I 9 måneder fikk jeg være frisk. Dvs. frisk som normale folk. Frisk, i den forstand at man kan godt ha en forkjølelse og litt feber, men det går i det minste over etter en stund. 9 måneder…et helt svangerskap faktisk.

Jeg er jo ikke frisk da. Jeg har lavt stoffskifte, og største plagen med det, er at jeg har ekstremt lite energi. Til tider null energi. Men det er til å leve med, så lenge jeg slipper feberen og sydkommen som herjet kroppen min i nesten 3 år. Sykdommen jeg endelig ble kvitt sist oktober, etter en heftig pencillinkur. Da infeksjonen endelig ble påvist.

De siste 9 månedene har vært fantastiske. Så utrolig herlig å føle seg frisk, å kunne måle tempen, å se at den var normal (ja, jeg gjorde faktisk det flere ganger, den største gleden av alle). Å kunne planlegge å være med på ting, fordi jeg mest sannsynlig ikke hadde feber og følte meg syk. Det eneste som ødela, var utmattelsen jeg til tider har. Og den var jo også mye verre da jeg hadde feber hele tiden. Så det å ikke ha feber lenger, var en fantastisk gave.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men……

…… Jeg tror feberen har kommet tilbake. Ikke at jeg skal rope ulv ulv, men noe mystisk og velkjent er i ferd med å skje med kroppen igjen. Og jeg liker det ikke! Det fyller meg ikke akkurat med glede. I går gråt jeg. Jeg gjør ikke det så ofte. Men jeg gråt, i fortvilelse over akkurat det. Litt over 1 uke, hvor 4 dager har vært preget av feber. Ikke høy feber, men lett feber, akkurat nok til å gjøre at jeg føler meg slapp og syk. Jeg brygger ikke på noe. Da ville jeg hatt en annen følelse i kroppen, hvis man snakker om forkjølelse og sånne ting. Og i dag….feber igjen. Ikke noe vondt noe sted…bare feber, og veldig slapp. I tillegg til den vanlige trøttheten jeg alltid har. Sånn hadde jeg det i nesten 3 år. Feber gjennomsnittlig 20 dager i måneden. Og jeg unner ikke engang min verste fiende å ha det altså. Og nå ser det ut som jeg kanskje får en reprise?

Men denne gangen har jeg ikke tenkt å godta særlig lenge at legen ikke får utslag på infeksjon i alle de prøvene han sikkert kommer til å ta. For det ER en infeksjon. En skjult infeksjon mest sannsynlig. I alle fall var det sånn sist. Og tilslutt kom den for en dag, og gjorde meg veldig syk og totalt satt ut.

Jeg skal bestille time hos legen. Men vil vente å se noen dager til, om forløpet er likt, sånn at jeg har noe å slå i bordet med. Så får vi se hvordan det ender 🙂 

Wish me luck 😀