EN TANKEVEKKENDE REPLIKK

Forleden dag så jeg filmen “Et helt halvt år”. Jeg hadde sett den før for mange år siden, og jeg har også lest boken enda tidligere.

Filmen/boken handler om Louisa Clark, som får jobb som personlig assistent for Will Traynor. En tilsynelatende umulig jobb, hvor hun blir ansatt av Traynors mor. Will Traynor er lam etter en trafikkulykke, og opptrer som en meget usjarmerende og lite hyggelig mann.

Nå er ikke dette en filmanmeldelse eller noe sånt. Filmen er jo ikke av ny dato, og veldig mange har jo sett den allerede.

Men saken er at Will Traynor blir etterhvert sjarmert av Louisa Clark, og kjærlighet oppstår mellom de to unge menneskene. En umulig kjærlighet, siden Will har besluttet å motta aktiv dødshjelp i Sveits.
Louisa forsøker selvsagt å få ham fra denne tanken med å gi ham mange fine opplevelser sånn at han skal ha lyst til å leve videre sammen med henne.

Will derimot, har ingen utsikter til å noen sinne kunne gå igjen, og klare seg selv. Han vil alltid være avhengig av andre. Og han uttrykker dette overfor Louisa, at han ikke ønsker å bli en belastning, heller ikke i kjærligheten. At han alltid vil frykte at hun vil gå lei, og ha lyst å bryte ut.

Bildet er lånt fra filmen via Aftenposten.

Og det er denne replikken, eller scenen som rører ved meg. Fordi som tilskuer til denne dramatiske kjærlighetsscenen, preges jeg litt av “urettferdigheten” i hans ord. Det at han ikke stoler på at hun elsker ham nok. Det at han tror hun kommer til å svikte ham etter noen år sammen, fordi han ikke kan fungere som folk flest.
Som tilskuer tenker man jo at dette blir helt feil, klart hun elsker ham høyt, til døden skiller ad. Og det føles litt egoistisk av ham å ville gruse deres vakre kjærlighet ved å gjennomgå denne aktive dødshjelpen. Tenker han ikke over hennes kjærlighetssorg i det hele tatt? Tenker han ikke på at hun kanskje vil knuses av å miste ham?

Og midt oppi alt dette, så begynner jeg å tenke på meg selv, og mine egne strenge ord, som egentlig er nokså like hans. Jeg kjente meg jo igjen i det han sa. For jeg har sagt det samme.
Jeg har sagt at jeg ikke orker å lete etter kjærligheten for jeg ønsker ikke å bli noens belastning.
Jeg vet ikke hva fremtiden bringer for meg. Det vet forsåvidt ingen om fremtiden sin. Men jeg vet at kroppen min brytes ned. Heldigvis ikke så veldig fort, ettersom jeg får sterke bremsemedisiner. Men likevel, hva som blir rammet i neste anfall, det vet ingen. Og heller ikke når dette vil bli. Og da har jeg i det tilfellet uttalt disse kyniske ord, at jeg ikke ønsker å bli noens belastning, og derfor har jeg avsluttet mitt søk etter kjærlighet.

Da jeg så denne scenen, med den replikken, så tenkte jeg at jammen høres jeg kynisk og urettferdig ut selv også. Kanskje ikke minst mot meg selv. Men det er jo flere grunner til at jeg ikke søker kjærligheten. Ikke bare den ene. Men den ene der, er nok den som er mest “brutal” om jeg skal si det sånn.
Jeg vet ikke om jeg kommer til å endre mening. Jeg har hatt min diagnose i litt over et halvt år. Jeg har brukt denne tiden på å tenke over disse tingene. Og i skrivende øyeblikk, så har jeg jo nok med meg selv. Men en vakker dag, når alt det nye har roet seg og ikke lenger er så nytt, kanskje jeg da vil tenke anderledes?
Det er jo en mulighet.

For er det ikke sånn at alle fortjener å finne kjærligheten?
Det er fortsatt ikke alle som leter etter den da. Mange har det godt alene også. Og akkurat nå har jeg det godt alene.

Som Gryende fikk frem i et innlegg hvor hun var meg, så feirer jeg singellivet. Og det er ikke tull engang!

Men jeg skal ikke være mer arrogant enn at jeg kan innrømme at jeg savner det av og til, omsorgen og nærheten fra en man har kjærlighet til.
Men ikke nok til å forsøke å finne det umulige!

LYKKE TIL MED STUDIET

Årets mest populære universitetsstudie med tanke på antall søkere til antall plasser er Toll, vareførsel og grensekontroll ved Universitetet i Stavanger. Det ble lagt ut 35 studieplasser, og det var hele 2064 søkere. Med andre ord, så var det et aldri så lite nåløye å komme seg inn der. Og snittet ble jo tilsvarende høyt.

Så hvorfor skriver jeg om dette?

Jo, fordi i dag gikk startskuddet for oppstart. Og min datter, Amalie, er en av de 35 som fikk skvist seg gjennom nåløyet, med god margin, og har altså startet opp i dag.

Fadderuken er i gang. Alt det hander om er fest og fyll, og det er faktisk ikke alle som er interessert i sånt. Men utenom det, så er det også noen dager denne uken, hvor studentene til dette studiet får en aldri så liten presentasjon, en oppsummering om hva de skal få være med på, og de skal få besøke blant annet flyplassen, for å få et blikk behind the scenes, og se hvordan det foregår i den avdelingen der.

Det er veldig spennende tider vi går inn i nå, med en student i huset, på det studiet. Hun vil jo også om ikke lenge få begynne å ta til seg litt erfaring ved å få prøve seg litt. Og dette foregår ikke bare her i området, så snart må vi nok ta et aldri så lite farvel med henne for en periode.

Men kjekkest av alt er jo at dette er en utfordring, spennende, meningsfylt og noe å vokse på.

Så jeg som stolt mamma vil bare få gratulere og si masse lykke til med alt dette ♥
Det er spennende også for oss som står på sidelinja.

Dette bildet er fra den lille ferieturen til Bergen jeg hadde sammen med Amalie i sommer ♥

EN UFORUTSETT UTGIFT OG REKLAMENS MAKT

I går ble en skikkelig stressete dag for meg. Ikke veldig fysisk stress, men veldig mentalt stress. Jeg var helt pumpa litt utpå dagen, og følte at jeg skulle få et aldri så lite sammenbrudd om det ikke roet seg.

Heldigvis roet det seg.

Greia var at varmtvannstanken takket for seg, og valgte selvsagt å gjøre dette når helgen var et faktum. Den hadde gjort sin tjeneste i 41 år i dette huset.

 

Etter litt om og men, og hjelp til å se om den kunne fikses, ble ny bereder kjøpt inn. Og den står nå i kjellerrommet og venter på å bli installert. Og i mellomtiden har vi kun kaldt vann her i huset, fra den gamle blå berederen. Heldigvis er det sommer, så er det ikke så ille.

Verre er det med utgiften. Jeg er ikke akkurat stinn av penger med NAV som bidragsyter. Men varmt vann må vi jo ha. Så heldigvis slapp jeg unna med en bereder og tilbehør til ca 4600 kroner. Og så får jeg hjelp til å få den på plass på mandag ♥

En annen utgift som også er ubønnhørlig, er at sikringskapet må oppgraderes. Jordfeilbryteren er av den gamle sorten, og koblet til nabolaget, for å forklare det enkelt. Så om noen får en jordfeil, så går strømmen hos meg også. Så nå skal alle sikringene byttes til et moderne opplegg, som beskytter mot sånne uheldige tilstander. Og det vil også gagne meg hvis det blir jordfeil i mitt eget hjem. Mye lettere å finne ut av det da 🙂
Denne oppgraderingen koster enda flere tusen. Men jeg må jo bare se på disse tingene som en investering. Det hever jo verdien på hjemmet mitt. Og så kan jeg slappe av i trygg forvissing om at alt er i orden ♥

 

Og så var det reklamens makt. Ja, det er jo ikke sånn at jeg lar meg veldig påvirke av reklame. Men når jeg trenger noe, så starter jeg jo et søk i Google.
Konsekvensen av det er at reklamen som dukker opp etterpå, f.eks. når jeg åpner blogg.no, er at jeg får opp masse reklame om det jeg nettopp har søkt på Google. Så overvåkingen er komplett. Nå vet jo google at jeg trenger (trengte) en varmtvannsbereder. De tar ikke hensyn til at jeg faktisk har kjøpt den, og ikke trenger flere. Så nå skal jeg nok i et par uker overøses med reklamer for varmtvannsberedere 😉 Men så lenge orker jeg faktisk ikke å gå uten varmt vann i huset mitt 😉

Jeg må jo flire like mye hver gang.

Den forrige reklamen jeg ble overøst med her var undertøy. Så sånn sett, forandring fryder. Fra undertøy til varmtvannsberedere. Jeg lurer på hva det neste kommer til å bli?

Ha en herlig god lørdag med godt og varmt vann hvis du skal bade eller dusje ♥

 

 

MAKTBALANSE

Rundt om på alle steder i samfunnet regjerer en maktbalanse. Det er alltid noen som er sterke og står på toppen og styrer og bestemmer over andre, som befinner seg lenger nede på stigen.

Sånn er det også i dyrenes verden.

Hjemme hos oss er det nå en aldri så liten dans som foregår. En oppvisning og konkurranse om hvem som har makten, hvem er sterkest? Og dette er altså blant de firbente. Nala og Leia. Eller for å si det mer folkelig, en bli-kjent prosess.

Nala er størst, og ser jo at hennes territorium er kraftig truet av den mye mindre Leia. Leia er utforskende og spankulerer rundt med halen i været og undersøker alt, mens Nala ligger og betrakter, og av og til gjør hun noen utfall mot Leia. Jo lenger de er sammen, jo kraftigere blir utfallene. Og til slutt skiller vi dem igjen, sånn at de får litt pause. De er jo begge nysgjerrige på hverandre, og holder sin dans under nøye overvåkning fra oss menneskene.

 

I dag skulle de få spise sammen. Men Nala er så superkresen på maten, at hun bare ble sittende og se på Leia som spiste hver smitt og smule fra sin skål. Vi skal forsøke en annen mat i morgen. Men det fine var at Nala ga Leia matro. Hun gikk og snuste litt på henne, men satt ellers tålmodig og ventet på at Leia skulle bli ferdig å spise.

 

Jeg føler det går fremover dette her. Og jeg tror det kommer til å gå helt bra. Bare vi gir det litt tid. Det er jo tross alt to forskjellige personligheter som skal finne sin plass. Nala er sterkest, da hun er størst og har vært her lengst, det er hun som har makten. Men lille Leia viser seg å ha en sterk personlighet hun også, og blir mer vågal selv. Men sånn er det jo med dyrene. De må vise sin styrke for å finne sin plass. Akkurat som vi mennesker, bare med litt forskjellige fremgangsmåter 🙂

Snart er nok makten mer balansert, og da skal det nok gå veldig bra tror jeg ♥

EN TUR PÅ FLØYEN

Som jeg skrev om i går, så var jeg og min datter en tur i Bergen. Og når man er i Bergen, er det jo en del ting som er kjekt å få med seg. I alle fall for dem som er der for første gang. Datteren min var der for første gang, så da var det flere ting som sto på planen.

Blant annet Fløien.

Selv har jeg vært i Bergen flere ganger, og jeg har også vært på Fløien flere ganger. Men jeg synes det er så fint, at jeg gjerne gjentar den turen både titt og ofte 🙂

 

Vi var så heldige at vi fikk gå fremst i vognen, altså der hvor utsikten er best, og det passet jo bra akkurat denne gangen 🙂

 

Utsikten blir flottere jo lenger opp vi kommer.

 

Vel oppe var det strålende utsikt, og været var også flott, så vi hadde overhodet ikke noe å klage over. God plass var det også 🙂

 

Om vi hadde lyst å fly avgårde, så var det til og med skilt som viste hvilke retning vi måtte fly, og ikke minst, hvor langt det var dit 🙂

 

Vi spiste lunsj også når vi først var der oppe. Fint å kunne sitte utendørs å spise ♥

 

Noen var også der i full bryllupshabitt. Det var nok fotografering som var målet. Mange fine plasser der som vil være flott på et bryllupsbilde.

 

Vi gikk en liten tur også når vi var der oppe, før vi tok banen ned igjen. Og da traff vi på en gjeng geiter også. De gresset fredelig, til fornøyelse for både barn og voksne som gikk forbi og hadde lyst å hilse på.

 

Etter å ha gått forbi geitene, kom vi til noen benker, hvor vi satte oss ned, og hadde en flott utsikt. Vi satt der ganske lenge, og bare nøt stillheten og utsikten, og det fine været.

 

Ja, som du ser….fin utsikt derfra. Og med sitteplass 🙂

 

Jeg lekte meg litt med zoomen på kameraet, og fikk litt oversikt over kjente landemerker i Bergen.

Det var mye å se og betrakte mens vi satt der og hadde vår kongelige utsikt. Kjenner du igjen noen av disse stedene?

Turen ned igjen gikk fredelig, og vi var midt i vognen på veien ned. Og det gjorde ikke noe, for vi hadde tross alt en del utsiktsbilder å fordøye allerede.

Jeg synes alltid det er kjekt å dra opp dit når jeg er i Bergen, enten til fots, eller med banen. Like flott begge deler.

Og neste gang jeg er der i byen, blir jeg kanskje å gjøre turen igjen. Og avhengig av årstid og hvem jeg er der med, blir det kanskje litt mer turgåing også der oppe 🙂

Men, det vet jeg ikke når blir….kanskje til vinteren? 😉

Hva er din favoritt ting å gjøre når/hvis du er i Bergen?

 

STRIKKEDAMEN

Ja, det er meg det. Men jeg er i godt selskap av mange andre strikkedamer i det ganske land 🙂

Jeg er forresten litt periodestrikker for tiden. Fordi energien min er så lav, og da orker jeg ofte ikke engang å finne frem strikketøyet alltid.

Mine nåværende prosjekter er heldigvis i tynne og lette kvaliteter, sånn at det ikke blir noen fare for overoppheting hver gang strikketøyet faktisk kommer frem 🙂

 

Her er de, prosjektene mine. To sommertopper. Akkurat nå prioriterer jeg toppen til høyre, fordi den strikker jeg til et skjørt jeg nylig kjøpte meg, og den vil passe så bra til. Har lyst at det skal bli ferdig mens det enda er sommer 🙂

Det til venstre strikkes i tynn Line fra SandnesGarn. Og det til høyre strikkes i Mandaring Petit fra SandnesGarn. Men oppskriften på det til høyre er en gammel en fra begynnelsen av 90 tallet, utgitt av Gjestal Garn. Jeg hadde en rest som ville passe, og så fant jeg oppskriften, som jeg likte, og da var det bare å sette i gang 🙂

Har du noe kjekt å sysle med for tiden?

MIN FØRSTE FLYTUR PÅ OVER HALVANNET ÅR

I juni dro jeg noen dager til Bergen sammen med min datter. En miniferie. Planen var å ta båten (Fjordline), men det viste seg at kun jeg fikk være med, siden jeg hadde gyldig corona sertifikat. Da ble det litt styr med å skaffe annen transport. Og så kom jeg på at jeg faktisk hadde bonuspoeng i SAS. Forhåpentlig nok til en person tur retur. Etter noen kjappe tastetrykk fant jeg ut at jeg hadde nok bonuspoeng til oss begge to tur retur. Så da ble det flytur til Bergen istedet.

Vi gikk ombord i et SAS fly på Sola tidlig en morgen i juni. Det var ikke fullt i flyet, og på flyplassen hersket ikke den vanlige travelheten man tidligere var vant til.

 

Veldig klar for å skifte omgivelser. Turen til Bergen er ikke så lang. Knapt en halvtime i flyet.

 

Munnbind er et påbud, og det gjør ikke noe, vi har jo blitt veldig vant til det.

 

Vel oppe i lufta kunne vi ta farvel til Stavanger regionen, og ønske Bergen velkommen like etterpå.

 

For å komme oss fra flyplassen og inn til Bergen var ikke alternativene enorme. Det var enten taxi eller Bybanen. Vi valgte Bybanen. Det var både billig og vi fikk sett litt underveis.

 

Det er ikke så slitsomt å reise når det er såpass korte avstander.
Videre om vårt besøk i Bergen skriver jeg kanskje mer om en annen dag. Nå er transporten unnagjort 🙂

EN FORSIKTIG TILNÆRMING

Her i huset bor det to katter nå. Nala flyttet jo inn her i fjor høst. Nydelige fine pusen har slått seg godt til ro her, og er nå en ung voksen. Hun fyller ett år denne måneden.

Jeg har hele tiden syntes hun var så liten, helt til vi nå fikk en ny liten pus i hus. Lille Leia, som er 3 måneder gammel. Da skjønte jeg at Nala var blitt voksen, for hun er ganske så mye større enn lille Leia ♥


Leia er nysgjerrig, kosete, og veldig leken ♥

Med to katter i hus, så er det jo en liten prosess å tilvenne dem til hverandre. De er jo ukjente for hverandre.
Leia har jo vært vant til mange katter, for hun er født og oppvokst på en gård hvor det bor flere katter. Mens Nala har jo vært vant til å være alene siden hun kom hit. Ja, ikke helt alene, for vi som bor her i huset har jo vært her, men alene som katt.

Tilvenningsprosessen har vi jo begynt med. Først med dufter, og så har de fått se hverandre gjennom dørsprekken. Nala freste litt en av gangene, men nå virker hun bare veldig forsiktig, og samtidig nysgjerrig.

I dag tok vi Leia i buret, og opp i stuen, for at hun og Nala skulle få hilse litt nærmere. Det gikk veldig bra. Så nå er det ikke lenge før de kan møtes uten hindringer.


Nala og Leia ♥

Det beste med disse to i huset er all kosen, men også at de kan ha selskap i hverandre.

Jeg håper at de skal bli bestevenner når de blir ordentlig kjent ♥

MITT EGET LILLE SYDEN

Når man ikke kan dra til Syden, så lager man sitt eget lille Syden hjemme de dagene det er mulig.

 

En fin terrasse i to nivåer, en solseng, et lite bord, en hjemmelaget mojito (denne var virgin), og en varm sol. Hva mer trenger man egentlig?

Jeg kunne jo ønske at solen og varmen var litt mer stabil her på Sør-Vestlandet. Men likevel, de dagene vi er så heldige å ha DET været, da er mitt lille Syden helt perfekt her hjemme ♥

 

Om morgenen nyter jeg en god kaffe på patioen, mens solen gjør seg klar for dagen. Jeg sitter i min solkjole, og våkner sakte men sikkert, glad og fornøyd for at jeg snart kan gjøre klart solsengen til dagens D-vitamin hamstring.

 

 

Og så endelig, sånn cirka midt om dagen, fra 12-13 tiden og utover, er min gode tid med hvile i solen. Jeg har gjerne på radioen, og nyter behagelige toner i fin musikk, mens solens varme gjør at kroppen blir myk og god, og fjerner litt av stress og smerter.

 

Når solen begynner å gjemme seg bak hus og høyder på sin vei ned sent om ettermiddagen, lages gjerne til et bedre måltid på grillen. Da smaker maten ekstra godt.

 

Ååååååå som jeg nyter sommeren. Jeg skulle gjerne hatt hver eneste dag som dette. Men dessverre er den norske sommeren litt uberegnelig. Likevel har det vært nokså mange fine dager til nå. Og sommeren er ikke slutt enda ♥

Men best liker jeg de dagene hvor jeg har mitt eget lille Syden akkurat her hvor jeg bor ♥

STRIKKET NETT

Jeg var i Farsund tidligere i sommer. Og som seg hør og bør i en fin liten sørlandsby, så må man jo på shopping. Og for min del, innebærer shopping veldig ofte en tur innom garnbutikker hvis jeg kommer over det. Og i Farsund ligger det en koselig garnbutikk, hvor de forøvrig selger litt klær og undertøy også.

 

 

Og da endte jeg opp med å kjøpe garn, så klart. Jeg sliter med å la være, og har veldig lett for å la meg friste.

Det ble garn til to prosjekter. Det ene var en fin og lun genser jeg skal strikke til høsten, i garnet Alpakka Lin fra Rauma. Jeg valgte en nydelig grønn nyanse.

Det andre prosjektet ble et artig strikket nett som jeg begynte å strikke ganske så fort. Garnet der var Mandarin Naturell fra Sandnes Garn.

 

Siden jeg hadde flere prosjekter på gang samtidig, så tok det litt tid før det ble ferdig. Men da jeg var i Farsund for 2. gang denne sommeren, så ble nettet ferdig.

 

 

Et kjekt nett synes jeg, som man kan ha alt fra badetøy til strikketøy i hvis man skal ut på tur.

Nåværende strikkeprosjekter er to topper jeg strikker til meg selv. Sommertopper. Så får vi se da, om de blir ferdige denne sommeren 🙂