I dag fikk vi reise hjem fra sykehuset, etter litt over 2 døgn.
Formen til veslejenta mi er slapp, men det er kanskje ikke så rart, når hun har vært fastende omtrent hele tiden i påvente av mulig operasjon, gjennom hele innleggelsen.
Det har vært 2 døgn med venting og lite mat. Hun har fått spist om kvelden, for da ville det ikke være noen prioritet med operasjon likevel. Men så har matlysten vært litt dårlig, så det ble lite mat da også.
Og helt klart bærer hun preg av det.
Hun veide seg da vi kom hjem. Og hun hadde gått ned 2 kilo disse dagene. Heller ikke i dag er matlysten på plass, men hun har fått i seg litt frukt og litt drikke.
Oppholdet på sykehuset var faktisk veldig godt for min del. Jeg ble innlagt sammen med henne, etter eget valg, fordi hun er mindreårig. Og fordi dette jo er skummelt og ukjent. Selv har jeg vært innlagt flere ganger for mange år siden. Og kjenner jo gangen i det. Men aller viktigst var å holde henne med selskap, da jeg jo vet at dagene blir grusomt lange og kjedelige på en sånn plass. Og man føler seg gjerne litt alene og forlatt.
Magesmertene hennes avtok allerede første dagen. Hun hadde dem, men ikke så intenst som om natten. Og så lenge hun lå i ro, gikk det tålelig greit.
Selv har jeg smerter i hjertet. Men de kan ingen gjøre noe med. Og jeg er fryktelig sliten for tiden. Og jeg kjente at det å være innlagt på sykehuset, var godt for meg. Jeg fikk hvile.
Vi spøkte med det, jeg og datteren min, at vi fikk ta det som en hotellferie. Og datteren min sa at det var et litt slitent rom, men roomservicen var jo innkludert, så det var jo helt topp 😉
Jeg klarte faktisk å roe meg ganske godt ned mens jeg var der. Slitenheten og utmattelsen fikk god pleie, og jeg følte meg avslappet og rolig. Det var nok fordi jeg visste vi var i trygge hender.
Med det samme vi kom hjem, kjente jeg hvordan børen igjen ble lagt på mine skuldre, og utmattelsen tok et nytt og solid tak i meg. Og hjertet føltes tomt og kaldt. Hodepine har jeg også klart å få nå. Så ikke helt i form for tiden nei.
Men jeg er utrolig glad for at min datter er på bedringens vei. Det viste seg å ikke være blindtarmen. Men de fryktet det, og passet godt på. De ville ikke ta noen sjanser.
Etter ultralyd, og blodprøver hvor de skumle verdiene heldigvis beveget seg riktige veien, viste det seg at det var hovne lymfeknuter. Det kan være så mange grunner til det, men oftest oppstår det visst etter en infeksjon, gjerne i forbindelse med en forkjølelse. Nå vet vi jo ikke om noen infeksjoner. Men hun kan likevel ha hatt noe skjult, som har leget seg selv, men med hovne lymfeknuter som resultat.
Oppholdet på sykehuset ga oss begge tiltrengt hvile. Jeg skulle gjerne vært der lenger selv, men det er nå likevel best å være hjemme 🙂
Og da vi kom hjem, var det 13 grader og litt sol innimellom alle skyene 🙂 Da satte jeg meg på terrassen, og fikk etterhvert selskap av veslejenta, som også trengte litt frisk luft, til tross for den slappe formen 🙂
I går skulle hun ha vært på skoleball, og i dag skulle hun holde 2 minikonserter for et større publikum. Men begge deler måtte vi hoppe over. Det får vente til neste år 🙂
I kveld skulle jeg har gått på bryggedans, men det blir også utsatt til neste år. Og i morgen skal jeg på tur med en turgruppe. Været er meldt dårlig. Men ut skal jeg. For nå begynner det å bli litt lenge siden sist. Og fra i morgen kveld er jeg alene i en hel uke. Det skal bli litt stusselig, men likevel greit å kun ha meg selv å tenke på i noen dager. Da skal jeg benytte tiden å komme meg ut på småturer, og ellers hvile masse 🙂
Ha en fortsatt god helg ♥
#sykehus #syk #utslitt #sliten #opphold #terrasse #sol #varme #hjertesorg
Så bra det ordnet seg og de fant ut hva det var for noe med din datter. Man blir så redd når det er noe med ungene…Synd med det hun ikke fikk være med på da, men det får heller våge seg, helsen først. Må du ha en god og avslappende helg, er av og til godt å ikke gjøre noenting. Jeg skal ut å “sloss” med et tujatre- og håper jeg ikke får hjerteinfarkt,- så får jeg brukt meg litt og blir kanskje trøtt til kvelden:)
Godt å føle at en blir tatt vare på, sjøl om sjukehusopphold ikke er noe å trakte etter. Da jeg hadde det vanskelig, var ett av symptomene brystsmerter. Det var som ei konstant “klo” i brystet. Det ble tatt EKG, men det var normalt. Det er lett å bli engstelig når man har vondt. Hos meg kom nok smertene mest av anspenthet og slitenhet.. Jeg har svært få kroppslige plager i dag – i forhold til det som var tilfelle den gangen. Jeg er også blitt veldig bevisst på at jeg “overser” ubehag som jeg kan gjenkjenne fra den tida. Det er ikke alltid så enkelt når en står midt oppe i det….men tankene og følelsene styrer mye. Kropp og sjel henger jo i hop. 🙂 Kjedelig å måtte avlyse oppdrag, men noen ganger blir det slik. 🙂
maiken: Ja, når det gjelder ungene, så skulle man gjerne byttet. Man ønsker kun at de skal ha det bra 🙂 Og synd ja, at hun mistet et par kjekke ting. Men likevel, som du sier, helsen først 🙂 Man kan ikke få alt.
Her i gården er det full avslapning nå ja. Skal snart finne sengen. Har NULL overskudd for tiden. Og ønsker deg masse lykke til med “slosskampen” 🙂 Du blir nok trøtt til kvelden ja 🙂
karidansen: Hos meg satte smertene seg i hodet. I perioder har jeg hatt vanvittig mye vondt i hodet. Men ble så vant til det at jeg nesten trodde det skulle være sånt. Jeg visste jo hva det skyldtes, så det var aldri aktuelt å ta det til legen å få sjekket det opp. Anspenthet og slitenhet, det stråler opp i hodet mitt. Og sånn har jeg det nå. Vondt i hodet!
Godt å bli tatt vare på ja. Og godt det endte bra. Og godt å være hjemme igjen også 🙂 Ikke noe problem å avlyste de tingene. Det var nok en mening med det 🙂
Velkommen hjem og så godt å høre at det går så mye bedre. Jeg har jo så vidt fått med meg noe av dramatikken 🙂 Det er ei tøff belastning når sånt oppstår.. men godt det går bra. Fortsatt god bedring og ha en fin og god helg 🙂
dedicat: Tusen takk 🙂
Det går bedre nå, men vi er vel ikke i form likevel. Det blir nok ikke noe skole på frøkena i morgen tenker jeg. En belastning er det jo alltid når ikke ting går som smurt. Og når det er barna våre, blir vi ekstra sårbare. Men, det ender jo som regel godt, også her 🙂
Ha en kjempefin søndag 🙂
Godt dere er hjemme igjen ,så håper jeg det ikke blir noe mer magevondt på henne..ikke så ille i allefall..litt vondt har man jo av og til…
Dere er nok ganske medtatte begge to nå ja…så håper dere får tilbake litt overskudd snart…skjønner det der med at du slappa litt av når dere var på sykehuset..da kan man liksom legge fra seg plikter og ansvar en liten stund :)) Leit med de tinga dere måtte la være å bli med på..men det viktigste er helsa…får håper det blir mange fine opplevelser på dere senere i sommer :)) Søndagsklem<3
Du ser hvertfall flott ut Eva 🙂 Godt du fikk hvilt litt på sykehuset og at datteren din er bedre 🙂 klemmer godt <3
annebe: Helsa er desidert viktigst ja. Det er uten tvil. Satser på at hun blir enda friskere, og vi holder henne hjemme fra skolen i alle fall til å begynne med, så lenge hun fortsatt er slapp og utafor.
Hun skal jo på kjekk ferietur til Paris sammen med broren og faren. Så hun har kjekke ting å glede seg til 🙂
Gode planer er bra å ha.
God klem til deg også <3
frodith: Tusen takk 🙂 Ja, var litt uthvilt en stakket stund på det bildet, og pasienten kommer seg nok også, sakte men sikkert 😉
Klemmer godt tilbake <3