv grubling. Men det er tanker som sliter. Problemer jeg har, som må løses, på en eller annen måte. Og så er jeg for sliten til å ta tak i de tingene. Men jeg klarte jo å sette i gang med å ta et tak, da jeg bestilte legetime. Og jeg tror at mye av grublingen vil roe seg når jeg har vært hos legen. Jeg har for sikkerhetsskyld bestilt dobbeltime, sånn at det ikke skal bli så stressete.
Men så var det den strikkingen da. For når jeg tar opp strikketøyet, og setter i gang å strikke, så jages de grublende tankene bort en stakket stund. Og om de ikke jages bort, så får jeg til å sortere litt bedre. For jeg tenker like mye når jeg strikker, men da er det mer kosetenking og dagdrømming. Og skuldrene senkes flere hakk i løpet av kort tid. Og grublingen, den forvandles gjerne til konkret løsningstenking. Og det var sånn jeg fikk kommet meg til å bestille legetime.
Det har seg sånn at jeg har samlet opp en lang liste med ting jeg bør ta opp med legen. Og noen av disse tingene, er ting jeg MÅ snakke med lege om, men som jeg overhodet IKKE har lyst å snakke om. Og mens jeg da satt og strikket, og tenkte på disse tingene, så kom jeg på den gode idéen om å ta det raskt opp med legen, og samtidig be om en henvisning til en spesialist som det ville være lettere å snakke med. Så da kom jeg plutselig ett skritt nærmere det å bestille time. Men jeg var ikke i mål enda. Jeg måtte tenke litt til. Så mens pinnene gikk varme på strikketøyet, klarte jeg å løse hvordan jeg best skulle ta opp et av de andre problemene jeg ville diskutere med legen. Og da kom jeg på at beste løsningen er å ta noen utskrifter fra internett, som bedre forklarer mine tanker rundt akkurat det temaet. Jeg synes mye er så komplisert, og når jeg da skal legge ting frem for legen, kommer det ut helt feil. Fordi jeg ikke klarer å ordlegge meg, og fordi jeg har så dårlig hukommelse. Jeg glemmer ord, og jeg kan få total hjernetåke når jeg sitter der og skal få frem mitt ærend. Jeg har ved flere anledninger forberedt meg i form av skrift, hvor jeg har skrevet flere A4 sider som forteller det jeg vil ha frem. Og det har vært en veldig god hjelp for meg hos legen. Og et par ganger har jeg også hatt med noen som kjenner meg godt, og som kan hjelpe meg å fortelle og forklare, og ikke minst, å hjelpe meg å huske hva legen sier tilbake.
Så nå var jeg klar for å bestille legetime. Jeg hadde klart å sortere alle tankene, istedet for å sitte å gruble og aldri komme til poenget. Og dette ved hjelp av å sitte å strikke. Og legetimen ble bestilt. Og jeg begynner å føle meg godt forberedt.
For det er en stor greie for meg det der å gå til lege. Jeg gjør det ikke frivillig.
Men strikkingen hjelper meg 🙂
Jeg kan også sitte og dagdrømme veldig mens jeg strikker. Tankene vandrer og fantasien får fritt spillerom.
Det er utrolig avslappende, og jeg kan fort glemme tiden.
Å sitte å se på TV er også veldig kjekt når jeg strikker. Og hvis jeg kun har glattstrikk og ikke noe mønster å tenke på, og det jeg ser på TV er veldig spennende, så strikker jeg så intenst at jeg plutselig kan strikke for langt. Jo mer spennende jo mer intens strikking.
Mine strikkeprosjekter nå for tiden må jeg jo også vise frem:
Det prosjektet jeg er mest ivrig på akkurat nå, er denne stripete genseren som jeg strikker med garn jeg kjøpte på posesalg hos Gjestalgarn. Det er så lett å strikke striper, og man ser så godt at strikketøyet vokser.
Lett garn å strikke med er det også. Jeg strikker i et garn som heter Classic Cotton Merino. Det består seg av 50% bomull og 50% Merinoull. Genseren skal være en julegave. Så ja, jeg har begynt på julegavene 🙂
Og da må jeg jo nevne at jeg glemte å gjøre en bestilling på noe annet som også skulle være julegave. Noe som en annen blogger (eller vlogger er hun vel nå) lager, eller maler, rettere sagt. Hun hadde 15% introduksjonstilbud, og jeg skulle bestille flere gaver der. Men, så glemte jeg det. Jaja….det ordner seg nok etterhvert 🙂
Jeg strikker noe til meg selv også. I Daletta fra Dalegarn. Jeg strikker en Marius. Jeg har ikke begynt på mønsteret enda, men gleder meg til det. For øyeblikket er julegaver viktigere å strikke på.
Denne genseren har jeg for første gang forsøkt meg med firkantede pinner. Jeg har hørt så mye positivt om det, så da var det artig å forsøke selv også. Og jammen må jeg si at det var behagelig. For dem som sliter med leddproblemer og nakke/skulder problemer, så tror jeg absolutt at disse pinnene kan være noe. Jeg var totalt avslappet med disse pinnene i hendene. Og de var utrolig lette å strikke med. Så jeg skal investere i flere sånne pinner etterhvert.
Så var det denne toppen da, som er ferdig strikket. Den har en del tråder å feste. Og det var så utrolig kjedelig å holde på med. Men når de er festet, skal jeg hekle en kant rundt hals og ermeåpning. Så det er ikke egentlig mye arbeid igjen. Jeg fester en tråd nå og en tråd da. Sånn innimellom alt annet 🙂 Hadde jo tenkt å bruke denne toppen nå i sommer. Men jeg tror rett og slett den får bli ny i garderoben min til neste sommer 🙂
Jeg har også begynt å strikke ullragger. Må jo tenke litt fremover. Vi går tross alt kaldere tider i møte om ikke så lenge.
Disse raggene jeg her har begynt på skal være til herre. Og det går jo fort å strikke. Jeg får ta meg en tur og kjøpe mer raggegarn etterhvert også 🙂 Tenkte at jeg kanskje kunne selge noen par hjemmestrikkede ragger også. Sånn for å spe på økonomien bittelitt. Og da får jeg jo gjort to fluer i en smekk, jeg får litt strikketerapi, samtidig som jeg kanskje tjener et par kroner til en sårt tiltrengt økonomi.
Så da fikk du se mine nåværende prosjekter. Jeg har litt å henge fingrene i. Jeg strikker ikke hver eneste dag. Noen dager har jeg rett og slett ikke energi til å gjøre noe som helst. Og de dagene er ekstra tøffe. Men sånn er det nå bare. Så koser jeg meg med strikkingen når jeg kan….og da blir det ren terapi.
#strikkeglede #helse #tanker
