MIN BESTE EGENSKAP, PLUSS LITT TIL

Jeg har nevnt det før, at jeg liker sånne spørsmålsrunder. Det er kjekt å lese om folk sånn utenom det de ellers velger å skrive om i bloggene sine. Litt trøbbel har jeg av og til med å svare på spørsmålene selv 😉 Men gjør tapre forsøk.

I dag tenker jeg at jeg låner fra Vibbedille ♥ 

 

1. Hvor gammel er du om 5 år?

Jeg er ikke gammel i alle fall. Det er jeg ikke før jeg passerer 80. Men enkelte dager føles kroppen som den er noenognitti.
Om 5 år da er jeg i ferd med å bli 59 år. Oi….det var gammelt det…kan jo ikke stemme vel? Uansett, man er ikke eldre enn man føler seg, det er i alle fall min filosofi.

2. Hvem har du vært sammen med i minst 2 timer i dag?

Ingen, så langt. Datteren min kommer vel nærmest, men hun sto opp, spiste og gjorde seg klar for en ny studiedag. Og det utgjorde ikke 2 timer fra hun sto opp til hun dro. Men, når hun komme hjem i ettermiddag, da blir det nok noen timer sammen 🙂 Utenom det skal jeg en tur på sykehuset i dag. Og jeg tviler på at det blir mer enn ca 1 time. Håper i alle fall ikke det blir mer. Andre folk kommer jeg nok ikke til å møte. Turen i går tok litt knekken på meg, så dagen ellers blir veldig rolig i dag.

3. Hvor høy er du?

Jeg rager hele 158 cm over bakken 😉

4. Hvem ringte du sist?

Jeg ringte til sykehuset i går. Jeg så at de hadde ringt til meg, og fikk ikke tak i meg. Jeg regner med det var noe som gjelder timen i dag. Men de hadde visst gått for dagen da jeg ringte dem tilbake. Kanskje de ringer meg i dag da, hvis det var noe viktig.

5. Hvem ringte deg sist?

Litt over kl. 8 i morges ringte en eiendomsmegler for å høre hva jeg syntes om en leilighet jeg hadde kikket på. Budgivningen hadde begynt, men for meg var det for mye jeg ville ha gjort med leiligheten, så da går vinninga opp i spinninga. Budet som var kommet inn, og flere har ikke kommet, var 250000 under takst. Og nå er tiden ute. Jeg må nok ha noe som er splitter nytt, tror jeg.

6. Hva sto det på den siste sms’en du fikk?

Den siste sms’en jeg fikk var et budvarsel på 2.200.000,-. Det sto en adresse også, men det trenger jeg ikke å skrive her 🙂

7. Foretrekker du å ringe eller sende sms?

Jeg hater å ringe, pluss at hukommelse og oppfattelsesevne ikke er som før, så jeg ville nok foretrekke sms eller lignende. Det skrevne ord er så mye enklere å gå tilbake til, enn å drive å ringe for å spørre om hva vi snakket om sist? 😉

8. Hva er ditt favorittsted?

Egentlig litt vanskelig å svare på. Men da jeg var i Death Valley og Las Vegas i 2018, var det så varmt (45-47 grader) at hele kroppen føltes frisk og fin, ikke en eneste smerte, og myk og frisk. Det var som å bli født på ny. Det var som å ha virkelig ferie. Så mitt favorittsted er i alle fall varmt. Og da helst en tørr varme. Rett og slett ørken 🙂 Skulle gjerne hatt feriehus der, i ørkenen. Selvsagt med svømmebasseng og alle luksusfasiliteter 🙂 Jeg likte Death Valley jeg, selv om det er et nokså goldt og øde sted 😉


9. Hvilken øyenfarge har du?

Jeg vil vel si at mine øyne er blå, og veldig lysømfindtlige.

10. Når våknet du i dag?

Første gang jeg våknet var klokken 4.30. Jeg tok en tur på toalettet, og forsøkte å sovne igjen etterpå. Men neida. Det var sånn i går også, og dagen før der. Så fant jeg ut at jeg skulle ta en melatonin. Og da sov jeg helt til litt før 7. Gikk på toalettet igjen, og stupte til køys igjen. Og sov til like før 8. Da trodde jeg at klokka var 10, så jeg krøp ut av sengen for å stå opp. Hadde jeg skjønt at klokken bare var 8 hadde jeg nok valgt å sove litt til. For i dag er kroppen rimelig ødelagt etter turen jeg gikk i går.
Jaja….sove får jeg gjøre i graven når den dagen kommer.

11. Hva skremte deg om natten som barn?

Det kan jeg faktisk ikke huske. Kanskje jeg ikke var så nattlig lettskremt?

12. Hvilket Youtube-klipp var det siste som fikk deg til å le?

Hmm…….kan ikke komme på det heller. Sjelden jeg ser noe på youtube. Enten er det en musikkvideo, eller så er det ett eller annet jeg skal lære. Og ikke noe av det fremkaller latter. Jeg er ikke så veldig på Tik-tok heller. Men det hender det dukker opp noen glimt på FB eller lignende, som kan være litt humoristiske.

13. Hva er din beste egenskap?

Jeg fikk jobb en gang basert på svaret mitt der, og også på hva jeg svarte på det motsatte spørsmålet, hva som er min dårligste egenskap.
Og svaret mitt på begge, er at jeg er veldig tålmodig. For det kan jo være både på godt og vondt. Og det gjelder vel dessverre fortsatt, jeg er veldig tålmodig. Det er ikke bare positivt.

14. Hva er din verste egenskap?

Ja, altså som svart ovenfor, jeg er veldig tålmodig. Faktisk alt for tålmodig noen ganger. Og det er ikke bra altså.

15. Sover du med eller uten klær om natten?

Uten. Men ikke når jeg ligger på sykehuset, for da har man jo ikke lenger privatliv.

16. Hvor mange puter har du i sengen?

3. En pute til hvert sitt formål.

17. Har du stasjonær eller bærbar data?

Her er det kun bærbart som gjelder.

18. Foretrekker du sko, sokker eller barføtt?

Tro det eller ei, men jeg bruker ullsokker omtrent hele året. Jeg er en ordentlig frysepinn på føttene. Men jeg liker også å gå barføtt, spesielt om underlaget er glatt og rent. I skrivende stund er jeg barføtt, men er iskald på føttene, så burde nok hente ullsokkene.

19. Hva hører du på akkurat nå?

Jeg hører på skrittene til ovenpånaboen. De romsterer nok med noe, husarbeid eller noe sånt.

20. Hvilken iskrem er din favoritt?

Hvis jeg skal velge f.eks. kuleis, så velger jeg alltid romrosin som den ene smaken. Og ellers kan det variere med de andre smakene.

21. Hvilken dessert er din favoritt?

Karamellpudding eller creme brulee.

22. Den største premien du har vunnet?

Jeg vant en skateboard en gang, og en kaffetrakter. Men sånn ellers vil jeg nok si at den største premien på en måte var når min datter vant sølv og gull i NM drill og pompons. Da ble det tur til Kroatia og EM 🙂 Og der ble det EM-bronse i pompons. Så det var jo ikke min premie, men det var jo mitt barn, så da føltes det jo som min premie likevel ♥
Se video nedenfor av bidraget som fikk bronse i EM, litt dårlig lyd dessverre. Temaet er crash test dummies, og jeg klarer ikke å se hvem av dem som er min datter.

 

23. Liker du kaffe?

Ja, hvis den er blandet med masse melk og søtt. Gjerne skummet og godt 🙂

24. Hva drikker du helst til frokost?

Det er sjelden jeg har frokost, men hvis jeg har det, så er appelsinjuice med fruktkjøtt en klart foretrukket drikk.

25. Hvem var din favorittlærer på videregående?

Jeg gikk tegning, Form. og farge. Og favorittlæreren var nok tegnelæreren 🙂

26. Kan du spille poker?

Nei.

27. Hvilken radiostasjon var den siste du hørte på?

Hmm…jeg er veldig glad i stillhet, men har gjerne på radio i bilen. Jeg husker ikke helt hvilken radiostasjon det var, men antakelig en som sender omtrent non stop hit music 🙂

28. Vil du ha barn?

Nå er jeg jo ferdig med barneproduksjonen selv da, og har ikke kunnet få barn de siste 20 årene pga komplikasjoner. Så jeg er jo veldig glad i, og fornøyd med, de 2 skattene jeg fikk ♥♥ De er alt for meg ♥♥

29. Sover du på en spesiell side?

Jeg sover på magen. Og derfor er det ille når jeg ligger på sykehuset, hvor senga ikke er flat samme hvor flat man legger den. Tror de nyeste sengene er bedre sånn. Men ikke de gamle som jeg oftest ender opp med.

30. Er du sarkastisk?

Nei.

 

Sånn, da fikk du jammen vite litt mer om meg 🙂 Bare for morro skyld 😀

Ha en herlig fin dag ♥

AKKURAT NÅ ELSKER VI DEN…..

Det er en liten gul blomst som blomstrer over alt i sommersesongen. Den er meget villig, og sprer seg med lynets hastighet.

Om våren elsker vi den. Den lyser opp så fint når vi lengter etter sol, varme og farger.
Mens om sommeren, irriterer vi oss over den, og kjemper med nebb og klør, eller ugressmidler, for å fjerne den fra den fine grønne plenen vi kunne hatt hvis ikke den hadde vært der og ødelagt inntrykket.

Jeg snakker selvsagt om løvetannen.

Blomsten vi elsker å hate. Eller elsker og hater. Det er liksom litt variabelt hva som er greia med våre følelser til akkurat denne blomsten.

Fin er den, men jeg vil ikke ha den i hagen min. Dessverre kan det liksom ikke unngås. Jeg synes den er fin i grøftekanter, hvor det ellers er rotete og kjedelig, mens i hagen min, der vil jeg ha andre blomster.

Og å fjerne den krever krefter, kløkt og gode redskaper. Den har dype røtter, og man MÅ få med hele rota hvis det skal være noe poeng å fjerne den. Og det er av og til lettere sagt enn gjort.
Men, vi må aldri gi opp 🙂

Hvordan er dine følelser til denne fine gule blomsten? Vil du ha den i hagen din, eller i en krukke på balkongen?

ÅRETS FØRSTE TOPPTUR = MESTRING

I dag gikk jeg årets første topptur. Jeg klarer faktisk ikke å huske når jeg gikk en topptur sist, men jeg vet at det var før september. Så sånn sett er det godt over et halvt år siden.

Denne toppturen jeg gikk i dag pleier normalt ikke å være et problem for meg å gå, for jeg bor jo halvveis opp, så det er ikke så langt. Men det er jo bratt. Og at det var bratt, DET fikk jeg merke i dag. Ingen tvil om at jeg begynner å bli friskere når jeg bestemmer meg for å gå denne turen, men jeg er nok ikke helt frisk enda nei. Pluss at jeg har jo kommet fullstendig ut av trening, og det kjente jeg godt på både lårmuskler og andre muskler. Da jeg hadde bare et lite stykke igjen å gå, ble jeg skikkelig uvel. Jeg sto og svaiet, og fant ut at jeg måtte ta en hvil. Jeg funderte på om det var lurest å gå hjemover igjen? Men du vet, lenge leve staheten, så jeg hvilte en stund, før jeg bega meg videre. Jeg var jo så nært, jeg kunne jo ikke gi meg da.

Turen har blitt flittig fotografert, siden det er en god grunn for å ta pause. De små fotostoppene mine var nok det som gjorde at jeg klarte denne turen i dag 🙂
Her kan du få bli med på turen via bildene mine. God tur 🙂

Det er et lite stykke å gå på asfalt fra hjemmet mitt, før jeg svinger av og går i mer ulendt terreng. Og det har jeg heller ikke våget meg på før nå. Det krever mye krefter, fordi jeg hele tiden må se hvor jeg setter føttene mine, og fordi jeg har dårlig balanse.

Det er mye å se på underveis, spesielt siden jeg ikke har gått her på lenge. Og denne kubben her er nok hjemmet til mange små kryp tenker jeg 🙂

Bare sånn for ordens skyld, en selfie, for å dokumentere at jeg faktisk befinner meg i skogen 🙂

Ulven her viser vei. Dvs. den viste veien hjem igjen, siden den er vendt den retningen jeg kom fra. Var det et hint eller?

Underveis må jeg innom et lite asfaltert stykke til, og der passerer jeg hager hvor våren har slått rot. Her er en vakker magnolia i blomstring.
Det var like etter dette bildet ble tatt, at jeg begynte å føle meg dårlig, og måtte ta en solid pause.

Staheten førte meg videre. Opp til et platå som kalles Dronningutsikten. Er litt usikker på om det var akkurat det som var navnet da. Men faktum er at daværende Kronprins Harald, og hans kone, Kronprinsesse Sonja var på besøk på denne flekken her for et ukjent antall år siden. Og derfor er det kanskje at denne plassen har fått sitt navn. Sonja er jo nå Dronning, ikke sant 😉

Men jeg skal jo videre, ikke sant? Jeg skal til Ulvanuten. Og mange små stopp må til for at jeg skal klare siste biten opp. Her er det noen gule og fine løvetann som lyser opp stien jeg går.

Og endelig er jeg oppe. Det var et blodslit, men jeg klarte det ♥ Det står en benk like nedenfor ulven, så jeg måtte ta meg en god hvil på den også, før jeg orket å knipse litt til. Pluss at jeg hadde en plan om å gå ørlite grann videre, men ikke oppover, bare bortover, for å nyte en flott utsikt. Men først noen flere bilder 🙂

Se her du…her står han, ulven, en taus og god venn, alltid like stødig 🙂

Må jo ha en liten selfie til 🙂

Noen få skritt videre gir meg denne utsikten. Utover Gandsfjorden, i retning Stavanger.

Jeg hadde med meg belønning også. En snickers jeg fikk i påskeegg fra barna mine ♥♥

Jeg spiste halve, med god samvittighet, fordi jeg var stolt av meg selv, og følte en enorm mestring.

Tusen takk for at du ble med på turen. Jeg er glad for følget ♥

JEG BLIR GANSKE SÅ SUR

I formiddag skrev jeg et innlegg som jeg postet, uten at det overhodet kom opp på forsiden, eller på story-linjen. Det er ganske så surt når det innlegget ikke akkurat var dødsviktig, men det var noe jeg har grublet over, og som jeg har lest meg litt opp på. Og i tillegg var det et innlegg som ikke direkte handlet om meg og min egen lille boble.

Det er sånt som irriterer meg, spesielt når jeg har brukt litt tid på det.

Så derfor legger jeg inn en link her, så kan du gå og lese den nå hvis du har lyst.

Og kommentarer på tidligere innlegg vil jeg besvare, men ikke akkurat nå, for det var så demotiverende hele greia her. Jeg ble litt sur. Og det er ikke ofte kan jeg fortelle deg.

Les her om du vil:

Kan en mann og en kvinne bare være venner?

 

KAN EN MANN OG EN KVINNE BARE VÆRE VENNER?

Jeg så dette spørsmålet i en spørsmålsrunde hos Helene for en tid tilbake: Kan en mann og en kvinne bare være venner?

Det fikk meg til å tenke litt, og mitt svar vil helt klart være ja. Men så er det også dem som hevder at nei, det er helt umulig. Det vil alltid være seksuelle undertoner sies det.

Og etter å ha lest litt artikler og noen studier rundt dette, så hevdes det at det med den seksuelle undertonen i de fleste mann og kvinne vennskap oftest vil være tilstede. Og grunnen til dette er visst at mannen ofte føler seksuell tiltrekning til sin gode venninne, mens han gjerne hevder det motsatte, og kvinnen, hun kjenner ikke på denne tiltrekningen, og kjenner kun på det gode platoniske vennskapet, uvitende om sin venns “hemmelige” følelser.

Jeg har mange mannevenner selv. Og etter å ha lest litt om tematikken, så har jeg jammen meg begynt å analysere dem, mine mannevenner. Hva er sannsynligheten for at han eller han er tiltrukket av meg?
Jeg fant fort ut at de tankene ble for ubehagelige.

Men jeg har merket meg at andre gjerne kan hinte litt. “Er det noe mellom deg og ham? Dere er jo så fine sammen.” Bla, bla, bla…..
Mitt svar er jo at nei, vi er bare gode venner. Og det er sånn JEG føler det. Så tanken på at kanskje min mannevenn egentlig dypt der inne føler noe annet, den er litt rar og ubehagelig å tenke på. Men jeg vet jo ikke om det er sånn.

Enkelte av mine vennskap med menn vet jeg at det er en tiltrekning fra mannens side. Det er ikke alle som er like flinke, eller like interesserte i å skjule det.

Selvsagt liker jeg jo mine mannevenner. Jeg liker dem veldig godt. Men jeg føler meg ikke seksuelt tiltrukket likevel. Det er en stor forskjell på det. Jeg liker dem som mennesker, personligheter, den gode samtalen, osv. Og vi kvinner er nok mer tilbøyelige til å nøye oss med det, for det er de tingene som er viktigst for oss. Mens for mannen er det mer hormoner som styrer, og da kommer denne ene lille tingen i tillegg, eller i veien.

I et par av mine vennskaper har vi for sikkerhetsskyld bare avklart oss i mellom, at dette er kun et veldig godt vennskap. Alt annet er en risiko som kan ødelegge vennskapet på sikt. Og det er litt godt å ha renset den luften der. Både for min og hans skyld.
Men om han er tiltrukket, så gjør jo ikke det så mye egentlig, så lenge han ikke forsøker å gjøre noe med saken, men holder seg til vennedelen.

Så har man dem som er tiltrukket av mennesker av eget kjønn. Hvordan er det da for dem?
Jeg kjenner et par damer som er lesbiske. Nydelige kvinner, som har funnet sine drømmedamer. Men er det sånn da, at kanskje disse kvinnene, som er mine venner, vil tenke mer om meg enn kun vennskap, fordi de tiltrekkes av samme kjønn som dem selv?

Men så har vi det igjen da, at hormonene ikke styrer kvinnen i like stor grad som mannen. Så da er man kanskje litt mer trygg hvis man som heterofil kvinne har en lesbisk venninne?

Jeg tror jo uansett at det er trygt da, med alle mine venner, enten det er menn eller kvinner. Men det har vært litt rart å tenke litt igjennom disse tingene, og prøve å se for seg hvordan de tenker om meg.

En ting er i alle fall helt sikkert: Jeg er veldig glad i alle mine venner ♥ På en trygg og platonisk måte 🙂 De har stor verdi for meg. Spesielt siden jeg ikke er der at jeg ønsker noe forhold utover det vennskapelige. Ikke med noen. Ikke engang om jeg skulle møte en.
Vel, jeg har lukket den døren, men jeg har ikke låst den. Sånn som jeg ser det nå, har venner større verdi enn en potensiell kjæreste. Og jeg tror definitivt at jeg både vil og bør holde meg der. Jeg har det veldig godt sånn som jeg har det nå. Ingen grunn til å forstyrre på akkurat det.

Men, hva tenker du om dette, kan menn og kvinner være bare venner? Har du selv noen erfaringer rundt tematikken?
Det ville være interessant å høre, for jeg har bare lest artikler og studier, jeg har ikke fått vite hva den alminnelige mann og kvinne faktisk mener og tror.

DEN STØRSTE SNAKKISEN

Akkurat nå om dagen, når jeg titter rundt, både på Facebook, Instagram og her i blogg, så er den store snakkisen at det endelig er vår. Vår har det jo vært en stund, men det er jo akkurat nå at våren virkelig har tatt springfart. Og gleden er stor.
Noen irritasjonsmomenter har jo våren også for noen. For pollenallergikerne. Jeg er en av dem. Men likevel, gleden over våren er mye større enn irritasjonen. Så det er bare å juble og glede seg, for etter våren kommer sommeren. Så vi har mye fint i vente ♥ Våren er den største snakkisen, og det er ikke så rart, etter den lange vinteren vi har her i landet. Endelig kan vi livne til igjen.

Ta godt vare på deg selv ♥

6 TEGN PÅ AT JEG BEGYNNER Å BLI FRISKERE

Etter en helt forferdelig høst, og også litt videre gjennom jul og nyår, hvor jeg har vært så dårlig at jeg trodde jeg skulle stryke med, har jeg endelig kommet til et punkt hvor jeg føler livet har kommet tilbake igjen. Jeg merker at jeg nå har større glede over livet, og finner tilbake til de kjekke tingene jeg likte å gjøre tidligere, foruten å lese og strikke.

Dette slo meg da jeg kom på at jeg i mange tilfeller nå faktisk tar med meg kameraet mitt på tur.

Det har vært lenge siden jeg tok med kameraet når jeg kjempet meg ut på tur. Rett og slett fordi jeg ikke orket å bære det. Orket ikke tenke på å ta det ut av lommen og ta bilder. Orket ikke å tenke på innstillinger. Orket ikke å tenke på å overføre bilder til pc. Rett og slett så var jeg for syk til å orke å ta med en av mine favorittgjenstander på tur, eller andre steder. Jeg brukte mobilen, hvis jeg overhodet orket å ta bilder i det hele tatt.

Nå får kameraet være med på tur. Nå har det kommet glede over det, glede over å ta bilder igjen. Rett og slett så tar jeg nå ofte kameraet med i ren refleks. DET er et friskhetstegn.

Og når vi nå snakker om kamera, så er jo jeg en selvutnevnt selfie-queen. Men når jeg har vært syk, har ikke akkurat selfier vært den store prioriteringen. Det å ta bilde av et vrak er ikke min favorittaktivitet.

Og når jeg nå uhemmet løfter kamera eller mobil opp og tar selfier, ja da er det så absolutt et friskhetstegn 🙂 Jeg føler jo selvfølgelig at jeg har frisknet sånn til at jeg ikke ser ut som et vrak lenger.

Og så er det jo turene da, og der er jo også kameraet en viktig ingrediens. Men viktigst er jo turen. Og jeg har ikke klart mange turer mens jeg har vært syk. Jeg har følt meg så mislykket som ikke har orket å gå tur. Men når det å ta en liten tur ut til postkassen, sånn ca. 10 meter, gir blodsmak i munnen, da skjønner man at man ikke har så mye på tur å gjøre.

Nå kjennes turer så mye lettere ut. Og jeg har til og med begynt med bakketrening. Dvs. at på dager hvor jeg vet jeg ikke skal noe annet, drister jeg meg ut på turer som inneholder litt bakker. Og litt bakker, da snakker vi bratte bakker, for bare det å gå hjem til meg selv, har en ganske bratt bakke før jeg er i mål hjemme.

Dette bildet her er tatt på en av mine siste bakketurer. Det er tatt fra en bebygd fjellside med utsikt mot byen. Og Sandnes er byen. Denne turen gikk jeg for et år siden lett som bare det. Mens nå er jo alt jeg hadde bygget opp av kondis og lignende brutalt revet ned igjen. Selvsagt ved hjelp av at blodprosenten min falt. Blodprosenten er på vei oppover igjen, så nå har jobben med å bygge opp kondisen igjen begynt 🙂 Jeg ble totalt gåen etter denne turen nå. Men det er mestring når jeg har gjennomført!

Matlysten har også tatt seg opp nå. Det merkes av at maten jeg spiser faktisk smaker det den skal smake. Og når jeg vet det, så får jeg jo lyst på når jeg ser god mat.

Burger er ikke mitt førstevalg når jeg skal ut og spise f.eks., men jeg har jo oppdaget at ordentlige burgere smaker mye bedre enn McDonalds sine. Så jeg har faktisk begynt å skifte litt mening om akkurat den matretten. Og når man får det helt hjemmelaget som her på hytta nå i påsken, ja da er det ingen tvil. Burgere er god mat, når de er laget ordentlig.
Det skal sies at jeg klarte ikke å spise hele måltidet jeg fikk servert. Men det hadde i alle fall ikke noe med smaken å gjøre 🙂

Og vektnåla vet du, ja, den har begynt faretruende å peke litt oppover igjen 😉

Jeg tror også det faktum at det nå endelig er vår, gjør noe godt med helsa mi. Alt er mye lettere når solen skinner og temperaturen stiger. Humøret er bedre. Og jeg vet at jo varmere det er, jo mindre verk har jeg i kroppen. Så den mørke årstiden er nok også med på å lage tilværelsen litt vanskelig. Det hjelper i alle fall ikke når resten av helsa også svikter.

Våren har med seg vakre farger og nytt liv. Det å vite at vi går mot varmere tider gjør godt for kropp og sjel.

Bloggen, den har vært kraftig forsømt det siste halve året. Ja også før det. Energinivået falt kraftig før jeg ble syk. Jeg tenkte bare ikke over det. Jeg er så vant til det. Men det å skrive blogg er noe jeg er veldig glad i, selv om det oftest ikke er viktige samfunnsorienterte ting jeg tar opp i bloggen min. For meg er det å skrive litt medisin, en flukt fra vanskelige tanker. Og da balanserer jeg med av og til å skrive ut de vanskelige tankene, og andre ganger legge vekt på det som er positivt i livet mitt. På den måten klarer jeg selv å opprettholde en slags balanse som er god for meg. Jeg kan ikke tro det er viktig for andre, mine problemer eller gleder. Men det er viktig for meg. Og da er det godt å kunne skrive det ut. Og det å få tilbakemeldinger, er også godt. Da føler jeg at jeg faktisk er verdt noe. Så jeg setter pris på alt av tilbakemeldinger og kommentarer, selv om det har vært perioder hvor jeg ikke har klart å besvare dem. De blir lest. Alltid!

I øyeblikket er det jo helt tydelig at noe jeg har i bloggen min er viktig for noen, siden jeg i dag har karret meg helt opp på 18. plass. Jeg kan nevne sånn helt forsiktig at jeg faktisk i en tidligere runde har vært helt oppe på 12. plass eller noe sånt. Men ikke i denne runden.
Og det med runder, ja, det er fordi jeg vet hvorfor jeg er så høyt oppe på lista nå. Det er alltid sånt om våren, og av og til om høsten også. Dette er fordi jeg i 2017 skrev et innlegg om et DIY prosjekt om gave til konfirmant. Dette har vært en stor suksess,og da spesielt i den tiden hvor konfirmantene skal blomstre. Og derfor er det å klatre på blogglisten et vårlig høydepunkt for meg ♥ Og det er klart, jeg skal ikke legge skjul på at det inspirerer ♥♥♥

Alle disse tingene er friskhetstegn. Dette er ting jeg overhodet ikke har ofret en tanke mens jeg har ligget syk. Dette er ting som er gleder i mitt normalt friske liv. At jeg har MS skal jo ikke være et hinder for om livet er godt eller ikke. For det handler jo ikke om å ligge syk og ikke orke å gjøre en prikk. Så hva enn som har feilt meg dette siste halvåret, så ja, det har kanskje en forbindelse til MS’en, men det har nok mer med medisinen jeg har fått for MS å gjøre. At jeg har fått kraftige bivirkninger av den.
På nåværende tidspunkt får jeg ikke medisiner for MS. Det er fortsatt ting i den generelle helsa som må avklares før jeg igjen kan settes på medisiner. Og da er det snakk om en annen medisin enn den jeg fikk tidligere. Man må faktisk være frisk for å tåle enkelte medisiner, det er jammen meg sikkert. Det er sterke greier de stoffene som kroppen får inn. Det er jo gift, faktisk. Og den giften skal jo bare ødellegge de cellene som ødelegger kroppen min. Den skal jo ikke ødelegge kroppen min i tillegg. Da er det jo liten vits.

Så ja, hva kan man si? Fortsettelse følger, kan man sikkert si 😉

Jeg er i alle fall takknemlig for å være kraftig på bedringens vei ♥

DET VAR SKIKKELIG SKUMMELT

Våre to pusekatter Leia og Nala er gode venner. Og nylig har vi vært gjennom en tid hvor kattene måtte holdes adskilt i 2 måneder. Det var utrolig leit og vanskelig for alle, både kattene og oss tobente.
Så ble det ekstra stas og glede når dagen kom og vi alle kunne være samtidig i samme rom igjen.

Disse månedene hvor de har måttet være adskilt skyldtes at den ene katten testet positivt for et veldig smittsomt, og sjeldent kattevirus. Den andre katten testet negativt. Testene var av sorten hurtigtester, ser prikk like ut som covid-hurtigtestene. Men selv om ene katten hadde negativ test, måtte begge kattene være innendørs til alt var avklart og et evt. negativt resultat hos begge kunne fremvises. I tillegg var minste katten, Leia, alvorlig syk (ja, det var hun som hadde testet positivt) av en infeksjon, og det sto faktisk om livet en stund. Men til alt hell fikk vi til slutt i henne en antibiotika som virket.
Etter dette har vi tatt to virustester til på henne, og begge har vært negative. Nala fikk vi også testet en gang til. De siste testene var ikke hurtigtester. Og da de viste negativt, så er teorien at den første hurtigtesten viste falskt positivt resultat. Og heldigvis for at det var falskt.

Så nå er kattene atter en gang sammen, og det er så kjekt, for de har virkelig savnet hverandre.

Det har vært en skummel tid.
Og i dag skjedde mer av skumle ting. Lille Leia skulle få være utendørs for første gang. Vi bor jo like utenfor sentrum, så det er jo litt biltrafikk her. Pluss nå i påskedagene er det jo mange lekende barn også, som lager mange kjekke lyder. Så jeg satte på henne bånd og lenke, sånn at hun i alle fall ikke plutselig skulle ta av og styrte ut i trafikken om hun ble skremt.

Det var spennende så klart, med nye inntrykk, lyder og lukter for Leia.

Så mye spennende å snuse på.

Men helt ned på gresset, der turte hun ikke å gå. Det fikk holde at hun sto og kikket mente hun.
Og like etter dette bildet ble tatt, kom det lyder av to små jenter som lekte i nabohagen. Og det var så skummelt at Leia fikk helt panikk, og satte stø kurs opp og inn i trygge omgivelser igjen. Og etter det satt jeg utendørs, porten gled stadig opp i vinden, men Leia rikket seg ikke utendørs igjen. Hun holdt seg inne i tryggheten i terrassestuen, enda døren sto åpen.

Men Nala, hun elsker å være ute. Det er spennende, og hun har jo en god del mer øvelse i alle lydene som kan forekomme. Så hun er masse ute hver dag og utforsker alt det spennende som nå dukker opp i det gode været.

Men pauser må til, solen ble varm i dag, så da søkte begge kattene tilflukt under bordet i terrassestuen etterhvert. Der var det godt å ligge og nyte den fine dagen ♥♥

Leia & Nala.

MED FORVENTNINGER OM EN FIN DAG

God morgen alle sammen ♥

Ny dag, nye gleder.

Jeg kom hjem fra hytta i går. Og til min store glede viser været seg fra sin aller beste side her hjemme også. Da dette bildet ble tatt for en halv time siden, hadde ikke solen nådd å komme helt frem over fjellet på denne siden enda. Men jammen skinner den flott nå når jeg sitter her og skriver. Den har riktignok ikke nådd min terrasse enda, men det er ikke lenge til.

Så dagen i dag skal nytes. Jeg våknet kl. 05. Og håper at jeg ikke blir alt for trøtt når vi kommer litt ut på ettermiddagen.
Jeg har i alle fall lyst å gå en tur. Så må jeg handle litt. Og så kommer min datter i ettermiddag, og skal være her i 3 uker. Og i kveld får hun besøk av en venninne. Jeg lurte på om jeg skulle finne på noe godt de kan kose seg med. Vi får se hvor energien min ligger når jeg er ferdig med tur og handling. Og ja, du vet, det er den søndagsåpne butikken jeg skal handle i. Alt annet er jo stengt. Men veldig greit når man kommer hjem midt i påsken, og kjøleskapet er tomt, da er den søndagsåpne butikken god å ha. I alle fall for dette svimehodet her, som ikke klarer å planlegge handelen langt frem.

Men altså, uten for mye planlagt, håper jeg å kunne sitte ute og nyte solen mens jeg strikker litt mer putestrikk. Har hatt en liten påskepause i strikkingen. Det er meldt 15 grader i dag. Og da bare MÅ jeg være ute ♥

Hva skal du gjøre i dag?

Nyt denne 2. påskedagen, og ta godt vare på deg selv ♥

PÅ ANTIKVARIAT

I min familie er vi ganske så interessert i bøker. Min bror og jeg er flasket opp på bøker, begge våre foreldre leste mye. Og det gjør jeg og han også. Noen av ungene våre har også arvet interessen. Så da vi hadde gått strandtur på påskeaften i Farsundstraktene, stoppet vi innom et antikvariat på tilbakeveien.

Det var de unges forslag, og jeg er ikke vanskelig å be. Og jammen hadde de mye der inne. Gammelt og nytt. Jeg så mange bøker jeg har selv. Men mest andre titler. Her er jeg på loftet i antikvariatet. Det var stappfullt over alt 🙂

Jeg kjøpte en bok. En nyere bok. For jeg har enda ufattelig mange bøker i mitt eget private antikvariat som jeg ikke har lest. Jeg har arvet mye bøker. Og nå leser jeg mye for å komme igjennom. Noe beholder jeg etterpå, noe selger jeg, og noe gir jeg bort. Og så låner jeg bøker også, så om jeg noen gang får lest alt er usikkert 🙂

Men dette antikvariatet syntes jeg var kjekt å gå innom.

For dem som er glad i å lese har jeg også en gruppe på Facebook som heter Leseglede. Der kan man lese blogginnlegg bl.a. om andres leseerfaringer, man kan poste sine egne leseanbefalinger, spør etter lesetips og litt sånt. Jeg synes det er kjekt å se hva andre leser, og om de kan anbefale noe hvis jeg er i beit for noe. Bli gjerne medlem i Lesegledegruppen min 🙂