ET UBLIDT MØTE MED FLISENE PÅ BADEROMSGULVET

Her om dagen, nærmere bestemt på tirsdag, hadde jeg en liten nededag, hvor jeg bare skulle ta det helt med ro og daffe rundt i koseklær, lese bok og strikke.

Men så kom jeg på at jeg skulle gjøre i alle fall en fornuftig ting. Jeg skulle ta turen ut på badet, sortere skittentøy og ta dette ned i vaskerommet og sette på en klesvask.

Jeg reiste meg opp fra godstolen, slapp kattene ut, og snudde meg og begynte å gå mot badet. Og på min vei mot badet ble jeg ille svimmel. Jeg kom inn på badet og klarte å sette meg ned på dusjkrakken jeg har der.

Hodet mitt klarnet til igjen, og jeg flyttet krakken, for å få ut skittentøyskurven. Og før jeg gjorde noe, tok jeg tak i et av skuffehåndtakene. Sånn for sikkerhetsskyld.

Jeg kan love deg at jeg fant ut at når det svartner for deg, så løsnes taket i hva enn man holder seg fast i. For jeg husker nemlig ikke mer, før jeg våkner, med venstresiden av ansiktet mitt skvist nedi flisene i hjørnet ved vegg og skittentøykurv.

Og når jeg da våkner, så har jeg en formening/drøm om at jeg har blitt overfalt og slått ned. Og jeg har ingen anelse om hvor jeg befinner meg. Ene fortannen har kjørt seg inn i kjøttet på innsiden av overleppen. Og det er vondt, så jeg beveger meg litt og får løsnet akkurat den kontakten der. Og så forsøker jeg å snu meg litt, for å se hvor i alle dager jeg er?

Til mitt store sjokk er jeg på badet, og jeg fatter ikke hva jeg gjør der, hvordan jeg kom meg dit, og hva som skjedde?

Mobiltelefonen min er like i nærheten, så jeg får tak i den, og ringer til ungene mine. Det er min første innskytelse og jeg er veldig omtåket.
De er hos sin pappa, og før jeg vet ordet av det, står de på badet mitt. Jeg hadde jo akkurat avsluttet samtalen. Ergo, det har svartnet litt for meg igjen. Så blir det masse styr (føler jeg), og plutselig kommer ambulansen.

Enda mer styr, med bl.a. hjertemåling. Og de avgjør at jeg må på sykehuset.

Kort fortalt: På sykehuset blir jeg innlagt på hjerteavdelingen, de foretar EKG målinger av meg jevnt og trutt, jeg må også bære en hjertemåler, og jeg får ikke lov til å gå noe annet sted enn på toalettet, og da med følge.

Og når jeg da er gangpasient, og toaletten er 4 skritt unna, og jeg har en kubjelle å ringe i hvis jeg trenger noe eller må på do, så kan det nesten ikke bli mer pinlig.

Kummerlige kår er det som gangpasient. Og jeg fikk med meg det meste av hva som skjedde. Og alle fikk med seg når jeg måtte på do eller noe, for den der kubjella plinger ikke sånn helt forsiktig akkurat, hehehe 😀

Men maten på SUS er god. Det skal de ha. Frokost klarte jeg ikke stort av etter en slitsom natt, men middagen var god, og myk. Og det passet bra siden jeg har litt vondt inni munnen etter bekjentskapet med gulvflisene.

Ja, hele venstresiden av ansiktet har fått seg en smell. Men siden jeg satt når det svartnet for meg, så har jeg jo vært heldig tross alt. Et lite kutt over øyet, et forslått kinnben, og snusleppe og sår inni munnen. Det går jo over 🙂 Jeg må jo si da, at jeg er takknemlig for at det allerede hadde svartnet for meg da jeg møtte gulvflisene. For jeg kan tenke meg at det må ha gjort vondt. Men akkurat det merket jo ikke jeg noe til.

Verre er beskjeden jeg fikk da jeg ble utskrevet. Jeg har fått et lite hjerteproblem. Det er liksom ikke nok å bare ha MS, allergier, noe med leveren og lavt stoffskifte. Hjertet må også ha noe. Så jeg fikk klar tale, om at jeg i fremtiden, om mange år, vil få pacemaker.

Det er mye å ta innover seg nå, og jeg kjenner at jeg var rimelig sur etterpå. Jeg føler at jeg forlengst har nådd en smertegrense. Og så får jeg enda mer jeg skal fordøye.
Formen er litt skral nå, fordi alt dette har jo gitt meg nededager, det er sånt som slår en ut. På ME-språket kalles det PEM, og betyr noe sånt som periodisk sykdomsforverring. Men jeg har aldri lest om PEM innenfor MS feltet, så da er det bare fatigue og sykdomsfølelse, og jeg er hardt rammet i disse dager. Trøsten i går var at jeg fikk mye besøk. Først av en venninne, så av datteren min, som hjelper til å gjøre faste ting her i hjemmet. Så av sønnen min, som tok en stor økt i hagen. Og til slutt av broren min. Og alt dette var jo en oppmuntring.

Så i dag ser jeg mye lysere på livet. Formen er laber, men den mentale nedturen er betraktelig mer på opptur.

Jeg har mye å se frem til, og mange ting jeg ikke ser frem til. Men jeg fokuserer nå på full hvile frem til 17. mai. På 17. mai vil det også bli gjort minimalt. Jeg har krympet ut av bunaden, så den er det ingen vits i å iføre seg, og jeg er alene. Så kanskje takker jeg ja til et kafébesøk sammen med broren min.

For jeg skal nemlig være klar og fit for fight på 18. mai. Da skal jeg først en tur til sykehuset hvor de skal kikke litt nærmere på leveren. Og om kvelden skal jeg på konsert ♥ Jeg skal se A-ha, og jeg gleder meg vilt. Det blir min 3. gang på A-ha konsert. Og den skal jeg IKKE gå glipp av altså.

Og inntil da skal jeg anstrenge meg minst mulig 🙂

Jeg håper dere som er innom her og leser hos meg har gode dager, og nyter livet og våren. Og kanskje har dere fine 17. mai planer også?

 

27 kommentarer
    1. Du gode min Eva. Dette var da ikke morsomt for deg. Noe så ille at hjertet også har et problem. Jeg hadde det med å besvime for en del år siden, og husker den følelsen av hva gjør jeg nå, før jeg falt. Så rart det var å våkne. Jeg hadde sterk anemi, og det kunne gjøres noe med. Heldigvis. Det var på med jern!
      En gang sto jeg i stua og tok tak i nøkkelen på seksjonen da jeg kjente det kom. Lynsnart våknet hjernen og tenkte at jeg måtte slippe nøkkelen, ellers ville jeg ta med meg seksjonen over meg i fallet. Det gikk bra og jeg falt ned i en stol. Den var myk, så det gikk bra. Heldigvis har jeg ikke hatt sånt siden. Føler virkelig med deg. Viktig å finne ut av alt, selv om det heller ikke er gøy. Slapp av og finn hvile så du kan gå på konsert. Klemmer fra meg.

    2. Åh, hjelpes! For et forferdelig ublidt møte med baderomsflis! Visst er de fine, men der skal man helst plassere føttene, ikke hode og kinn… Stakkars deg, for en forferdelig og skremmende opplevelse, og enda verre var det nok å få høre at hjertet krangler inne i kroppen din! Sannelig godt at de utredet deg og fant ut at du har et hjerteproblem uansett, siden du da kan få oppfølging! Dette fortjente du ikke! Tenker på deg ❤️ Lykke til med lading de neste dagene. Krysser fingre og tær for at du kommer deg på konsert! Klem 🥰

    3. Noen skal liksom få alt, mens andre bare kan skli gjennom livet. Håper på en flott helg etter beste evne for deg og dine. Man må liksom ta ting litt som de kommer når hverdagen har blitt sånn.

    4. Stakkars deg!! Dette var ikke godt å lese. Tenker også at nå må det være mer enn nok for deg. Det som er godt å lese er folka som stiller opp rundt deg, det er bra. Nå må det bli bedre framover. Er nok lurt å ta en rolig 17. mai. Du må få med deg det som er artig den 18. mai.
      Her regner det, men jeg har fri og det er godt. Og så tenker jeg optimistisk at det som ikke er bra blir bedre. Riktig god kveld til deg med ønsker om massiv bedring. Klem <3

    5. Neimen, huff, så ille da. Du skal nå ikke ha det enkelt. Godt det gikk bra tross alt, og ar du satt.
      Leit at du i tillegg til alt annet har hjerteproblemer også. Godt du får god hjelp ❤️
      Jeg var selv og fikk tatt EKG av hjertet fredag før påske, og har såkalt stabil angina. Skal til stresstest 31.mai, så det kan jo bli spennende ☺️
      Pass på deg, og jeg håper du får vært på konserten.
      Vi skal også ha en rolig 17.mai tror jeg 🙂
      God bedring! Klem 🥰

    6. Huff og huff og huff!😱
      Dette var ikke bra å høre.😯
      Det er så typisk at det baller på seg med flere ting(Kjenner til det)
      Du har fått deg en skikkelig smell., så nå må være forsiktig og hvile deg slik at du får med deg A-HA konserten.💜
      Takk og lov at du har flinke unger som hjelper deg.🌸
      Ønsker deg riktig god bedring!🦋

    7. Stakkars deg altså, det er noe dritt med alle sykdommene dine ❤️Håper du nå får hvilt deg og har det fint hjemme og
      at ungene hjelper til! Masse god bedring til deg og gode tanker og gode klemmer ❤️

    8. nå synes jeg du har fått din dose altså men sånt rår en ikke over ,håper bare att du kommer deg litt så du får noen gode dager ,jeg koser meg om dagen ,hadde jo søster og svoger her denne uken ,nå er dei i Namsos og 16 mai kommer dei tilbake hit og blir til lørdagen ,så jeg skal hygge meg på 17 mai og vi skal grille i hagen .Masse god bedring til deg

    9. 😔 nei og nei så trasig… aha tenkte jeg… blodtrykksfall ja….🙈
      Dette var ikke noen god opplevelse 😌Noen får på en måte alt ….
      Du står han av, Eva 💗💓💕
      Sender god klem og gode ønsker 🥰

    10. Neimen kjære, vene da.. Noen får jo tydeligvis alt, ja.. Ord blir så fattige her, men jeg håper så inderlig at det snart blir bedre dager for deg 💖 Mange gode tanker og klemmer fra meg 🥰

    11. Skjønner godt at du kan bli mismodig når det blir så mye med helsa. Heldigvis ble du godt tatt vare på da det først ble såpass dramatisk. Fortsatt God Helg! Ønsker deg også en riktig God 17. mai. Aha-konserten den 18. er noe å se fram til! <3

    12. Oj det var ikke noe hyggelig da.. mye du skal ha altså..<3 Håper det går så bra som mulig og at du får lange perioder med ok form…topp er den jo aldri når man har ME o.l.. Stor klem til fineste deg <3

    13. Kjære Eva, i kveld ble jeg utrolig lei meg. Tenkte så mye på deg i dag, og skulle sende deg melding for å høre hvordan det gikk.
      Så får jeg istedet denne vonde beskjeden.😥

      Hvil i fred vakre Eva ❤️

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg