KROPP OG VERDI

I dagens samfunn, legges det enorm vekt på kropp og helse. Og derfor også på mote og utseende generelt sett. Idealet er jo magert, for å si det mildt. Og i mine øyne, magert er usunt. Men så kan man jo begynne å diskutere da. For overvekt er jo heller ikke sunt. Det er faktisk fordeler og bakdeler med begge. 

At idealet skal være syltynt og magert er helt fryktelig, og for de aller fleste, helt umulig. Det er nå en gang sånn, at man har forskjellig kroppsfigur, med forskjellige fasonger. Og det finnes ikke noe A4 i så måte. Noen er korte og lubne, andre er korte og tynne. Noen er lange og lubne, andre er lange og tynne. Mange er midt i mellom. Selv er jeg kort og lubben. Overvektig, for å være helt nøyaktig. Og dette har plaget meg i ALLE år. Helt til nå i det siste. 

Nå i det siste har jeg nemlig kommet frem til, at det jo slett ikke er noe å la seg plage av. Jeg vet jo at det er det indre som teller, og alt det der. Men viktigst av alt, jeg vet at smaken er forskjellig. Man har sine “likes”. Man har sine interesser. Når jeg ser på andre mennesker, så legger jeg jo ofte merke til kroppsfasongen og størrelsen. Ikke sånn at jeg har øye for detaljer, men sånn generelt. Selv tiltrekkes jeg slanke mennesker, sånn i første øyekast. Gjerne lange, slanke mennesker. Og jeg har lurt litt på det. Hvorfor gjør jeg det, når de ser så totalt annerledes ut enn meg selv. Men svaret er nok det at jeg tiltrekkes det jeg ikke har selv, men som jeg gjerne skulle ønsket meg. Og jeg tror jo det at det er litt motsatt også. At de som er motsatt av meg, tiltrekkes meg. Ikke nødvendigvis fordi de vil se sånn ut. Men fordi motsetninger tiltrekkes hverandre 🙂

Jeg er kjempemisunnelig på dem med langt mørkt hår og gjerne krøller. Og hvorfor er jeg det? Jo, fordi jeg skulle ønske jeg hadde det selv. Men så vet jeg flere, som faktisk har sånn hår, som ønsker lyst og glatt hår. Jeg er misunnelig på dem med lang og slank kropp, fordi jeg ikke har det selv, men gjerne skulle hatt det. Jeg synes det er nydelig med brune øyne, men har selv en vanlig blåfarge på øynene mine. Osv, osv….listen er lang.

Men mine venner er i alle kroppsfasonger, lengder, tykkelser og farger. Og jeg beundrer hver og en av dem, samme hvordan de er bygget, fordi de har et nydelig indre ♥ Og det er faktisk det som betyr noe. 

Jeg har aldri vært på evige dietter. Men jeg forsøker innimellom å slanke meg litt. Best var det når jeg slanket meg over 20 kilo for en del år siden. Ved hjelp av trening og medisiner som satte i gang forbrenningen. Jeg har nemlig anlegg for å legge på meg. Sånn er jeg bygget. Jeg holdt meg rimelig slank en stund, men så la jeg på meg igjen, litt over halvparten for å være mer nøyaktig. Dette er noen år siden. 

Sist høst skjedde det noe. Jeg vet ikke hva. Men i alle fall en endring i mine matvaner. Samtidig som at jeg begynte å trene litt mer, siden jeg ble frisk, og hadde ork til å trene. Matvanene endret seg på den måten at jeg mistet matlysten. Jeg har klart å spise fordet, men små mengder. Og på 5 måneder gikk jeg ned 11 kilo. Så da er jeg faktisk omtrent nede i det jeg var etter forrige slankekur. Men denne gangen helt ubevisst. Jeg merker jo at dette er min trivselsvekt. Jeg får på meg klær fra alle butikker. Ikke bare fra dyre Plus Size butikker, men faktisk helt normale klær fra alle slags butikker. Og det igjen, gjør at jeg kan handle på salg, de gangene det er aktuelt. Så lommeboken min trives jo veldig godt med min nye vekt. 

Dessverre, så har jeg begynt å få matlysten tilbake igjen 😛 Så nå får jeg se hvordan det ender 😉 Men uansett, jeg har det godt nå, for jeg er ikke syk lenger. Jeg har fått alle infeksjoner ut av kroppen. Og da kan jeg takle både vekt og andre ting. Da kan jeg takle at jeg er som jeg er 🙂 Jeg er jo som alle andre, tykke, tynne, lange, korte….Helt normal, sunn og frisk…og like verdifull!


Bildet er hentet fra Google (Jeg er en kort versjon av sånn ca. 5 eller 6)

 

#kropp #slanking #vekt #sunn #helse #frisk #verdifull #matvaner #verdi #fasong #kroppsfasong #ideal #overvekt #mager

MED VONDT, SKAL VONDT FORDRIVES

I mange år nå har jeg hatt et stress, som har resultert i alt for stive og spente muskler. Noe som sikkert ikke er veldig uvanlig. Til tider kan det være utrolig smertefullt, og veldig ofte, når smerten setter seg i skuldre og nakke, forplanter det seg opp i hodet, og gir en utrolig vond hodepine. Hodepinen er så vond og vanskelig, at den ikke forsvinner med hverken paracet eller ibux eller noen av de kjente smertefordriverne. 

For en del år siden, oppdaget jeg ved en tilfeldighet, at Redbull var en effektiv smerteforkjemper mot akkurat den typen hodepine. Vi var på ferie, i utlandet, og hodepinen var ekstremt smertefull. I tillegg var vi grytidlig oppe, siden vi skulle på en utflukt og kjøre langt avgårde. Min sønn hjalp seg selv å våkne med en Redbull, og jeg tenkte at det skulle jeg også prøve. Hadde til da ikke smakt Redbull en gang. Men med friskt mot, kjøpte jeg en Redbull til meg selv, for selv om jeg hadde den forferdelige hodepinen, så ville det jo bli litt bedre å føle seg litt mer våken i det minste 😉 Så vi plasserte oss på bussen, og jeg åpnet min Redbull, og begynte å drikke den. Dessverre kan jeg ikke skryte av smaken. Det var ikke akkurat fin årgangsvin. Ei heller en fruktig og frisk juice. Men, smaken til tross, Redbull’en gled ned. Det gikk omtrent 20 minutter, innen jeg kjente en forandring jeg IKKE hadde ventet meg. Plutselig, som å trykke på en knapp, forsvant hodepinen! DET i seg selv var en opplevelse, og jeg har aldri før kjent noe lignende. Det kom så plutselig, og den gangen så uforberedt. Det var jo ikke det som var hovedformålet med den drikken. Jeg skulle jo bare våkne litt. Men gleden over at hodepinen forsvant, overdøvet alt annet 🙂

Men helt klart, etter å ha satt til livs den Redbull’en, var jo humøret totalt på topp. Og jeg fikk et utrolig fint utbytte av utflukten vi var på.

Nysgjerrig som jeg var, så kjøpte jeg inn flere Redbull, til å ha i bakhånd hvis hodepinen skulle komme tilbake, noe som vel egentlig var garantert. Og en stund etter hjemkomst til gamlelandet, kom hodepinen tilbake. Og jeg prøvde Redbull igjen. Og med samme resultat. Etter ca 20-30 min, trykket noen på en knapp, og hodepinen forsvant på magisk vis. Jeg kunne nesten ikke tro det. Men etter de opplevelsene, så har det alltid vært Redbull i hus her. Men med den smaken, drikker ikke jeg det som kosedrikk i alle fall. Selv om jeg har vennet meg til den nå. Den er medisin for meg. Rett og slett. Og medisin pleier vel ikke å smake så innmari godt ettersom jeg har forstått 😛

Den siste tiden, har jeg fått en annen type hjelp for mine spente muskler. Rett og slett massasje. Ved et par anledninger har en venn med litt kunnskap, gitt meg grundige massasjer hvor jeg omtrent svimer av i smerte, fordi musklene er så spente. Sist gang var nå i helgen. Sterke og trygge hender fant problem punktene, og masserte og trykket, mens jeg lå der og hadde mest lyst å stikke av, løpe for livet. For det var så utrolig vondt. Nå er jeg sikkert en pingle. Jeg aner ikke hvordan andre opplever massasje, men jeg kjenner jo at punktene som blir massert virkelig er problem punkter. Og jeg har ikke selv evnen til å finne disse punktene ved hjelp av mine egne hender. Og selvsagt, alt ligger jo på baksiden av kroppen, og det er jo ikke så lett å komme til der selv. Jeg er jo ikke så fleksibel liksom 😛

Men, når massasjen er over, så kjenner jeg egentlig veldig fort en indre ro i kroppen. Kjenner meg mykere og mer komfortabel. Og den følelsen er ubetalelig 😀

I flere dager etter massasjen, er alle de masserte puntktene ømme. Jeg føler meg rimelig mørbanket for å si det mildt. Men jeg vet jo nå at det går over etter noen dager. Og den indre følelsen, roen og komforten, vedvarer en tid. Og gjør tilværelsen mye lettere. Ønsket er jo å motta sånn massasje litt oftere. Men tid og hverdagens stress gir ikke anledning for det.

Så egentlig…når man ser på helsegevinsten i en massasje, kontra smertelindringen fra en Redbull eller smertestillende piller, så er jo massasjen utrolig mye sunnere. Den tilfører  ikke kroppen fremmede stoffer, som kan skade andre ting. Og virkningen er jo mer langvarig. Og komforten i at kroppen føles avslappet og problemfri, er jo så utrolig mye bedre. Massasje burde vel egentlig de fleste hatt på blå resept! For det er ikke mange som har tilgang til massasje som trigger de virkelig problemfylte punktene. Og skal man gå og kjøpe seg massasje, så koster det skjorta, og alenemødre og lavtlønnede har IKKE råd til sånn luksus. Men tenk på det, hvor mange andre problemer man kunne unngått ved å få holde musklene i kroppen vedlike på en så positiv måte. Tenk på hvor mye man faktisk kunne spart samfunnet for, ved å få massasje på blå respt? Man hadde unngått veldig mange andre helsemessige problemer ved å få orden på grunnleggende ting som spente muskler. Alt har jo et utgangspunkt, som ofte starter med stress. Og stress setter seg gjerne i musklene.

Å bearbeide stress er også en ide…men ikke alltid så lettvint. Jeg kjenner jo når musklene mine er mørbanket etter en dyp massasje, så senker stressnivået seg også. Jeg føler meg roligere, og føler at jeg har mer kontroll på tilværelsen. Så kanskje kunne massasje være løsningen på en del stressende situasjoner. 

Ja, dette er jo bare noen tanker fra min side. Men jeg skulle gjerne hatt massasje på blå resept jeg. For med vondt, skal vondt fordrives 🙂

Ha en strålende stressfri uke ♥

Bilder hentet fra Google, og puslet sammen av meg selv 😉

AV MOTGANG BLIR MAN STERK

Da gårdsdagen ble litt av en nedtur for meg, kan jeg faktisk konstatere at jeg ikke er helt på jordet lenger. Det som før kunne knust meg i ukesvis, er nå bare en liten ting på dagsordenen, i likhet med så mye annen elendighet. 

Ved nærmere ettertanke, så har jeg opplevd så mye vanskelig og vondt, at jeg faktisk begynner å tro på ordspråket: Av motgang blir man sterk! Det skal i grunnen mye til nå før jeg føler at alt er forgjeves. Det hender jo at jeg har mine mørke stunder fortsatt. Men de er kortvarige. Veldig kortvarige. 

I dag morges, da jeg chattet litt med en av mine facebook venner, kjente jeg hvordan det mørke sinnet begynte å krangle om plassen med det lyse. Og jeg kjente at jo mer jeg skrev og beklaget meg, jo mørkere ble jeg. Så jeg besluttet å avslutte med negative skriverier, og ba om et annet tema. Og som sagt så gjort. Vi begynte å prate om fotoutstyr istedet. Og det hjalp det altså. Vips, så var mørket nesten blåst bort.  Og etter en stund, da jeg hadde gjort dagens ærender, så var humøret snudd til helgeglede ☺

Så jeg ser vel på meg selv som mer positiv nå om dagen ja. Sånn som jeg var før. Før da jeg satte pris på selv den minste hverdagsglede 🙂 Det er herlig altså…unner virkelig ingen det mørket jeg har opplevd. Men nå er jeg så bevisst, at når det kommer, så klarer jeg å jage det bort igjen ☺ 

Ha en superfin helg ♥

FREMOVER

Sist uke begynte jeg et nytt og bedre liv, trodde jeg. 

Etter flere år med sykdom, har endelig ting begynt å ordne seg for meg. Helt klart har sykdom gjort at jeg ikke har kunnet jobbe så mye, men etter en infeksjon i oktober, som ble behandlet med pencillin, har mye ordnet seg for meg. Det gjensto to ting, den ene tingen var å få svaret på en prøve tatt på Haukeland, den andre var å få tilbake energien. Energien er noen ganger sånn på lavmål at det er vanskelig å komme seg gjennom dagen, uten å lengte etter senga. Og til slutt gjenstår jo da å klare å jobbe fulltid igjen.

Men så var jeg så heldig at jeg fikk 40% ansettelse i et lite firma, hvor jeg har jobbet litt i praksis etter omskolering. Og der har jeg trivdes veldig godt.

Sist uke fikk jeg svar på den prøven jeg har ventet på. Og jammen viste den et meget godt resultat. Noe som faktisk gjør at jeg endelig kan begynne å se fremover, og faktisk begynne å tenke på å komme i full vigør igjen, som folk flest. Så jeg har tilbrakt helgen med å være rimelig utladet, men også veldig lykkelig.

Begynte uka med sykdom, men ikke noe alvorlig. Mer i kategorien noe vi alle får en gang iblant 😉 Og i dag kom jeg på jobb igjen. Og gjett hva? Når man endelig begynner å se fremover, så skjer det noe nytt og negativt. Arbeidsplassen så seg nødt til å skjære ned og spare inn, og derfor måtte jeg gå. Er det ikke typisk? 

Men, tross alt dette, så ser jeg fremover 🙂 Jeg er litt nedstemt i dag, men jeg har absolutt troen på at ting ordner seg 🙂 Og det tror jeg både for meg selv, og arbeidsplassen. Men hver for oss 😉

Nå får jeg ta frem arbeidssøkeren i meg, og se om jeg ikke kan finne en hyggelig plass å jobbe, sånn at jeg kan komme meg opp og frem, og leve og tjene mine egne penger. Det er min drøm. Og den skal jeg nå 😀