MED LIVET SOM INNSATS

Hovedmålet mitt med Bergensturen i helgen som var, var å gå på singeltreff. Og til tross for diverse komplikasjoner som hotellstreik og sånt, så ønsket jeg jo å få det til.

Jeg fikk ordnet det sånn at jeg fikk overnatte hos en i singelgruppen, som også skulle ha 4 andre på overnatting. Det var flere tilbud, men jeg anså dem ikke som passende.

Men da dagen kom, visste jeg at jeg ikke ville klare en sånn overnatting, med så mange mennesker på et så lite område. Så jeg søkte med lys og lykter, og fant til slutt et ledig hotellrom i Bergen.

Glad og fornøyd pakket jeg med meg det viktigste, og satte kursen fra Samnanger mot Bergen.

Det regnet tett, og veien var for meg ukjent.
Etter et godt stykke kjøring, kom jeg til et svingete veiparti. Veien var bred og fin, og det var oppoverbakke. Litt trafikk var det også. Jeg hadde biler bak meg, og det kom en trailer på vei mot dit jeg kom fra.
Jeg bremser ned foran svingen. Og plutselig skjer alt som ikke skal skje. Jeg mister kontroll over bilen!

Jeg bruker rattet helt febrilsk, og bilen svinger fra den ene siden av veibanen, til den andre, ut i grøften, og inn i veien igjen….andre gangen bilen legger seg i motsatt kjørebane, får jeg den følelsen man bare leser om….at livet passerer i revy. Jeg tror hele livet mitt sto foran meg da, alt jeg hadde hatt av opplevelser. Og ikke minst, kjærligheten til mine to barn, som er det viktigste i hele livet mitt ♥♥


For der ser jeg traileren komme, midt i mot meg. Og jeg var jo i feil kjørebane, tross alt.
Men ting skjer fort. Sekundene som går, virker som minutter, og jeg strever for å vippe bilen over på rett side…

Innstinktivt gjør jeg det jeg mener å ha erfart på glatta, jeg har forlengst sluppet gassen, og nå pumpebremser jeg….bilen roer seg, og jeg klarer akkurat i siste øyeblikk å vippe den over på rett side, og ut i grøfta. Og endelig stopper bilen.

Jeg er så skjelven, og en aldri så liten dødsangst har grepet fatt i meg. Jeg unngikk traileren med et nødskrik. Den hadde nok sakket farten, siden sjåføren ikke kunne unngå å se at jeg hadde problemer. Men likevel skjedde jo alt så fort. 

Og mens jeg står der i grøften, så opplever jeg at ikke en eneste av bilene på veien stopper, for å se om det gikk bra med meg…. Ikke en eneste bil stopper for å sjekke om jeg er i live…. 
Jeg er sjokkert!

Har folk det virkelig så travelt, at de ikke kan stoppe å sjekke tilstanden til sjåføren av en bil som tydelig har hatt et livstruende problem? Hva om jeg hadde hatt hjertestans? Eller noe annet alvorlig?

Dette sjokkerte meg like mye som den skumle hendelsen i seg selv.

Etter et lite minutt eller to, kjører jeg ut i veibanen igjen, for å finne et bedre egnet sted å stoppe. Og heldigvis er det en luke i veien like ovenfor der jeg endte i grøfta.

Jeg går ut av bilen for å sjekke om jeg har punktert. For teorien er at det kan være grunnen til at jeg mistet kontrollen på bilen. Men ingen punktering er å spore.

Jeg tenker så det knaker, og lurer på om vannplaning kan være årsaken? Men det var jo bakke der, så det var litt rart det også.

Til slutt kjører jeg videre mot Bergen…rystet, men fortsatt i god behold.

Et døgn senere, vender jeg nesen tilbake mot Samnanger. Jeg er sliten. Og jeg er litt halvredd. For å kjøre.
Men biter tennene sammen, og finner frem motet mitt.

Når jeg ankommer stedet hvor jeg mistet kontrollen på bilen forrige gang, ser jeg hva som var problemet. Jeg kommer ovenifra og ned, og jeg ser at det renner mye vann over veien. En bred, og nesten usynlig bekk renner på skrått over veien. Da er diagnosen klar: Det var vannplaning.


Bildet er lånt fra motor.no.

Så lite skulle egentlig til. Jeg bremset akkurat der hvor vannet rant i strie strømmer over veien. Og jeg var ikke oppmerksom på alt vannet.

Jeg har endelig klart å riste av meg frykten. Men kjører veldig forsiktig videre, og er helt utslitt når jeg kommer frem til huset til Monica og Bjørn. Jeg vurderer å sitte i bilen å hvile litt. Men finner ikke ut hva det skal tjene til? Så jeg går inn. Jeg er svimmel og helt ute av form når jeg går mot døren.

Vel inne er det koselig å prate med Monica. Og vi prater til sent på kveld, koser oss med god drikke og snacks, og timene flyr avgårde. Det er godt å legge seg den kvelden. Og søvnen innhenter meg fort.
10 timer søvn ble det den natten.
Det trengte jeg nok 😉
Jeg overlevde jo 😀

 

 

#bilproblemer #nestenulykke #vannplaning #hjelp #frykt #dødsangst #regn #bil #regnvær #ulykke
 

32 kommentarer
    1. Så ekkelt! Jeg har også opplevd vannplaning og det er fryktelige sekunder. Og med trailer i mot… Takk og pris at det gikk bra, og at du fikk “debriefe” med en god venn:)

    2. frodith: Det vil helst gå bra tror jeg. Det var ikke “min tur” enda. Men en fryktelig skremmende opplevelse. Og jeg reagerte veldig negativt på at ingen stoppet. Det var biler nok på veien, og jeg var jo ikke pent parkert i grøften. Men men….sånn har dagens samfunn blitt tydeligvis.

      God klem til deg også, med ønske om en fin dag <3

    3. tujanka: Ja, da vet du hvordan den følelsen er. Jeg har ikke opplevd det før, og livet fikk plutselig en ny mening <3
      Jeg er så glad det gikk godt, og med deg også <3 Vi taklet våre situasjoner godt 🙂 <3

    4. dette var en sterk historie ,men jeg er glad det endte godt.Vi har mye å lære ,livet kan ikke ha det så travelt att vi ikke har tid til se til et mdmenneske,men du er tøff som turde kjøre videre like etterpå )

    5. fruensvilje: Ja, det endte godt, og som regel gjør det jo det. Men jeg ville nok ha stoppet om jeg hadde sett noe sånt.

      Jeg visste at hvis jeg ikke kjørte videre, kunne det ende med at jeg ville få en redsel for bilkjøring. Og det kan jeg ikke, når jeg faktisk har redsel for å ta buss 😉 Da ville jeg aldri komme meg noe sted.

    6. Uff,,det er en så ekkel følelse! SÅÅ bra det gikk bra! Helt utrolig at ingen stoppet!! Det syns jeg også.. for det kunne jo ha vært et illebefinnende.. Det var nesten godt du måtte kjøre videre, for sånne opplevelser kan jo ta fra en kjøreglede, og man blir redd for å kjøre..må bare hoppe i det! Men skjønner at det setter en støkk i en! Ha en god dag!

    7. Hei!
      Jeg sitter med tårer i øynene, Eva. Rart at visse ting skal få frem følelser slik. Men like før gråten tok meg her. Du beskriver situasjonen så godt, og jeg ser det for meg i sakte kino. Og sjokket kommer når INGEN stopper for å se om du har det ok!!!!! Hva feiler det mennesket?????
      Men du klarte deg <3 Og du kjørte videre <3 Flott, Eva!!!! Alt gjekk bra, og du fant enda til ut HVA som var årsaken 🙂
      Du er tøff!!!
      Sender deg en KLEM!

    8. Huff, ekkelt :s Opplevd mye skremmende jeg og :s Bra det gikk bra med deg da 🙂 Men straffbart for de som ikke stoppet da! De var vel ikke blinde heller da! Blir helt paff av å høre sånt :s

    9. Jeg måtte også hatt overnatting for meg selv..eller med en jeg kjente veldig godt 🙂 Så skummel opplevelse, og utrolig at ingen gadd bry seg…såååå lita tid har ikke folk at de ikke kan stoppe å høre hvordan det gikk om de ser noe slikt..
      Bra du kom over sjokket og tør å kjøre videre…men sånt sitter lenge i en…
      Så de flotte bildene og leste forrige innlegg også…hyggelig å få seg en tur og oppleve litt nytt :)) Klem og fin dag videre til deg <3<3

    10. Skjønner godt at dette var en skikkelig ubehagelig opplevelse. Både vannplaningen – og at ingen stoppet! 😛 Godt at du gjenvant kontrollen og at det, tross alt, gikk bra! 🙂

    11. Huffa meg, for en opplevelse. Er så glad du klarte brasene. Dette var skummelt. Enig med deg at det var dårlig ingen stoppet. De har umulig forstått alvoret i situasjonen. Veldig bra du klarte å sette deg bak rattet etter hendelsen. Syns å huske du har skrevet om at du liker å kjøre. Ikke minst er det praktisk, så bra at skrekken ikke fikk lov til å sette seg.
      Pass på deg sjøl og ha en riktig fin dag. <3 klem <3

    12. “Huff å tytty”! (litt Trøndersk her, må til..) For en forferdelig opplevelse! Jeg er så utrolig glad for at det gikk så bra. <3 Men det er horribelt at INGEN stoppet! De bak deg iallefall såg jo hva som skjedde! Forferdelig! <3 Som du skriver her, de vet jo ikke...
      Jeg er SÅ glad for at det er bra med deg nå! <3 Sender deg en varm og god klem!

    13. Huff så skummelt! Å miste kontrollen på bilen er ikke noe greit og ihvertfall ikke med en trailer imot! Rart at ingen stoppet for det kunne jo vært behov for legehjelp, og fint og fått litt medmenneskelig omsorg også. Så glad for at det gikk bra med deg!💕

    14. dvergpinschere i mitt hjerte: Ja, dette her var enormt ekkelt. Men jeg er ikke av sorten som gir opp. Så selv om jeg var sjelven, kjørte jeg jo videre. Men stoppet for å sjekke dekkene. Og da gjorde jeg jo noe konstruktivt, som også roet nervene litt 🙂
      Ha en fin dag du også. Jeg skal til Haugesund nå i helgen. Gleder meg til det 🙂

    15. Etdiktomdagen: Hei 🙂

      Tusen takk 🙂 Om jeg er tøff vet jeg ikke, men jeg er veldig sta 😉 Og gir ikke opp så lett 😉
      Jeg er så takknemlig for at jeg hadde englevakt. Men er fortsatt sjokkert over at ingen stoppet. Det var garantert ingen av dem som kom bak meg som kunne være i tvil om at noe var galt, når jeg var to ganger over i motsatt kjørebane, og slet for å komme meg på rett kjøl. For alt de visste kunne jeg være full, og fortsette min skumle ferd og sette andre i fare. Det er jo også en tanke. Så veldig merkelig at ikke folk tenker lenger når de ser noe så skummelt. Men alt gikk heldigvis bra. Jeg var frisk og rask, og ikke påvirket av noe 🙂

      Ønsker deg en god helg <3 Klem <3

    16. Søtmonsen ): Ja, du sier noe der…det må jo ha vært straffbart å ikke stoppe? Ikke at jeg tok bilnummer eller noe sånt, men har ikke tenkt på det før…at man er pliktig å hjelpe, og ingen av de bak meg fulgte plikten.

      Heldigvis hadde jeg ikke et illebefinnende. Og tok ikke helt skrekken heller. Så alt endte bra. Men det beviser hvor fort ting kan skje, og hvor sårbare man er.

    17. annebe: Ja, jeg kjenner at jeg er veldig sårbar på akkurat det med overnatting. Jeg trenger mye ro, og mulighet for å trekke meg helt tilbake. Så var kjempestresset helt frem til jeg fikk ordnet meg hotellrom 🙂

      Ja, tenk at ingen stoppet? Det er jeg fortsatt sjokkert over! Selv ville jeg ha stoppet, det kunne jo være snakk om liv eller død.
      Heldigvis har jeg kommet meg over sjokket etter å miste kontrollen. For denne helgen skal jeg til Haugesund med 4 ungdommer i bilen. Da nytter det ikke å være pyse 🙂

      Det er kjekt å være på tur, selv om det også kan være veldig slitsomt. Men får jeg ting litt på min måte, så går det meste greit 🙂

      Klem og god helg til deg <3<3

    18. karidansen: Ja, dette var en såpass skummel opplevelse at jeg fryktet barna mine skulle bli morløse. Men heldigvis endte det bra 🙂 Og det tror jeg at det oftest gjør, tross alt 🙂
      Ha en god helg <3

    19. BforB: Jeg er fortsatt sjokkert over at ingen stoppet. Det er for meg helt surrealistisk. Selv ville jeg ha stoppet, for å se om noen trengte hjelp.

      Ja, jeg elsker å kjøre bil. Kan ikke se for meg et liv uten å kunne kjøre. Og et liv uten bil ville blitt en mare. Så her skal ikke sånne ting få lov til å vippe meg av pinnen, og frarøve meg noe jeg liker så godt 🙂 Ønsker meg en ny bil da, litt mer moderne og oppgradert. Men utenom det er jeg utrolig fornøyd med den bilen jeg har. Så lenge den virker, og jeg kommer meg frem, så er alt helt perfekt 😀

      Ha en riktig god helg. Håper på masse flott vær <3 Klem <3

    20. Unni: Trøndersk er jo fint <3
      Ja, jeg er glad det gikk bra, men sjokkert over at ingen stoppet. Merkelig holdning. Jeg tenker som så at hvis de ikke klarte å se at jeg hadde store problemer, så er de for blinde til å oppholde seg på veien selv. Men samfunnet ser ut til å bli mer og mer egoistisk. Jeg vil i alle fall stoppe om jeg ser noe sånt <3

      En god og varm klem sendes til deg også, med ønsker om en god helg <3

    21. Anne Grethe/FotoSeljordslia: Ja, dette var skummelt. Og enda skumlere at ingen stoppet. Jeg håper aldri jeg får et illebefinnende med fremmede folk rundt meg. For sannsynligheten for at det ikke vil ende bra er nokså stor om man skal tolke denne episoden riktig….

      Men alt gikk bra. Og i dag legger jeg turen til Haugesund. Kan ikke la meg stoppe så lett 🙂

      God helg 🙂

    22. Margrethe Hjertaas: Tusen takk for det. Det vil som regel helst gå bra. Og jeg gir meg ikke så lett 🙂
      Varme klemmer, og god helg til deg <3

    23. Hanne Beate: Ja, en skikkelig skummel opplevelse. Og sjokket over at ingen stoppet sitter i meg enda. Jeg hadde ikke behov for at noen skulle stoppe, men jeg tenker på at det ikke er en selvfølge at alt er ok. Jeg ville selv velge å stoppe om jeg skulle bevitne noe sånt. Man må vise omsorg og medmenneskelighet synes jeg <3

      Men alt gikk bra med meg, og jeg har ikke latt meg stoppe 🙂
      Kjempefin helg til deg <3

    24. Huff og huff for en opplevelse! Sitter nok i kroppen en stund…
      Men at ingen stopet opp…, det var forunderlig og virkelig kritikkverdig.
      Jammen bra at det gikk så fint med deg.Ikke din tur denne gang….
      Jeg har også hatt noen slike veldig nærme-ulykker, og man glemmer det ikke.Men godt at du fant grunnen til det, for det kan hjelpe å vite.

    25. maiken: Ja, den der var skikkelig ekkel, og kommer nok aldri til å glemmes. Var rart ingen stoppet. Men sånn har visst samfunnet blitt.
      Nå denne helgen har jeg vært i Haugesund, og det gikk helt fint med tanke på trafikk og føreforhold.

      Ekkelt når man har opplevelser i trafikken som kunne ført med seg noe skikkelig farlig 🙂 Godt at det som regel går bra 🙂

    26. missmommy.blogg.no: Ja, jeg er glad det gikk bra. Og det gjør det nok for de fleste. Men veldig spesielt at ingen stoppet ja….skremmende det alene….

    27. Den Rutete Skjorta: Ja, du har rett….rart at ikke traileren stoppet. Men det var mange som så det, også biler som kjørte bak…og ingen stoppet.
      Men det vil vel helst gå godt. Jeg vet at jeg kommer til å stoppe om jeg ser noe sånt.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg