• Jeg er veldig sjenert, men har klart å jobbe meg ut av sjenansens dypeste klør. Da jeg var liten, turte jeg knapt å se på folk, og jeg var redd for menn med mørkt hår, og spesielt hvis de også hadde bart og skjegg. Ironisk at jeg nå har en mørkhåret kjæreste 🙂

• Jeg har telefonskrekk. Jeg liker ikke å snakke i telefonen, jeg føler meg ukomfortabel, blir nervøs, og klam over hele kroppen, og foretrekker at beskjeder og annet sendes på sms eller i epost, for ellers husker jeg knapt noe av hva som blir sagt.

• Min første kjæreste brøt opp fordi jeg ikke ville kysse. Jeg var da 16-17 år gammel, og alt på grunn av min enorme sjenanse.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

• Jeg fikk mitt første kyss en måned før jeg fylte 19. Jeg tok endelig mot til meg, og var klink edru 😉 Han ble min 2. kjæreste, og senere min ektemann og far til mine barn.

• Jeg giftet meg i den norske ambassaden i Paris. Det var 2 gjester i bryllupet, begge var mine venninner. Vi 4 fartet rundt i Paris med Limousine og champagne til drikke, og stoppet ved alle severdighetene og tok bryllupsbilder. Etterpå spiste vi bryllupsmiddag ombord i en båt på Seinen. Ekteskapet varte i 14 år.

• Brudekjolen min var gul.

• Mitt lengste forhold varte i 21 år, og det var sammen med ham jeg giftet meg med.

• Jeg tåler ikke hasselnøtter, men kan likevel spise sjokoladen Fruktnøtt uten allergisk reaksjon. NonStop kan jeg derimot ikke spise uten allergisk reaksjon, for den har spor av hasselnøtter. Merkelige greier, som ikke engang jeg selv forstår meg på.

• Jeg skulle egentlig hete Eva Irene, men foreldrene mine ombestemte seg, fordi etternavnet var så langt og kronglete. Derfor ble det kun Eva, for at det skulle bli mest mulig lettvint for meg.

• Jeg trodde alltid før at jeg var “lat”, for jeg orket så lite. Senere fikk jeg påvist diagnosen Lavt stoffskifte, og skjønte at jeg ikke var lat, men syk. Mye ble bedre med medisiner, som er på livstid. Og enda mange år senere, når “latskapen” igjen tok mer og mer kontroll over kroppen min i tillegg til andre plager, forsto jeg at jeg ikke var lat (livserfaring), men at noe mer måtte være galt. Og det endte i diagnosen ME. Dessverre finnes ingen medisiner for det enda.

Ikke særlig viktig informasjon, men kanskje ble du litt bedre kjent med meg nå? 😉