De står tett sammen, med armene rundt hverandre. Lenge. Begge to med hver sine såre hjerter. Prater litt, men er mest stille. Tankene går. Og klemmen, omfavnelsen, varer og varer. Natten har lagt sitt dempede teppe over byen.

Hun er lei seg, han har dårlig samvittighet, og er lei seg han også. Og hans dårlige samvittighet gjør at hun får ekstra vondt inni seg.

Man kan ikke noe for at ting ble som de ble. Det er ikke alt som kan styres sånn.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Tankene hennes virvler i full fart inni henne mens de står sånn tett sammen. Hun nyter, samtidig som det gjør vondt. Det gjør vondt fordi følelsene raser. Ikke bare i henne, men også i han. Motstridende følelser. Det er vanskelig å rive seg løs. Nytelsen ligger i at to mennesker som bryr seg om hverandre, er gode med hverandre. Det å bli holdt rundt, er like godt, omsorgsfullt og nødvendig som andre elementære ting i livet. Det gjør ekstra godt når man blir holdt rundt av noen man er glad i.

Til slutt klarer hun ikke å tie, men sier hjertefølt, at samme hva slags vennskap de har og ender opp med, er hun glad i han. Og hun mener det sterkt. Han svarer at han er glad i henne også. Det var gode ord å høre. Vennskapelige ord. Kjærlige ord. 

Mens de står der, tett omfavnet og stille, går tankene videre. Hun vet ikke egentlig hva han tenker. Men hun kjenner at han sliter. Og hun tenker at hun ikke vil vise seg svak, hun får vente med tårene til en annen gang. Her gjelder det å ta vare på hverandre. Til ikke å gjøre det vanskeligere enn det er. Oppgjøret har de jo hatt, en uke tidligere. 

Det har vært en tøff uke. En sår uke. Men også en uke til ettertanke. Alt er ikke elendighet. For de har beholdt vennskapet. Dessverre er hun litt for svak. Hver gang de ser hverandre, klarer hun ikke å holde seg på avstand. Litt nærhet sniker hun seg til. Kanskje ikke noe annet enn å stryke han på armen noen ganger. Men likevel.

De spiste middag sammen en dag. Han kommenterte at hun så sliten ut. Og lurte på hvorfor? Men der og da sto gråten som en stor klump i halsen, og hun klarte ikke å svare. Hun klarte til slutt å svelge klumpen, og komme til fatning igjen, og ga et svar om at livet er tøft. Klart at han leste henne som en åpen bok. Han visste nok hvorfor, men prøvde å få henne i tale. Men når gråten presser på, er det umulig å prate. 

De satt ved bordet, og ventet på maten. Han tok hendene hennes i sine. Strøk og koste. Og en behagelig varme strømmet gjennom henne. En god og trygg følelse. De satt sånn ved bordet, både før og etter maten. Før de til slutt gikk derfra, en liten stund hånd i hånd. Dette hjalp litt. Hjalp på det som er bearbeidelsen i henne. Samtidig som det igjen tente gnister. Rare følelser.

Mens de står der i natten, med armene rundt hverandre, lytter hun til pusten hans mens hun tenker gjennom den siste uken. Det er rart hvor mye som dukker opp. Den siste tiden farer som en storm gjennom hodet hennes. Og hun undrer seg over hvorfor hun ikke passer inn? Det er tanker som opptar henne mer og mer. Hun føler seg utenfor i mange sammenhenger. Men mens hun står og tenker, så kommer hun frem til at hun kanskje ikke er utenfor, men bare bruker litt ekstra tid på å føle seg vel og trygg i enkelte situasjoner.

Det har skjedd mye i livet hennes, som har gjort at hun føler seg utrygg og tilsidesatt. Det tar litt tid å finne den trygge følelsen i seg selv.

Det er to hjerter her i denne omfavnelsen. To hjerter som ikke er helt enige. To mennesker, mann og kvinne, som likevel, til tross for litt motstridende følelser, har bestemt seg for å være venner, å bry seg om hverandre. To mennesker som sliter. 

Omfavnelsen er god og vond på samme tid. Den er litt medisin for det såre hjertet. Det å kunne vise omsorg, det er like godt som å få omsorg. Og det å få lov til å holde rundt han, stryke han på ryggen, og klemme seg inntil brystkassen hans, gjør uendelig godt. Selv om det er vondt å kjenne på følelsene som raser i begge kroppene.

Ordet elske har dukket opp i henne flere ganger den siste uken. Så sånn kjennes det ut altså? Sviende urettferdig rett og slett. Men godt likevel. Hun vil ha den følelsen i seg. Det er en god følelse, selv om den ikke passer inn. Det kjennes ikke som en besettelse. Det kjennes bare godt. Det kan bare være sånn. Det er ikke en direkte fortvilelse i det lange løp. Det er en følelse av kjærlighet som er god å ha. Det er en følelse hun ikke trodde hun skulle klare å ha for noen mann i dette livet. Og nå når den har kommet, så vil hun velge å beholde den ♥ Selv om det ikke er gjengjeldt på samme måten. Hun må tenke på seg selv. Hun må tenke at det gjør godt å ha en sånn følelse for noen. Det gjør godt for hennes egenfølelse. Hun trenger det nå.

Til slutt klarer de å rive seg løs fra hverandre. Det har begynt å regne, og morgenen begynner å nærme seg. De går hver til sitt, med avtale om å møtes igjen snart.

#kjærlighet #sorg #glede #hjerter #følelser #samvittighet