Tenk, denne uken har jeg ikke en eneste avtale. Det føles bare helt fantastisk. Nesten som å ha ferie.
Ja, nå jobber jeg jo ikke, jeg er ufør. Men det å ha avtaler, føles ofte som jobb. Eller nei, ikke som jobb, men det er slitsomt. Det tapper meg, det gir meg smerter (i etterkant), det kan fort stresse meg hvis jeg har mange avtaler i løpet av en uke.
La oss si at jeg har en uke, med en avtale hver dag, unntatt i helgen. Avtalene trenger ikke å være lange eller kompliserte. Kanskje en tur til legen en dag, en tur til fotpleie en dag, osv., altså avtaler med tider å forholde seg til. Når uken har gått, så føler jeg at jeg har vært igjennom en lang og tung arbeidsuke. Sånn som jeg følte før i tiden, da jeg faktisk jobbet, og i tillegg hadde fritidsaktiviteter og avtaler jeg gjennomførte. Sånn føles det nå, hvis jeg har en avtale hver dag.
Og i tillegg kan dette sende meg til sengs i flere dager. Eller ikke alltid til sengs, men altså i svært utmattet tilstand, hvor alt føles vanskelig, vondt og tungt.
Men denne uken har jeg ingen tidsfaste avtaler. Det er en herlig følelse.
Jeg har noen planer da. Men det er ikke noe som haster. De planene kan jeg flytte til neste uke om nødvendig. Eller uken etter. Det er ikke noe som er tidsplanlagt, det avhenger ikke av noen andre.
En av planene, som jeg håper og har lyst å få gjort i dag, er å kjøpe noen nye hagemøbler. Jeg har et nokså stort spisebord i glass på terrassen, med tilhørende 5 pos. stoler til. Det er av veldig god kvalitet, men det tar litt mye plass, og jeg har ikke lenger behov for så stort. Det er sjelden jeg har mange gjester lenger. Svært sjelden faktisk. Det er oftest meg og en venn/venninne, eller meg og ungene. Så jeg har besluttet å selge dette, og kjøpe et nytt og litt mindre, og kanskje mer moderne 🙂 Jeg har sett meg ut et sett som er litt mindre, hvor stolene kan stables, og dermed vil det også være lettere for meg å flytte på og rydde på. Her må man tenke praktisk i absolutt alt man gjør.
I tillegg er jeg moden for en forandring.
Kanskje får jeg gjort dette i dag. Men det krever sin kvinne det også.
Nå har helgen vært veldig rolig. Jeg har hatt en skikkelig krasj, kroppen tålte ikke forrige ukes strabasiøse aktiviteter. I dag tror og håper jeg å være bedre. Det føles i alle fall sånn. 3 dager nedetid må vel være nok vel. Det er sjelden det tar så lang tid. Oftest er to dagers hvile nok etter en krasj. Men denne gangen var det absolutt behov for 3 dager.
Jeg satser på at en dag 4 ikke er nødvendig.
Så ønsker jeg dere alle en vakker dag, og en herlig uke ♥
I dag orker jeg faktisk å strikke litt. Det må jo bety at jeg begynner å bli bedre etter å ha hatt flere dagers nedetid. Fortsatt føler jeg meg faktisk syk. Men likevel såpass bedre enn i går, at jeg har orket å strikke litt. Og jeg er rimelig dårlig når jeg ikke orker å strikke kan jeg berette. For strikking er yoga, mindfullness, medisin, glede…ja, faktisk, alt det. Og når jeg da ikke engang orker å strikke, da er jeg skikkelig dårlig.
Jeg fortsetter med putestrikk. Jeg har jo brukt restegarn og strikket to puter fra boken Villmarkstrikk. Nå er jeg i gang med den 3. Veldig greit å få brukt opp litt restegarn. Men fortsatt har jeg mye igjen. Skulle nok gjerne fått brukt opp litt mer, så jeg får nok strikke enda en pute etterpå. Men jeg har også fått et strikkeoppdrag. Og det er jo kjekt. Og til alt overmål så er det samme mønster som jeg strikker denne puta i. Puta heter Villmark. Og genseren jeg har fått bestilling på å strikke, er jo Villmarksgenseren. Så da kan jeg i alle fall mønsteret rimelig greit.
Men den genseren blir nok ikke påbegynt riktig enda. Varmt garn og sommer, ikke helt min kombo. Da tar jeg heller frem lettere strikk, i bomullsgarn f.eks.
Men jeg nærmer meg nå ferdig med denne puten da. Jeg sitter i dag på terrassen og strikker. I terrassestuen 😉 Men skal våge meg litt ut også nå, for jeg ser at temperaturen har steget litt.
Og om en stund skal vi grille. Så da blir det i alle fall litt utetid.
Nå i ukan som kommer håper jeg å få vasket og kanskje til og med beiset litt på uteterrassen. Da vil jeg etterpå få frigjort litt plass i terrassestuen min, som nå er rimelig overfylt og litt rotete. Men det er godt å sitte der uansett 🙂
Jeg håper du har en fin søndag der du er, og at du snart er ladet og klar for en ny uke ♥
Dagen i dag er eksepsjonelt sløv. Ja faktisk så har jeg nedetid, hvor jeg febrilsk forsøker å holde meg ute av sengen, fordi jeg kan jo ikke gå glipp av en flott solskinnsdag.
Så jeg besluttet å bare ta det heeeeeelt med ro. Jeg har hatt litt godt å spise og drikke, og så har jeg lest litt blogg, litt reklame og litt bok. I tillegg har jeg til og med klart å svare litt bloggkommentarer som er kommet inn. Det krevde litt, så jeg har hatt en lang pause nå. Men jeg ligger fortsatt langt etter med å besvare kommentarer.
I tillegg har jeg kikket litt i urnene på terrassen, for å se hva som er der, og om det er noe som er verdt å ta vare på. For jeg klarer jo ikke å huske hva jeg hadde i fjor. Men det var mest sommerblomster. Og de er jo bare ettårige.
Men så kikket jeg litt i denne, og da kom minnene tilbake, om deilige alkoholfrie og leskende Mojitos med ananasmynte i. Og de spirer friskt nå. Så fikk jeg ryddet litt, tok bort gammelt og vissent, og nå er det klart til å vokse og nok en gang gi meg en sommer med god mynte. Jeg gleder meg.
Ellers så er dagen som sagt ganske dårlig. Jeg hadde en dårlig dag i går også, men da hadde jeg en sykehustime, som så ble utvidet til flere innkallelser og undersøkelser. Så jeg har litt å se frem til der altså. Og jeg tror alt det stresset meg, tankene om at jeg må bruke så mye tid på sykehuset. Og det i tillegg til alt jeg allerede har der som omhandler MS direkte.
Men altså, den sykehustimen i går la nok litt ekstra på meg, sånn at jeg også i dag har nededag, som føles verre enn i går. Jeg håper det er over til i morgen.
I morgen er planen at vi kanskje skal få shinet litt opp på terrassen. Ikke at jeg gjør så mye, jeg bare dirigerer, men det hadde vært kjekt å lage deler av terrassen klar for sesongen i det minste. Sånn at vi kan gi plass til å shine opp resten av terrassen en annen dag 🙂
Datteren min har vasket og shinet opp litt av rekkverket i dag. Og det hjalp betraktelig.
Men nå skal jeg ikke skrive så mye mer, jeg er nokså oppbrukt, og vurderer å ta meg en strekk på sofaen eller i senga.
Håper du har en fin lørdag, og at solen skinner akkurat så mye som du ønsker det ♥
Vi har for tiden et praktfullt vær. Akkurat sånn som vi håper fortsetter, lenge. Men i neste uke skal temperaturen synke litt. Været blir fortsatt fint da, med sol og tørt. Ja, så tørt er det jo, at det meldes om branner både her og der.
Dagen i dag har vært av det tunge slaget for min del. Vondt i hele kroppen, og så ufattelig trøtt og sliten. Og det er vel ikke annet å forvente etter den toppturen jeg gikk i går. Men likevel……
Og så har jeg vært en tur på sykehuset…..og det blir flere turer dit kommende tiden. Sukk.
Før jeg dro på sykehuset fikk jeg besøk av en av mine gode venninner.
Etter sykehusbesøket har jeg slitt med skuldrene. De er heist så høyt opp, at de nesten berører øreflippene. Ikke så gøy det. Alltid skal det være noe.
Så da var trøsten veldig god da jeg og min datter tok en tur ut til Solastranden nå i kveld, for å se på solnedgangen. Og solnedganger, det er så utrolig beroligende og fredfullt, at det hjalp faktisk.
Jeg har nevnt det før, at jeg liker sånne spørsmålsrunder. Det er kjekt å lese om folk sånn utenom det de ellers velger å skrive om i bloggene sine. Litt trøbbel har jeg av og til med å svare på spørsmålene selv 😉 Men gjør tapre forsøk.
Jeg er ikke gammel i alle fall. Det er jeg ikke før jeg passerer 80. Men enkelte dager føles kroppen som den er noenognitti.
Om 5 år da er jeg i ferd med å bli 59 år. Oi….det var gammelt det…kan jo ikke stemme vel? Uansett, man er ikke eldre enn man føler seg, det er i alle fall min filosofi.
2. Hvem har du vært sammen med i minst 2 timer i dag?
Ingen, så langt. Datteren min kommer vel nærmest, men hun sto opp, spiste og gjorde seg klar for en ny studiedag. Og det utgjorde ikke 2 timer fra hun sto opp til hun dro. Men, når hun komme hjem i ettermiddag, da blir det nok noen timer sammen 🙂 Utenom det skal jeg en tur på sykehuset i dag. Og jeg tviler på at det blir mer enn ca 1 time. Håper i alle fall ikke det blir mer. Andre folk kommer jeg nok ikke til å møte. Turen i går tok litt knekken på meg, så dagen ellers blir veldig rolig i dag.
3. Hvor høy er du?
Jeg rager hele 158 cm over bakken 😉
4. Hvem ringte du sist?
Jeg ringte til sykehuset i går. Jeg så at de hadde ringt til meg, og fikk ikke tak i meg. Jeg regner med det var noe som gjelder timen i dag. Men de hadde visst gått for dagen da jeg ringte dem tilbake. Kanskje de ringer meg i dag da, hvis det var noe viktig.
5. Hvem ringte deg sist?
Litt over kl. 8 i morges ringte en eiendomsmegler for å høre hva jeg syntes om en leilighet jeg hadde kikket på. Budgivningen hadde begynt, men for meg var det for mye jeg ville ha gjort med leiligheten, så da går vinninga opp i spinninga. Budet som var kommet inn, og flere har ikke kommet, var 250000 under takst. Og nå er tiden ute. Jeg må nok ha noe som er splitter nytt, tror jeg.
6. Hva sto det på den siste sms’en du fikk?
Den siste sms’en jeg fikk var et budvarsel på 2.200.000,-. Det sto en adresse også, men det trenger jeg ikke å skrive her 🙂
7. Foretrekker du å ringe eller sende sms?
Jeg hater å ringe, pluss at hukommelse og oppfattelsesevne ikke er som før, så jeg ville nok foretrekke sms eller lignende. Det skrevne ord er så mye enklere å gå tilbake til, enn å drive å ringe for å spørre om hva vi snakket om sist? 😉
8. Hva er ditt favorittsted?
Egentlig litt vanskelig å svare på. Men da jeg var i Death Valley og Las Vegas i 2018, var det så varmt (45-47 grader) at hele kroppen føltes frisk og fin, ikke en eneste smerte, og myk og frisk. Det var som å bli født på ny. Det var som å ha virkelig ferie. Så mitt favorittsted er i alle fall varmt. Og da helst en tørr varme. Rett og slett ørken 🙂 Skulle gjerne hatt feriehus der, i ørkenen. Selvsagt med svømmebasseng og alle luksusfasiliteter 🙂 Jeg likte Death Valley jeg, selv om det er et nokså goldt og øde sted 😉
9. Hvilken øyenfarge har du?
Jeg vil vel si at mine øyne er blå, og veldig lysømfindtlige.
10. Når våknet du i dag?
Første gang jeg våknet var klokken 4.30. Jeg tok en tur på toalettet, og forsøkte å sovne igjen etterpå. Men neida. Det var sånn i går også, og dagen før der. Så fant jeg ut at jeg skulle ta en melatonin. Og da sov jeg helt til litt før 7. Gikk på toalettet igjen, og stupte til køys igjen. Og sov til like før 8. Da trodde jeg at klokka var 10, så jeg krøp ut av sengen for å stå opp. Hadde jeg skjønt at klokken bare var 8 hadde jeg nok valgt å sove litt til. For i dag er kroppen rimelig ødelagt etter turen jeg gikk i går.
Jaja….sove får jeg gjøre i graven når den dagen kommer.
11. Hva skremte deg om natten som barn?
Det kan jeg faktisk ikke huske. Kanskje jeg ikke var så nattlig lettskremt?
12. Hvilket Youtube-klipp var det siste som fikk deg til å le?
Hmm…….kan ikke komme på det heller. Sjelden jeg ser noe på youtube. Enten er det en musikkvideo, eller så er det ett eller annet jeg skal lære. Og ikke noe av det fremkaller latter. Jeg er ikke så veldig på Tik-tok heller. Men det hender det dukker opp noen glimt på FB eller lignende, som kan være litt humoristiske.
13. Hva er din beste egenskap?
Jeg fikk jobb en gang basert på svaret mitt der, og også på hva jeg svarte på det motsatte spørsmålet, hva som er min dårligste egenskap.
Og svaret mitt på begge, er at jeg er veldig tålmodig. For det kan jo være både på godt og vondt. Og det gjelder vel dessverre fortsatt, jeg er veldig tålmodig. Det er ikke bare positivt.
14. Hva er din verste egenskap?
Ja, altså som svart ovenfor, jeg er veldig tålmodig. Faktisk alt for tålmodig noen ganger. Og det er ikke bra altså.
15. Sover du med eller uten klær om natten?
Uten. Men ikke når jeg ligger på sykehuset, for da har man jo ikke lenger privatliv.
16. Hvor mange puter har du i sengen?
3. En pute til hvert sitt formål.
17. Har du stasjonær eller bærbar data?
Her er det kun bærbart som gjelder.
18. Foretrekker du sko, sokker eller barføtt?
Tro det eller ei, men jeg bruker ullsokker omtrent hele året. Jeg er en ordentlig frysepinn på føttene. Men jeg liker også å gå barføtt, spesielt om underlaget er glatt og rent. I skrivende stund er jeg barføtt, men er iskald på føttene, så burde nok hente ullsokkene.
19. Hva hører du på akkurat nå?
Jeg hører på skrittene til ovenpånaboen. De romsterer nok med noe, husarbeid eller noe sånt.
20. Hvilken iskrem er din favoritt?
Hvis jeg skal velge f.eks. kuleis, så velger jeg alltid romrosin som den ene smaken. Og ellers kan det variere med de andre smakene.
21. Hvilken dessert er din favoritt?
Karamellpudding eller creme brulee.
22. Den største premien du har vunnet?
Jeg vant en skateboard en gang, og en kaffetrakter. Men sånn ellers vil jeg nok si at den største premien på en måte var når min datter vant sølv og gull i NM drill og pompons. Da ble det tur til Kroatia og EM 🙂 Og der ble det EM-bronse i pompons. Så det var jo ikke min premie, men det var jo mitt barn, så da føltes det jo som min premie likevel ♥ Se video nedenfor av bidraget som fikk bronse i EM, litt dårlig lyd dessverre. Temaet er crash test dummies, og jeg klarer ikke å se hvem av dem som er min datter.
23. Liker du kaffe?
Ja, hvis den er blandet med masse melk og søtt. Gjerne skummet og godt 🙂
24. Hva drikker du helst til frokost?
Det er sjelden jeg har frokost, men hvis jeg har det, så er appelsinjuice med fruktkjøtt en klart foretrukket drikk.
25. Hvem var din favorittlærer på videregående?
Jeg gikk tegning, Form. og farge. Og favorittlæreren var nok tegnelæreren 🙂
26. Kan du spille poker?
Nei.
27. Hvilken radiostasjon var den siste du hørte på?
Hmm…jeg er veldig glad i stillhet, men har gjerne på radio i bilen. Jeg husker ikke helt hvilken radiostasjon det var, men antakelig en som sender omtrent non stop hit music 🙂
28. Vil du ha barn?
Nå er jeg jo ferdig med barneproduksjonen selv da, og har ikke kunnet få barn de siste 20 årene pga komplikasjoner. Så jeg er jo veldig glad i, og fornøyd med, de 2 skattene jeg fikk ♥♥ De er alt for meg ♥♥
29. Sover du på en spesiell side?
Jeg sover på magen. Og derfor er det ille når jeg ligger på sykehuset, hvor senga ikke er flat samme hvor flat man legger den. Tror de nyeste sengene er bedre sånn. Men ikke de gamle som jeg oftest ender opp med.
30. Er du sarkastisk?
Nei.
Sånn, da fikk du jammen vite litt mer om meg 🙂 Bare for morro skyld 😀
Det er en liten gul blomst som blomstrer over alt i sommersesongen. Den er meget villig, og sprer seg med lynets hastighet.
Om våren elsker vi den. Den lyser opp så fint når vi lengter etter sol, varme og farger.
Mens om sommeren, irriterer vi oss over den, og kjemper med nebb og klør, eller ugressmidler, for å fjerne den fra den fine grønne plenen vi kunne hatt hvis ikke den hadde vært der og ødelagt inntrykket.
Blomsten vi elsker å hate. Eller elsker og hater. Det er liksom litt variabelt hva som er greia med våre følelser til akkurat denne blomsten.
Fin er den, men jeg vil ikke ha den i hagen min. Dessverre kan det liksom ikke unngås. Jeg synes den er fin i grøftekanter, hvor det ellers er rotete og kjedelig, mens i hagen min, der vil jeg ha andre blomster.
Og å fjerne den krever krefter, kløkt og gode redskaper. Den har dype røtter, og man MÅ få med hele rota hvis det skal være noe poeng å fjerne den. Og det er av og til lettere sagt enn gjort.
Men, vi må aldri gi opp 🙂
Hvordan er dine følelser til denne fine gule blomsten? Vil du ha den i hagen din, eller i en krukke på balkongen?
I dag gikk jeg årets første topptur. Jeg klarer faktisk ikke å huske når jeg gikk en topptur sist, men jeg vet at det var før september. Så sånn sett er det godt over et halvt år siden.
Denne toppturen jeg gikk i dag pleier normalt ikke å være et problem for meg å gå, for jeg bor jo halvveis opp, så det er ikke så langt. Men det er jo bratt. Og at det var bratt, DET fikk jeg merke i dag. Ingen tvil om at jeg begynner å bli friskere når jeg bestemmer meg for å gå denne turen, men jeg er nok ikke helt frisk enda nei. Pluss at jeg har jo kommet fullstendig ut av trening, og det kjente jeg godt på både lårmuskler og andre muskler. Da jeg hadde bare et lite stykke igjen å gå, ble jeg skikkelig uvel. Jeg sto og svaiet, og fant ut at jeg måtte ta en hvil. Jeg funderte på om det var lurest å gå hjemover igjen? Men du vet, lenge leve staheten, så jeg hvilte en stund, før jeg bega meg videre. Jeg var jo så nært, jeg kunne jo ikke gi meg da.
Turen har blitt flittig fotografert, siden det er en god grunn for å ta pause. De små fotostoppene mine var nok det som gjorde at jeg klarte denne turen i dag 🙂
Her kan du få bli med på turen via bildene mine. God tur 🙂
Det er et lite stykke å gå på asfalt fra hjemmet mitt, før jeg svinger av og går i mer ulendt terreng. Og det har jeg heller ikke våget meg på før nå. Det krever mye krefter, fordi jeg hele tiden må se hvor jeg setter føttene mine, og fordi jeg har dårlig balanse.
Det er mye å se på underveis, spesielt siden jeg ikke har gått her på lenge. Og denne kubben her er nok hjemmet til mange små kryp tenker jeg 🙂
Bare sånn for ordens skyld, en selfie, for å dokumentere at jeg faktisk befinner meg i skogen 🙂
Ulven her viser vei. Dvs. den viste veien hjem igjen, siden den er vendt den retningen jeg kom fra. Var det et hint eller?
Underveis må jeg innom et lite asfaltert stykke til, og der passerer jeg hager hvor våren har slått rot. Her er en vakker magnolia i blomstring.
Det var like etter dette bildet ble tatt, at jeg begynte å føle meg dårlig, og måtte ta en solid pause.
Staheten førte meg videre. Opp til et platå som kalles Dronningutsikten. Er litt usikker på om det var akkurat det som var navnet da. Men faktum er at daværende Kronprins Harald, og hans kone, Kronprinsesse Sonja var på besøk på denne flekken her for et ukjent antall år siden. Og derfor er det kanskje at denne plassen har fått sitt navn. Sonja er jo nå Dronning, ikke sant 😉
Men jeg skal jo videre, ikke sant? Jeg skal til Ulvanuten. Og mange små stopp må til for at jeg skal klare siste biten opp. Her er det noen gule og fine løvetann som lyser opp stien jeg går.
Og endelig er jeg oppe. Det var et blodslit, men jeg klarte det ♥ Det står en benk like nedenfor ulven, så jeg måtte ta meg en god hvil på den også, før jeg orket å knipse litt til. Pluss at jeg hadde en plan om å gå ørlite grann videre, men ikke oppover, bare bortover, for å nyte en flott utsikt. Men først noen flere bilder 🙂
Se her du…her står han, ulven, en taus og god venn, alltid like stødig 🙂
Må jo ha en liten selfie til 🙂
Noen få skritt videre gir meg denne utsikten. Utover Gandsfjorden, i retning Stavanger.
Jeg hadde med meg belønning også. En snickers jeg fikk i påskeegg fra barna mine ♥♥
Jeg spiste halve, med god samvittighet, fordi jeg var stolt av meg selv, og følte en enorm mestring.
Tusen takk for at du ble med på turen. Jeg er glad for følget ♥
I formiddag skrev jeg et innlegg som jeg postet, uten at det overhodet kom opp på forsiden, eller på story-linjen. Det er ganske så surt når det innlegget ikke akkurat var dødsviktig, men det var noe jeg har grublet over, og som jeg har lest meg litt opp på. Og i tillegg var det et innlegg som ikke direkte handlet om meg og min egen lille boble.
Det er sånt som irriterer meg, spesielt når jeg har brukt litt tid på det.
Så derfor legger jeg inn en link her, så kan du gå og lese den nå hvis du har lyst.
Og kommentarer på tidligere innlegg vil jeg besvare, men ikke akkurat nå, for det var så demotiverende hele greia her. Jeg ble litt sur. Og det er ikke ofte kan jeg fortelle deg.
Jeg så dette spørsmålet i en spørsmålsrunde hos Helene for en tid tilbake: Kan en mann og en kvinne bare være venner?
Det fikk meg til å tenke litt, og mitt svar vil helt klart være ja. Men så er det også dem som hevder at nei, det er helt umulig. Det vil alltid være seksuelle undertoner sies det.
Og etter å ha lest litt artikler og noen studier rundt dette, så hevdes det at det med den seksuelle undertonen i de fleste mann og kvinne vennskap oftest vil være tilstede. Og grunnen til dette er visst at mannen ofte føler seksuell tiltrekning til sin gode venninne, mens han gjerne hevder det motsatte, og kvinnen, hun kjenner ikke på denne tiltrekningen, og kjenner kun på det gode platoniske vennskapet, uvitende om sin venns “hemmelige” følelser.
Jeg har mange mannevenner selv. Og etter å ha lest litt om tematikken, så har jeg jammen meg begynt å analysere dem, mine mannevenner. Hva er sannsynligheten for at han eller han er tiltrukket av meg?
Jeg fant fort ut at de tankene ble for ubehagelige.
Men jeg har merket meg at andre gjerne kan hinte litt. “Er det noe mellom deg og ham? Dere er jo så fine sammen.” Bla, bla, bla…..
Mitt svar er jo at nei, vi er bare gode venner. Og det er sånn JEG føler det. Så tanken på at kanskje min mannevenn egentlig dypt der inne føler noe annet, den er litt rar og ubehagelig å tenke på. Men jeg vet jo ikke om det er sånn.
Enkelte av mine vennskap med menn vet jeg at det er en tiltrekning fra mannens side. Det er ikke alle som er like flinke, eller like interesserte i å skjule det.
Selvsagt liker jeg jo mine mannevenner. Jeg liker dem veldig godt. Men jeg føler meg ikke seksuelt tiltrukket likevel. Det er en stor forskjell på det. Jeg liker dem som mennesker, personligheter, den gode samtalen, osv. Og vi kvinner er nok mer tilbøyelige til å nøye oss med det, for det er de tingene som er viktigst for oss. Mens for mannen er det mer hormoner som styrer, og da kommer denne ene lille tingen i tillegg, eller i veien.
I et par av mine vennskaper har vi for sikkerhetsskyld bare avklart oss i mellom, at dette er kun et veldig godt vennskap. Alt annet er en risiko som kan ødelegge vennskapet på sikt. Og det er litt godt å ha renset den luften der. Både for min og hans skyld.
Men om han er tiltrukket, så gjør jo ikke det så mye egentlig, så lenge han ikke forsøker å gjøre noe med saken, men holder seg til vennedelen.
Så har man dem som er tiltrukket av mennesker av eget kjønn. Hvordan er det da for dem?
Jeg kjenner et par damer som er lesbiske. Nydelige kvinner, som har funnet sine drømmedamer. Men er det sånn da, at kanskje disse kvinnene, som er mine venner, vil tenke mer om meg enn kun vennskap, fordi de tiltrekkes av samme kjønn som dem selv?
Men så har vi det igjen da, at hormonene ikke styrer kvinnen i like stor grad som mannen. Så da er man kanskje litt mer trygg hvis man som heterofil kvinne har en lesbisk venninne?
Jeg tror jo uansett at det er trygt da, med alle mine venner, enten det er menn eller kvinner. Men det har vært litt rart å tenke litt igjennom disse tingene, og prøve å se for seg hvordan de tenker om meg.
En ting er i alle fall helt sikkert: Jeg er veldig glad i alle mine venner ♥ På en trygg og platonisk måte 🙂 De har stor verdi for meg. Spesielt siden jeg ikke er der at jeg ønsker noe forhold utover det vennskapelige. Ikke med noen. Ikke engang om jeg skulle møte en.
Vel, jeg har lukket den døren, men jeg har ikke låst den. Sånn som jeg ser det nå, har venner større verdi enn en potensiell kjæreste. Og jeg tror definitivt at jeg både vil og bør holde meg der. Jeg har det veldig godt sånn som jeg har det nå. Ingen grunn til å forstyrre på akkurat det.
Men, hva tenker du om dette, kan menn og kvinner være bare venner? Har du selv noen erfaringer rundt tematikken?
Det ville være interessant å høre, for jeg har bare lest artikler og studier, jeg har ikke fått vite hva den alminnelige mann og kvinne faktisk mener og tror.
Akkurat nå om dagen, når jeg titter rundt, både på Facebook, Instagram og her i blogg, så er den store snakkisen at det endelig er vår. Vår har det jo vært en stund, men det er jo akkurat nå at våren virkelig har tatt springfart. Og gleden er stor. Noen irritasjonsmomenter har jo våren også for noen. For pollenallergikerne. Jeg er en av dem. Men likevel, gleden over våren er mye større enn irritasjonen. Så det er bare å juble og glede seg, for etter våren kommer sommeren. Så vi har mye fint i vente ♥ Våren er den største snakkisen, og det er ikke så rart, etter den lange vinteren vi har her i landet. Endelig kan vi livne til igjen.
