Nå er det noen dager siden jeg har vært her inne. Jeg har syslet med litt andre ting, og har ikke hatt tid eller energi til blogg.
Faktisk så har jeg tenkt, i dag, at jeg kanskje burde ta en bloggpause. Men samtidig har jeg behov for å skrive, og for å få sette enkelte ting litt i perspektiv, også ved hjelp av kommentarer osv.
Men så er det sånn da, at lufta har gått helt ut av ballongen i dag. Så jeg har tatt en avgjørelse på et par ting. Tror jeg da. Kan jo hende det ser annerledes ut i morgen. Men det får morgendagen vise.
Sånn som ståa er nå, kommer jeg til å legge min sosiale agenda på et minimumsnivå fremover. Tror jeg. Jeg har ikke mer å gi, har ikke noe å bidra med. Jeg er ikke god nok til noen ting, strekker rett og slett ikke til. Enkelt og greit. Fakta finale! Jeg er sliten, jeg er nærtagende, jeg er for stille og beskjeden, jeg orker ikke å prate om hva jeg jobber med, som jo ikke er noe for tiden. Drive å forklare ditt og datt, det er ubehagelig og ikke særlig oppløftende. Skal jeg være med på noe nå, må det være fordi noen faktisk ber meg med, omtrent haler meg med, under tvang eller noe sånt 😛
Jeg synes det er kjekt i Venneklubben. Kjekt å bli kjent med folk. Kjekt å få nye venner, nye bekjentskaper. Men, det kan være litt av en utfordring også, når ting skjer litt uforventet.
Og da snakker jeg bl.a. om det å møte det annet kjønn. For der legger jeg også alt på is fremover. Orker ikke å forholde meg til det akkurat nå. Det er for vanskelig.
Som jeg jo har skrevet før, så møtte jeg jo en, og falt kraftig etterhvert. Men det blir det jo ikke noe av. Jeg åpnet meg, og følelser jeg trodde jeg hadde begravet for evig og alltid, kom til meg i fullt monn. Det var sjokkerende, vanskelig, turbulent, godt og vondt på samme tid. Det kunne jo fortsatt godt. Men det gjorde jo ikke det. Jeg hadde vanskelig for å snakke om de tingene, følelser og sånt. Det tror jeg var fordi jeg slet med å finne ord. Slet med at det har vært borte så lenge. Det var uvant å ha det igjen. Og det verste er jo at de ble jo enda sterkere enn det jeg har erfart før. Og dermed vanskeligere å håndtere. I alle fall når ting gikk som de gikk.
Så fra nå av skal jeg lukke øynene for det kjønnet igjen. Jeg kan ikke la meg selv bli ødelagt helt. De er gode som venner, men frustrerende som potensielle partnere 😉 Tror det er best sånn jeg 🙂 Inntil videre!
Jeg vil nok alltid være svak for den ene spesielle. Men det får være min lille glede i all elendigheten. Og det trenger jo ikke noen å vite eller å se heller. Det holder at jeg vet det selv:)
Jeg har hatt et par samtaler med flere i det siste. Damer som har tatt kontakt av forskjellig årsak. Ikke at jeg har noe imot det. Men ting har blitt litt tøffe for meg. Jeg har fått meg noen aha opplevelser, og jeg har fått litt å tenke på.
For all del, det var ikke negativt i det hele tatt. Det var bare litt oppvekkende. Hadde det kun vært en av dem, og handlet om kun en sak. Men her snakker vi om to saker, og flere personer innvolvert. Og da blir det litt mye. I alle fall nå, når jeg også sliter på andre vis.
Men jeg sliter jo alltid med noe. Overskuddet kom på besøk når ting var positive og oppløftende. Men nå er ikke det tema lenger. Nå har jeg et par ting å se frem til. Som turen til Praha om 3 uker. Og sommeren, med forhåpentlig godt vær. Og jeg håper at jeg kanskje kan dra på en eller to korte turer til. Men akkurat nå har jeg faktisk ikke lyst på tur engang. Akkurat nå har jeg ikke lyst på mat, jeg har ikke lyst til å smile, ikke lyst til noe. Men likevel, så vet jeg at jeg kommer til å fortsette å klistre på meg smilet, og ingen vil se hvordan det egentlig er fatt med meg.
Det er jammen godt det ikke er lenge til august. Da skal jeg kanskje etterhvert få en diagnose, og kanskje litt hjelp. Akkurat nå trengs det, føler jeg.
I går hadde jeg terrassefesten min. Det ble suksess det. Vi var mellom 10 og 14 mennesker samlet. Været oppførte seg bra, og maten jeg laget ble god. Masse god drikke, og snacks og godteri. Gode gjester, med mye humør og humor. Det var skikkelig kos, og ga mang en god latter. Kanskje jeg er i form til enda en fest på sensommeren. Det vil tiden vise 🙂 Kjekt var det i alle fall.
Tusen takk til gjestene mine, både for gaver, hjelp og bidrag til en god fest. Jeg trengte å se at jeg klarte å gjennomføre. Og det gjør godt nå dagen derpå 🙂
Nå står vi foran en ny uke. Og jeg aner ikke hva den bringer. Jeg vet bare at jeg håper jeg orker å gjennomføre den. Det blir så som så. Det blir en begravelse, som jo bare er trist, og deretter en kjekk helg, hvor datteren min skal holde 2 minikonserter i barndomsbygda mi 🙂
Og så skal jeg lese blogg. Jeg skal innom hver av dere jeg leser fast, og lese meg gjennom hva dere har skrevet de siste dagene. Så er jeg snart ajour igjen 😉
Ha en flott uke 🙂
Har savnet deg ja…men forstår veldig godt du tar litt pause ..må det innimellom :)) Leit at ting ikke er like fint nå som det var en stund..for du fikk jo så mye positiv energi av det…men det kommer slike dager igjen..:) Nå må du bare ha fokus på å være her og nå…ikke lett , men stress og mange tanker om hvordan man burde gjøre alt mulig hjelper jo ingenting :)) Fint å høre at du hadde det fint når du hadde gjort i stand til selskap…så ut som du hadde gjort det veldig trivelig :)) Fokuser på de små tinga..så blir nok uka ganske fin :)) Klemmer til deg <3<3
Du var ikke særlig snill med deg selv nå! Du er god til så mye, og en viktig person for så mange. Angående det annet kjønn:Vær glad for at du får følelser for en mann igjen, og igjen, og igjen. Jeg har vært singel og egentlig ikke sett på en mann på snart 4 år og venter bare på at min Hugh Grant skal dukke opp…:) Jeg prøver å ta det med humor og er i grunnen forundret over meg selv, men kjenner også at jeg trengte denne distansen….Du skal se det ser lysere ut i morgen eller en annen dag, det er jeg sikker på. Take care!
Noen dager kjennes det slik….som du beskriver her. En følelse av tomhet…skuffelse over det som ikke ble noe av..Jeg har lagt merke til at du har vært borte fra bloggen noen dager, for etter at jeg “oppdaget” deg, har jeg lest alle innleggene du har lagt ut.. Å bli forelsket og kjenne på at det kanskje er gjensidig, kan være en stor opptur. Føle seg attraktiv, blomstre litt. Og så kom nedturen for deg. Det er vel naturlig å føle det slik som du føler det nå. Ellers er jeg enig med Maiken : Han viste deg at du er i stand til å få følelser for en mann igjen. Jeg har blitt så skeptisk at jeg knapt nok har hatt fnugg av følelser for en mann på flere år. Det er nok ting som må ryddes opp i inne i meg før jeg kan klare å involvere meg igjen. Ingen vet hva framtida bringer……..Om noen måneder kan det hende at både du og jeg se helt annerledes på det igjen! Klem! <3
Jeg står med hodet i et flyttelass, og fikk bare lest litt over her, men leser mer i morgen. Håper du føler deg sterkere i morgen, og at du får energi og glede til masse <3 Unner deg det <3 Vi har flyttet i to dager... Og ingen steder er på stell OG det var Galleri Frodith i går, og der henger du så fint Eva <3 Jeg sender en stor klem til deg <3
annebe: Tusen takk <3 Kjekt å vite at jeg har vært savnet 🙂 Har hatt en fin tid. Så skal ikke klage. Men nå er det rett og slett nokså STOR nedtur 🙂 Men humøret er ikke så verst likevel, for jeg klarer å finne små gleder. Det er min medisin. Men overskudd, det har jeg ikke nå. Det er helt borte. Så i dag skal jeg gå en tur har jeg bestemt. Men den blir nok ikke veldig lang. For det kjenner jeg at kanskje vil være litt risikofylt. Må være sånn at jeg klarer å krype hjem igjen 😉 Hehe 😉 Burde helst gått sammen med noen, men....de fleste er jo på jobb.
Festen var veldig god og trivelig. Jeg liker å stelle i stand til sånt. Så den kunne jeg kanskje gjenta, når jeg igjen skulle finne på å være ovenpå en periode 🙂 Skulle jo hatt en bloggfest. Kanskje det hadde vært noe. Driver og tenker ut om jeg kan lage til noe her inne 🙂 Har en liten tanke...Om en konkurranse. Men må utvikle den litt først 😉 Greit å ha et fokus på noe annet enn akkurat nå om dagen 🙂 De små gleder kan være store når man bare setter dem i fokus 🙂
En herlig dag til deg, kos deg masse og nyt dagen 🙂 Klemmer godt tilbake <3 <3
maiken: Jeg er som vanlig snill mot alle andre, unntatt meg selv. Det er jo faktisk noe jeg har forsøkt å lære, det å sette fokus på å ta hensyn til meg selv. Men det er noe jeg ofte glemmer.
Følelser har jeg masse av i hjertet mitt. Følelsene for ungene mine og familien min slipper jo ut. Men følelsene jeg har for kjærligheten til en, de blir visst værende inne i hjertet. Innelåst, antakelig til evig tid. Det er nok best sånn. Det er vel sånn det skal være tenker jeg. Jeg var skjødesløs som lot dem slippe ut bittelitt. For jeg tåler ikke nederlaget. Jeg er for skjør. Men det skal jeg ta hensyn til heretter. Tenke først og fremst på meg selv, og beskytte meg selv.
Det ser ikke lysere ut i dag. Ikke foreløpig, selv om solen skinner bittelitt. Nå skal jeg snart ut og gå en tur. Kanskje det vil hjelpe litt. Men ellers skal dagen være uten de store aktivitetene 🙂 Tusen takk for omtanken <3 Ser sammenligningen. Og 4 år er lang tid. Men ja, jeg tror nok at du en dag blir klar igjen. Som jeg ble.... Det gjelder å bli klar for den rette 😉
You too take care <3
Uffda, jeg som sikkert mange andre, trodde jo og håpet, at dette var det store for deg.
Dagens nedtur på dine vegne, men samtidig er jeg sikker på at det kommer Nye lyspunkter etterhvert.
Ha en fin dag, og klem fra meg
karidansen: Ja, den følelsen av tomhet er jo rett og slett merkelig. Jeg er jammen glad jeg ikke opplever den for ofte. Og skal vokte meg vel for å oppleve den på denne måten igjen. Det er grusomt slitsomt. Jeg skjønner deg, selv om jeg ikke kjenner detaljene i dine opplevelser. Men det å rydde opp inni seg er også en prosess med forskjellig varighet og styrke. Jeg slet i 2 år forrige gang. Men da ble jeg såret på en helt annen måte enn det som er saken i dag. I dag bare bestemmer jeg meg, for at jeg ikke klarer nederlaget. Jeg må bli frisk først. Og skal til utredning til høsten. Kanskje når DEN prosessen er ferdig, at jeg vil se annerledes på ting. Jeg kunne veldig gjerne trenge støtten underveis fra en mann jeg er glad i, men sånn er det ikke. Den støtten må jeg klare meg uten. Og som alltid ellers, må jeg klare alt selv. Jeg skal klare dette selv også, selv om det blir dobbelt så tungt 🙂
Veldig koselig at du har “oppdaget” meg 🙂 Og enda kjekkere å høre at du har lest litt tilbake i bloggen min 🙂 Det er en ting jeg setter stor pris på, at jeg har noe som er lesbart og at jeg får nye venner her inne også, som jeg kan lese igjen, og ha kontakt med <3
God klem til deg også. Stå på. Ingen vet hva fremtiden bringer, som du jo sier 🙂 Og det er jeg helt enig med deg i <3
frodith: Ja, jeg vet at du er i flyttemodus, så regnet vel ikke med at du tok deg tid til blogg nå om dagen. Men utrolig kjekt at du likevel har vært innom <3 Tusen takk <3
Jeg skal se innom alle blogger i løpet av dagen håper jeg, og gleder meg spesielt til galleriet 😀 Jeg har ikke overskudd til så mye annet. Men skal først gå en tur, og deretter ut og handle garn til noe nytt jeg kan strikke 🙂 Eller omvendt kanskje. Akkurat nå frister det mest å handle garn. Men bør ta en tur også etterhvert 🙂
Ha en kjempefin dag, og bruk den tiden du trenger til å komme i orden 🙂 God, stor klem tilbake til deg <3
Anonym: Tusen takk 🙂 Nedtur ja..Hehe 🙂 Men sånn er livet. Jeg må bare bli litt flinkere til å beskytte meg selv 🙂 Lukke helt igjen, og kaste nøkkelen 🙂 Lyspunktene kommer, men fra helt andre retninger 🙂
Ha en fin dag du også, og klemmer godt tilbake 🙂
Må ikke lukke helt igjen da….kan jo være det dukker opp noe(-n) vet du 🙂
Anonym: Vet du, jeg er nødt til å tenke på meg selv. Og helsen min tåler ikke det der en gang til. Så foreløpig stenger jeg igjen. Alle nye får finne seg noen andre å jakte på 🙂
Du må ikke være så streng mot deg selv, vær snill og god mot deg selv og ikke døm deg selv så negativt. Vær mot deg selv som du vil at andre skal være mot deg. Jeg snur litt på ordtaket 😀 Vi er ikke perfekte noen av oss og hvil deg og ta hensyn til deg selv. Og så sees vi når det passer deg 🙂 <3
Mariann Sæther Tokle: Jeg gjør bare feil hele tiden, så derfor må jeg være streng mot meg selv. Det er ene og alene mitt ansvar. Jeg er sliten nå. Så ja, jeg skal ta hensyn, og jeg skal hvile mye. Har kjøpt garn nå. Det er god terapi i å strikke. Strikke og skrive…Da slapper jeg godt av 🙂
Tusen takk <3
Hvorfor må du være streng mot deg selv, det er det bare du selv som har vondt av, og hvem har sagt at du bare gjør feil, ingen antar jeg 🙂 Gjør hver dag til det du føler for, du er FRI, to kjekke tenåringer, koselig hus og en mamma som spanderer tur til Praha, og ikke minst hadde du en vellykket terrassefest, flott start på sommeren etter min mening 😀 Se deg ikke tilbake – se fremover.
Siss: Jeg føler jeg stanger hodet i veggen hele tiden. Rett og slett. Og jeg er jo ikke fri. Jeg har en helse som låser meg på hender og føtter. Så lenge jeg er i den situasjonen, er jeg ikke fri. Men den dagen jeg får orden på det, og kan ta meg en ordentlig jobb og begynne å leve som andre folk, da vil jeg føle meg fri. Men sånn ellers så har jeg jo det meste jeg trenger. Og jeg har mine barn. Hadde jeg ikke hatt dem, hadde jeg vært fortapt for lenge siden 🙂
Dagen i dag har vært så som så, men jeg har likevel stått på. Og nå er jeg overtrøtt, og søvnen vil nok komme sent. Men jeg har planer også for tirsdagen. Tar en dag om gangen 🙂
Tusen takk for motivasjon og kommentar <3
Ååååå Eva, dette var leit….men er ikke så overraska. Håpa bare du skulle få slippe nedturen. Det krever noe det du har vært gjennom nå. Og det er ikke så lett å ikke gå ned for telling. Med eller uten diagnose. Men du er et fantastisk menneske. Som greier å stå fram så ærlig som du har gjort. For du har også en enormt til styrke i all sårbarhet du har fått. Det er ikke mange som har klart det du har klart.
Syns også det er fantastisk at du karte å holde fest. Og så bra den ble fin.
Håpe det skjer deg noe riktig, riktig hyggelig SNART som løfte deg. Men – ta vare på deg selv. Gi deg fred. Og husk – du er FANTASTISK!!!!!! Glem aldri det. Klem <3<3
BforB: Tusen takk <3 Nei, overrasket er man nok ikke 😉 Men den nedturen er ikke noe jeg planlegger å holde på så lenge. Så har begynt prosessen med å jobbe meg opp igjen. Har noen triks i ermet fra tiden jeg gikk til psykolog.
Ærlighet er viktig synes jeg, og jeg har hatt såpass mye motstand i dette livet, at jeg har blitt rimelig sterk og hardhudet. Men likevel skal det ikke være vanskelig å vippe meg av pinnen når jeg åpner opp for det.
Den festen er jeg stolt av. Og så var det så utrolig godt å kunne samle venner og familie som jeg er umåtelig glad i, og ha noen kjekke timer sammen 🙂 Burde gjort det litt oftere. Men det skal jo litt overskudd til 😉
Fantastisk? Tusen takk. Blir helt rørt nå <3 Skal forsøke å holde troen på meg selv oppe....men lett er det ikke :/
God klem <3 <3